Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse

2 Disposisjon 1.Legevakt i Norge 2.Hva regulerer legevaktene 3.Sykepleiers rolle i legevaktsentral 4.Trygge prioriteringer? 5.Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? 6.Hva mener pasientene? 7.Hva har vi lært?

3 Legevakt LegevaktlokaletLegevaktsentral Organiseres som: Kommunal legevakt Interkommunal legevakt

4

5 Rød hastegrad; Potensiell eller manifest livstruende situasjon. Eks; sterke brystsmerter >5 min, trafikkulykke Gul hastegrad; Mulig alvorlig tilstand. Eks; trusler om selvmord, høy feber med nedsatt allmenntilstand, akutte magesmerter Grønn hastegrad;Tilstand som ikke haster Eks; rusk på øye, sår hals

6 Telefon-triage: Fastsetting av hastegrad etter kartlegging og vurdering av pasienters tilstand Sykepleierråd: Medisinske råd til pasienter gitt av sykepleier på telefonen

7 Telefonråd

8

9 Disposisjon 1.Legevakt i Norge 2.Hva regulerer legevaktene 3.Sykepleiers rolle i legevaktsentral 4.Trygge prioriteringer? 5.Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? 6.Hva mener pasientene? 7.Hva har vi lært?

10 Legevaktsentralen skal: motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemme-sykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk (Kap 2 §10) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2)

11 Legevakttjenestens innhold Tjenestens innhold er ikke lovfestet eller nedfelt i noen forskrift

12 Disposisjon 1.Legevakt i Norge 2.Hva regulerer legevaktene 3.Sykepleiers rolle i legevaktsentral 4.Trygge prioriteringer? 5.Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? 6.Hva mener pasientene? 7.Hva har vi lært?

13 Vurdere, prioritere og beslutte

14 Sykepleierbeslutninger I Norge avsluttes ca 25 % av alle henvendelser til legevakt av sykepleier Store variasjoner mellom legevakter 75% er grønn hastegrad, 23% gule og 2% røde Minst halvparten av de grønne trenger ikke mer enn medisinske råd Sykepleier håndterer også røde hastegrader Ref Vakttårnprosjektet

15 Hansen EH, Hunskaar S. Development, implementation, and pilot study of a sentinel network («The Watchtowers») for monitoring emergency primary health care activities in Norway. BMC Health Services Research 2008;8:62

16 Metode: Alle landets legevakter ble invitert til å delta i studien 44 kommuner ble vurdert Vakttårnene: 18 kommuner og sju legevakter

17 Alta Tromsø Kvam Austevoll Solør Nes Arendal

18 Resultat: Vi viste at vi hadde et representativt utvalg av legevakter Kommunene som deltok i Vakttårnene var representative for kommune-Norge

19 Konklusjon: Vakttårnene er et representativt utvalg av legevakter i Norge, og data som samles inn gjenspeiler nasjonale tall

20 Hansen EH, Hunskaar S. Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an obervational study. BMC Health Services Research. 2009;9:123

21 Metode: En observasjonsstudie som beskrev aktiviteter i Vakttårnene gjennom hele 2007

22 Resultat: Telefon utgjorde den hyppigste kontaktmåten til legevakt Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land Aldersgruppen 0-7 år stod for den høyeste kontaktraten og kvinner hadde en høyere kontaktrate enn menn Sykebesøk og utrykning utgjorde en liten andel av alle tiltak

23 Resultat: Grønn hastegrad utgjorde 76% av alle kontakter 24 % av kontaktene ble håndtert av sykepleier

24 Konklusjon: Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land En høy andel av kontaktene hastet ikke Valide tall fra legevakt er viktig for den lokale tjenesten, beslutningstakere og politikere

25 Betydning for praksis Nasjonalt og internasjonalt: Myndighetene bruker dataene til utredninger, forskrifter, veiledere etc Norge kan sammenligne seg med andre land Dataene har betydning for organisering av legevakt Lokalt: Endring av bemanning Utarbeidelse av turnus Lønn Opprettholdelse av legevakter og arbeidsplasser

26 Disposisjon 1.Legevakt i Norge 2.Hva regulerer legevaktene 3.Sykepleiers rolle i legevaktsentral 4.Trygge prioriteringer? 5.Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? 6.Hva mener pasientene? 7.Hva har vi lært?

