Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger
Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen

2 Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal SSØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. SSØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området Målgrupper: Staten Statlige virksomheter Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet, initiativ 360 ansatte på 8 kontorsteder Nær 300 ansatte arbeider med operative økonomitjenester – lønns- og regnskapssentral. Oppgaver: Forvalte økonomiregelverket Kompetansetiltak Analyser og utredninger Konsernfunksjoner Økonomitjenester

3 Det formelle grunnlaget for mål- og resultatstyringen i staten

4 Mål- og resultatstyring – formelt grunnlag
Stortinget: §9: ”De resultater som tilsiktes oppnådd, skal beskrives. Det skal også gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår ..” Bevilgningsreglementet Statens ”interne styringsinstruks”: Reglement for økonomistyring i staten Bestemmelser om økonomistyring i staten Rundskriv fra Finansdepartementet Stortinget vedtok det første bevilgningsreglementet i Reglementet er senere endret en rekke ganger, men grunnprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet som det første reglementet bygger på, er i hovedsak ført videre (Kap 1 - §1). Stortinget vedtok et nytt bevilgningsreglement 19. november 1959 som har vært gjeldende inntil det 1. juni 2005 vedtok et nytt bevilgningsreglement som vil gjelde fra 1. januar 2006 (spesifisert i Kap. 7 – §15 Ikrafttredelse). Viktige justeringer underveis: 1974 – også gjort gjeldende for trygdebudsjettet og trygderegnskapet 1985 – gitt adgang til å overføre inntil 5% av ubrukt driftsbevilgning til neste budsjettermin. Det ble også stilt krav til om at det i budsjett og regnskap skal redegjøres for resultatene av virksomheten. 1990 – adgang til å omdisonere mellom driftsbevilgninger og fra driftsbevilgninger til investeringsbevilgninger under samme kapittel 1991 – adgang til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål mot innsparing i neste budsjettermin. Innsparingsperioden ble utvidet til å gjelde de tre neste budsjetterminer i 2002 Stortingets stillingsbehandling ble avviklet i Samtidig ble post 01 Lønn og godgjørelse og post 11 Varer og tjenester slått sammen til en felles driftspost 01 Driftsutgifter Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget (Kap 1 - §2) Veiledere og metoder

5 Grunnleggende styringsprinsipper (ØR § 4) - mål- og resultatstyring
”Alle virksomheter skal: a) fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet b) sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk atferd c) sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag Virkeområde: Aktivitetene i forvaltningsorganer: Bruttobudsjetterte Nettobudsjetterte – fra 2004 ble alle universiteter og høyskoler organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Friere adgang til merinntekter og bruk av disse. Kan opparbeide egenkapital, fri overføring mellom år. Forvatningsbedrifter (statsbygg, statens kartverk, garatiinstituttet for eksportkreditt, statens pensjonskasse). Andre som har fått delegert forvaltningsmyndighet Forvaltningen av tilskudd, stønader og garantier Styring og oppfølging av statens eierinteresser i statsaksjeselskaper, særlovsselskper ……. …Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetenes egenart samt risiko og vesentlighet.”

6 Grunnleggende styringsdokumenter - oppdragsdokumenter
Stortinget Lover Innst. x S/Prop. 1 S. Budsjettvedtak og forutsetninger (mål og resultatkrav) Andre vedtak og føringer Økonomiregelverket (ØR) og grunnleggende oppdragsdokumenter mellom departement og underliggende virksomheter Instruks(er) – ØR § 3 Myndighet og ansvar og eventuelle forutsetninger og krav til systemer, rutiner, prosesser – ”varig” Tildelingsbrev – ØR § 7 Mål, tildelinger, prioriteringer, forutsetninger og krav i det aktuelle budsjettåret (utledet av langsiktige prioriteringer) - årlig ØR er i seg selv en intern instruks. Utvalgets fokus – de røde ringene ?

7 Resultatmåling og rapportering – egenart !
ØR: ”Rapportering om resultater kan omfatte innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester samt effekter i forhold til brukere og samfunn, innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde”. ”Alle virksomheter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer”

8 Oppsummering: Mål- og resultatstyring som grunnleggende styringsprinsipp ligger fast for statlige aktiviteter og virksomheter, men store frihetsgrader i den praktiske utformingen - hvordan dette implementeres - egenart !

