Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ninni Hannevold - psykologspesialist 1 MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/- OPPMERKSOMT NÆRVÆR -”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?” Ninni.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ninni Hannevold - psykologspesialist 1 MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/- OPPMERKSOMT NÆRVÆR -”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?” Ninni."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ninni Hannevold - psykologspesialist 1 MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/- OPPMERKSOMT NÆRVÆR -”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?” Ninni Hannevold Psykologspesialist Trysil

2 Ninni Hannevold - psykologspesialist 2 AKTUELLE TEMA FOR DAGEN Del1: før lunch STRESS SOM DET MOTSATTE TIL MINDFULNESS -utdype flere aspekter ved fenomenet, sette oss inn i hva stress gjør med kropp og sinn Hvorfor gjør vi ting mot oss selv som vi ”vet” er skadelige? Kort om hjernens utvikling og fungering

3 Ninni Hannevold - psykologspesialist 3 Hvordan kan vi forebygge og behandle stress- Del 2 Mentalisering Oppmerksomt nærvær-Mindfulness, Pustens betydning Øvelser, som kan brukes i hverdagen for å dempe kortisolutskillelse, senke blodtrykk, stimulere frontallapp-som igjen gjør oss gladere, mer konsentrert og samlet slik at vi gjør bedre valg. Tid til refleksjon

4 Ninni Hannevold - psykologspesialist 4 HELSESØSTRE BÆRER MYE AV HELSEANSVARET I BEFOLKNINGEN PÅ SINE SKULDRE.

5 Ninni Hannevold - psykologspesialist 5 STATLIGE FØRINGER, ÅRSMØTER, SAMHANDLINGSREFORM, STADIG NYE OPPGAVER SOM BLIR LAGT PÅ,FØLGE OPP ASYLSØKERE, FØLGE OPP PREMATURE, ANSVAR FOR PSYKISK OG FYSISK HELSE FRA SVANGERSKAP TIL VIDEREGÅENDE SKOLE, HJEMMEBESØK, KARTLEGGINGSVERKTØY, KVIK, MARTEMEO, UNDERVISE I SKOLEHELSETJENESTEN, KOORDINERINGSANSVAR, RIKTIG HJELP TIL RIKTIG TID, TYDELIGGJØRE VANSKELIG TING, VAKSINASJONSPROGRAM, PREVANSJONSVEILEDNING, ME-UTBRENTHET, KRAV FRA FORELDRE, KRAV FRA ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE, DEPRIMERTE MØDRE, SPEDBARNSKONTROLL, HA ET DOKUMENTERT TILBUD TIL BEFOLKNINGEN, KRAV TIL DOKUMENTASJON, REGISTRERING OSV…OSV…

6 Ninni Hannevold - psykologspesialist 6 Helsesøstres hverdag kan være slik:

7 Ninni Hannevold - psykologspesialist 7 Men; kan også være sånn.

8 Ninni Hannevold - psykologspesialist 8

9 9 Stress Stress regnes som en normal overlevelsesreaksjon, i korte perioder Moderat stress skjerper organismen Fight-Flight-Freeze Stress, latinsk ”stringere”: stramme inn, snøre til

10 Ninni Hannevold - psykologspesialist 10 Det er når stressreaksjonen vedvarer over tid at den blir skadelig: Sammenhengen mellom helse og stress Enkelthendelser med høy stressfaktor Kjennetegn for stressfremkallende situasjoner Hormonelle/biologiske reaksjoner Stress i arbeidslivet Hans Selyes stressteori

11 Ninni Hannevold - psykologspesialist 11 HELSE OG STRESS

12 Ninni Hannevold - psykologspesialist 12

13 Ninni Hannevold - psykologspesialist 13 Hjerne og nerver: hodepine, følelse av desperasjon, mangel på energi, tristhet, nervøsitet, sinne, irritabilitet, konsentrsjons/-og hukommelsesproblemer, panikk Hud: akne,utslett, kløe Hjerte: raskere hjerteslag, økende blodtrykk, økende kolestorol, forhøyet risiko for hjerteattak, økende fettsyrer i blodet Muskler og ledd: stivhet, smerter (spes. nakke og skuldre), betennelsestilstander Mage: kvalme, magesmerter, vektøkning, økende magesyre og andre fordøyelsesproblemer Tarmer: diare, forstoppelse, økende risiko for diabetes pga økende produksjon av blodsukker for å få mer energi SAMMENHENGEN MELLOM HELSE OG STRESS

14 Ninni Hannevold - psykologspesialist 14 Sammenhengen mellom… Reproduksjonssystemet: -Kvinner: premenstruelle plager,uregelmessig og smertefull menstruasjon, redusert seksuell lyst -Menn: impotens, lavere spermieproduksjon, redusert seksuell lyst Immunsystemet: - Nedsatt immunforsvar fører til nedsatt forsvar mot sykdom og høyere allergirespons

