Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer med Skolelinux i Hurum kommune. Hurum kommune ● Intro ● Om Hurum kommune ● IKT messig – før/nå ● Teknisk ● SLX i Hurum kommune ● Problemstillinger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer med Skolelinux i Hurum kommune. Hurum kommune ● Intro ● Om Hurum kommune ● IKT messig – før/nå ● Teknisk ● SLX i Hurum kommune ● Problemstillinger."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer med Skolelinux i Hurum kommune

2 Hurum kommune ● Intro ● Om Hurum kommune ● IKT messig – før/nå ● Teknisk ● SLX i Hurum kommune ● Problemstillinger ● Erfaringer

3 Hurum kommune ● Ca 8700 Innbyggere – mer enn dobles på sommeren. ● Tettsteder langs kysten – ● Tofte – Sætre – Filtvet – Holmsbu -Kl.Stua ● Innbyggerne setter mest pris på naturområdet. ● 67km med fri strandsone ● Du når 60% av norges befolkning innen 1 1/2 time ● Kort vei til Oslo, Drammen og sjøen er alltid i nærheten. ● Flere hjørnestensbedrifter,Södra(Cellulose),Rottefe lla, Hurum papir fabrikker,4-Tech,Norchip... ● 4 barneskoler 2 ungdomskoler + 3 Steiner skoler ● Kommunehuset ligger på Klokkarstua

4 Hurum kommune ● Ca 800 ansatte helttids/deltids ansatt ● 21 virksomheter

5 IKT messig generelt før  Nettet besto av 2 «soner» admin og helse  Leide linjer - «sliten» windows NT / Citrix farm  Skolene driftet sin egen maskinpark  Win98 klienter  Lokale filservere på skolene  Utstrakt bruk av floppy og ISDN  HW og SW dårlig forfatning Moonscape Gammelt og utslitt utstyr generelt sett  Ingen konkret IKT-strategi  1997 – 2002 dyre leasing avtaler  Datasikkerhet

6 Og nå  Forandring i HK IKT avd – økt bemanning fra 3 til 4 årsverk  Fiberlegging – interkommunalt selskap – RING4 Røyken Hurum AS, eies av Hurum Energiverk, Røyken kommune og Fredrikstad Energi. Fiberfremføringene består av nedgravd fiber og luftlinje. Hastighet 1 Gbit/s.  36 noder, stadig utbygging – 3 sentrale noder Klokarstua, Tofte, Sætre. Redundans i nettet – utstrakt bruk av VLAN – 3 ISP'er.  Bygd opp ny admin citrix farm – Utrulling av IP TLF – lastbalansering på Inet – Protokollprioritering -  Hjemmekontor løsning – www – Ny Brannmur/URL filter (Kripos) - Nytt datarom – Smartkort for helsesektoren – ca 20 Trådløse soner spredt geografisk – UPS med aggregathus  Flere programvare prosjekter – ePhorte – OO.org for admin på Citrix- kart etc...  Igang med oppgradering av sikker sone  Tok over driften av skolene 2003 – begynt i praksis høsten 2003  Bygging av flere elev-PC-rom på skoler – sentralisert et komplett Skolelinux-nett i henhold til Skolelinux arkitekturen og rullet ut flere klienter. Ca 200 tynnklienter – plassmangel fysisk idag - Brukt ca 1 år  Brukere admin: overkant av 250  Brukere sikker: ca 100  Brukere skolelinux:ca 1500

7 Teknisk - nett ● 36 Noder og mer vil komme – Fiber til alle!! ● 3 sentrale noder med redundans – kuttes 1 av linjene i «triangelet» så rutes trafikken en annen vei. ● Basert på Nortel utstyr (Baystack) ● 2 virtuelle brannmurer med en rekke regler med Checkpoint som er svært brukervennlig. ● Gbit hastighet ● VLAN – virtuelle lan – meget fleksibel – styre hvilket nett på portnivå – samt IP TLF er tilgjengelig på alle porter ● Bluecoat URL filter/virusvasker. ● MRTG for nettverks monitorering (Linux) ● Upåklagelig stabilitet!! ● Betraktelig nedgang på helpdesk ● Fiberen koster ca i året – Samme pris var det for 5 * 2 Mbit/s leide linjer.

