Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 SOSIALISERING Oppdragelse: En betegnelse på forming av barn til samfunnsmennesker Sosialisering: Omfatter både den målrettede og den ikke-målrettede.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 SOSIALISERING Oppdragelse: En betegnelse på forming av barn til samfunnsmennesker Sosialisering: Omfatter både den målrettede og den ikke-målrettede."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 SOSIALISERING Oppdragelse: En betegnelse på forming av barn til samfunnsmennesker Sosialisering: Omfatter både den målrettede og den ikke-målrettede påvirkningen av individet Sosialiseringsprosessen - livslang - tosidig Magne Jensen 2008

2 SOSIALISERING MÅL FOR SOSIALISERINGEN: Mennesker skal lære å leve sammen som medlemmer av en gruppe. Dekke grunnleggende behov på akseptable og hensiktsmessige måter Kontrollere aggresjon Mestre de fysiske forholdene i miljøet Utføre bestemte ferdigheter Oppføre seg i tråd med samfunnets moralske verdier Forberede framtiden Fungere både som enkeltmenneske og som medlem av grupper 2 Magne Jensen 2008

3 SOSIALISERING Primærsosialisering Den første og mest gjennomgripende oppdragelsen og påvirkningen som påvirker personligheten / former hele mennesket Sekundærsosialisering Senere påvirkningsprosesser som bygger på den primære. Formålet med sekundær sosialisering er å styre individet inn i nye roller og funksjoner. Ulike tradisjoner og verdier i ulike kulturer 3 Magne Jensen 2008

4 SOSIALISERING Det er stadig endringer i samfunnet og dermed endringer i sosialiseringsmønsteret Sosialiseringsinstans: Sosial påvirkningskilde Formell: Foreldre, barnehage, skole Uformell: Jevnaldrende, massemedia, reklame Den viktigste sosialiseringsinstansen er foreldrene og familien Skole og barnehage er også viktige sosialiseringsinstanser ”Den skjulte læreplan” 4

5 SOSIALISERING Venner og jevnaldrende er med på å gi impulser til barnets atferdsmessige og kunnskapsmessige repertoar. Massemedia: Integrert del av jevnalderkulturen. Utdanning :Det er vanligere å ta høyere utdanning. Arbeidslivet er også sterkt sosialiserende/oppdragende Ofte kan det å komme seg i jobb bety en resosialsering i forhold til arbeidsrytme og livsstil fra skole- og studietida. 5 Magne Jensen 2008

6 SOSIALISERING Formelle sosialiseringsagenter: Personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat for sosialisering/opplæring av barn og unge Uformelle sosialiseringsagenter: Personer eller inst. som i praksis fungerer som agenter men som ikke er tildelt eller selv godtar et slikt mandat. Arena: ”Møteplass” (f.eks. hjemmet) Setting: Samhandlingen på møteplassen. 6

7 Magne Jensen 2008 UTVIKLINGSØKOLOGI Økologisk tilnærmingsmåte: Barnet er en dagpendler mellom ulike miljøer. Det har tilhørighet flere steder samtidig. Å studere barn i sin naturlige miljø- se på kvalitative sider av konteksten - lage teorier om hvordan de oppleves for barn Stikkord: Samspill og ringvirkninger. 7

8 URIE BRONFENBRENNER Barns utvikling må sees i en helhetlig sammenheng Oppvekstmiljø+ biologiske faktorer + psykologisk utvikling 8 Magne Jensen 2008

9 URIE BRONFENBRENNER Barn tilhører mange grupper- har tilhørighet på mange steder De påvirkes og får impulser, men må allikevel være den hele personen Hva gjør det med barn at de hele tiden får motstridende budskap og møter ulike holdninger? 9 Magne Jensen 2008

10 URIE BRONFENBRENNER Vi kan ikke bare studere barn i forhold til de ulike miljøene de ferdes i- men også de ulike miljøenes forhold til hverandre 10 Magne Jensen 2008

11 Makronivå Eksonivå Mesonivå Mikronivå URIE BRONFENBRENNER 11 Magne Jensen 2008

12 Mikronivå De feltene som personen er direkte involvert i Familie Skole Nabolag Jevnaldringsgruppe Disse komponentene i nærmiljø utgjør et nettverk av relasjoner som barnet er en del av 12 Magne Jensen 2008

13 Mesonivå Dette handler om å studere flere nærmiljøer samtidig for å få frem samspillet mellom dem. Å analysere mesonivå er å studere hvordan det som hender i en situasjon, virker inn på det som skjer i en annen situasjon, og hvordan endringer i et miljø også fører til endringer i et annet miljø. 13 Magne Jensen 2008

14 Eksosystemet Dette systemet omfatter samfunnskonstellasjoner som virker inn på barnet, men som det ikke er direkte involvert i. Arbeidslivets ordninger Kommunale tilbud De formelle og uformelle samfunnsinstitusjoner som opererer på lokalnivå, og som griper inn i den enkeltes verden, enten direkte eller indirekte. 14 Magne Jensen 2008

15 Makrosystemet Overbygning på samfunnsnivå som påvirker mikrosystemene. De lavere nivåene er konkrete manifestasjoner av disse. Økonomiske system Sosial og helsevesen Utdanningssystem Rettsvesen Politisk system 15 Magne Jensen 2008