15 Ninni Hannevold - psykologspesialist 15 Enkelthendelser med høy stressfaktor Ektefelles og egne barns død: 100 Skillsmisse: 73 Separasjon: 65 Nær families død: 63 Ekteskap: 50 (noe mer for kvinner enn menn)

16 Ninni Hannevold - psykologspesialist 16 Kjennetegn på stressfremkallende situasjoner Høy Intensitet Lang varighet Høy grad av uforutsigbarhet Ukontollerbart Følelse av avmakt/håpløshet

17 Ninni Hannevold - psykologspesialist 17 Hormonelle/biologiske reaksjoner Det autonome nervesystemet: består av det sympatiske (gasspedalen) og parasympatiske (brems) nervesystemet Adrenalin-Kortisol utskilles fra binyrene når det ”gasses” opp Adrenalinet aktiverer hjernestammens retikulærsubstans og skjerper din bevissthet Adrenalinet øker bl.a blodtrykk, puls og pust og kroppen settes i beredskap og øker energien Ved f.x. jobbstress, hvor det ikke er reell fare, forblir kroppen i en tilstand av overstimulering

18 Ninni Hannevold - psykologspesialist 18 Forts…. I alle stressreaksjoner øker kortisolsekresjonen fra binyrenebarken, for at du skal tåle den økte adrenalinutskillelsen Kortisol påvirker alle kroppens celler. Den påvirker nedbrytningen av proteiner og fett, øker glucosekonsentrasjonen i blodet og hemmer immunforsvaret Økt kortisolinnhold i blodet er svært skadelig for hele organismen hvis det pågår over tid. Forhøyet kortisol over tid har vist seg å drepe nerveceller i hjernen, ødelegge muskulatur, skape fettansamling på magen. Bryter ned kroppen

19 Ninni Hannevold - psykologspesialist 19 En glad laks…. Laksen kan svømme i havet i mange år og være lykkelig. Når den når en viss alder kan den spore ferskvannsmolekyler fra sitt opprinnelige fødested. Den finner da den riktige retningen, skifter farge, slutter å spise og begynner å skille ut store mengder kortisol, som fortsetter å øke til det punktet at fisken dør etter gytingen

20 Ninni Hannevold - psykologspesialist 20 Stress i arbeidslivet Økende krav til produksjon, effektivitet, kontroll, dokumentasjon, juridisk angst, stadig nye pålegg og arbeidsoppgaver, generelt økende byråkrati osv. gjør at arbeidstakere stadig oftere er stresset på jobben. Følelse av avmakt, maktesløshet, meningsløshet, tilkortkommenhet og kaos er ofte reaksjoner på dette stresset Mange føler at de ikke får gjort det de utdannet seg til, men må forvalte byråkratiske rutiner mye av arbeidsdagen En sterk følelse av å henge bakpå, være for sen til, ikke rekke over En følelse av å være overveldet av kompleksiteten i jobbsituasjonen. Man kjenner at noe er feil, men klarer ikke å systematisere og sette ord på det

21 Ninni Hannevold - psykologspesialist 21 Fysiolog Hans Selye: Stressteori (GAS) Fase 1/Alarmreaksjon: beredskap og opphisselse. Kroppen reagerer raskere og blir sterkere Fase 2/Økt generell motstand: Binyrene skiller ut ephinephrine og nonephinephrine. Økt motstand mot ytterligere stress, sterkere immunsystem. Man tåler mer, takler problemer Tar utgangspunkt i stress som varer over lengre tid, med den virkning at kroppen bruker mye ressurser på å holde ut Fase 3/Generell utmattelse: Binyrene klarer ikke lenger å opprettholde funksjonen. Økt mottakelighet for stress, svakere immunsystem. Kroppen har gått på lånt tid, brukt opp reservene og trenger ny ”oppladning”

22 Ninni Hannevold - psykologspesialist 22 Fase 1: er ”i farta”

23 Ninni Hannevold - psykologspesialist 23 Fase 2: Har fortsatt tro på en løsning, bare du prøver hardt nok

24 Ninni Hannevold - psykologspesialist 24 Fase 3: utmattelse, overveldelse. Trenger opplading

25 Ninni Hannevold - psykologspesialist 25 Hvis vi da ikke får DETTE:

26 Ninni Hannevold - psykologspesialist 26 SÅ… skjer dette:

27 Ninni Hannevold - psykologspesialist 27 VI ER SKAPT FOR:

28 Ninni Hannevold - psykologspesialist 28

29 Ninni Hannevold - psykologspesialist 29

30 Ninni Hannevold - psykologspesialist 30 SÅ HVORFOR GJØR VI TING MOT OSS SELV SOM VI VET ER SKADELIG FOR OSS? Hvorfor tenker vi ikke mere selv? Hvorfor stoler vi ikke mer på egen dømmekraft Hvorfor setter vi ikke tydeligere grenser for oss selv ifht krav utenifra? Hvorfor ser vi ikke ting slik de virkelig er? Hvorfor godtar vi bare rammene andre setter?