8

9 Skolelinux i Hurum kommune

10 Hovedtjener ● 1 Hovedtjener ● Cinet 2*2.4Ghz XEON ● 2GB RAM ● 2*74GB SCSI - speilet ● Kjører: fil, utskrift, LDAP, Apache. ● E-Post og mellomlager/squid kjøres på andre enheter. ● Oppgraderes til en planlagt HP ML570 – 4*XEON CPU, 32GB minne og ca 4TB lagring, med varighet på 5 år hw messig.

11 LTSPtjenere ● 10 Stk HP DL140 1U rack server (Pizzabokser) ● 2* 2.4Ghz CPU – 2GB Minne - HT Aktivert ● IDE disk ● < kr ,- pr. stk. ● «1» tjener pr. skole VLAN's styrt – ca klienter rutet mot hver. ● 1 LTSPtjener i reserve ● Ved «uhell» – så tar det ca. 45 min. til 1 time å få den opp i produksjon igjen. ● I mellomtiden så ruter vi klientene til en av de andre ltsptjenerne – Høy oppetid – eks. er 99.9% oppetid på en skole -

12 SLX klienter i Hurum kommune ● Ca 200 klienter fordelt på 6 skoler inkl bibliotek, introduksjonssenter og ungdomsklubb på kveldstid ● HW: Gamle eksisterende Pc'r fra skolen eller kommune(strippet) – VXL/Visionbank tynneklienter med Linux OS eller PXE boot – Prøver å forholde oss til de med Linux OS, siden de kan kjøre ICA- X11 etc... - fleksible mtp hvilket nett de kan brukes til. ● Ny skoleplass alt inkludert koster ca. kr ,-, inkl. ny skjerm og tynnklient, tastatur og mus, kabling og port på switch. ● Tilgang til SLX og en egen webmail konto mail.hurum.gs.bu.no ● Snart FreeNX, logg på skolens SLX nett hjemmefra (f.eks. via Windows hjemme). Lignende Citrix ICA. Testet og fungerer greit. Benytter SSH. ● Egen hjemmeside er under utvikling av skolene - mamboportal.

13 Skrivere ● Kun nettverksskrivere – Fargelaser – S/hvit Laser ● Kun HP – Farge: ● Alle hittil går opp ● Ligger med statiske IP på nettet ● Har eget webgrensesnitt

14 WEBMAIL WWW FWFW CITRIX Elev pc'r på hver skole er styrt mot en spesifikk ltsptjener, ltsptjener Elever kan være «tunge» brukere, eks filmer osv... «Forstyrrer» ikke lærere. Lærer pc'ene er fordelt på 2 ltsptjenere 08 og 09, disse har en tillatelse i FW å kjøre ICA til Admin nettet. Grunnet tilgang til Sak/Arkiv systemet. Så Citrix/ICA kjøres på en SLX tynnklient. Dette blir endret da det nye Sak/Arkiv systemet blir webbasert, kun HTTP/S trafikk, og man kutter ut ICA.

15 Fordeler med den strukturen! ● Barneskole – ungdomskole - lærer kan ha forskjellige behov mtp programvare. Eks. ICA – Scribus (Publisher klone) ● Høy oppetid – ruting til andre servere ved kræsj. ● Oversikt i nettet ● Ulemper: ?

16 Linux i Hurum kommune ● WWW- Fedora Project Core 3 – WEB for kommune og skoler. ● MRTG – Nettverksmonitor på portnivå (Debian) ● Limacute – webmail for skolene. mail.hurum.gs.bu.no – Planlegger oppgradering til IMP/Horde eller OpenXchange <-- MS Exchange utfordrer. ● Skolelinux

17 Problemstillinger ● IOP for lærere ● Skrivere! ● Data inn/ut av SLX ● Kompatibilitet ● Multimedia ● HW (drivere) ● Windows vs. Linux ?

18 Problemstillinger:IOP'er Individuelle Opplærings Planer ● Problemstillingen er som følger: ● Lærer må bruke et sentralt arkiv system for lagring av IOP'er som er sensitive data, og dette er et fagprogram som idag kjøres på admin-nettet. ● Dette krever tilgang til admin nettet VIA skolelinux nettet. ● Løsning ● Installerte ICA klient for linux på ltsptjener som kun lærer pc'ene bruker, slik at applikasjonen (ICA) kan bli kjørt fra slx tynneklienter på 2 måter. ● 1. Enten ifra sin skolelinux desktop. ● 2. Eller lokalt fra tynnklient som har Linux OS, og allerede har ICA klient lokalt installert. ● Lærer kan da velge mellom skolelinux eller Citrix ved oppstart av tynnklient. ● 3'de løsning som kommer. Det nye sak/arkiv systemet blir webbasert, slik at de kan bruke en nettleser på skolelinux til å gå direkte inn i fagprogrammet – Uavhengig av plattform.