9 Utviklingstrekk mål- og resultatstyring

10 Et utviklings- og læringsperspektiv
Hva er egentlig mål- og resultatstyring – og hva er gjeldende styringstenkning (i SSØ) Et styringssystem for delegasjon og frihetsgrader Mål- og resultatstyring (MRS) er: å fastsette mål for virksomheten å måle resultater og sammenligne med målene og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten MRS er ikke: et kontrollsystem et finansieringssystem Et utviklings- og læringsperspektiv Innovasjon ! To forutsetninger ”Kontrakt” mellom mellom overordnet og underordnet om fremtidige tilstander – mål. Frihetsgrader for underordnet til må realisere målene. Hvis alle frihetsgradene tatt bort – ikke MRS men detaljstyring – er det det vi driver med ? Styrings- og kontorllbehovet vil selvsagt variere mellom ulike sektorer. UH-sektoren/forksningsområdet er gitt store frihetsgrader – i lov, akademisk frihet mv. – bør ha et helt annet styringssysem enn Barnevernet/UDI.

11 Utviklingstrekk innenfor statlig virksomhets- og økonomistyring
Store frihetsgrader i innretningen av styring og kontroll i statlige virksomheter, men økte krav til: bedre mål- og resultatstyring (herunder bedre resultatmåling) og risikostyring til langsiktig planlegging til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser

12 Styringsutfordringer - resultatkjeden
Samfunns- og velferdsmål Løpende resultatmåling Effektevaluering Styringsproblem 1: Gap mellom store politiske mål og visjoner og en svært detaljert styring på aktiviteter Styringsproblem 2: Beslutningsgrunnlaget: Vurdere flere valgalternativer, hva de koster og hvilke effekter de har Sammenhengen Output (prosuktvitet) Outcome (effektivitet) Mindre på detaljer, tøffere styringskrav på tilstandsendringer som ønskes oppnås og mer styring utover i resultatskjeden i alle fall på overordnet nivå – måleproblemer. Evalueringer aktualiseres ! Bruk av samfunnsøkonomisk analyse i beslutningsprosessene. Samfunns- økonomisk analyse

13 Oppsummering: Økt fokus på tjenester (output) og effekter (outcome)
Oppsummering: Økt fokus på tjenester (output) og effekter (outcome). Utnytte frihetsgrader. Utviklings- og læringsperspektiv - ikke først og fremst et kontrollperspektiv (selv om kontroll selvsagt også er viktig). Ikke mer omfattende styring, men bedre styring. Riksrevisor Jørgen Kosmo (2009): ”Problemet er at når mål- og resultatstyringen i det enkelte tilfelle skal operasjonaliseres, blir det ofte for detaljert….) Fint det du sier, men hva med RR. RR Detajert på det transaksjonsbaserte. Eks. debatten om timeregistering for forskere ? – høres jo meningsløst ut, og dreiere seg ikke om timerregistrering av det man arbeider for innen fastlønnen. Men RRs fokus er at det blir utbetalt honorar for ekstraarbeid på grunnlag av avtalte timer uten at det foretas registrering av timer (bortfall av særavtaler) – brudd på arbeidsmiljøloven. RR har bl.a. avdekket at enkeltpersoner har fått utbetalt honorar for mer enn 1000 timer utover 100 % stilling. Regnskapsrevisjonene (den årlige) blir mer og mer lik forvaltningsrevisjonen (som har et lengre tidsperspektiv). MRS-kontroll. RR tar da utgangspunkt i det styringssystemet som er etablert fra Stortinget og internt. RR. Bestemmer ikke MRS-systemet – må være tilpasset styrings- og kontorllbehovet fra et utviklings- og læringeperspektiv.

14 Mål- og resultatstyring innen forskning

15 Er det styringsutfordringer i forskningssektoren
Fra ”Handlingsrom for kvalitet” (2010) ”Hensikten med nettobudsjettering og lovendringer som gir utvidede fullmakter på avgrensede områder, vil kunne motvirkes av en for detaljert styring på myndighetsnivå.” ”Dagens svært omfattende instrukser og mange krav til administrative rutiner og rapportering er unødvendige og uhensiktsmessige. Rapportering kan også være en tidstyv, som kan medføre for mye byråkrati og binding av ressurser.” ”Institusjonene kan bli demotiverte av departementets årlige tildelingsbrev med detaljerte, kortsiktige resultatkrav” Econ Pöyry (2008): ”...er vi slått av både omfanget og detaljrikdommen i tildelingsbrevene fra departementet. Noe av dette kan synes å være overlevninger fra en svunnen tid, da ambisjonen var en sterkere detaljert styring av institusjonene” Svunnen tid Har ikke skjedd noe dramatisk siden 2008.

