Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Relevant, praksisbasert yrkesutdanning Erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Relevant, praksisbasert yrkesutdanning Erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Relevant, praksisbasert yrkesutdanning Erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt

2 2. Sentrale utfordringer i norsk yrkesutdanning: – modellen med to år i skole og to års læretid i bedrift, medfører problemer. Brede utdanningsprogram i første (Vg1) og dels også andre (Vg2) skoleår fører mot mange ulike yrker. En systematisk oppsplitting av teori og praksis i planverket. Frafallet har vært jevnt høyt (Vibe m. fl. 2012).

3 3. Reformen Kunnskapsløftet (2006) Innføring av faget ”Prosjekt til fordypning”, hvor elevene skal få anledning til å prøve ut ønsket lærefag, gjerne i bedrift. (Ca 30 % av timetallet). Nye funksjonsbaserte læreplaner for yrkesfagene\ programfagene på alle nivå. Dvs. planer hvor målene i stor grad omhandler generelle yrkesfunksjoner og arbeidsprosesser som kan relateres til de respektive yrkene.

4 4. Prosjektet Et aksjonsforskningsprosjekt om å utvikle en mer praksis- og yrkesforankret utdanning de to første årene. 11 høgskoleforskere og ca 80 yrkesfaglærere på deltidsorganiserte master- og YPU- studier samarbeidet. Masterdelen av prosjektet gikk over en fireårsperiode. Hver student \ yrkesfaglærer hadde ansvar for å initiere, gjennomføre og dokumentere et utviklingsprosjekt på sin skole. Ble innlevert ca 30 masteroppgaver.

5 5. En kjerne i de ulike prosjektene: Forsøk med utvikling av systematisk samarbeid skole \ arbeidsliv i faget prosjekt til fordypning. Samarbeidet handlet om yrkesorientering og arbeidslivspraksis i valgt yrke for elevene. Forsøk med å benytte praksiserfaring i valgt yrke som grunnlag for faglige oppgaver og innhold i programfagene (yrkesfagene) og i fellesfagene (allmennfagene).

6 6. Teorigrunnlag i prosjektet: En ensidig teknologisk forståelse av yrkeskunnskap innebærer en oppfatning av at teori ganske direkte kan ”overføres” til praksis (Molander 1997, Schøn 1980, 1988). Teoriundervisning og standardiserte, generaliserte praktiske øvelser \ oppgaver vektlegges. Kritikk: Elever \ studenter ser ofte ikke meningen med teoriene og øvelsene.

7 7. En pragmatisk forståelse av yrkeskunnskap Wittgensteins og Heideggers filosofi (Dreyfus og Dreyfus 1986, Hiim 2010, Janik 1996, Molander 1997, Schøn 1980). Fra et pragmatisk perspektiv kan erfaring, læring og språk anses som levende aktivitet, som deltakelse. Bruk av begreper og ord er vevd inn i en livsform – i kulturelle mønstre og kontekster.

8 8. De konkrete, praktiske, kontekstuelle eksemplenes rolle: skape et meningsfundament for videre utvikling av fagbegreper. Utvalget av praktiske oppgaver: de må være helhetlige, realistiske, varierte og skape muligheter for selvstendig bedømmelse (Dreyfus og Dreyfus 1986). Elevene må oppmuntres til å beskrive, problematisere og begrunne, til å reflektere i og over praksis (Schøn 1983, 1988).

9 9.Et kritisk perspektiv Evne til kritisk demokratisk medvirkning og utvikling av arbeidsplassen kan anses som en viktig side ved profesjonell yrkeskompetanse. Elever i utviklingsprosjektene ble invitert til å være med å ta beslutninger og uttale seg om opplæringen. Sentrale spørsmål var: er det som skjer i utdanningsprosessen effektivt? Forståelig? Riktig og rettferdig? Har alle en mulighet for å uttale seg oppriktig? Blir ulike syn tatt hensyn til? (Habermas 1999).

