Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger
Einar Bowitz

2 Disposisjon Beregning av nivåtall for ressursbruk mellom land
Kjøpekraftspariteter Beregningsmetoder Betydning av alternative PPP’er Beregning av vekst over tid i ressursbruk Hvilke prisindekser bør brukes Betydning av alternative prisindekser Oppsummering Betyr alternative metoder noe/mye for rangeringen av land mht ressursbruk?

3 Kjøpekraftspariteter
Omregningsfaktor som gjør at en enhet av en vare koster like mye i land A som i land B PPP måler kjøpekraften til en enhet av landets valuta, relativt til en annen valuta PPP vil i alminnelighet være ulik for ulike varer OECD/Eurostat beregner PPP’er for varegrupper, aggregerte etterspørselskategorier og helt opp til BNP EaG bruker PPP basert på hele BNP

4 Eksempel på kjøpekraftparitet:Big Mac
En Big Mac koster: Norge: 35 kr Tyskland: 3 € PPP= (35kr/3€)=11,7 kroner pr. € Beregning av volumtall: Norge: 1,2 mill kr  0,109 mill €  5,5% av tysk forbruk Tyskland: 2 mill € Samme prinsipp for andre varer

5 Beregningsopplegg

6 OECD og Eurostat beregner
Transitivitet må sikres PPP (AC) den samme som PPP (AB) * PPP (BC) Eurostat beregner hvert år Prisnivåinformasjon for 1/3 hvert år Prisnivåer for de øvrige 2/3 framskrives ved detaljerte prisindekser Deretter full beregning av PPP’er på alle nivåer OECD beregner hvert tredje år For mellomliggende år summariske framskrivninger av PPP’er basert på inflasjonsforskjeller mellom land målt ved BNP-deflatoren. Tar Eurostats beregninger for europeiske land for gitt Eurostat beregner for Europa OECD beregner for ikke-europeiske OECD-land.

7 PPP’er vi har sett på Innenlandsk etterspørsel BNP (som i EaG)
Priv & off forbruk, investeringer BNP (som i EaG) Innenl. Ett. + eksp - imp Individuelt forbruk (privat og offentlig) Privat forbruk Offentlig forbruk (individuelt og kollektivt) Utdanning Priser på innsatsfaktorene

8 Problembarn: PPP for tjenester
Tjenester som ikke omsettes i markedet Vanskelig å identifisere enheten Hamburger er lett, en enhet helsetjeneste eller utdanningstjeneste er vanskelig Spesielt vanskelig å ta hensyn til at kvaliteten på tjenestene kan være ulik mellom land Lærere med ulik utdanningsbakgrunn, personlige egenskaper I praksis umulig å justere for kvalitetsforskjeller Bruker inputpriser Lønn pr årsverk av ulike kategorier Priser pr. enhet vareinnsats og kapital

9 Euro pr. elev grunn- og videregående

10 Effekter av andre PPP’er
Å gå fra BNP-PPP til innenlandsk etterspørsel-PPP betyr generelt lite Noe for Korea, Norge og Island (4+%) Men rangeringen endres nesten ikke (noen få land endrer en eller to plasser) BNP-PPP påvirkes av eksport- og importpriser Også liten effekt av å bruke PPP basert på de fleste andre aggregerte prisindekser Men en del effekter av å bruke PPP basert på pris på utdanningstjenester Noe for Korea, Norge og Island (4+%) Men rangeringen endres nesten ikke (noen få land endrer en eller to plasser) USA, Japan, ca 2% justering

11 Effekt av å bruke PPP-utdanning
Grovt sett: PPP blir den raten som gjør at et lærerårsverk i land A koster like mye som et lærerårsverk i land B. Uavhengig av om reallønna til læreren i land B er høyere enn i land A Da nuller man bort effekten av at høy reallønn tilsier høyt ressursnivå

12 Lønnsbasert vs. prisbasert PPP
Norge Portugal NO/PO Pris Burger 35 4 8,8 Lønn/år 350000 32000 10,9 Reallønn 10000 8000 1,25 Euro/lærer: PPP Lønn PPP Burger 40000 Poenget er: Når man omregner med prisnivåforskjeller vil høyere reallønn Når man omregner med lønnsnivåforskjeller vil høyere reallønn i ett land enn i et annet land ikke måles som volumforskjell men som en prisforskjell på utdanningstjenestene. Ved utdannings-PPP: Mer enn 50 % oppjustering av volumet: Tyrkia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Polen.

