Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skriving Essayistisk og narrativ skriving i ungdomsskolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skriving Essayistisk og narrativ skriving i ungdomsskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving Essayistisk og narrativ skriving i ungdomsskolen

2 LILLE NATURLOV Den som intet har at lægge til Fatter ingenting av livets spil. En me – te – o – ro – log må selv ku blæse Man må skrive for at kunne læse Piet Hein

3 En dialog om krig og fred Teksten er skapt i ei barnehagegruppe med utgangspunkt i samtale om temaet Fred Hva er fred? Å ta krigen bort, sa Cathrine Jeg gleder meg til det blir slutt på krigen i Eritrea, for det er hjemmen min, sa Gloria Hva mer er fred? Fred er mer enn ikke krig… (….) At vi kan være hjemme når vi er syke……

4 Skriving Skrivekompetanse –Skriving i KL 06 –Skriving som grunnleggende ferdighet –Essayistisk skriving –Narrativ skriving Vurdering Eksamensoppgaver KAL - prosjektet

5 Samfunnsdeltakelse Ytrende mennesker i ulike institusjonelle roller KL 06: Sette norske elever i stand til å skape tekster for et sammensatt og dynamisk arbeids- og samfunnsliv

6 Utfordringer i skriveopplæringen Politiske Organisatoriske Evalueringstekniske Skrivepedagogiske Formidlingsmessige

7 Skrivehandlinger Informere Beskrive Fortelle Argumentere Reflektere

8 Kunnskapsløftet 06 Hovedområder Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

9 Grunnleggende ferdighet: Å kunne uttrykke seg skriftlig - et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjons -form og en metode for å lære.

10 Kompetansemål formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

11 Essayistiske tekster I eksamensoppgaver (2010): Sakpreget tekst: Artikkel, kåseri, leserinnlegg, sakpreget tekst Narrative tekster I eksamensoppgaver (2010): Skjønnlitterær tekst: Fortelling, novelle, skjønnlitterær tekst

12 I lærebøker Sakpreget skriving - essayistisk: Artikkel, intervju, essay, kåseri Skjønnlitterær skriving: Fortelling, novelle

13 Oppgaveeksempler Læringsmål: Å reflektere over etisk problemstilling Skriv minst en A4-side der du problematiserer hva det vil si å være modig. (Gan Aschehoug) Hva betyr problematisere? Gi flere svar på et spørsmål Får ikke ette enkelt svar på det man spør om Får en dypere forståelse av en problemstilling Ser en sak fra flere sider

14 Oppgaveeksempler forts Ved hjelp av en tidsmaskin er det blitt mulig å brevveksle på tvers av århundrene. En nybygger i Amerika brevveksler med en ungdom som nylig har innvandret til Norge fra Afghanistan med familien sin. Skriv det første brevet fra nybyggeren og svaret fra ungdommen. (Gan Aschehoug)

15 Oppgaveeksempler forts Hvis du var verdenshersker. Hva ville du gjort hvis du fikk all makt i verden i en uke? I dag leste jeg i avisa… (Eller: i dag så jeg på tv) Jeg chatter, altså er jeg (Filosofen Descartes sa: - Jeg tenker, altså er jeg). Slik håper jeg framtiden min skal bli

16 Vurdering Fra Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova (Juli 2009) § 3 – 11: Undervegsvurdering: Løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg § 3 – 12: Eigenvurdering § 3 – 13: Halvårsvurdering i fag for elevar § 3 -17: Sluttvurdering (Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar)

17 Vurdering i norsk forts Underveisvurdering: Respons på utkast, mappevurdering Eigenvurdering: Mappevurdering, loggskriving, vurderingsskjemaer Halvårsvurdering med og uten karakter Sluttvurdering: Karakterer

