Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verdimangfold og oppdragelse DEFU ved Ronald Nolet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verdimangfold og oppdragelse DEFU ved Ronald Nolet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdimangfold og oppdragelse DEFU ved Ronald Nolet

2 Når minoritetene møter majoriteten Vi kan dele folk i Norge i tre hovedgrupper: 1. Nordmenn 2. Urbefolkningen 3. Innvandrere Disse etniske kategorier uttrykker ikke bare forskjellighet… …men også ulike maktforhold mellom folkegruppene imellom

3 Makt og etnisitet Majoriteten (nordmenn) eier definisjonsmakten Hva som er godt og dårlig, vakker og stygt osv. Majoriteten forfordeler rettigheter – det er majoritetens skoler, kafeer, lag, bedrift osv. Forholdet mellom grupper og myndighet/statsapparat – der statsmakten er majoritetens

4 Etnisk historisitet Samer har gjennom sin historie møtt statsapparater som har styrt over deres liv I kraft av sin majoritetsposisjon har nordmenn ikke oppfattet seg som noen etnisk gruppe Nordmenn defineres som folk – samene samer Myndighetene har (fram til 1987) ikke betraktet samene som en egen kultur eller eget folk – men periferiens lokalbefolkning

5 Sett ut fra samenes syn er saken omvendt De nordiske myndigheters maktutøvelse i Sapmi er å betrakte som kolonialisme Samenes rettighetskamp har foregått i flere faser: Å bli anerkjent som mennesker Å bli anerkjent som egen kultur i positiv forstand Å bli anerkjent som eget folk

6 For innvandrere er situasjonen en annen Å bli tilskrevet en etnisk identitet (av nordmenn) er en ny opplevelse for dem De har i tillegg en etnisk historie med seg De møter å bli stemplet som etnisk mindreverdig Dette er med på å nedbryte identiteten

7 For nordmenn er også dette etniske møtet noe nytt Myten om oss selv som bereiste, fredskapende og støtter av de rettferdiges kamp ute i verden, slår sprekker… Å bli betraktet som (hverdags-) rasister har ført til at det har oppstått et misforhold mellom andres og vårt eget bilde av oss selv Eksemplifisert i: ”Vi er ikke rasister, men……”

8 Etnisk stigma Minoritetenes kamp overfor majoriteten handler om: Retten til å være forskjellig Retten til likeverdig behandling Utgangspunktet for dette har vært stemplingen og stigmatiseringen minoritetene har vært og er utsatt for Når samer ikke vil vise sin identitet, gjør narr av samene, skyldes det ikke etnisk svik – mer er heller en etnisk reaksjonsdanning

9 Stemplingen av innvandringene begrunnes ut fra (ofte primitiv) fremmedfrykt Dette stenger innvandrerne ute fra fullverdig deltakelse i det norske samfunn De norske velferdsgodene oppfattes primært er forbeholdt nordmenn Dette oppleves som rasistisk – fordi det blir assosiert med hudfarge

10 Eksempel språkutvikling og språkopplæring En sammenligning mellom samenes, pakistanernes og marokkanernes språkinnlæring Barn gjennomgår innlæringsprosesser og utprøvingsprosesser Innlæringsprosessene foregår i relasjon mellom barn og en autoritet Utprøvingen finner sted mellom jevnbyrdige

11 Samer og språk Samenes språkopplæring foregikk tidligere i kulturelle og autoritetsmessige situasjoner Dette bar preg av innordning og innlæring I dag utprøver samiske barn innen en samisk kontekst, utprøvingen av sine norsk kunnskaper basert på jevnbyrdighet Samiske barn utvikler per i dag bedre norsk kunnskaper enn tidligere

12 Pakistanerne og språk Det pakistanske opplæringsforløp har i stor grad vært preget av innlæring og innordning I miljøet har det vært mangel på læring preget av utprøving i jevnbyrdige relasjoner Norske ord/språk utprøves i forhold til norske barn Og svært sjelden i forhold til pakistanske barn Altså i forhold til en kulturell autoritet (norske barn)

13 For pakistanske barn blir det enda viktigere å bruke sitt hjemmespråk I sjette klasse kan pakistanske jenter ikke lenger være sammen med gutter (kulturelle tradisjon) Jenter isolerer seg med økende grad av byrder og forpliktelser hjemme I praksis isolerer de seg også fra de norske jentene Språkkunnskapene retarderes langsomt

14 Marokkanerne og språk Språkutviklingen blant marokkanere forløper annerledes I Norge er om lag halvparten av marokkanere imasirsk (berbersk) Andre halvparten er arabisk språklig For imasirske barn er arabisk et enda mer fremmedspråk enn norsk For arabisktalende barn er norsk også et fremmedspråk

