Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

A short story is a story that is short Noveller og kortprosa på 1900- tallet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "A short story is a story that is short Noveller og kortprosa på 1900- tallet."— Utskrift av presentasjonen:

1 A short story is a story that is short Noveller og kortprosa på tallet

2 Litt historikk Novelle kommer av det latinske ’novus’ som betyr ’nyhet’. Giovanni Boccaccios verk Dekameronen fra rundt Andre knytter novellen tilbake til middelalderens fabler, legender og anekdoter. Tusen og en natt fra rundt år 900 blir også vist til som noveller.

3 Mulig sjangerdefinisjon I Litteraturvitenskapelig leksikon finner vi følgende definisjon av novellen: ”[…] underavdeling av episk diktning, relativt kort fiksjonsfortelling som innenfor sjangeren epikk kan innplasseres mellom andre kortformer som eventyr, fabel, anekdote og parabel på den ene side, og epos og roman på den andre side.” (Lothe 1997:175)

4 Tenkepause Lever vi i romanens tidsalder? Eller? Når leste du sist en novelle (som ikke var oppført på en pensumliste)? Og hva leste du?

5 Novelle – noen mulige sjangertrekk (”lærebokdefinisjon”) En novelle er kort i forhold til en roman. En novelle starter ofte in medias res. Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner. Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen eller vendepunktet. Slutten er gjerne åpen, Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst.

6 Tenkepause Men hva når sjangerkjennetegnene ikke oppfylles?

7 Novelle – noen mulige sjangertrekk Lengde ”a short story can be read in one sitting.” (Edgar Allan Poe) En muntlig fortellertradisjon ”Ei novelle bør ikkje vare lenger enn det tar å drikke ei flaske raudvin.” (Ragnar Hovland) Begivenhet ”Hva er vel en novelle, annet enn en uhørt, inntruffet begivenhet.” (Johan Wolfgang Goethe) Tematikk ”Novelleskriving er ein krevjande sport, ein slags litteraturens 400- meter.” (Ragnar Hovland) Begynnelser og avslutninger ”Novellen skal være som et godt utført sleggekast.” (Jan Kjærstad) Sjanger som en forventning til teksten

8 I går på E18 ble en bil med 100 kilometers fart i timen kastet mot et tre. De fire passasjerene ble drept.

9 Sjanger som en forventning til teksten I går på E18 ble en bil med 100 kilometers fart i timen kastet mot et tre. De fire passasjerene ble drept.

10 ”Novelle” av Dag Solstad Fra Svingstol og andre tekster (1967) In medias res-åpning Han, man og mann: Hvor er fortelleren? Et saklig, flatt og billedfattig språk ”Tingene og verden” (1967) Ph.d. – avhandlingen ”Hvorfor så stor?” av Inger Østenstad (2009)

11 ”Invaliden” av Dag Solstad Fra Spiraler (1965) Den intertekstuelle referansen til ”Forvandlingen” av Franz Kafka Den militære retorikken Invaliditeten som en spillaktig sone mellom fortielse og aksept En åndelig og fysisk lammelse

12 ”Invaliden” av Dag Solstad I A dictionary of symbols kan man lese at i mytene er lamhet eller lammelse ofte forbundet med lammelse i føttene, føttene er i sin tur forbundet med sjelen, en defekt eller skade i føttene vil dermed være et symbol på en sjelelig defekt.

13 ”Hjulet” av Peter Seeberg Fra Eftersøgningen og andre noveller (1986) Tre grunnleggende spørsmål vi kan stille til denne novellen: Når? Hvor? Hvem?

14 ”Hjulet” av Peter Seeberg Myten om Sisyfos: essay om det absurde (1942) av Albert Camus. * ”Det eksisterer kun ett eneste filosofisk problem – og det er selvmordet. Å ta en avgjørelse om hvorvidt livet er verdt å leve eller ikke, er ensbetydende med å besvare filosofiens fundamentale spørsmål.”

