Høgskolen i Halden Onsdag 6.mars 2008.

Presentasjon om: "Høgskolen i Halden Onsdag 6.mars 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Halden Onsdag 6.mars 2008

2 Dysleksivennlig skole
Hva skal til for å fortjene en slik betegnelse?

3 Hva er dysleksi? Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene "dys" og "lexia" og betyr rett oversatt "vansker med ord". Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå

4 Karakteristiske vansker for elever med dysleksi I
Arbeidsminne Korttidsminne Lagringsminne Gjenkjenning Gjengivelse reproduksjon

5 Andre vanlige vansker II
Gruppering/Kategorisering Likheter/Ulikheter Håndskrift/ finmotorikk Også samgang med grovmotoriske vansker

6 Problemer med å forstå språk
Begrepsgrenser Ordforrådet

7 Samgang med andre vansker
Spesifikke språkvansker ADHD og ADD Asperger Allergi For tidlig fødte barn

8 Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp
Lav selvtillit Angst Depresjoner Konsentrasjonsproblemer

9 Forutsetninger for motivasjon
Forventninger om å få til (selvtillit) Opplevelse av mening (indre motivasjon) Forutsigbarhet (trygghet) Kontroll (medbestemmelse) Støtte i læringsprosessen (felles mestring) Positiv attribusjon (egen bekreftelse) Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser) Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006

10 Selvbilde og selvtillit
Forenklet modell Seg selv Ytre forhold Kontroll Innsats og strategier Arbeidssituasjonen Ikke kontroll Evner Flaks/uflaks Indre forstyrrelse Oppgaven Lærer Ytre forstyrrelser Selvbilde og selvtillit Elevene har gjerne et sammensatt syn på seg selv, ved at de vet om ting de er flinke til, og ting de ikke er så flinke til. Områder som omfatter skolen, beskrives gjerne som akademisk selvtillit. Vi kan styrke den akademiske selvtilliten gjennom å tydeliggjøre og forsterke positive måter å attribuere på. Målet er at elevene i størst mulig grad lærer hvordan de selv kan påvirke sitt eget læringsutbytte, gjennom innsats og bevisst strategibruk. Det kan gjøres gjennom samtaler og ved bruk av logg eller mappevurdering. Prosessen teller like mye, og noen ganger mer, enn produktet. Prestasjons- eller læringsorientering Elever forholder seg ulikt til utfordringer de møter i skolen, ut fra den verdi aktiviteten har for eleven (indre motivasjon) og den selvtillit eleven har i forhold til utfordringen. Noen elever er også gjerne mer prestasjonsorienterte eller konkurranseinnstilte enn andre. Man skiller gjerne mellom å være læringsorientert eller prestasjonsorientert i skolesammenheng. Dersom en elev i utgangspunktet er prestasjonsorientert, men har samtidig lav selvtillit i forhold det som skal gjøres, vil dette kunne føre til prestasjonsangst, vegring, lav innsats eller negativ atferd. Fokus på handlinger som fører til læring blir viktig. Gjennom samarbeid med eleven, og ved å fokusere på prosess, løsningsforsøk og nye måter å gjøre ting på, kan det være mulig å styrke elevens mestringsopplelser, selv om resultatet ikke er perfekt med en gang. En elev skal utvikle seg ut fra egne forutsetninger, framfor å prestere for andre. Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006 vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2006

11 Hvor mange har lesevansker?
20% av dem mellom 16 – 20 år 40% av de som har status som arbeidssøkere 43% av ikke vestlige innvandrere 50% av de som er på ulike trygdeordninger 53% av hjemmeværende 23% av de yrkesaktive all undersøkelsen 2005 Gabrielsen

12 Hvorfor startet Dysleksiforbundet prosjekt ”Dysleksivennlig skole?
Ønsket å dreie fokus fra hva som ikke bra til hva som kan gjøres for at en skole skal bli en god skole for dyslektikere Vi mener at det er nødvendig både å ta i bruk fagkunnskap og brukererfaringer for å klare å skape en ” Dysleksivennlig skole”.Ønsker å ”svanestemple” skoler som opp-fyller de kriteriene prosjektet munnet ut i

13 Kriterier for en ”Dysleksivennlig skole”
Skolen må ha en handlingsplan for arbeidet med lese- og skrivevansker Det utarbeides individuelle tilpassete planer for elevene Skolen arbeider systematisk med tilrettelegging av lekser Læreren har kunnskap om dysleksi og skaper en trygg læringssituasjon Klasserommet er dysleksivennlig Godt skole/hjemsamarbeid Skolen satser på IKT som en viktig del av tilrettleggingen for elevene med lese- og skrivevansker

