Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ledelse i læringsfelleskap –2010 ”KLASSELEDELSE”.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ledelse i læringsfelleskap –2010 ”KLASSELEDELSE”."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse i læringsfelleskap –2010 ”KLASSELEDELSE”

2 Noen innledende tanker om å lede en klasse Du er lærer og har ansvaret for en klasse. Har du tenkt gjennom: Hva vil du som lærer? Hvordan mener du at et godt læringsmiljø er? Hva vil du at vi gjør for å skape et slikt miljø? Hvilke forventninger har jeg? Er du bevisst om du er – tydelig? – støttende? – konstruktiv i tilbakemeldingene? – motiverende? – etc.

3 Lærerens mange roller: Kunnskapsformidler og kunnskapsmedarbeider (faglig ressursperson) Tilrettelegger, regissør Grensesetter og problemløser Pådriver og inspirator (forbilde) Veileder Omsorgsperson Medarbeider og samarbeidspartner Planlegge, vurdere og utvikle Etc. (Etter K-A Solli)

4 Utfordring: Skape et godt læringsmiljø for alle, bl.a. ved å utvikle Trivsel Skolemotivasjon Arbeidsinnsats Klasseromsatferd Skolefaglige prestasjoner Modenhet Etc. (Etter K-A Solli)

5 Hva er en god lærer? En oversikt over eldre og nyere forskning, både i Norge og internasjonalt, viser at det finnes enkelte trekk som vi kan si kjennetegner ”en god lærer”: Orientering mot utvikling av innovasjon, særlig positivt er virkningen av at lærere benytter arbeidsformer som innebærer at elevene må samarbeide i en eller annen form. Orientering mot at elevene skal lære noe, gjøre klart for elevene hva de skal lære, organisere elevenes læring og lager progresjon på en tydelig måte og uttrykker høye forventninger til elevene sine. Læreren er aktiv i planleggingen av sin undervisning, og forklarer for elevene hva de skal lære, gir dem veiledning under veis, holder seg informert om deres fremgang og gir tilbakemelding om den. Læreren har evne til å tenke gjennom eller reflektere over sin undervisning. Dette er en nødvendig betingelse for at læreren skal kunne integrere, harmonisere og videreutvikle sin praksis slik at undervisningen får mening for elevene. (NOU 2003: 16)

6 Hva er en god lærer, forts. I 1992 tok OECD initiativ til en internasjonal studie av lærerkvalitet, og fem punkter ble definert som ledetråder i studiet: kjennskap til vesentlige deler av læreplanens kunnskapsinnhold pedagogiske ferdigheter, inklusive evnen til å utnytte et repertoar av undervisningsstrategier refleksjon og evne til selvkritikk empati og engasjement i forhold til andres verdighet, både elever, foreldre og kolleger evne til å planlegge og lede ettersom læreren har en rekke oppgaver både i og utenfor klasserommet» (NOU 2003: 16)

7 Hva er en god lærer, forts. Oppsummert kan vi si at forskningen viser at den «gode lærer» kjennetegnes ved at de i stor grad er gode ledere, som også er bevisste på elevenes medvirkning er faglig kompetente har en bevisst, strukturert plan, men kan improvisere når det trengs er opptatt av elevenes læringsutbytte og har store forventninger til den enkelte gir presise tilbakemeldinger om faglig og sosial utvikling viser varme og omsorg (NOU 2003: 16)

8 To kjernepunkter som har kommet i fokus: Tydelighet Et bredt repertoar av læringsstrategier

9 Diskuter: Har du sett god klasseledelse? Gi eksempler. – Hvorfor var den bra? Har du sett dårlig klasseledelse? Gi eksempler. – Hvorfor var den dårlig? Hva er god klasseledelse for deg? – Hvorfor?

10

11 ET GODT LÆRINGSMILJØ MÅ FOKUSERE PÅ: ELEVANSVAR OG MEDVIRKNING Fysisk miljø: SKOLEBYGG KLASSEROM UTEAREALER SKYSS SKOLEVEI Sosialt miljø: ELEVANSVAR PROSJEKTER TURER KANTINE MIDTTIME AKTIVITETS- DAGER FRIMINUTT FORELDRE Organisering: TIMEPLAN RESSURSBRUK RUTINER REGLER FUNKSJONER SAMARBEID Undervisning og læring: PEDAGOGIKK GRUPPER ÅRSPLANER UKEPLANER ARBEIDSTIMER ”TILPASSET OPPLÆRING”

12 Hva kjennetegner de skolene som lykkes med miljøskaping? Frederick Douglass Academy i Harlem, NY Rinkebyskolan Heistad ungdomsskole i Porsgrunn Friskolen 70 i Danmark Røyse skole på Ringerike Lambertseter skole Ringstabekk skole i Oslo Huseby ungdomsskole i Trondheim ….

