Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1   ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.  
HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011 Inger Margrethe Holter, Sykepleier, Ph.D Prosjektkoordinator, NSF Lars Mathisen, Sykepleier, Ph.D Seniorrådgiver, NSF

2 Benner et al (2010) ” Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37)”. Ved OUS er sykepleieprofesjonen den største helsprofesjonen og den profesjonen som tilbringer tiden i direkte pasientrettet arbeid, og det arbeid dere utfører har stor betydning for resultatet av den helsehjelpen som pasienten får. I løpet av de siste 5 mnd er det kommet ut to doktorgrader som bekrefter det som vi dessverre har sett i studier fra andre land som har hatt tilsvarende reformer som vi har hatt i Norge, nemlig at …..neste lysbilde

3 Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet
8 forskjellige diagnoser Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister Tar 14 forskjellige medisiner Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad hans grunnleggende behov og dagliglivets aktiviteter 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel Herr Olsen er et eksempel på en pasient som blir medisinsk behandlet, men som ikke blir vurdert ut fra et sykepleiefaglig standpunkt. Sykepleierne i spesialisthelsetjenesten har ikke i dette tilfelle fokus på pasientenes grunnleggende behov.

4 Spesialisthelsetjenesten forutsetter at pasienten klarer seg selv
3 dagers sykehusinnleggelse Fikk epikrise og informasjon før utskriving Ingen melding til hjemmesykepleien Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager

5 Det som skjer hjemme hos herr Olsen
Klarer ikke å lese epikrisen Har spørsmål om de nye medisinene, men vet ikke hvem han skal ringe Er svak, svimmel og ikke i stand til å spise Får ikke time hos fastlege før om 10 dager Før han kommer til fastlegen blir herr Olsen innlagt på sykehus for 4 gang med akutt hjertesvikt

6 Forskjellige perspektiver ved utskrivelse fra sykehuset
Pasienten og familien Spesialisthelsetjenesten Trenger hjelp for å leve med sin sykdom og behandling Trenger helsehjelp fra hjemmesykepleie Herr Olsens helse stresser familien Mottatt helsehjelp for sin medisinske diagnose Familien kan hjelpe ham Familien er en tilgjengelig ressurs

7 Sikker på at pas klarer seg selv etter utskrivelse

8 Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser Flere pasienter per sykepleier Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre yrkesgrupper Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis

9 Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

10 17 mars 2011 Siste artikkelen som bekrefter at det er en sammen heng mellom bemanning ( antall og kompetanse) fra 17 mars 2011 i New England Journal of Medicine

11 :  ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.
Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship Fall Decubitus Embolier Aspirasjons pneumonie Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Medisinerings feil Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet Kvalitetsforskriftene

12 Halvard Vike Maktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002)
Sykepleiere produserer vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling Sykepleiere yter tjenester mer intens enn de gjorde før - uten å helt vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere. På denne måten produserer de vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk. I de generelle sengepostene er pleiepersonalet underlaget en fragmentarisk arbeidsorganisering, hierarkiske arbeidsrelasjoner, et ujevnt og til tider svært hektisk arbeidstempo, og en rekke tider for gjøremål som er definert av andre en dem selv (Osvold)

13 Olsvold (2010) Ansvar og yrkesrolle
Olsvold (2010) Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehus Avhandling for Ph.D grad , Universitetet i OsloOlsvold ( 2010) Legearbeidet utgjør sykehusets produktivitet og inntektsbringende side, mens sykepleiearbeidet oppfattes å tilhøre utgiftsiden, noe som medfører at det underlegges strengere økonomisk styring, ikke minst bemanningsmessig (s.213).