16 Hva sier forskningsmeldingen
”Styring og kontroll skal i mindre grad skje gjennom detaljerte instrukser om ressursbruk, aktiviteter og enkeltoppgaver.” ”Regjeringen vil styrke arbeidet med å måle de samfunnsmessige effektene av forskning.” ”….flere av de forskningspolitiske målene er kvalitative og vanskelig kan måles kvantitativt.” Også forvaltningsmeldingen som kom samme måned (litt før i april 2009) som forsknings peker på at ”detaljeringsgraden i etasstyringen reduserer handlingsrommet for virksomhetene unødig og svekker arbeidet med langsiktige problemstillinger”. Tynnere på løpende resultatmåling til venstre Tykkere på evaluering ut til høyre

17 Konkurranse = kvalitet ?
Offentlig finansiering av forskning : 22,5 mrd. kroner (kilde Statsbudsjettet (KD) 2010) Direkte bevilgninger over statsbudsjettet Grunnbevilgning (utdanning, forskning, formidling) Resultatbasert (RBO), lukket ramme for forskningsinsentivene), åpen ramme for utdanningsinsentivene Tilskudd Norges forskningsråd og regionale forskningsfond EU-midler Skatteinsentiver/skattefunn Utførende enheter: UH-sektoren og helseforetakene Forskningsinstituttene ”offentlige” (og litt til ”private”) Næringslivet 90 enheter 90 % RBO – 4 elementer (2 år tidelingere): Doktorgrader Vekt 0,3 Publikasjonspoeng – to kategorier Vekt 0,3 NR Vekt 0,22 EU vekt 0,18 Lukket ramme – reltaiv konkurranse. Alle gjør det like mye bedre ingen får mer. Må være relativt bedre enn andre for å få mer. UH-sektoren 22,5 mrd. kroner Norges forskningsrår og EU-midler – også i den resultatbaserte komponeneten – dobbel premiering ? – og i MRS i form av styringsparametre i tildelingsbrevet – trippel styring ? Forskningsrådet 6 mrd. ”Offentlige” mottar basisbevilgning. Underlagt statlige retningslinjer for finansiering. UH 40 enheter Instituttene med statlig basisbevilgning: 50 enheter SUM 90 enheter UH 63 % Instituttene 32 % Næringslivet 5 % Konkurranse = kvalitet ?

18 Tildelingsbrevene – eks. 2010
Universitetet i Oslo 33 sider - Høgskolen i Nesna 30 sider 5 sektormål – 4 sektormål (ikke museum) 16 virksomhetsmål, 14 virksomhetsmål (ikke museum) 22 krav til ”beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på….” - 19 krav (ikke museum) 31/43 (++) styringsparametre, men uten resultatkrav – statistikk ? - 23/33 (++) styringsparametre (ikke museum) Økonomirapportering løpende til statsregnskapet - likt ny nøkkeltallsrapportering til statsbudsjettet Rapportering fra styret - likt Rapport og planer, inkludert risikovurderinger - likt Brukerundersøkelser - likt SAK-rapportering - likt Rapportering vedr. forvaltning av fullmakter - likt Rapport om bruk av REK-midler - ikke DBH-rapportering - likt Rapportering til selskapsdatabasen - likt Øvrig rapportering - likt Historisk museum i Kulturhistorisk museum Hvor ligger disse langs resultatkjeden ? Er dette styring – eller er alt egentlig overlatt til inst. Lik styring – bra eller dårlig .- like krav til kvalitet, men ingen spor av ulikeutforinger – ulikt strategisk fokus. Bra – samme krav til kvalitet mv. Ikke detaljstyring av institusjoner, men detaljstyring på oppgaver og rapporter som er felles for alle. Ikke riktig som ”handlingsromrapporten skriver” ”Målene departemntet setter for institusjonenene varierer fra år til år, og mellom de uliks instutusjonsstyring” Ikke svar, men et svar har jeg; dette er altfor detaljert !!!!

19 Tildelingsbrevene – eks. 2010
Norges Forskningsråd Tildelingsbrev fra 16 departementer, men nytt fra 2010 er en felles målstruktur: 1 overordnet mål/visjon 3 mål (Forskningsrådet selv har i tillegg 1 internt mål) 13 delmål (Forskningsrådet har i tillegg 5 egne delmål) Eks. Landbruks- og matdepartementet fastsetter i tillegg 35 (++) ”konkretisering av delmålet” i sitt tildelingsbrev til Norges forskningsråd Sektorprinippet føler av ministerstyre i Norge – hver statsråd ansvarlig for sitt område. Men kan og bør KD bli et FI, slik FiN er det på budsjettpolitikken, på forkningsområdet. Sektorprinsippet består, men KD har et koordineringsansvar - styrket ?