27 Hansen EH, Hunskaar S. Telephone triage by nurses in primary care out-of-hours services in Norway; An evaluation study based on written case scenarios BMJ Quality and Safety. 2011;20:390-6

28 Metode : En evalueringsstudie der hastegrad i 20 skriftlige scenarioer ble vurdert av 83 legevaktsykepleiere Casene ble validert av et ekspertpanel En sub-gruppe på 18 sykepleiere revurderte samme cases etter 4 måneder

29 Resultat: Totalt var 78% av alle vurderingene korrekte Det var signifikante forskjeller i korrekt klassifisering mellom Vakttårnene Ingen signifikante forskjeller i klassifisering mellom profesjonsgruppene, erfaring på legevakt eller stillingsprosent Det ble totalt undertriagert i 12% og overtriagert i 18% av casene

30 Resultat: Sykepleiernes hastgradsfastsetting ble sammenlignet fra 1. til 2. gang med et samsvar på 0,68 målt med Cohen’s kappa Arbeidserfaring påvirket ikke beslutningene Signifikante forskjeller i samsvar etter stillingsprosent Andelen korrekte klassifikasjoner innen de tre hastegradene var ganske like og høy

31 Konklusjon: Kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene

32 Betydning for praksis Det er dokumentert at sykepleiere har rett vurderingskompetanse på legevakttelefonen Hastegradsvurdering var sikker for pasientene

33 Disposisjon 1.Legevakt i Norge 2.Hva regulerer legevaktene 3.Sykepleiers rolle i legevaktsentral 4.Trygge prioriteringer? 5.Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? 6.Hva mener pasientene? 7.Hva har vi lært?

34 Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning?

35 Hansen EH, Hunskaar S. Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: A survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway. Scandinavian Journal of trauma, resuscitation & emergency medicine 2011;19:48

36 Metode : Telefonintervju med 100 innringere som hadde fått råd av sykepleier på en lv-sentral Seks spørsmål fra intervjuet ble sammenlignet med innringers lydlogg Innringerne anga om de forstod og fulgte de medisinske rådene, og hva kontakten førte til Svar fra norske og ikke-norske innringere ble analysert

37 Resultat: 99 svarte at de forstod rådene 18 pasienter hadde ikke fullt samsvar mellom intervju og lydlogg 93 svarte at de fulgte rådene 79 fikk svar på det de lurte på Nok tid på telefonen stolte på sykepleiers vurdering 22 kontaktet fastlegen i etterkant 11 kontaktet legevakten i etterkant 5 ville helst ha snakket med lege

38 Resultat fortsetter: Ikke–norske innringere stolte i mindre grad på sykepleier enn de norske innringerne Ikke-norske innringere fulgte rådene i mindre grad enn norske innringere De to gruppene tok i samme grad kontakt med fastlegen og legevakt i etterkant

39 Hva førte kontakten til?

40 Konklusjon: Nesten alle innringere forstod og fulgte rådene To-tredjedeler hadde ikke kontakt med annet helsepersonell for samme plager etter kontakt med sykepleier Ikke-norske innringere utfordret sykepleiers kommunikasjonsferdigheter

41 Andre funn Sykepleierne gjorde gode vurderinger og ga pasientene gode råd Pasientene gjør som sykepleier sier Pasientene har høye forventninger til sykepleiers kompetanse Lydlogg er et utmerket verktøy til å evaluere samtaler

42 Hva mener pasientene? Sitater «Sykepleier snakket så mye at jeg fikk ikke sagt mitt» «Spl hadde ingen kunnskap om dette, jeg ville vite hva det var, jeg» «Spl skulle kunne mer om Tetanus» «Noen ganger føler jeg at det ikke haster nok, er det nødvendig at du ringer liksom..» «Definisjon på allmenntilstand kan jeg da» «Ikke bruk dødmannsknappen:Ta en Paracet og se an!»