18 Vurderingsskjema til sensor Helhetsvurdering av teksten Den kommuniserer - Er et relevant svar Oppbygging og innhold - har struktur - har tematisk sammenheng - viser sjanger -svarer på oppgavens intensjon - kildebruk Språk - språkføring i samsvar med sjanger – ordforråd - setningsoppbygging - tekstbinding Bruk av språklige virkemidler - formverk, rettskriving, tegnsetting

19 Formål: Å vurdere læringsutbyttet i norsk skriftlig i grunnskolen, slik dette kommer til uttrykk gjennom avsluttende eksamen i tiende årstrinn. Prosjektet har som mer konkrete hovedmål hatt å undersøke Hva elever ”får til” og ”ikke får til” i norsk skriftlig Hvordan eksamenssensuren fungerer som kvalitetsvurdering. KAL Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig

20 KAL forts Hovedmaterialet består av 3368 elevbesvarelser Materialet er hentet fra 179 avgangsklasser.

21 KAL Arbeidsmåter Kombinert kvantitative (statistiske) og kvalitative (fortolkende) metoder Etter bestemt system ble hver tredje besvarelse tilfeldig valgt ut til ekstrasensur, hvor tre nye sensorer uavhengig av hverandre (og av den opprinnelige sensuren) vurderte besvarelsene Avdekke visse typiske tekstlige egenskaper som fanger sensorers underliggende normer for å plassere elever i ulike kvalitative prestasjonsgrupper.

22 KAL forts Utvalg fordelt på region, kommunetype og målform. Avdekker ingen gjennomgående, pålitelige forskjeller mellom regioner,mellom bymessige og landlige kommuner eller mellom klasser med bokmål eller nynorsk Skriveopplæringen som et nasjonalt homogent system.

23 KAL Konklusjoner Karakterfordelingen i norsk skriftlig viser at begrepet ”enhetsskole” har rot i virkeligheten, i det minste på disse områdene. Ny læreplan har ikke ført til noen endring i dette bildet.

24 KAL Kjønnsperspektiv Jentene får i gjennomsnitt mer enn en halv karakter bedre vurdering enn hva guttene gjør Svært få gutter får beste karakter. Jentene dominerer i øvre halvdel av karakterskalaen, mens guttene dominerer i nedre halvdel. 28% av jentene som tok eksamen i 2002 får karakteren 5 eller 6, 12% av guttene gjør det. 19% av guttene karakter som svake skrivere, mens mindre enn 6% av jentene gjør det. Med forbehold om svakt datagrunnlag, indikerer 2001-dataene at det er tre-fire ganger så mange gutter som jenter blant de aller svakeste eksamensskriverne som, i tillegg til dårlige skriveferdigheter, har problemer med rent eksamenstekniske forhold som å følge instruksen om å skrive én av oppgavene og ikke flere av dem. Tilsvarende kjønnsdeling finner vi i norske undersøkelser av andre fag og i skriveundersøkelser

25 Kjønnsperspektiv forts 28% av jentene som tok eksamen i 2002 får karakteren 5 eller 6, 12% av guttene får 5 eller 6 19% av guttene karakteriseres som svake skrivere, mens mindre enn 6% av jentene gjør det.

26 KAL Kjønnsperspektiv Konklusjoner: Norsk skriveopplæring ser ut til å være klart kjønnsdelt. Det er stort behov for forskning som kan belyse grunnene til en slik kjønnsdeling.

27 KAL Sensurens pålitelighet Samsvaret mellom sensorer i grunnskolen er ikke så høyt som ønskelig, men bedre enn hva mange har antatt. Grunnskolen utvikler en samtalekultur om elevers prestasjoner og elevteksters kvalitet. Lærernes samtalekultur er en strategisk hovednøkkel for videre kvalitetsutvikling i grunnskolens skriveopplæring.

28 KAL Kvalitetsnormer Studier av sensorkommentarer ser i noen grad til å kunne avdekke kvalitetsnormer som ligger til grunn for deres karaktersetting Studier av sensorers kvalitative kommentarer kan avdekke spesifikke reliabilitetsproblemer,og dermed peke ut presiseringsområder for utvalg av sensorer, utforming av vurderingskriterier og videre sensoropplæring. Slik presisering kan føre til økt pålitelighet i sensuren.

