Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kognitive læringsprosesser Fra G. Imsen: Elevens verden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kognitive læringsprosesser Fra G. Imsen: Elevens verden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kognitive læringsprosesser Fra G. Imsen: Elevens verden

2 Gjenkjennelse - gjenkalling Dag Sørmo HUSK DISSE BILDENE – DU HAR 1 MINUTT

3 Hvor mange kjenner du igjen? Hvem mangler? Dag Sørmo

4 Hvor skjer læringsprosessene? Dag Sørmo

5 Hvordan kan vi forstå læring? Hvordan skjer læringen? Hvor skjer læringen? Hva er læring? Hva forutsetter læring? Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik En lærers utfordring er kunsten å finne veien til læring Dag Sørmo

6 Hva er hukommelse? Dag Sørmo

7 Hva er hukommelse? Læring – hukommelse? To sider av samme sak? Klisterhjerne? Hvorfor glemmer vi? Læring ved å danne ”bånd” (assosiasjoner ) – sterkere bånd, bedre læring (=pugg) Også opptatt av hvor lett det er å glemme Interferensteorien: (Proaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like før..) (Retroaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like etter..) Størst effekt dersom læringsaktiviteten er like – kort tid mellom aktivitetene: Dag Sørmo

8 Tradisjonell studieteknisk regel… La stoffet synke… Ta hyppige pauser Unngå to like skoletimer etter hverandre (norsk, engelsk, tysk) Variere arbeidsformene… ? Er det slik vi lærer? Dag Sørmo

9 Gjenkalling - gjenkjenning av informasjon Lettere å gjenkjenne enn å gjenskape Meningsfull kunnskap gir mening (noe å henge det på) Fortrenging (fra psykoanalysen – Freud) –Å skyve noe vekk fra hukommelsen – til underbevisstheten –Selektiv glemsel - motivert glemsel ”Minnespor” i hjernen (gestaltpsykologien) –Sporene endres med tiden –Ting huskes annerledes enn de var –Mer symmetri, mindre detaljer Dag Sørmo

10 Hukommelse - varig lagring..? Organisering av mønstre Finne mening Informasjonen finner ”gammel” kunnskap og utfyller denne med ny kunnskap (gestalt-teori) Rekonstruksjon –Hukommelse er ikke å lagre kunnskap, men å gjengi –Kan skape grunnlag for diktning –(Øvelse) Dag Sørmo

11 Hukommelse Informasjonen organiseres i meningsfylte relasjoner (skjemaer) –Baseres på kulturell og kunnskapsmessig bakgrunn –Helheten dukker opp i gjengivelsen –Vi konstruerer fortellingen/ hendelsen / kunnskapen –Kunnskap er rekonstruksjon (ikke reproduksjon) Persepsjon –Sammenheng mellom sanseinntrykk og mening –Persepsjon er å tolke impulser knyttet til sansene –(gjenkjennes som gestaltpsykologi) Dag Sørmo

12 Læring = informasjonsbehandling Dag Sørmo Hvor finner vi - kunnskap - læring - følelser - fantasi - informasjonslagrene - funksjoner ?

13 Læring er informasjonsbehandling Dag Sørmo Informasjon 1.Sanseregisteret

14 Bearbeidingsnivåer 1.Perifer innkoding - analyse av enkle, fysiske egenskaper - 2.Semantisk innkoding - knytte mening til observasjonene - gir sterkere ”spor” enn perifer innkoding (mer motstandsdyktig mot glemsel) Dag Sørmo

15 Sanseregisteret Sentral arbeids- enhet (arbeidsminnet) Ferdighetsminne Kognitivt minne Episodisk Semantisk Spesialiserte avdelinger i det superkorte sanseregister: Visuelt Auditivt Taktilt (berøring) stimuli

16 Oppmerksomhetssvikt Hvorfor husker vi noe mens andre er lett å glemme? Kan vi utføre flere ting på en gang? –Automatisering hjelper oss (spise, sykle, lese…) Coctailparty-fenomenet –Om å plukke opp / velge viktig informasjon (for eksempel mitt eget navn) Konsentrasjon –Ikke ”god dag, mann. Økseskaft. Meningsfylt kontekst –Hvordan fange elevers oppmerksomhet? Overflate og dybde Dag Sørmo

