Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bygmester Solness. Stykket i Ibsens biografi og produksjon Det første av den siste «firer»-gruppa (symbolske dramaer) Det første stykket etter tilbakekomsten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bygmester Solness. Stykket i Ibsens biografi og produksjon Det første av den siste «firer»-gruppa (symbolske dramaer) Det første stykket etter tilbakekomsten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bygmester Solness

2 Stykket i Ibsens biografi og produksjon Det første av den siste «firer»-gruppa (symbolske dramaer) Det første stykket etter tilbakekomsten til Norge De fire siste stykkene har ofte vært sett på som Ibsens eget tilbakeblikk på sitt liv og forfatterskap Tilsynelatende sterke selvbiografiske innslag; bl.a. historien om Emilie Bardach

3 «symbolsk drama» Realismen viker – Hildes inntreden er noe av det tegnet på at stykket fjerner seg fra det realistiske Sceneorganiseringen betyr mindre Dialogene får større plass og betydning Mystikken, dunkelheten og det gåtefulle får større betydning Stykket har omvendt spilleretning: fra venstre mot høyre (Sv. Christiansen: det umulige)

4 scenestruktur Ca. 1 1/2 dag (fra ettermiddag 1. dag til kveld 2. dag) Fra et innelukket rom uten vinduer via et åpent rom med vinduer og dører til en åpen veranda ute: fra stengsel til frihet? Ekspoisjonsproblem: problemet i samtalen mellom Ragnar, Knut Brovik og Solness i begynnelsen av første akt følges ikke opp. Det blir en helt annen komplikasjon (og dermed gir Ibsen stykket en ny dramaturgisk struktur)

5 Komposisjonsstruktur Fem underlige fortellinger erstatter den retrospektive teknikken: – Kajas opplevelse av å være tilkalt av bygmesteren – Hildes påstander om hva som skjedde i Lysanger 10 år tidligere – Brannen som la grunnlaget for Solness’ karriere – Solness’ observasjon av sprekken i skorsteinen – Bygmesterens dialog med den allmektige under tårnbestigningen i Lysanger

6 Metaforrikt drama 1 Byggmester: dikter Byggmester: Gud Bygge barnesjeler (s. 31) Bygge hjem, bygge tårn, bygge kirker Hilde hadde bare et bur der oppe (s. 46) Har Brovik bygd broer? Tårn og krans: stigning og fall (sml. Peer Gynt) Tårn og krans: vekst og død Tårn og krans: fallos og kvinnekjønn

7 Metaforrikt drama 2 Hilde: homonym for et verb (‘å hilde’) som betyr «å få i sin makt, besnære, lokke, dåre». Brukes først og fremst i erotiske kontekster Troll: (bl. a. s. 31 og mange flere) Hilde vil være en rovfugl, ikke en skogsfugl Hilde snakker om sang i luften, harper i luften, kongerike Luftslott med grunnmur Alines ni dukker (de ni muser?)

8 Temaer 1 Ungdommen som banker på og truer (Ragnar, Hilde, Poltergeist?) Den nye tid som banker på og truer, krever sin plass (Ibsen hadde nettopp hørt Hamsuns foredragsserie) Har Ibsen her tatt Hamsuns krav om å beskrive det dunkle og ukjente i menneskesinnet på alvor? Estetismen: å brutalt utnytte et hvert livsforhold til estetiske formål; det estetiske vs. det moralske livssyn Selvforherligelse og selvfornektelse

9 Temaer 2 Ragnar, Knut Brovik og Kaja: loslitte, lut og sykelig: det usunne Solness: livskraftig og potent; knebelsbart; jakke med ståkrage; Det biografiske: er egoisten Solness en slekning av Brand og dermed et bilde på Ibsen selv Å ha makt, og å ta makt Makten som er erotisk betinget Forholdet Solness – Hilde: både et kjærlighetsforhold og en djevlepakt

10 Temaer 3 Å gi etter for erotisk dragning: er det frihet eller tvang? Gjøre det umulige Er bygmesterens henvendelse til Kaja tidlig i første akt kun et kynisk spill? (s. 4, les!) De omvendte maktforholdene mellom Knut Brovik og bygmesteren Solness’ kynisme: Han sier omtrent det samme til Kaja (s. 7) som han sier til Hilde i 3. akt (s. 44) Alines ulykke er blitt til Solness’ lykke Aldri lys inn i huset; Hilde kommer: «nu lysner det» (s. 25)

11 Tausheten Stykket starter med taushet Vanndrikkingsscenen s. 6 Solness’ uavsluttede setninger (s. 12 o.fl.a) Det usagte (s. 15) Hildes taushet etter fortellingen om kysset (s. 18) Avbrytelser og taushet (s. 23) Solness vil ikke snakke med Aline om de store spørsmålene; tomheten (s. 24 og 25) Aline går når Solness kommer (flere steder) Hildes taushet s. 37 «Spill ikke tiden med snakk» Hildes nye taushet s. 44

12 Språklig karakteristikk av personene Hilde og Solness: «så’n»; gjengir den naturlige muntlige uttalen av det skriftlige «sådan». Det er bare de to bruker denne uttalemåten. Binder dem sammen gjennom noe naturlig Hilde: «spænnende»: s. 33, s. 35, s. 40, s. 47, s. 53 – i mange av sammenhengende svært kynisk eller pervertert (bl. a. «det må være spænnende å bli fanget» s. 35) Aline: «det er min pligt…»

13 Trekk ved Hilde Kommer i matroskrage og sjømannshatt som hun tar av i første akt (en slags strippescene) Snakker om det skitne undertøyet sitt I 2. akt er kjolen nedfelt: er hun blitt mer kysk og moden? «Nu falder det» (s. 26) Barnslig, men samtidig bestemt Har destruktiv makt Hildes løgn til Aline om Solness’ hukommelse

14 Hilde og Halvar Solness De to drømmeaktige fortellingene: – Først i fortids framtid (kondisjonalis eller konjunktiv) s. 33 – Så i futurum s. 46 Hildes fortelling om kysset; Solness benekter; Hildes taushet Solness’ eventyrfortelling

15 Relasjon til andre stykker Stigning og fall: Peer Gynt Den egoistiske kunstneren: Brand Rommet i 2. akt: blomsterværelset i Gengangere Hilde: femme fatale som Hedda (og kanskje Rebekka West?) Det hvite sjalet (som i Rosmersholm) Aline og blomsterkannen: Gengangere og Rosmersholm


Laste ned ppt "Bygmester Solness. Stykket i Ibsens biografi og produksjon Det første av den siste «firer»-gruppa (symbolske dramaer) Det første stykket etter tilbakekomsten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google