Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

07.05.2006Christian F Heide1 Skal alle få forsøke seg? Oppsummering av Kai A. Olsens rapport.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "07.05.2006Christian F Heide1 Skal alle få forsøke seg? Oppsummering av Kai A. Olsens rapport."— Utskrift av presentasjonen:

1 Christian F Heide1 Skal alle få forsøke seg? Oppsummering av Kai A. Olsens rapport

2 Christian F Heide2 Kai Olsen Professor i informatikk ved Høgskolen i Molde Professor II ved Universitetet i Bergen Adjunct professor, Department of Information Science, University of Pittsburgh

3 Christian F Heide3 Indikasjon på dårlig kvalitet studentene arbeider ikke frafallet er stort mange blir tatt for fusk ingeniørene kan ikke matematikk lærerne kan ikke elementær regning  vi har et problem!

4 Christian F Heide4 Akademia i Norge i Norge anses det å være fint å være ubesudlet av boklig viten om du vil bli en helt (jfr Kjell Inge Røkke) vi er skeptiske til fagfolk kun 47% mener at utdanning er viktig alle har samme evner og samme motivasjon til å studere  alle bør få plass i høyere utdanning (kontrast til idrett som har vekt på utvelgelse og elitetenkning) Fokus er på antall studieplasser  ingen prestisje- institusjoner i Norge, geografi er viktig kriterium for valg av studiplass og arbeidsplass (kontrast til mange andre land)

5 Christian F Heide5 Akademia i Norge (2) De store nasjoner er redde for ”innavl” på institusjonene, de små land gir blaffen i dette (det burde vært omvendt) Offentlig betalte studier og gode finansieringsordninger gjør at en stor andel av ungdommene kan ta høyere utdanning; tidligere en styrke – nå en svakhet: utdanning blir oppfattet som en allmannarett, ikke bare uavhengig av økonomi, men også uavhengig av faglig bakgrunn arbeidsinnsats og motivasjon det hevdes at i det kommende kunnskapssamfunnet må alle ha høyere utdanning

6 Christian F Heide6 Akademia i Norge (3) Kan vi bygge et framtidsrettet samfunn ved å la alle ta høyere utdanning? Nei, fordi: mange yrker krever ikke høyere utdanning; å se på teoretisk utdanning som det eneste saliggjørende er mangel på respekt for disse yrkene ikke alle har evner til å ta høyere utdanning høyere utdanning krever at studentene har motivasjon – noe som mangler hos mange kvaliteten i utdannelsen vil svekkes (fordi ingen har råd til å stryke store andeler av studentmassen)

7 Christian F Heide7 Akademia i Norge (4) å studere tunge bøker passer ikke i ungdommens zappe-kultur utholdenhet er snart et ukjent begrep – underholdning og action er det ungdommen søker UiB hadde i 2005 en 50% nedgang i søkningen til matte, mens søkningen til film og tv-produksjon økte med 75% selv om det ikke finnes jobber til disse studieplasser opprettes og nedlegges ut fra søkningen – ikke basert på hva landet trenger studentene vil pga finansieringsordningen også styre en vesentlig del av forskningsbevilgningene!

8 Christian F Heide8 Fra gymnas til videregående 1964: folkeskole  realskole, framhaldsskole eller jobb 2 år realskole  gymnas, siste år realskole eller jobb gymnas  høyere utdanning, etatsutdanning eller jobb sterk utvelgelse til høyere utdanning 2005: antall som fullfører allmennfaglig retning er fordoblet siden 1970 (70% av kullet fullfører vgs) vgs har gått fra eksklusivt til ”obligatorisk” denne allmengjøringen påvirker kvaliteten fordi mange gis redningsplanken ”2” selv med bare 2ere får en generell studiekompetanse

9 Christian F Heide9 Studiekompetanse Generell studiekompetanse høres fint ut, men er ikke det! Karakteren 2 indikerer ikke kompetanse – snarere manglende kompetanse det står mange dører åpne for ungdommen, men noen fører til rom uten gulv… redusert søkning og overkapasitet gjør at alle kommer inn, selv med bare 2ere; dette er nødt til å skape problemer finansieringsordningen stimulerer til økt opptak noe som reduserer kravene til å komme inn i en presset situasjon blir det viktigere å bevare økonomien enn kvaliteten

10 Christian F Heide10 Innsats forventet innsats er omkring 40 t/uke Gjennomsnittlig innsats er 27 t/uke, med store variasjoner individuelt, mellom studier og mellom læresteder studentene sliter med dårlige arbeidsvaner, deltidsjobber, spill mange studenter kjøper ikke engang læreboka

11 Christian F Heide11 Karakterer faglærer lager eksamensoppgaver ikke lenger nødvendig med ekstern sensor finansieringssystemet straffer dem som gir mye stryk  E-business E: ”kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet” (!) ”bordet fanger”: når vi først slipper inn svake studenter er det urimelig å stryke disse et halvt år senere høy strykprosent gir negativ oppmerksomhet følge: senkede krav men: når studenter ikke vet hvilket av tallene 0,7 og 0,12 som er størst, er det vanskelig å legge listen lavt nok…

12 Christian F Heide12 Karakterer (2) tilpasning av studier, fag og eksamen til et lavere nivå, skjer gradvis (vanskelig fag fjernes eller gjøres valgfrie, tunge lærebøker skiftes ut med enklere, flere plankeoppgaver) hadde vi gitt eksamensoppgavene vi ga for 20 år siden til dagens studenter, ville strykprosentene blitt dramatisk høye til tross for dette, er eksamensresultatene dårlige!