29 KAL Tekstkulturer Grunnskolen har en egen, sammensatt tekstkultur, med klare delkulturer. En spesifikk litterær form for fortellende skriving står særlig sterkt i denne kulturen. Grunnskolens tekstkultur er kjønnet på en måte som ser ut til å favorisere jenter. Grunnskolens kjønnethet fortjener videre studier.

30 KAL Prioriteringa av fortellende skriving bunner i en underliggende skriveideologi og Kommunikasjonskontrakt som tilstreber symmetri mellom skriver og leser. Denne ideologien er ekspressiv og vektlegger privat erfaring fra intimsfæren. Ideologien fører til en eksamen hvor bredden av kulturelle skrivemåter blir liten.

31 Om oppgavene Eksamensoppgavene gir elevene stor tematisk valgfrihet. Denne friheten er økende. Mange av temaene kan ha særlig relevans for jenter. Oppgavene kommuniserer tillit til elevene som seriøse mennesker.

32 KAL Oppgavene gir elevene meget stor sjangermessig valgfrihet, og friheten er økende. Innenfor denne valgfriheten dominerer invitasjoner til fortellende skriving i den forstand at dette er et tilbud som alltid er åpent, mens entydig styrende føringer til argumenterende/resonnerende skriving forekommer sjelden. KAL-prosjektets sammendragsrapport 15 En fordel med den store åpenheten er at elevene lettere kan finne en tilnærmingsmåte som passer den enkelte. En ulempe er at valgfriheten kan invitere til læringsstrategier hvor enkeltelever kun satser på å lære seg én spesifikk skrivemåte, på bekostning av andre.

33 KAL En fordel med den store åpenheten er at elevene lettere kan finne en tilnærmingsmåte som passer den enkelte. En ulempe er at valgfriheten kan invitere til læringsstrategier hvor enkeltelever kun satser på å lære seg én spesifikk skrivemåte, på bekostning av andre

34 KAL Oppgavevalg Elevene har i de fleste årene ganske klare preferanser i sine oppgavevalg. Fortellende sjangere er mye mer foretrukket enn andre sjangere. Ikke mer enn % velger å skrive om saksorienterte temaer. Gutter og jenter har ulike temapreferanser. Jentene skriver helst om nære relasjoner, mens guttene foretrekker eksistensielle spørsmål eller livsfaserelatert problematikk. Oppgavesettene favoriserer muligens jentene.

35 KAL Oppgavevalg forts Elevenes oppgavevalg er klart kjønnsdelt. Jentene får bedre karakterer enn guttene på alle oppgavene med unntak av den ene oppgaven i 2001-settet som fordret argumenterende/resonnerende skriving. Guttene isolert gjør det bedre på oppgaver med saklige eller livsfase-relaterte temaer enn på andre oppgaver.

36 KAL De beste skriverne skriver meget gode, fullt utbygde fortellinger med variert bruk av virkemidler Selv de svakeste skriverne i denne studien viser klart læringsutbytte av sin skriveopplæring,på flere områder.

37 KAL De beste skriverne skriver argumenterende tekster med god indre sammenheng. Det er flere forskjeller mellom sterke og svake skrivere med hensyn til hvordan de skaper indre sammenheng i sin argumentasjon. Selv de svakeste skriverne i denne studien viser klart læringsutbytte av sin skriveopplæring,på flere områder.

38 KAL 1999-oppgavene var muligens en prøveballong på L97’s økte vekt på sakprosaskriving.

39 Didaktiske refleksjoner Metodefrihet – hva skal vektlegges på? Hvordan få til god evaluering?

40


Laste ned ppt "Skriving Essayistisk og narrativ skriving i ungdomsskolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google