14 Fjeldbraaten, 2010 Det kan se ut som at endringene i organiseringen av helsetjenesten utfordrer sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens kjerne……sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press Det er nylig ferdigstilt en doktorgradsavhandling av en sykepleier ved Sykehuset SørlandetHF. Her har jeg tatt ut noe fra hennes doktorgrad som du kan anvende Ut i fra teoriene om profesjonalitet, skulle sykepleiergruppen ha kjempet for sine egne profesjonelle interesser og identitet, fagets distinktivitet og sentrale verdigrunnlag. De skulle ha kjempet for de institusjonelle rammebetingelsene for det profesjonelle arbeidet og for jurisdiksjon og kognitiv innflytelse. Norsk Sykepleieforbund har hatt som kontinuerlig agenda å kjempe for de institusjonelle rammene for det profesjonelle arbeidet, noe som er nedfelt i Norsk Sykepleieforbund sine vedtekter (2008b). Samtidig som dette arbeidet slik som det fremkommer i dette studiet synes å være nokså amputeret på lokalt nivå. Dataene gir ingen indikasjoner på at de utøvende sykepleierne har noen felles formelle eller uformelle strategier for å opprettholde og utvikle sykepleiernes profesjonelle prosjekt på lokalt plan. De lokale ”strategiene” for å møte utfordringene bærer preg av resignasjon, tilpasning, frustrasjon, distanse og et lavt forventningsnivå. Mange uttrykker frustrasjon over at de har så lite tid til omsorg for pasienten, men de har ikke opplevelsen av at de har noen muligheter til å gjøre noe med det. Fjeldbraaten sier : Sykepleierne har i likhet med legene tradisjonelt hatt stort eierskap til sitt arbeid (Melby, 1990), , men endringene i forbindelse med helsereformene gjør at motivasjon og engasjement blir mindre. Mange av de litt mer erfarne sykepleierne ser ut til å flytte fokuset vekk fra jobben og over til det personlige og private. Samtidig synes de yngste sykepleierne å være mest opptatt av å få fast jobb og full stilling, og engasjerer seg ikke i stor grad i alle de andre utfordringene sykepleietjenesten synes å stå ovenfor.

15 Olsvold (2010) Situasjonen i de generelle sengepostene førere til at sykepleie i den profesjonsfaglige forståelsen, har dårlige kår i sykehus (s.171) Olsvold har til sin doktorgrad utføret et feltstudie på kirurgiske og medisinske poster og har følgende kommmentarer:

16 Er følgende stillingskategorier formelt knyttet til den øverste foretaksledelsen? Lars Erik Kjekshus, Vilde Bernstrøm. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2010: 4 Prosentandel (N)1

17 NURSE FORECASTING IN EUROPE AND NORWAY (RN4CAST) (Personell og pasientsikkerhet):

18

19

20

21

22 REULTATER NORGE I Norge sett under ett var 79 % av sykepleierne ganske eller veldig fornøyd med sin nåværende jobb. Blant sykehusene varierte dette fra 93 til 51 %. • I landet sett under ett beskrev 71 % av sykepleierne arbeidsmiljøet sitt generelt som bra eller utmerket. Dette varierte blant sykehusene fra 90 til 37 %. • I landet som helhet svarte 25 % av svarerne at de kunne tenke seg å slutte, med sykehusvis variasjon fra 65 til 12 %. • Kvaliteten på sykepleien på postene ble karakterisert som bra eller utmerket av 88 % av sykepleierne, med sykehusvis variasjon fra 96 til 61 %. • 16 % mente at kvaliteten på pleie og behandling var blitt bedre i løpet av det siste året, 57 % mente kvaliteten var uendret og 27 % mente den var blitt dårligere, det siste varierte sykehusvis fra 88 til 7 %. • Drøyt 5 % betegnet pasientsikkerheten i sin avdeling som generelt dårlig eller meget dårlig, dette varierte blant sykehusene mellom 31 og 0 %.

23 RESULTATER NORGE forts…
• Sykepleierne beskrev det kliniske, daglige samarbeidsmiljøet som godt, og de organisatoriske rammene for yrkesgruppen som mindre gode. • Også om pasientsikkerhetsaspekter var sykepleiernes beskrivelser mest positive når det gjaldt helt lokale forhold og mer kritiske når det gjaldt forhold lenger opp i sykehusorganisasjonen. • En rekke spørsmål som handlet om ”din siste vakt” ga resultater som viser til dels stor variasjon med tanke på organisering av arbeidet og hvilke aktiviteter som ble utført. • De norske resultatene kommer godt på mange av målingene ut av de høyst foreløpige sammenlikningene med de øvrige landenes resultater. Det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonen de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet de utfører