16 SOSIALISERING Uansett hvilken teori en støtter seg til, vil det alltid være til stede et element av spenning mellom ytre miljøpåvirkning og individuelle utviklingsprosesser. En må ha samfunns og individperspektiv i fokus samtidig. Vi kan betrakte sosialisering som en interaksjonsprosess der samfunnet overtar individet og individet overtar samfunnet 16 Magne Jensen 2008

17 SOSIALISERING Hva bestemmer barneoppdragelsen? Foreldrene har hovedansvaret. I lovverket for skolen står det at skolen skal hjelpe til. Oppdragelsen får lett preg av autoritære påbud, inkonsekvent håndheving av dem, ofte blandet med la det skure holdning. Skal man bry seg med andres barn? Å ha barn og ungdom i huset kan virke vel så oppdragene på de voksne som på barna 17 Magne Jensen 2008

18 SOSIALISERING Problemet er ikke tid til samvær med barna, men å ha meningsfylte oppgaver til barna Nye typer familier – Storfamilien Kjernefamilien er fortsatt den vanligste familieformen 18 Magne Jensen 2008

19 SOSIALISERING Forklaringen på at skilsmisser utgjør en risiko kan kort oppsummeres i tre kategorier: 1) tap av sosiale og økonomiske ressurser 2) Vekt på alle forandringen og det sosiale stresset barnet opplever som kan bidra til negativ utvikling. 3) knyttet til selve familiemønsteret 19 Magne Jensen 2008

20 SOSIALISERING Barn som tidligere var viktig arbeidshjelp for foreldrene, er i dag blitt objekt for følelser. Feilen er at vi kan komme til å tro at følelser er nok. Bare vi er nok sammen med barna og gir dem varme, blir det bra, nesten uansett om vi har noe meningsfylt og målrettet å sysselsette dem med eller ikke 20 Magne Jensen 2008

21 SOSIALISERING Barnet i sentrum: 1930 nytt syn på barnet: En skulle se verden fra barnets synsvinkel. Idealet var det lykkelige barnet, omgitt av kjærlighet og forståelse. Vekten på barnets indre liv og psykiske behov, munner ut i behovet for følelsesmessig kontakt. 21 Magne Jensen 2008

22 SOSIALISERING Selvopptatthet og forbruk: Den narsissistiske kultur. – en selvopptatt og selvnytende person, og det går ikke godt med vedkommende. Den narsissistiske selvopptattheten får godt følge av den gamle borgelige individualismen. Kan oppdragelse i hjem og institusjoner stå i en konfliktforhold? 22 Magne Jensen 2008

23 SOSIALISERING BARN OG BARNEKULTUR ET produkt av vår tid? Barnekultur handler om barns deltakelse, da forstått som egen selvstendig utfoldelse på egne premisser 23 Magne Jensen 2008

24 TREKK VED DEN MODERNE BARNDOMMEN 1. Barndommen mer og mer institusjonalisert 2. Teknologisering av barns hverdagsliv. 3. Kommersialisering 4. Av-tradisjonalisering av barndommen. 5. Differensiering: ulike mikrosystemer hver dag. 6. Barndommen politiseres. Politiske vedtak/ tiltak setter rammer for barndommen. 24 Magne Jensen 2008

25 SOSIALISERING BARN OG UNGES FRITIDSSYSLER: Det er vanlig å skille mellom organisert fritid, uformell fritid og kommersiell fritid Norske ungdommer er svært aktive på fritiden sin Det er også sterke lokale verdier og preferanser som spiller inn i utformingen av barn og unges fritid. Hva lærer barna av hverandre? Barna har usynlige regler for hva som går an og ikke dem imellom 25 Magne Jensen 2008

26 SOSIALISERING Gutter leker i store grupper som er hierarkisk ordnet med leder og rangorden. Gutter får status gjennom aktiviteter eller prestasjoner. Jenters struktur er den karakteristiske dyaden- to og to henger sammen Et ytre kjennetegn på vår tids barne- og ungdomskultur er segregering av aldersgruppene. 26 Magne Jensen 2008

27 SOSIALISERING Fra demokratisk dannelse til kompetanseutvikling: Deltakelse i fritidsaktiviteter: Personlig utbytte framfor sosialt fellesskap Den moderne fritida kan karakteriseres ved fire kjennetegn: Privatisering (tv – video) Individualisering (skape sin egen identitet) kommersialisering (reklamens makt) Passivisering (organisering og overvåking) 27 Magne Jensen 2008

28 SOSIALISERING UNGDOMSKULTUR OG MODERNITET: Siden skolegangen er blitt lengre er ungdomstiden også forlenget Ungdomstida: En tid da en løsriver seg, ofte ikke uten konflikt Ungdomstida uten verdi? 28 Magne Jensen 2008

29 SOSIALISERING Bronfenbrenner representerer en slik negativ holdning til ungdomskulturen Den tyske ungdomsforskeren Thomas Ziehe er blant dem som ikke deler den pessimistiske oppfatningen av ungdomskulturen. De unge lever under forhold som han kaller kulturell frisetting. 29 Magne Jensen 2008


Laste ned ppt "1 SOSIALISERING Oppdragelse: En betegnelse på forming av barn til samfunnsmennesker Sosialisering: Omfatter både den målrettede og den ikke-målrettede."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google