10 10. Hva gjorde lærerne i sine prosjekter – ut fra sine erfaringer og i lys av teorien? Det ble utviklet omfattende samarbeid mellom skoler og bedrifter, for å gi elevene muligheter for arbeidslivspraksis i valgt yrke. Deler av innhold og oppgaver i felles programfag og fellesfag ble endret, og ble relatert til elevenes arbeidslivserfaringer. Utfordringer i etablert utdanningspraksis ble avdekket.

11 11. Samarbeid mellom skoler og bedrifter i prosjekt til fordypning Utfordringer i etablert utdanningspraksis: Mangel på etablert samarbeid mellom skole og arbeidsliv på Vg 1(Nyen & Tønder 2012). En del elever blir tvunget til å prøve ut lærefag de ikke ønsker pga kapasitetsproblemer. Det kan være vanskelig for lærerne å få ressurser til å følge opp elever i arbeidslivspraksis. Elevenes praksiserfaringer blir ofte ikke fulgt opp på skolen (Nyen & Tønder 2012).

12 12. Tiltak som ble gjennomført Det ble utviklet omfattende nettverk mellom skoler og arbeidsliv. Oppgaver knyttet til samarbeidet: Yrkesorientering fra bedrifter tidlig i skoleåret på Vg 1 og Vg 2. Forberedelse til arbeidslivspraksis i det yrket den enkelte elev ønsker å prøve ut \ utdanne seg til, gjennom oppgaver på skolen. Folk fra bedriftene trekkes aktivt inn i forberedelsene.

13 13. Oppfølging av elever i arbeidslivspraksis fra lærer og bedrift er sentralt i nettverkssamarbeidet. Etterarbeid av arbeidslivspraksis er også en viktig oppgave i samarbeidet skole \ bedrift. Elevene blir bedt om å beskrive og reflektere over praksiserfaringer. Beskrivelsene blir brukt som grunnlag for videre arbeid med fagbegreper og oppgaver på skolen.

14 14. Elever gir uttrykk for at praksis er viktig for å bli sikrere på yrkesvalget. Praksiserfaringer kan føre til omvalg. Elevene gir uttrykk for at motivasjonen styrkes når de får jobbe med faglig innhold knyttet til praksiserfaringer på skolen. De mener det er viktig å få anledning til å prøve ut flere lærefag for de som ønsker det. Elevene gir samlet sett svært gode tilbakemeldinger på utbytte av systematisk gjennomført arbeidslivspraksis.

15 15. Yrkesretting av innholdet i felles programfag (yrkesfagene) Utfordringer i etablert utdanningspraksis: De funksjonsbaserte læreplanene er delt inn i tre (to) programfag, med eget timetall og karakter. Fagene blir ofte fordelt på flere ulike lærere. Mange av lærerne ønsker ett programfag for å styrke yrkesforankring, helhet og sammenheng.

16 16. Det er i noen program sterke tradisjoner for ensidig teoretisk innhold, ofte uten at teorien har klar sammenheng med de aktuelle yrkene. På noen skoler \ fylkeskommuner er det en modell for Vg 1 hvor året består av obligatoriske innføringsmoduler i de største yrkene i programmet. Ofte med fokus på små øvelser og på yrker hvor skolen selv har Vg 2 – tilbud. Mange synes de bruker altfor mye tid på yrker de ikke er interessert i.

17 17. - Også på VG 2 er det i noen tifeller utviklet obligatoriske moduler i alle yrker som inngår. Manglende opplæring i valgt lærefag medfører at elevene føler seg dårlig rustet til læretida, dersom de i det hele tatt får læreplass. Manglende breddekompetanse (kunnskap om de aktuelle yrkene) i lærerteamene er et problem også i programfagene.

18 18. Tiltak som ble gjennomført: Differensiering av faglig innhold og oppgaver etter elevenes yrkesvalg og arbeidslivspraksis. Faglig innhold relatert til elevenes erfaringer i arbeidslivspraksis.

19 19. Stikkord for tiltakene (overlapper): Problembaserte oppgaver med utgangspunkt i arbeidslivspraksis, hvor teori knyttes til praksiserfaringer. Faglig innhold og oppgaver knyttet direkte mot planlegging og etterarbeid av arbeidslivspraksis Ungdomsbedrift med oppgaver relatert til elevenes yrkesvalg. Inndeling av elevene i grupper ut fra yrkesvalg.