14 Skolen må ha en handlingsplan
Skolens ledelse setter et krav til et samlet lærerkollegium om tilfredsstillende undervisning av elever med lese- og skrivevansker Skolen har en plan for systematisk kompetanseoppbygging og vedlikehold av kompetanse Av handlingsplanen framgår det når elevene skal kartlegges/testes Skolen har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene Skolen kartlegger alle elevenes leseferdighet minst en gang i året. Skolen setter inn tiltak for de elevene som har lesevansker

15 Skolen må ha en handlingsplan II
Skolen arbeider systematisk med evaluering av tiltak Skolen vet at spesifikke vansker krever spesifikke tiltak Akseptering av ulikhet innebærer systematisk fokus på varierte metoder og tiltak Skolens handlingsplan for lese- og skrivevansker drøftes med de tillitsvalget, med foreldrearbeidsutvalget og med elevrådet Skolens systematiske arbeid med lese- og skrivevansker, resulterer i at skolen gir elever med lese- og skrivevansker tilpasset undervisning

16 ITP for elevene På en ”Dysleksivennlig skole utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak eller ikke Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan eleven skal kunne nå dette målet Minst to elevsamtaler hvert år Hvis eleven ikke opplever mestring eller hvis foreldrene er svært engstelige, bør det gjennomføres elevsamtaler en gang i måneden

17 Dysleksivennlig lærer
Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte Stiller krav til egen metodikk Stiller krav til eleven Skaper et trygt læringsmiljø- elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesing skjer bare etter avtale med eleven. Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/hun er klar til å svare etc.

18 Dysleksivennlig lærer II
Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe Bruker korte setninger Gjentar viktige utsagn Forklarer nye ord/begreper Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelse ved å få eleven til å gjenfortelle Hjelper eleven med å få struktur på hverdagen sin Lærer eleven studieteknikker Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen

19 Ulike innlæringskanaler
Hvordan lærer eleven? Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider VAKT Visuell Auditiv Kinestetisk Taktil

20 Lesestrategier Tekstutforming –tekstgranskning – lesing av fag
Studium av innholdsfortegnelsen Oversikt - hva er del og hva er helhet Overskrifter – kapitteloverskrifter Nøkkelbegrepene Fagterminologi Uthevet eller markerte ord Illustrasjoner Bilder Tegninger elevproduserte Grafiske framstillinger tabeller

21 Mer om lese/læringsstrategier
Spørsmål til teksten før lesingen begynner Hva tror jeg teksten handler om Hva vet jeg om dette fra før Arbeidsmåter under lesningen Tankekart bygges opp Venndiagram lages ved sammenligningsoppgaver Hjelpetegninger eller tegneserier lages til teksten

22 VØSLE skjema Vet Ønsker å lære Slik vil jeg arbeide Lærte Evaluering

23

24 Memoteknikker Forbokstav regler( ROGGBIF) Rim( right-tight)
Assosisjonslovene( nærhet i tid, likhet/kontrast, tone, farge lyd, lukt)

25 Skriving Bygg opp teksten ved å svare på noen grunnleggende spørsmål
Hvor Når Hvem Hva Hvorfor Hvordan Svar på disse spørsmålene i hele setninger så er du i gang med skrivingen

26 SKRIVEHJELP Tenk! Det finnes andre måter å starte setningen på enn med Da… Like etterpå Det hadde seg slik På veien til Fra det øyeblikket Plutselig Ut av ingenting Før jeg fikk snudd meg Etterpå fulgte Så fulgte Deretter I et glimt I samme stund Neste gang Etterpå Etter noen minutter En stund etterpå Et sekund senere Minutter etter Litt etter En tid etter Til slutt Straks Senere Når Så raskt som Det var ikke lenge før Akkurat da For øyeblikket Om et øye blikk Ved lyden av I begynnelsen Den kvelden Senere den kvelden Neste dag Ikke før

27 Dysleksivennlig klasserom
Elever med lese- og skrivevansker bør sitte ved siden motiverte elever som kan gjenta lærerens instruksjoner Det er rolig i klasserommet Det er lett å finne informasjon i klasserommet – timeplanen er godt synlig, leksene slås opp på samme sted hele tiden. Rommet er organisert på en måte som understøtter dyslektikerens behov for repetisjon og varierte innlæringsmetoder Læreren kan for eksempel henge opp vanskelige ord slik at elevene får visuell støtte