19 Desktop med ICA

20 Admin nett

21 Problemstillinger: Skrivere! ● Problemstilling er som følger, alle har tilgang til alle skrivere. ● Problem? Fordelen er fleksibilitet. ● Skjønner ikke at vi er et stort «LAN»/nettverk ● Misbruk/spam eks 100 utskrifter på x skriver - KØ! ● Obskøne bilder til andre skoler ● Info på avveie! ● «Halvsensitivt» info skrives ut på feil sted, hvem leser dette. ● Løsning: ● CUPS/utskriftssytemet i slx legger på «Banner» på hver utskriftssesjon. Dvs at ved hver utskrift så kommer det en infoside først, om hvem som printer ut etterkommende ark. ● Ulempe – Bruker ekstra ark. ● Fordel: raske tiltak mtp irettesettelse av bruker, eller informere bruker at ark er på avveie, sett standardskriver. ● LOGGER, alle utskrift blir logget med brukernavn, tid- dato og antall ark. ● Definere grupper som tillates å kun skrive ut på spesifikke skrivere. ● Ulemper med gruppering – Mye arbeid med gruppekontroll (1500 brukere) – skifte av skole – nytt skoleår – elever som bruker slx på ungdomsklubben. ● Ikke i mål der enda – alt er åpent idag – vi vil legge vekt på at brukere lærer seg å sette standardskriver

22 Problemstilling: Data inn/ut av SLX ● Problem: Tynnklienter er «dumme» ● Programvare kjøres ifra en tjener. ● Medium som feks diskett/CD/kamera etc... Inn til skolelinux. ● Tynnklienter har «begrensede» inn/ut muligheter. ● Løsning: webmail ● Webmailen vasker/sjekker data for virus. ● Samba = Win pc får tilgang til hjemmeområde på SLX ● Alle skolene har bærbare Windows pc'r og tilgang til trådløs internet, slik at man kan overføre filer og maile dem til seg selv, og hente dem igjen på skolelinux. ● Skolelinux har løsning for bruk floppy og USB-Pen, beskrevet i Klaus sin brukerhåndbok. ● Vi erfarer at webmail er godt nok! ● Samt at all data virussjekkes.

23 Problemstilling: Kompatibilitet ● Problemstilling: Kontorprogramvare ● MS Office hjemme skaper «problemer» ● Dataflyt mellom admin og skolene. ● Applikasjoner som kun kjøres på Win --- > skolelinux. ● Gammel pedagogisk programvare som ble brukt på Windows maskiner. ● Løsninger: ● Trykket opp 500 CD'r av OpenOffice for Windows, delt ut til alle skolene. ● FreeNX. ● Fagprogram som feks sak/arkiv systemet som skal kjøre på win/admin nettet, er kontraktsfestet å få webbasert - uavhengig av plattform. ● Emulator/Wine i skolelinux kan kjøre endel Windows programmer. ● Vi presser sterkt på å finne ped prog som er webbaserte. ● Installert OpenOffice på Citrix ● Produsenter blir presset til å lage åpen programvare. Kunnskap er gratis? JA!

24 Problemstilling: Multimedia ● Problemstilling: Skole har behov for lyd, video, etc... ● Tynnklienter har begrensede muligheter ● Pedagogisk programvare ● Løsning: ● Windows bærbar på hver skole, mest brukt til digitalkamera-overføring av filer etc.. ● Noen gamle windows 98 klienter igjen – kun på 2-3 skoler. ● Lyd på tynnklient er mulig ved å følge Klaus Johnstad's oppskrift. ● Jobber med å finne riktig type tykklient/SLX-arbeidstasjon for multimedia.

25 Problemstilling: HW ● Servere ● Litt knot med RAID kort – X - brukergrensesnitt. ● Klienter ● Gammle brukt pc'r funker bra. ● Mer driftsarbeid enn «rene» tynneklienter. ● Ny TK koster ca 1600,- ny 17" skjerm 800,- - prøver å forholde oss til nytt = 2400,- inkl. mus/tastatur ● Enten PXE boot – eller Linux GIO/Mangrove OS. ● Støtter flere protokoller – ICA – RDP – VNC – Tarantella – X11- fleksible – kan brukes på alle 3 nett. ● Lengre levetid – mer stabilt – Ingen løse deler.