43 Sitater: «Jeg fikk gode begrunnelser, det er viktig!» «Sykepleier er bedre til å kommunisere enn leger» «Jeg følte ikke at jeg stilte dumme spørsmål» «Spl «tok» situasjonen og skjønte hva det handlet om» «Jeg ble lyttet til og tatt på alvor»

44 Sitater.. «Spl brukte god tid og jeg fikk gode forklaringer på symptomer» «Jeg var redd og usikker, så ble jeg glad og veldig fornøyd» «Jeg fulgte rådene til punkt og prikke, spl var proff» «Fikk svar på det jeg lurte på jeg» «God samtale, betryggende»

45 Hva har vi lært av dette? Sykepleier gjør en solid jobb og har et stort ansvar i legevaktsentral God kommunikasjons krever trening Etikk og gode holdninger er avgjørende for en god samtale Faglighet og kompetanse Pasientene har store forventninger til sykepleier

46 Metode for bruk av lydlogg til kompetanseheving

47 Vurdering av samtalene 1.Får sykepleier fram nødvendige formalia på en god måte? 2.I hvilken grad får sykepleier fram nødvendig informasjon i løpet av samtalen? 3.I hvilken grad viser/bruker sykepleier adekvat faglig kompetanse under samtalen? 4.I hvilken grad sikrer sykepleier at informasjonen som er gitt også er forstått? 5.I hvilken grad avslutter sykepleier samtalen på en god måte? 6.I hvilken grad klarer sykepleier å styre og lede samtalen på en god måte? 7.I hvilken grad oppleves sykepleier som en god lytter under samtalen? 8.I hvilken grad viser sykepleier innlevelse og gir omsorg? 9.I hvilken grad er sykepleiers stemmebruk tjenlig i kommunikasjonen med innringer? 10.Hvordan er helhetsinntrykket av samtalen?

48 Informasjon, prioriteringer og råd må bli forstått og akseptert

49 Sykepleierne utgjør den største ressursen i helse-Norge Sykepleieres brede bidrag i helsetjenesten må forskes på og dokumenteres Hvis den ikke etterspørres må vi bli flinkere til å formidle Forskning må ha betydning for kvalitet og kunnskapsutvikling i praksis

50 Sykepleier som rådgiver og informasjonskanal Sykepleiere gir råd og informerer pasienter hver eneste dag Sykepleiernes brede fagkunnskap og tilnærming gir god vurderingskompetanse og rådgivning i alle sammenhenger der sykepleietjenesten bidrar Og…kanskje har vi noe å lære….

51 Apotek Vi gir profesjonelle råd - som den enkelte har bruk for Et av våre viktigste fortrinn er at vi er flinke til å gi kundene nyttige råd og tips - som de har behov for og tillit til. Vi er kunnskapsrike, har stor faglig tyngde og oppdaterer vår kunnskap for å kunne formidle råd og produktkunnskap på en best mulig måte. Råd og tips om helsespørsmål er kostnadsfritt og uforpliktende for våre kunder Ref:

52 Influensa pandemirapport ”Det er først og fremst sykepleierne i legevaktsentralen som har tatt seg av henvendelsene, og de fleste er løst der og da via telefon. Ved en ny pandemisituasjon er det altså først og fremst telefonkapasiteten man må dimensjonere godt nok, enten ved ekstra personell og linjer til legevaktsentralen eller ved opprettelsen av egne telefonnummer (influensatelefon) med kapasitet nok til å håndtere den økte pågangen” Mindre enn en av fire henvendelser endte i legekonsultasjon >75 % av alle henvendelser håndtert av sykepleiere spl råd i perioden Influensarapport 2010, Nklm

53 Influensapandemien høsten 2009 Uten sykepleiernes innsats under pandemien ville helsevesenet brutt sammen! Staten har spart titalls millioner: Sykepleierne ga pasienter råd under pandemien Takk alle sykepleiere! En formidabel innsats for norsk helsevesen Takk alle sykepleiere! En formidabel innsats for norsk helsevesen

54 VI ER MODIGE

55 Framtidens akuttmedisin Utvikling: Demografiske endringer Samhandlingsreformen Ny St.Meld for primærhelsetjenesten Ny forskrift for akuttmedisin utenfor sykehus Veileder for akuttmottak Store forandringer primærhelsetjenesten: Sykepleiere i nye roller Samarbeid i større grad Hva blir sykepleiers plass i de nye tjenestene?

56 Sykepleiere i nye roller og på nye arenaer Tjenesteutvikling Nye organiseringer Helsehus Økt krav til samarbeid Nye oppgaver Oppgavefordeling Pasientbaserte tjenester Endringer i kompetansebehov

57 Behov for rolleavklaring

58 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google