15 ”Hjulet” av Peter Seeberg Hvis livet er blottet for mening, har vi da noe å leve for? Man kan ta livet av seg. Man kan hengi seg til en absurd livsglede: Midt i all håpløsheten og meningsløsheten finnes det en urglede ved å være til.

16 ”Som en tiger i bur” av Per Petterson Fra Aske i munnen, sand i skoa (1987) Med Ut og stjæle hester (2003) fikk han sitt store litterære gjennombrudd. Petterson fikk Nordisk Råds litteraturpris i år for romanen Jeg forbanner tidens elv. Her møter vi igjen Arvid 37 år gammel.

17 ”Som en tiger i bur” av Per Petterson Det fortellertekniske Etterstilt tredjepersonsforteller Synsvinkelen er bundet internt til Arvid En glidende overgang fra iterativ til singulativ fremstilling Komposisjon Handlingen i novellen kan tredeles Tittel

18 Norsk, svensk og dansk litteratur ved tusenårsskiftet Skrivemåte: Vi ser flere tendenser på samme tid Narrativ utfoldelse (Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten), Carsten Jensen). En utvikling mot det enkle naivisme (Erlend Loe og Beate Grimsrud) minimalisme (Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle, Naja Marie Aidt (Bavian) og Katrine Marie Guldager)

19 Den minimalistiske novellen – noen kjennetegn Minimalisme som litterær retning dreier seg om en reduksjon av de språklige virkemidlene. Korte fortellinger med et bildefattig og lite utbrodert språk. Dialogen er ofte mye brukt. Stilen er hverdagslig eller muntlig. Fortelleren er som regel enten tredjepersonsforteller som forklarer lite og nøyer seg med å vise fram, eller en upålitelig førstepersonsforteller. Det er ofte lite handling, og mye tilstandsbeskrivelse. Minimalismen preger både det språklige uttrykket og det tematiske innholdet. F. eks. Kjell Askildsen, Hanne Ørstavik, Anne Oterholm, Helle Helle, Katrine Marie Guldager og Trude Marstein.

20 ”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen Kjell Askildsen debuterte i 1953 med novellesamlingen Heretter følger jeg deg helt hjem. Det virkelige gjennombruddet kom først på 1980-tallet med de stilistisk utsøkte minimalistiske novellene, bl.a. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983). Han ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris 2009.

21 ”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen Fra Hundene i Tessaloniki (1996) Askildsens samlivsnoveller Isolerte menneskers ensomhet og desillusjon Askildsens noveller har blitt beskrevet som metafor-fattige og hyperrealistiske Fortellemåten er konkret. Det innebærer bl.a. at alt som har med eksistensielle temaer å gjøre, er koplet til konkrete, ofte trivielle rekvisitter som sigaretter og vinflasker Et språklig og sosialt spill Det paradoksale forholdet mellom taushet og tale Mislykket kommunikasjon mellom mennesker i nære relasjoner Det mimetiske begjær, René Girard

22 ”Noen harry mennesker…” av Trude Marstein Fra Sterk sult, plutselig kvalme (1998) som Marstein fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. I et stort ”samlivskart” (med 118 ulike fortellere) skildrer Gjøre godt (2006) misforståelser oss mennesker imellom, relasjoner som glir fra hverandre, sprenges i filler, eller går sin bedagelige gang. Gjøre godt utgjør en avansert versjon av mann- kvinne-samtalene i Marsteins debutbok.

23 ”Noen harry mennesker…” av Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme består av hele 65 korte tekster. Hver tekst er autonom, altså uten forbindelseslinjer til de andre tekstene. Men stilen er den samme gjennom hele boken. Alle tekstene er tredjepersonsfortellinger, og det fortelles i presens. Marsteins problematisering av verdi-, normsystem og kjønnsroller i det moderne

24 Tenkepause Hva er tragisk og hva er komisk i teksten til Marstein? Hvilke trekk ved vår tids rollemønster og samværsformer kommer til uttrykk i teksten? Skriv novellen om slik at fortelleren har innsyn i ”han”.