13 Christian F Heide13 Frafall På mange studier er frafallet 50% etter ett år Ved grunnstudiene på HSM 04/05: 1/3 tok mindre enn 30 stp 1/3 tok 30 – 60 stp 1/3 hadde normal progresjon (min. 60 stp) Ca 1/3 fullfører bachelorstudiet Bachelorgrad tildeles selv om kandidatene ”viser liten vurderingsevne og selvstendighet”

14 Christian F Heide14 Fusk Hjemmeeksamen forutsetter motiverte studenter og god kontakt mellom studenter og faglærer Mappevurdering og internett har gjort fusk mer vanlig De vi oppdager er bare toppen av isfjellet USA: 1/3 har vært involvert i fusk Tilnærmet umulig å ”ta” en student for fusk  blir håndtert ”i stillhet”

15 Christian F Heide15 Undervisning på engelsk En stor andel av studentene har problemer med fagengelsk Forelesninger på engelsk må i større grad følge manus og mulighetene for å følge opp spørsmål som kommer blir mindre Vanskeligere for studentene å stille spørsmål

16 Christian F Heide16 Jobbmarkedet Kvalitetsreduksjon i utdanningen ser vi nå følger av i jobbmarkedet Mange stipendiat- og post doc-stillinger innehas av utlendinger Økning i andelen fast ansatte utlendinger ved universiteter og høyskoler Utlendinger får jobb, mange nordmenn forblir ledige Manglende nyetableringer, økt utflagging Outsourcing, for eksempel av avanserte beregninger, fordi vi mangler folk med tilstrekkelige kvalifikasjoner

17 Christian F Heide17 Kunnskapsnivå Grunnskolen: Betydelig reduserte matematikk-kunnskaper blant 8. klassinger fra 1995 til 2003, til tross for at utgangspunktet i 1995 var svakt Norske elever i 2003 har gått ett år mer på skole enn i 1995 men ligger et halvt år etter i sin faglige utvikling Norske elevers kunnskapsnivå tilsvarer det vi finner i U-land ”oppsiktsvekkende svake kunnskaper i realfag” Norsk matematikkråds undersøkelse på høgskoler og universiteter: Gjennomsnittlig skår har falt fra 73% i 1984 til 49% i 2003

18 Christian F Heide18 Kvalitet Mangler gode undersøkelser. Indisier: 27 timer/uke i arbeidsinnsats er svært dårlig Store strykprosenter i mange studier Høyt frafall, lav gjennomføringsprosent Svake realfagskunnskaper i grunnskolen Manglende ferdigheter i elementær regning Økende andel utenlandske stipendiater Høyteknologibedrifter velger utenlandsk arbeidskraft Mangel på kvalitet har vært tema i mange kronikker og leserinnlegg fra skoleansatte på ulike nivåer Kan vi sette vår lit til at filmskapere og samfunns- vitere kan sørge for våre framtidige eksportinntekter?

19 Christian F Heide19 Kvalitet (2) Tegn på at situasjonen vil bli enda verre i høyere utdanning: Overkapasitet Enkelt å øke kapasiteten i populære fag Pengene følger studentene  tar opp alle som søker Inntektene gis ut fra ”produksjonen”  la flest mulig bestå Inntektene er uavhengig av kvaliteten på de utdannede kandidatene Ingen krav til hva studentene skal lære Intet system for å avvikle institusjoner

20 Christian F Heide20 Hva kan gjøres? Det er ikke slik at Høyere utdanning er bra for alle Alle er i stand til å ta høyere utdanning Vi må velge mellom kvantitet og kvalitet Er målet å få de fleste igjennom, må kravene senkes

21 Christian F Heide21 Hva kan gjøres? (2) Sette karakterkrav til generell studiekompetanse, fortrinnsvis 4 Institusjonene må få innføre karakterkrav i utvalgte fag Sette karakterkrav til bachelor- og mastergrader Innføre tester for å undersøke om institusjoner og studenter holder mål Kompetanseheving i skoleverket Departementet må ta styringen med høyere utdanning


Laste ned ppt "07.05.2006Christian F Heide1 Skal alle få forsøke seg? Oppsummering av Kai A. Olsens rapport."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google