26 Problemstilling: Linux! ● Problemstilling: Det er jo Linux! ● Mange gamle myter og nye! Feks man kan ikke spille spill, og alt er kommandobasert. ● Skeptisisme forbundet med Linux ● Krav fra brukere! ● Løsning: ● Jeg erfarer at programvaren egentlig er uvesentlig, for endel er internet- PpenOffice det man trenger. ● Spill ligger der, kan lastes ned, eller emuleres via Wine. ● Kommandotolkeren for de som drifter blir et godt verktøy, tro det eller ei. ● Skeptikere og motstandere er de som roper «høyest», de man hører. ● Etterkom krav så godt som mulig, det som mangler har nesten alltid en erstatning i linux verdenen.

27 Hvordan drifter vi det? ● Vi har en eksisterende VPN løsning for drifting av eksisterende nett, så en SLX tilgang ifra utsiden var enkel. ● Noen regler i brannmur, SSH protokollen tilgang innenfor VPN tunnelen til SLX. ● PuTTY – Windows 95, 98, ME, NT, 2000 og XP. ● FreeNX – Må installeres på SLX tjener som du vil logge inn på – bruker samme protokoll/SSH og gir deg også grafisk brukergrensesnitt – ex ICA – mest nyttig på hovedtjener. ● PuTTY.exe ligger på Win2k/2003 Citrix nett – og på bærbar. ● Så alt kan driftes fra feks min bærbare hjemmefra eller andre steder - Enten via terminal eller grafisk. ● Vi har regnet ut at driften av SLX nettet i Hurum kommune tar ca ½ – 1 stilling. ● Stabiliteten er veldig god.

28 Erfaringer ● Personlig ● Holdninger fra brukere ● Sentralisering/drift

29 Personlige erfaringer ● Ingen forkunnskaper om Linux i det hele tatt. ● Fikk PR36 i hånden vår 03 – høsten 03 var vi igang. ● Knotet endel med kjente feil – X – RAID kort ● Bugs ved install – utvide partisjoner - ● Satt opp et lite testnett på en skole – informerte skolene om det – kom og prøv varierte tilbakemeldinger ● Man får alltid hjelp – Gratis! ● Nettverket er satt opp av IKT leder og er tilnærmet lik SLX arkitektur. ● Grafiske verktøy er gode – konsoll "cowboy" – konsoll godt verktøy ● Driften er veldig stabil – kjente "bugs" som løses lett - ● Har godt innøvde rutiner hver dag som sikrer stabil drift ● Stor fordel er at brukere ikke kan ødelegge enn for andre enn seg selv. ● Ville ikke brukt fiberen på noe annet!

30 Respons fra brukere ● Veldig variert og litt humpete i begynnelsen – men det meste var gamle myter – uvitenhet eller ikke saklig, feks webmail ikke kompatibel med skolelinux – Eller tynnklient som er defekt, så får SLX skylden – "bagateller" ● En og annen diskusjon/"Religionskrig" – Win vs Linux ● Gammeldags ● De som klager er de man hører – de fornøyde er stille – men positiv respons er det også endel av. ● Personlig så erfarer jeg at de eldre lærerne er mer positive til SLX....(?) ● God respons med tanke på utdeling av OpenOffice cd'r. ● En gruppe elever har startet et prosjekt hjemme "Privux"- lek og lær prinsippet – har fått låne noen pc'r av oss til å sette opp noe av dette. ● Elever syns ikke det er så ulikt Windows. ● Erfarer at brukere får en bredere kunnskap om hva slags verktøy som finns.

31 Sentralisering ● Meget fleksibelt – Alle servere står fysisk på et datarom - ● Brukere har tilgang overalt – unike muligheter – lite brukeradministrasjon ● Overgang fra en skole til annen ● Enkelt å drifte - Alle kan - ● Vi har slitt litt med organisering av skrivere på nettet. Dette faller tilbake til problemstillingen ang skrivere tilgjengelig overalt. ● Blir bedre og bedre –


Laste ned ppt "Erfaringer med Skolelinux i Hurum kommune. Hurum kommune ● Intro ● Om Hurum kommune ● IKT messig – før/nå ● Teknisk ● SLX i Hurum kommune ● Problemstillinger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google