31 Ninni Hannevold - psykologspesialist 31 Svaret er: Gjennom barndommen formes vi inni i en ”sannhet” som vi godtar og ikke tror vi kan utfordre Det lages et usynlig fengsel av ”må”, ”burde”, ”skulle”, ”vi kan da ikke bare…?!”, ”man har alltid gjort slik” osv..

32 Ninni Hannevold - psykologspesialist 32

33 Ninni Hannevold - psykologspesialist 33

34 Ninni Hannevold - psykologspesialist 34

35 Ninni Hannevold - psykologspesialist 35 The Truman show, et virkelig reality-show

36 Ninni Hannevold - psykologspesialist 36 Utvikling av hjernen En hjerne er mer komplisert enn noe annet system i vårt univers-inkludert alle galakser, sorte hull og stjernefødsler Nesten 100 milliarder nerveceller sender elektriske og kjemiske signaler til hverandre i et gigantisk samspill som kombinerer presisjon med hastighet Resultatet ser vi som våre mangfoldige evner, fra sansning av farge og smerte, til bevegelser med styrke og eleganse og våre tanker med undring og innsikt, fantasi og hukommelse

37 Ninni Hannevold - psykologspesialist 37 Forts. Hjernens utvikles gjennom mange trinn, som alle er avhengig av hverandre Som alle kroppsdeler styres hjernens utvikling av gener må til for å lage en hjerne. Utvikling av nervesystemet starter allerede 10 dager etter befruktning

38 Ninni Hannevold - psykologspesialist 38 Synapser Utvikling av en hjerne der 100 milliarder nerveceller skal danne synapser med ca riktige partnere, og der prosessen styres av gener som skrues på og av på bestemte tidspunkter, er så krevende at det er rart det ikke går mer feil

39 Ninni Hannevold - psykologspesialist 39

40 Ninni Hannevold - psykologspesialist 40 Nevroner som sammen tenner blir gode venner!

41 Ninni Hannevold - psykologspesialist 41 FØR: Trodde vi at menneskets hjerne sluttet å vokse tidlig i 20 årene Nå vet vi at hjernen vokser hver dag, alt etter hvordan den påvirkes Dermed kan vi ”omprogrammere” oss selv Fenomenet kalles ”nevroplastisitet”

42 Ninni Hannevold - psykologspesialist 42

43 Ninni Hannevold - psykologspesialist 43 Hjernen vår er to-delt Venstre hemisfære: -logisk, matematisk, objektiv, systematisk, foretrekker ord framfor bilder, opererer best via strukturer og sekvenser, enkeltdeler framfor helhet, konkrete beskrivelser Høyre hemisfære -opererer i bilder, metaforer, ser etter helhet, skape sammenheng, opplevelse av en situasjon, gjør mange ting samtidig, nye ting

44 Ninni Hannevold - psykologspesialist 44 Anbefales: Jill Bolte Taylor ”My stroke of insight”. Ligger på Youtube og TED.com og utgitt som bok

45 Ninni Hannevold - psykologspesialist 45 Vi må vite hvordan vi kan ”ferdes” imellom høyre/venstre

46 Ninni Hannevold - psykologspesialist 46 -”Det var neppe gjennom min rasjonelle tenkning jeg kom til innsikt om universets grunnleggende lover”.

47 Ninni Hannevold - psykologspesialist 47

48 Ninni Hannevold - psykologspesialist 48 Hjernen vår søker å danne mening og helhet Vi ser ikke alltid tingene slik de er Vi kan se bevegelse der det er stille Og vi kan oppleve at det står i ro når det er bevegelse (som f.x. jordens enorme hastighet som vi ikke oppfatter)

49 Ninni Hannevold - psykologspesialist 49

50 Ninni Hannevold - psykologspesialist 50

51 Ninni Hannevold - psykologspesialist 51

52 Ninni Hannevold - psykologspesialist 52 Og; nå over til anti-stress

53 Ninni Hannevold - psykologspesialist 53 Mentalisering: Hvordan vi forstår oss selv og andre, sett innenfra og utenfra Forstå at andre har en annen indre verden enn det vi selv har