28 Godt skole/hjem samarbeid
Forholdet mellom skole/hjem er basert på gjensidig respekt og tillit Foreldres engstelse tas på alvor Foreldre sees på som en ressurs Jevnlige møter mellom hjem/skole – for elever som strever, kan en gang i måneden være naturlig Skolen arrangerer kurs for foresatte innen for dysleksirelaterte tema. Skolen legger til rette for kontakt mellom foresatte til elever med lese- og skrivevansker Skolen formidler kontakt til den lokale dysleksiforeningen

29 Hjem/skolesamarbeid Bli enig med hjemmet hvor mye og hva slags lekser eleven skal ha Elever har rett på tilpasset undervisning, de har rett på tilpassede lekser også

30 Leksedikt Far hjelper meg med leksene -
enda det er vanskelig nok for meg å greie dem alene

31 Ulike typer lekser Paratkunnskap (utennattlæring) alfabetet,gangetabellen Ferdigheter Lesing Skriving Fortelling - snakking – foredrag Regning Data Informasjonskunnskap Samfunnskunnskap Norsk Engelsk Naturfag

32 Lekseregler I Du skal svare vennlig på alle barnets spørsmål og så de dumme! Du skal snakke, svare og fortelle i korte setninger! Ta pauser! Du skal ikke alltid gjenta det du sier –barnet har hørt det Hvis leksene er en pest og en plage og barnet ikke får det til – da er det bedre barnet får slippe, til skole/hjem har kommet fram til mer tilpassede oppgaver/ måter å jobbe på

33 Den digitale kløften En av tre over 50 år bruker aldri PC
3% av befolkningen over 67 år bruker internett på en gjennomsnittsdag 15% av husstander med skoleelever har ikke tilgang til internett Over halvparten av skole Norge har mer enn 7 elever pr PC

34 IKT som del av den tilrettelagte undervisningen
Skolen har kunnskap om de hjelpemidlene som finnes Skolen hjelper de elevene som trenger det til å bruke IKT- både pedagogiske og kompensatoriske hjelpemidler I gode øvingsbaserte programmer er det mulighet for å tilpasse og lage oppgaver i forhold til den enkeltes vansker og behov På en dysleksivennlig skole er ikke lærerne redde for å kompensere for tidlig

35 IKT bruk og suksessfaktorer
God utredning om behov for utstyr og programvare Aktiv deltagelse av lærere, PPT og foreldre Gode rutiner for opplæring Forankring i den individuelle planen Rutiner for overgang mellom skoleslag og når lærer slutter Ansvarsforankring for tiltak på skolen Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr Gode samrarbeidsrutiner Skogseth, H ( 2002)

36 Presentasjon Powerpoint Kombinasjon av tekst og bilder
Klipp og lim Hente og bruke stoff fra internett Bruke talesyntesen til å lese opp oppgaven

37 IKT som hjelpemiddel til lekser
Opplæring i bruk av lydbøker på en effektiv måte Ved å bruk syntetisk tale kombinert med en scannerpenn kan eleven lage sine egne lydfiler til MP3 spilleren og øve til prøver etc. Hvis det er vanskelig å skrive – husk at Powerpoint presentasjoner kan være et godt alternativ til lengre tekster

38 Suksessfaktorer Struktur Kunnskap Respekt Deltagelse

39 Resilience Motstandsdyktighet

40 Kjennetegn ved skolesystemer som fremmer motstandsdyktighet I
Omsorg og støtte Anerkjenne framfor å korrigere Modellerer empati og medfølelse Viser respekt for den enkelte Bruker humor Viser interesse Legger til rette for at elever støtter/ lærer andre elever Bonnie benard West Ed 2004

41 II Skolen har høye forventninger
Modellerer og lærer at feil er muligheter for læring Fokuserer på hele eleven( kognitive, sosiale, følelsesmessige, fysiske) Har en - ingen unnskyldninger, gi aldri opp -filosofi Utfordrer og støtter Forbinder læring med elevens interesser, sterke sider, erfaringer, drømmer og mål Hjelper elevene med å gjenskape selvbilde sitt fra jeg er i faresonen til jeg er lovende

42 Skolen III deltagelse Praktiserer likhet og inkludering
Legger til rette for at den enkelte elev skal kunne klare å planlegge Gir alle elevene meningsfulle roller og ansvar Bruker gruppeprosesser og samarbeidslæring Legger til rette for at elever hjelper hverandre Har jevnlige klassemøter