24

25 Egenskaper ved arbeidsplassen

26 Nødvendige oppgaver forble ugjort Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus Kunnskapssenteret oktober 2011 Tilstrekkelige observasjoner av pasienten 12,8 - 49% 26,3% Hudpleie 13,5 – 48,3% 30,1% Munnstell 11,3 – 57,1 % 29,9 % Smertebehandling 0,0 – 17,2% 4,0 % Støtte til/ samtale med pasienten 20,0 - 63,3 % 39,1% Undervisning pasient og pårørende 15, ,7 % 25 % Behandling og prosedyrer O, ,7 % 7,0% Administrerer medikamenter i rett tid 4,0 - 30,6 % 15,5 % Forberede pasient og pårørende til utskriving 3, ,4 % 13,6% Tilstrekkelig dokumentasjon av sykepleie 8,6 -40,9 % 21,6 % Hyppige leieforandringer 7,5- 48,3 % 23 %

27 På siste vakt: Nødvendig, men ugjort -munnhygiene
% spl som bekreftet, etter post (N=238) % spl som bekreftet, etter behandlingssted (N=35)

28 Haukelien, Vike et al. , 2009 Kvalitet fremkommer som et individuelt anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har. ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

29 Dette er en oversikt over det arbeidet som Gro Næss gjorde ved å gå igjennom pasientenes journaler. Den grønne linjen viser hvilke problemområder som var dokumenteret, samt sykepleierens egen vurdering av situasjonene. Den blå linjen problemområdene etter at det ble gjorde en felles systematisk gjennomgang i arbeidsgruppen med en sykepleier som hadde fokus på sykepleieprofesjonens kjerneoppgaver. Her synliggjør Næss noe av det som er dagens dilemma………….

30 Smith, 2007 ”Nursing can no longer be viewed as a lovely accessory to patient care, but a core driver of both delivery and outcome” Sykepleiere må få ”hånda på rattet” , innta sin posisjon, når det gjelder å legge premissene for kvaliteten i fremtidens pasientbehandling og helsehjelp.

31 ”Nettopp i krisetider er det spesielt avgjørende å ha en klar visjon av hva sykepleie av høy kvalitet er” (Benner s.42). For det første ved å ha en klar formening om hva som er sykepleiernes kjernekompetanse og oppgaver Benner et al ( 2010) sier det på følgende måte: Å ha en klara faglig identitet, en klar formening og konsensus om hva som er sykepleiernes kjerneoppgaver og kjernekompetanse

32 Grimen og Tærum (2009) Det som kjennetegner profesjoner er at de forlanger aksept for at de har særegne forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (s.9).

33 Hvilke bestemte oppgaver er det sykepleieren tar seg av på vegne av fellesskapet?
Skolens utfordring blir å utvikle en sterk faglig identitet?

34 Florence Nightingale (1860)
I følge Florence Nightingale er sykepleie ”ikke sykdommen primært, men den syke selv og den sykes opplevelse av sykdommen” ( s. 298). For å utvikle og kommunisere faget, må man først som gruppe ha en felles forståelse for hva som er kjernen i faget! FN er den som grunnla det som er sykepleiefagets tradisjon

35 Observasjoner av syke Florence Nightingale, Notater om sykepleie (s
Den viktigste praktiske leksen man kan gi sykepleierske, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observer; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte, hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse. Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse.

36 Florence Nightingale Notater om sykepleie (1997)
Hun må observere oppspyttet , som er rustfarget ved lungebetennelse, skummet ved plevritt, slimete ved bronkitt, det blodstrimete, tette, tunge oppspyttet som ofte inntrer ved tuberkulose, og hvordan hosten er når oppspyttet kommer” (s.184)

37 14 grunnleggende behov Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer
Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage

38 Pasientenes grunnleggende behov
Respirasjon og sirkulasjon Ernæring Eliminasjon ( urin og avføring) Aktivitet og hvile Personlig hygiene Kommunikasjon

39 Marit Kirkevold ( 2011) akutte situasjoner
uavklarte og ustabile situasjoner stabile, avklarte situasjoner helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner

40


Laste ned ppt "HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google