13 Høy reallønn for lærere-to årsaker
Høy generell reallønn og/eller høy relativ lønn for lærere Å gå fra prisbasert til utdanningsbasert (lærerlønnsbasert) PPP har to effekter: Land med generelt lav reallønn (lærere og andre) får oppjustert nivået (Ø-Europa++) Land med høy relativ lærerlønn får nedjustert nivået (Tyskland, Portugal, Sveits). Land med lav relativ lærerlønn får oppjustert nivået (Norge, Island?). Justering av nivået ved overgang fra BNP til utd-basert PPP Fattige i Øst-Europa: % Sveits –18, Tyskland –21, Portugal –19, Østerrike: -8 Land med lav lærerlønn får oppjustert: Island, Frankrike, Irland. Brukes PPP-utd nulles fortsatt denne effekten ut. Dermed reduseres ressursnivået i land med høy relativ lærerlønn (Tyskland, Portugal, Sveits, Østerrike)

14 Kvalitetsmåling er vanskelig
Høy relativ lærerlønn kan være en indikator på at høy kvalitet blant lærerne. De flinke blir lærere? Lang utdanning for å bli lærer? Da bør vi godta at høy lønn betyr høy kvalitet. En PPP basert på innenlandsk pris eller BNP betyr at høy reallønn blant lærere registreres som høyt ressursnivå. En lønnsbasert PPP betyr at høy reallønn blant lærere ikke registreres som høyt ressursnivå Bruk lønnsbasert PPP når man sammenligner lavinntektland og høyinntektsland? Bruk BNP-basert (eller lignende) PPP ved sammenligning mellom land på omtrent samme inntektsnivå?? Mesteparten av reallønnsforskjellen mellom lærere i lavinntektsland og høyinntektsland er ikke kvalitetsforskjell. Bruk PPP-utdanning En muligens større del av lønnsforskjellen mellom lærere i ulike land med likt inntektsnivå skyldes kvalitetsforskjeller. Men på den andre siden kan ulike tilbuds- og etterspørselsforhold på arbeidsmarkedet mellom land gjøre sammenhengen mindre klar. Norge har f.- eks.hatt en sammenpresset lønnsstruktur men det betyr ikke at de norske arbeidstakerne med høyest lønn i norge, (men lavere lønn enn i utlandet) (eks. ingeniører) er mindre produktive enn i utlandet.

15 Måling av volumvekst over tid
Prisvekst Jo sterkere prisvekst, desto svakere volumvekst. Lønn øker gjennomgående mer enn pris når dt er økonomisk vekst. Derfor vil prisindekser for utdanningstjenester, som for det meste består av lønnsindekser, vokse mer over tid enn prisindeks for innenlandsk forbruk , f. eks. Eller prisindeks for BNP. BNP-pris er pris innenlandsk etterspørsel pluss eksportpris minus importpris. Sterk økning i eksportpris gjør at BNP-prisen øker mer enn prisindeksen for innenlands etterspørsel. Sterk økning i importprisen gjør at BNP-prisen øker mindre (eller til og med avtar) enn prisindeksen for innenlands etterspørsel.

16 Volumvekst 1995-2000 Betydningen av å bruke ulike prisindekser
Å gå fra prisindeks innenlandsk anvendelse til prisindeks BNP slår mye ut for Norge. –8 % ved BNP-deflator til + 7 % ved prisindeks innenlandsk anvendelse. Grunnen er en ekstraordinært sterk vekst i BNP-deflatoren. Grunnen til dette er at eksportprisen for Norge økte dramatisk, som følge av at eksportprisen på olje og gass økte med mer enn 130 prosent i perioden.

17 BNP-deflatoren vs deflator innenl. anv
Slår veldig sterkt ut for Norge Oljeprisøkning sent på 1990-tallet gjør at BNP-prisen stiger langt mer enn innenlandske priser.  gir negativt vekstestimat Også en del forskjeller for andre land DK, SWE, FIN, UK, GER BNP-deflatoren er lite egnet til å beregne volumvekst Kvalitetsforskjeller mellom land spiller ingen rolle Små kvalitetsforskjeller innen hvert land på kort sikt

18 BNP-deflator vs. prisindeks utdanning
Generelt lavere vekstanslag ved bruk av prisindeks utdanning for å beregne volumvekst På grunn av at lønningene stiger mer enn prisene Vekstanslagene korresponderer mer med veksten i timeverk. Lønnsøkning registreres ikke som volumvekst men som prisvekst. Vekstanslagene korresponderer mer med vekst i offentlig forbruk ifølge nasjonalregnskapene i de ulike landene. Vekstanslagene korresponderer mer med vekst i offentlig forbruk ifølge nasjonalregnskapene i de ulike landene. Fordi disse anvender prisindekser som i stor grad er basert på inputmetoden, det vil si basert på lønn pr årsverk.

19 Avslutning BNP-baserte PPP’er og prisindekser følsomme for eksport- og importpriser Til dels betydelige forskjeller, særlig for endringstallene over tid Bare hensiktsmessighetsargumenter i favør av å bruke BNP Pris- baserte PPP’er overvurderer trolig det gjennomsnittlige ressursnivået i rike land i forhold til i fattige land Mer usikkert hvordan dette stiller seg med sammenligninger mellom rike land Kvalitetsproblemet mindre ved sammenligninger over tid.


Laste ned ppt "Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google