20 Hvor settes mål og styringsparametre langs resultatskjeden ?
Forskning av høy internasjonal kvalitet Grunnbevilgning Insentivbasert Nytte for virksomheter og individer av økt og ny kunnskap Vekst Innovasjon Egenverdi Kulturell betydning Forskning Samarbeid Rapporter Diskusjoner Formidling Økt og ny kunnskap Publisering Forskere Bygninger Utstyr Sammenhengen Output (prosuktvitet) Outcome (effektivitet) Har ikke fordelt mål og styrsingparametre langs denne – grisete figur ! Mindre på detaljer, tøffere styringskrav på tilstandsendringer som ønskes oppnås og mer styring utover i resultatskjeden i alle fall på overordnet nivå – måleproblemer. Evalueringer aktualiseres ! Bruk av samfunnsøkonomisk analyse i beslutningsprosessene.

21 Resultatbasert finansiering (siden 2002)
Finansieringssystemet er et av flere virkemiddel i mål- og resultatstyringen Må vurderes innenfor en helhetlig mål- og resultatstyring: Resultatbasert finansiering bør gi mer resultater enn ”tradisjonell” mål- og resultatstyring med rammebudsjettering: Måleproblemet: Kan de negative (bi)virkningene komme til å bli for store ? Kvantitet fremfor kvalitet ? For enkle signaler der det kreves mer vurderinger og avveininger ? Datakvalitet, administrasjon og kontroll ? Kan det oppstå etiske problemstillinger ? Econ Pöyry (2008): ”Finansieringsmodellen har bidratt til forbedringen” …….”en markert dreining av fokus fra innsatsfaktorer og over mot resultater” Gode resultater både for utdanning og forskning – engangseffekter ?? Talet på publiseringspoeng har økt med 45 % fra 2004 til 2008. Virker veldig strekt !! Resultabasert finansiering – utbredt i svært avanserte kompetansevirksomheter – ikke i de mer enkle tjenesteproduserende virksomhetene i staten. Resultatmåling – ja, men koblint i et en til en forhold til finansiering OBS, OBS. Det målbare resultatet – startepunkt eller sluttpunkt for resultatdialogen. Tellekanter – kvantitet fremfor kvalitet, men Econ – indireke kvalitet.

22 Resultatbasert finansiering – videre utvikling
UH-sektoren (40 %) Stjernø-utvlaget (2008): Ikke øke, heller redusere (noe) Handlingsrom for kvalitet (2010): Øke RBO med økt produksjon (”åpen ramme”). Bedre kostnadsdekning. (Sykehusene: Innsatsstyrt finansiering (40-60 %) Den innsatsstyrte delen har blitt redusert) Statsbudsjettet 2010: Ingen omlegging - justeringer Ikke formidlingsinsentiv Konflikt mellom enkelhet og dekkende (”rettferdighet”) – press om flere indikatorer Justeringer: Doktirgrader: Samarbeid om dokutirgradsutdanning og kandidater fra Stipendporgram for kunstnerligutviklingsarbeid.

23 Videre ”delegasjon” av insentiver
Gjelder i dag fra departement til institusjon Fra institusjon til Fakultet Institutt Team individ I hvilken grad ønskes (eller presses) insentivene nedover ? ”Hvis de lokale incentivsystemene blir helt annerledes enn det sentralt satte systemet, betyr jo det bare at det sentrale systemet er irrelevant” Vagstad m.fl. (2007) Diskusjon i handlinsrom for kvalitet. Hvorfor har ikke instituasjonene sett mer på interne resultatbaserte systemer ?

24 Konklusjon ?: ”There must be some kind of way out of here”
Vegg til vegg-til vegg teppe styring vs. spisset styring Lag på lag styring. MRS og insentivsystemer. Uttrykk for balanse eller ”for å sikre oss ?” Grunnbevilgninger vs. konkurranseelementer. Stole på systemene ? OECD: Det norske styringssystemet er basert på stor grad av tillitt – lite kontroll (2006). Innbyggerundersøkelsen: Norge har en god, men ineffektiv offentlig sektor. OECD – landrapport 2010: Norge får ikke så mye ut av offentlige midler (som andre land) Norge har en god, men dyr offentlig sektor – også innen forkning ? ”There must be some kind of way out of here”


Laste ned ppt "God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google