20 20. Elevene er svært opptatt av å utvikle kunnskap om yrket \ yrker de er interessert i, og av muligheter til å knytte sammen praktisk erfaring og teori. Elevuttalelser: Det jeg holder på med i bedriften, og det jeg arbeider med på skolen, henger på en måte sammen. Det er det som er lærerikt (Fagernes og Larsen 2012 s. 159). Jeg har lært mer om etisk bevissthet. Der var det ting jeg ikke visste fra før, men har lært nå, både på skolen og i praksis. … Det er veldig nyttig det som jeg har lært meg (Rygg 2010 s. 117). Veldig fin blanding mellom teorien og det vi gjør når vi skrur (Rondestvedt 2011 vedlegg 12).

21 21. Forsøk med yrkesretting av fellesfagene Utfordringer i etablert utdanningspraksis: Yrkesretting er ikke et tydelig prinsipp i læreplanene. Allmennfaglærere kan lite om yrkesfag, og lærer lite om det i lærerutdanningen. Allmennfaglærernes timeplaner gjør lærersamarbeid vanskelig (fragmentering). Elevene uttrykker at de trenger allmennfaglig kunnskap i yrket, men synes ikke de lærer det de trenger.

22 22. Tiltak for yrkesretting som ble gjennomført: Yrkesfaglærere og allmennfaglærere samarbeidet for å finne overlappende temaer i læreplanene. Det ble utviklet tverrfaglige, dels yrkesrettede temaer i programfag og fellesfag. Oppgaver og innhold i fellesfagene ble integrert med oppgaver i programfagene og knyttet til erfaringer fra arbeidslivspraksis.

23 23.Elevene opplever fellesfagene som meningsfylte når de blir benyttet i tilknytning til oppgaver i ønsket yrke. En elev sier for eksempel: Når fagene blir rettet mot noe som er interessant, altså mot yrke, så er det greit. Men ikke alt er like mye rettet mot det. Når det er rettet mot yrke og jeg oppfatter det, så er det motiverende (Rondestvedt 2011 vedlegg 7). Elevene mener elevmedvirkning styrker motivasjon og læringsutbytte: Vi har også fått være med å planlegge og bestemme hva vi ville gjøre. Opplegget har fungert veldig bra (Rygg 2010 s. 116).

24 24. Praksisbasert yrkesutdanning - sammenfatning: Innholdsmessige forutsetninger for relevant yrkesutdanning: Systematisk yrkesorientering i samarbeid skole \ bedrift. Relativt omfattende arbeidslivspraksis. Arbeidslivspraksis må være godt forberedt, fulgt opp og etterarbeidet.

25 25. Innhold og oppgaver må være klart relatert til arbeidslivserfaringer og reelle kunnskapsbehov i aktuelt yrke. Elevene må være med på å ta beslutninger i den daglige utdanningsprosessen.

26 26. Strukturelle forutsetninger for relevant yrkesutdanning: Samarbeid mellom skole og arbeidsliv må struktureres på alle nivå i utdanningssystemet. Skoler og bedrifter bør være formelt forpliktet til å samarbeide om yrkesorientering, utstyr, utdanningsinnhold og arbeidslivspraksis. Læreplaner, vurderingsordninger, timefordeling, timeplaner og bruk av lærerressursen må fremme istedenfor hemme yrkesretting og praksisforankring. Etterutdanning av yrkesfaglærere og allmennfaglærere i yrkesretting.

27 27. Det må forskes mye mer på faglig innhold i yrkesutdanning \ yrkesfaglærerutdanning og kunnskapsbehov i yrkene. Mange av funnene blir bekreftet av en annen omfattende rapport (Dahlback et al 2011). Mye tyder på at denne typen praksisforankret yrkesutdanning styrker elevenes muligheter for å fullføre.


Laste ned ppt "1 Relevant, praksisbasert yrkesutdanning Erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google