17 Glemsel Har sammenheng med fysiologi (stoffer i hjernen/ kjemi) Det som er lagret i langtidsminnet blir der ”alltid” Tenker du over multiplikasjonstabellen? TRE GRUNNER TIL GLEMSEL: 1.Utdytting, plassmangel, interfererende effekt 2.Manglende koding til langtidsminnet 3.Finne fram til rett stoff til rett tid Dataminne: –Fra kilobytes til gigabytes Dag Sørmo

18 Metakognisjon Bevissthet om egne tankeprosesser Sile ut hva som er viktig Evnen til metakognisjon øker med alderen Forstår du hva jeg sier? Hvordan kan jeg lære hvordan jeg skal lære? Dag Sørmo

19 Vårt indre ”kart”, vår kunnskap å forstå med. Dette møter vi i omgivelsene fra andre. Hvordan lærer vi? 19

20 HVA ER LÆRING ? Læring som økning i kunnskap – oppstablet kunnskap – ”flaskepåfylling”. Læring som gjenkalling av informasjon (memorering) Læring handler om lagring og gjenhenting av informasjon fra hukommelsen. Læring som tilegnelse av fakta, fremgangsmåter som kan oppbevares eller brukes i praksis – læring er noe nyttig- læringen har en verdi. Den er overførbar og kan benyttes i det virkelige liv. Den må skje innenfor en ramme eller kontekst som er meningsfull og konkret for eleven. 20 Magne Jensen 2008

21 HVA ER LÆRING? Læring som abstraksjon av mening – vi trekker ut meningen eller budskapet i læringen og setter den sammen i meningsbærende enheter. Læring som en fortolkningsprosess med sikte på å forstå virkeligheten - Å tolke virkeligheten rundt seg. Kunnskapen gjør deg i stand til å se verden på ulike måter - den er en funksjonell prosess for personen i hverdagen. Læringen gjør at man forandrer seg som person. 21 Magne Jensen 2008

22 HVA ER LÆRING? ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring” 22 Magne Jensen 2008

23 HVA ER LÆRING? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001) 23 Magne Jensen 2008

24 HVA ER LÆRING? ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) 24 Magne Jensen 2008

25 …læring er også å korrigere misforståelser… 25 Magne Jensen 2008

26 Kortidshukommelse Dag Sørmo Lær disse telefonnumrene: sekunder

27 Kortidshukommelse Dag Sørmo Skriv ned numrene ? Kortidshukommelsen: 30 sek.?

28 Konsekvenser for undervisning Matematikk? Språk Historie Samfunnsfag Musikk Dag Sørmo

29 Konsekvenser for studier - strategier Ta tiden til hjelp Strukturere lesingen –Over- og underordnede begreper Organisere kunnskapen Tilbakeblikk Huskeregler Forestillingsbilder Høre seg selv (undervise andre?) Lesing med forståelse Skille vesentlig og uvesentlig informasjon Dag Sørmo

30 De følgende bilder er ikke brukt: Dag Sørmo

31 Hvor mye kan du huske De sju enheter: Dag Sørmo

32 Hukommelse - multiplikasjonstabellen Strategisk tenkning 87 x 46 Både pugg OG forståelse! Automatisering Dag Sørmo

33 Språk Språket en viktig del av den kognitive læringsteorien.

34 Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? –Vekt på indre hukommelsesprosesser. Komplekse læringsformer. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) –Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon. Mennesket aktivt eller passivt? –Både aktivt og passivt. ”Lagre” kunnskap. Syn på kunnskap? –Ferdig kunnskap, men preget av den enkeltes bearbeiding. Lærerens oppgave? –Strukturere, forklare, stimulere gode læringsstrategier.

35 Oppgave Hvilke hensyn må du ta til lærestoffet du skal undervise i (matte, norsk, historie, naturfag…?) når du kjenner de kognitive prosesser Dag Sørmo

36 Dag Sørmo

37 Langtidshukommelse Dag Sørmo

38 Gjenkjennelse - gjenkalling Dag Sørmo

39 Gjenkjennelse - gjenkalling Dag Sørmo


Laste ned ppt "Kognitive læringsprosesser Fra G. Imsen: Elevens verden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google