25 ”Bergtatt” av Ingvar Ambjørnsen Fra Delvis til stede (2003) Tittelen: Bergtakingsmotivet Hva innebærer det å bli bergtatt? Et overgangsrituale Virkelighetsoppfatninger brytes mot hverandre. Mennesker som er lukket inne i sine virkelighetsoppfatninger.

26 ”Bergtatt” av Ingvar Ambjørnsen Else: beskyttelse, ansvar, beskytter barnet for å beskytte seg selv, insisterer på å leve i lyset, nekter å se døden som henger på veggen, stenger mørket ute. Martin: mørke, svartsyn, tilsynelatende kynisme, innestengthet, tungsinn, ”modernistisk misantropi”, lukker lyset ute.

27 Tenkepause Det skjer så mange merkelige og til dels uforklarlige ting i novellen. Hvorfor? Det samme gjelder for øvrig også i ”Gugg”. Hvorfor? Hvem trøster hvem ved hjelp av berøringen mot slutten av novellen?

28 ”Gugg” av Lars Saabye Christensen Fra Ingens (1993) Ingens er Christensens første novellesamlling. Temaene i samlingen veksler mellom pubertetens prøvelser og beretninger om middelaldrende mennesker ved livets skilleveier. Myten om Ikaros som intertekst. Et overgangsrituale fra barndommen til voksenlivet.

29 Tenkepause Hva er eventuelt den uhørte begivenheten i Saabye Christensens novelle?

30 ”21 år” av Tarjei Vesaas Fra Leiret og hjulet (1936) (Men novellen kom ut første gang i 1934 under tittelen ”I skurden”) Tarjei Vesaas ( ) Vesaas har skrevet flere merkelige tause noveller som handler om gryende erotisk bevissthet og om hvor vanskelig det er å få sagt det som er aller viktigst.

31 ”21 år” av Tarjei Vesaas Det erotiske eller det sanselige hos Vesaas. F. eks. ”Vårvinter” fra Båten om kvelden. I ”21 år” er erotikken er sterkt knyttet til arbeidet. Hild lades erotisk gjennom arbeidet. Det selvbiografiske (Noe forskjøvet? Selvironisk?). Vesaas’ menneskesyn: Gjennom hele forfatterskapet ser vi en dualitet mellom mørke og lyse krefter.

32 ”Larsens” av Cora Sandel Fra En blå sofa og andre noveller (1927) Sara Cecilia Görvell Fabricius ( ). Trilogien om Alberte ( ) Mange skildringer av ensomme vandringer i den anonyme storbyen. Kranes konditori (1946) ”Interiør med figurer”: en slags billedtittel Mange takk, doktor (1935)

33 ”Larsens” av Cora Sandel Novellen består av 9 bilder, skilt fra hverandre ved hjelp av tankestreker. Det er fire bilder før klimaks og fire bilder etter klimaks. Tredjepersonsforteller. Novellen er skrevet i presens. Novellen gir oss en skildring av et ektepar. Handlingen strekker seg over en ettermiddag og kveld.

34 ”Jeg sover” av Tor Ulven Fra Vente og ikke se (1994) Tor Ulven ( ) ”Jeg sover” er en ekfrase av Edward Hoppers ”Nighthawks” (1942)

35 ”Jeg sover” av Tor Ulven Ekfrase fra gresk ekfrasis som betyr beskrivelse. Det dreier seg om en beskrivelse av et kunstverk i en litterær tekst. En beskrivelse av et kunstverk er altså skrevet inn i en litterær tekst, som oftest et verk fra billedkunsten. Kjent i norsk litteraturhistorie er Olav H. Hauges sonette ”Til eit Astrup- bilete”, der lyrikeren beskriver Nikolai Astrups bilde ”Vårnatt i hagen”. En ekfrase er i streng forstand tekster som søker å gjengi noe visuelt, f.eks. et dikt som etterligner, beskriver og tolker et visuelt kunstverk. Men begrepet kan også brukes om tekster hvor det visuelle er viktig i en mer overgripende forstand, tematisk eller formmessig. (Litteraturvitenskapelig leksikon)