15 Undersøkelser viser at marokkanske barn med et imasirks kulturbakgrunn utvikler norske språkkunnskaper raskere enn de arabisktalende marokkanere Dette har ført til at disse to folkegruppene foretrekker å snakke norsk sammen framfor arabisk (se figur s.25 Høgmo 2005)

16 Møte mellom kulturene Metaforisk kan vi snakke om Norge som et kjempe stort hus, med mange, mange rom Dessverre har alle rommene lukkede dører Og nøklene til dørene har majoriteten På den ene side får nordmenn økt kompetanse i omgang med det flerkulturelle På den andre side også økt konflikt Samtidig som at vi er blitt bedre sosiale trafikkanter er sosiale trafikkbøller årsak til økt trafikkaos i den interetniske sosiale trafikken

17 Skolebarns produksjon ev etniske stereotypier Rasistisk kunnskap kommer tidlig inn i barns sosiale verden Sosialiseringsprosessene i barndommen er et viktig element i å etablere og utvikle rasisme Høgmo konstaterer at rasismen dannes av betydningsfulle stereotypier som får lov å danne grunnleggende kunnskapsaksiomer Det handler om de uimotsagte utsagn om hva som fins i verden – og hva som bør finnes

18 ”Oss og dem” Vi læres opp i klassifisering av ”dem” ut fra deres ”utside”, men det er deres ”innside” som bekymrer ”oss” Når vi har skapt kategoriene ”oss” og ”dem” har vi også lagt grunnlaget for en myteproduksjon som ikke lar seg falsifisere… …fordi vi ikke kan være tilstede der hvor bare de er Derfor er det ingen grenser for hva slags myter vi kan produsere om dem

19 Disse kan ikke motsies fordi ”vi kan ikke se bort fra at de er slik” Når vi produserer ”dem” som en stereotypi, skaper vi også en komplementær stereotypi, nemlig ”oss” Den rasistiske idé bygger på to grunnleggende aksiomer: 1. Det etniske paradoks: ideen om forskjellighet 2. Ideen om rangering av menneskeverd: Noen er bedre en andre – og jeg tilhører de beste

20 Rasisme som kulturelt fenomen Rasismebegrepet defineres på mange forskjellige måter 1. Rasismen som overbygging over bestemte samfunnsstrukturer (det rasistiske samfunn) 2. Rasisme som moralsk klanderverdige handlinger - eller ytringer 3. Rasisme som kulturelle tekster hvor vi blir delaktige i og tilsiktet eller utilsiktet reproduserer (rasistiske kulturer)

21 Rasisme kan også betraktes ut fra et hegemonielt menneskesyn som vises gjennom framstillingen av de andre Hvor de andre har en mindreverdig habitus og kulturell kapital

22 Barns læring av grunnleggende distinksjoner i samfunnet Barns lærer om ulike grunnleggende forskjeller, koder eller distinksjoner i sosialiseringsprosessene De lærer at forskjellene fins og de lærer hvem de selv er i forhold til disse De lærer også om hvorfor distinksjonene fins Vi læres opp gjennom fortellinger og inntrykk fra voksne Gjennom samhandling med andre barn Eller gjennom mediene

23 Slik utvikles kjønnsidentitet, klasserelaterte distinksjoner eller koder Minoritetssosialisering kan forstås som læring av etniske distinksjoner Barns første kontakt med den etniske verden er gjennom læring av stereotypiene ”oss” og ”dem”

24 Noen eksempler Elevene i flokk uttrykker identiteter som de tar med seg i klasserommet (oss og dem) Elevene utvikler strategier for å forskanse seg mot angrep på deres respektive identiteter (vi er bedre/flinkere enn dem) Som i sin tur får konsekvenser for den sosiale og kommunikative integreringen av de etniske identiteten i et multietnisk klassefellesskap (stempel og stigma)

25 Hva som kan gjøres i klasserommet… Den oppdragelsesmessige og didaktiske konsekvensen av dette er av-etnifisering av ulikheten mellom elever/barn Det handler om å ta tak i situasjoner der rasistiske ytringer forekommer Ta opp konflikter uten at de blir kodifisert som etniske Skape bevissthet om menneskeverd i sin alminnelighet

26 Tre hovedutfordringer for framtidens flerkulturelle norske barnehagen/skole Barnehagen/Skolen som bygger den norske nasjonen – kan det fortsette som før? Kan vi opprettholde bildet av å være norsk i det multietniske Norge? Er idealet om enhet og mangfold i den flerkulturelle enhetsskolen/barnehagen uforenlige?


Laste ned ppt "Verdimangfold og oppdragelse DEFU ved Ronald Nolet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google