54 Ninni Hannevold - psykologspesialist 54 Evne til mentalisering øker aksepten og empatien for andre

55 Ninni Hannevold - psykologspesialist 55 Mentalisering er evnen til Å ha innsikt i seg selv og utsikt til andre Å forstå seg selv innenfra og utenfra Å forstå at andre har en indre verden, som ikke er lik sin egen Å reflektere rundt sin egen væren, se seg selv i forhold til andre og reflektere rundt hvordan andre ser en selv For å kunne mentalisere bør man være rolig til sinns

56 Ninni Hannevold - psykologspesialist 56 Mindfulness-oppmerksomt nærvær

57 Ninni Hannevold - psykologspesialist 57 Mindfulness Er egentlig fra buddhistisk tradisjon Buddhisme er både en religion og en livsvisdom. Man kan være troende buddhist eller bare leve etter buddhistisk forståelse Den ikke-religiøse buddhistisk tradisjonen har kommet for fullt til den vestlige verden og til vestlige psykoterapier og behandlinger Kjernen i denne retningen er aksept, ro og oppmerksomt nærvær

58 Ninni Hannevold - psykologspesialist 58 Tibetansk buddhisme Knytter mental helse til oppmerksomhetsfunksjonen. For å oppnå mental balanse, må vi kunne feste oppmerksomheten. Denne evnen har sunket drastisk de siste 10 årene, særlig hos unge mennesker, viser en britisk undersøkelse. Overstimulering! Medisinen er Meditasjon

59 Ninni Hannevold - psykologspesialist 59 HVA FYLLER VI HJERNEN VÅR MED?

60 Ninni Hannevold - psykologspesialist 60 Dalai Lama Skjønte at vestlig vitenskap og tibetansk buddhisme kan befrukte hverandre. I 1987 dannet han ”Mind and Life Institute”, en gruppe av lamaer og vitenskapsfolk som møtes Ut fra dette er det opprettet et stort forskningsinstitutt, ”Santa Barbara Institute for Consciousness Studies” som finansieres av UCLA og Berkley

61 Ninni Hannevold - psykologspesialist 61 Forskning på buddhistisk meditasjon Meditasjon har blitt gjenstand for mye forskning de senere årene Det har spesielt blitt forsket på tibetanske lamaer med daglig, langvarig meditasjonspraksis, med bl.a fMRI scanning av hjernen(R.Davidson) Resultatene viser en klar forstørring av hjernens frontallapp, spesielt på venstre side som bl.a refererer til området for glede og lykkefølelse

62 Ninni Hannevold - psykologspesialist 62 Øvelser i meditasjon, mindfulness,yoga, tapping, pusteøvelser, avspenning : Redusere kortisolnivå i blodet Tenke klarere Gjøre bedre valg Stimulerer frontallappen i hjernen Fysiologisk trykk i kroppen går ned Fremmer en god fordøyelse Bedre konsentrasjon og hukommelse Gjør oss generelt gladere

63 Ninni Hannevold - psykologspesialist 63 Pustens betydning Vi kommer til verden på inn-pust og forlater verden på ut-pust Hele livet er vi avhengig av at ”blåsebelgen” går. Ut og inn- ut og inn, i forskjellig dybde og forskjellig hastighet- alt etter hva vi gjør og hvordan vi har det Pusten er knyttet til vårt autonome nervesystem Måten vi puster på vil derfor påvirke nerve- og hormonsystemet, kroppen og sinnet Når du kobler deg på pusten, utløses avspenningsresponsen

64 Ninni Hannevold - psykologspesialist 64 HER OG NÅ FORTIDEN ER FORBI FRAMTIDEN HAR ENNÅ IKKE KOMMET ALT VI HAR ER HER OG NÅ

65 Ninni Hannevold - psykologspesialist 65 ØVELSER ”minutt-pusten” Grounding, puste- bevissthet Slenge med armene Stående yoga Kryss-øvelser X2 Endorfin-stimulering Hjertemeditasjon Tapping HUSK: vann

66 Ninni Hannevold - psykologspesialist 66

67 Ninni Hannevold - psykologspesialist 67

68 Ninni Hannevold - psykologspesialist 68

69 Ninni Hannevold - psykologspesialist 69

70 Ninni Hannevold - psykologspesialist 70

71 Ninni Hannevold - psykologspesialist 71

72 Ninni Hannevold - psykologspesialist 72

73 Ninni Hannevold - psykologspesialist 73


Laste ned ppt "Ninni Hannevold - psykologspesialist 1 MINDFULNESS/-BEVISST TILSTEDEVÆRELSE/- OPPMERKSOMT NÆRVÆR -”hvordan takle en stadig mer krevende hverdag?” Ninni."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google