36 ”Jeg sover” av Tor Ulven Novellen består av 19 ulike tekstbolker. Det hender egentlig ingenting i novellen. Boken bærer sjangerbetegnelsen historier. Vi får gjengitt refleksjonene til servitøren, kvinnen, den unge mannen, den eldre mannen og en utenforstående kikker.

37 Tenkepause Kan man tenke seg denne teksten strukturert på en annen måte enn gjennom fortellerstemmen?

38 ”Hissen som gick ner i helvete” av Pär Lagerkvist Fra Onda sagor (1924) Pär Lagerkvist ( ). Han skrev dikt, teaterstykker, romaner, noveller, og essays. Fikk Nobels litteraturpris i 1951.

39 ”Hissen som gick ner i helvete” av Pär Lagerkvist Historien har et visst surrealistisk preg. Ulike motiver: Reisemotivet Helvetesmotivet Kjærlighetsmotiv Dødsmotivet Hybris som straffes med nemesis.

40 En avsluttende bemerkning Til Georg Johannesen For nå En gang for alle å få fastslått: En regel er til for å brytes. Derfor: Rett som ryggen til en Grenader på geledd, et høyrevridd Dikt!

41 Tenkepause Drøft tekstens sjangertilhørlighet Tolk novellen med utgangspunkt i et bestemt motiv (for eksempel lammelse eller bergtakingsmotivet)

42 Perspektiverende lesing Novellen. Struktur, historie og analyse (1997), Marie Lund Utskrift: Nye norske noveller (2003)

43 Litt didaktikk Om nærlesing av korttekster i skolen

44 Nærlesing av korttekster Korttekster er populære i skolen, nettopp fordi de er korte. De gir mulighet til å arbeide grundig med teksten og gå i dybden. De kan i beste fall gi hele gruppen en felles litterær opplevelse, uten at de som strever med leseteknikken faller av lasset. Er teksten god, tåler korttekster å bli lest flere ganger. Det gir også spesielle muligheter til å finslipe den litterære kompetansen; å lese en tekst om igjen etter grundig analysearbeid gir en helt ny opplevelse. Men de korte tekstene; noveller, lyriske skisser, dikt eller utdrag, er ofte krevende tekster. På kort tid skal du komme inn i en tekst, la deg fange og besnære og overraske av den. Det både krever og gir lesererfaring.

45 Nærlesing av korttekster Oppgaver til utforsking av korttekster Elevene kan arbeide alene eller sammen i par Lag et fargebilde til teksten. Det kan være et rivebilde i farget papir eller et bilde der du maler/bruker fargestifter. Bildet skal vise det som står klarest for deg fra teksten. Skriv en bildetekst under bildet. Tegn to blyanttegninger av det du synes er det viktigste i teksten. Skriv en tekst til hvert bilde.

46 Nærlesing av korttekster Dramatiser fra teksten. Velg det som har gjort mest inntrykk på dere. Velg eller lag musikk (for eksempel en rapp) som passer til teksten. Lær deg fortellingen, øv deg på å fortelle den på din måte. Du skal ikke pugge fortellingen, men prøv å få med det viktigste. Bruk et digitalt kamera. Ta bilder som kan passe til teksten. Klipp fra hverandre avsnittene i teksten. Legg bildene inn på PCen, skriv ut og lim sammen tekst og bilder. Skriv en ny slutt på teksten.


Laste ned ppt "A short story is a story that is short Noveller og kortprosa på 1900- tallet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google