13 Viktige fellestrekk: Personalets rolle som sosialt og pedagogisk fellesskap Elevsynet: Fokus på elevens læring og utvikling, mestring faglig og sosialt, voksenkontakt, respekt og aktiv oppdragelse Aktivitet: Store valgmuligheter, stor grad av tillit Skolemiljøet: Orden, stabilitet og forutsigbarhet Læringsmiljø: Lokaler for varierte arbeidsformer, krav til at lærere endrer seg både i undervisningen og i synet på elevene, medbestemmelse og kreativitet og reelt foreldresamarbeid, IKT-satsing Skolelederen er det viktige leddet

14 En aktiv skoleledelse….. Rektor vil noe med sin skole, og tar tak i personalet for å skape et felleskap på grunnlag av en pedagogisk idé Rektor kjenner skolen sin, elever, lærere, annet personale og foreldrene Rektor støtter elever, lærere og foreldre i arbeidet med å skape skolekulturen Alle skuter trenger vel en kaptein som kan holde et fast grep i skipsrattet og sørge for at alle om bord jobber for at skuta skal nå målet?

15 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretas i skolen(I): Utvikle gode rutiner for ressurssøknader og individuelle opplæringsplaner for elever med særskilte behov Finne gode måter å organisere spesialundervisningen på – koordinere samarbeidet mellom teamene og foreldrene/elevene Tverretatlig samarbeid må tilrettelegges og følges opp (PPT, BUP, BVT) – ansvarsgrupper og samordning av tiltak med skolens ledelse Utvikle gode samarbeidsrutiner rundt overgangen fra barnehage til gr. skole, fra barneskole til u-skole og fra u-skole til vgs – sikre at barn og unge får nødvendig støtte i overgangsfasene

16 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (II): Styrke kvaliteten på foreldresamtaler ved at flere lærere deltar – og ved at samtalene forberedes grundig (kollegaveiledning) Sikre at det gjennomføres elevsamtaler generelt (”medarbeidersamtaler) og at enkeltelever med behov for det følges opp i forhold til trivsel, konfliktløsing, jeg-støtte, oppvekstvansker osv. – enten som grunnlag for henvisning eller som tiltak i samarbeid med andre

17 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (III): Foreldreveiledning – grupper eller enkeltvis – samarbeid med helsesøster eller for eksempel barneverntjenesten Lærere og assistenter må få systematisk veiledning i forhold til forebyggende arbeid og problemløsing Sosialpedagogisk årsplan – klassemøter/temaopplegg om trivsel, mobbing, nasking, livet i friminuttene og annet holdningsskapende arbeid Utvikle et aktivt nærmiljøarbeid ved skolen – samarbeide med frivillige organisasjoner og foreldre

18 Eksempler på nærmiljøprosjekter: Nærmiljøgruppe – samarbeid om informasjon og aktivitetsplan (møter, brosjyre..) Ridegrupper, leksegrupper osv. Turer, aktivitetsdager, marked, kursopplegg.. Teatergrupper på fritida – sett opp et stykke! Basket-trening for gutter og jenter Barnefilmklubb med elever som ”personale” Foreldreveiledningsgrupper på skole og barnehage ”Etter skoletid” på fritidsklubben Stimulere til nye samarbeidsprosjekter i de organisasjonene som samarbeider

19 Tiltaksprogram: Aktivt sosialpedagogisk arbeid – sosiallærer, helsesøster og et spesialpedagogisk team samarbeider – Oppfølging av lærernes elevsamtaler og foreldrearbeid – veiledning og utvikling – Nærmiljøtiltak – inkludering – Beredskapsplaner for ulike krisesituasjoner Handlingsplan mot mobbing – Informasjon til foreldre og elever (Brosjyre, websider, klassemøter og foreldremøter hvert år) – Årlig gjennomføring av kartleggingsundersøkelse Godt tverretatlig samarbeid – bevisst utvikling av et faglig nettverk rundt skolen

20 Hvordan bidra til at ledelse i læringsfellesskapet fungerer effektivt? Føring av klasselister Karakterføring Tverretatlig kontakt Klassetrinn - samarbeid Formell kontakt med faglærere Formell kontakt med adm. Undertegne brev Konfliktløsing Miljøskaping Elevsamtaler Gruppesamtaler Foreldrekonferanser Representasjon på foreldremøter Trivseltiltak innenfor og utenfor skolen Selvbilde-støtte Disiplinspørsmål Klasse eller basisgruppe?

21 Ansvar for egen læring: Kunnskap om læreprosessen og egne læreprosesser Kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes Kunnskap om læring ved samarbeid med andre Kontroll over sin egen arbeidstid og sin egen arbeidsinnsats Kunnskap om målet for læring og kriterier for hva som er godt og dårlig Evne til å gjenkjenne virkeligheten bak pensum (veien fra bøkene til det de handler om..) Kunnskap om hvordan en skal framstille /framføre resultatet av sitt læringsarbeid Motivasjon for arbeidet og utholdenhet til å utføre det Selvtillit og personlig trygghet til å kunne påta seg læringsarbeidet Evne til å utnytte egen kreativitet Ivar Bjørgen ”Ansvar for egen læring – den profesjonelle elev og student”

22 Noen nyttige tips ? Lavt tilsnakk er bedre enn høyt tilsnakk! Berøring/handling er bedre enn mas! Nærhet i grensesetting er bedre enn avstandskorrigering! Generelt lavt stemmevolum er bedre enn generelt høyt stemmevolum! Kollektivt fokus og oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus! Overlapping (grensesetting uten å avbryte undervisningen) er bedre enn avbrudd! Positivt fokus på elever/atferd er bedre enn negativ fokus! Bruk av tegn/øyekontakt er bedre enn verbal korrigering! Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep! Fokus på aktivitet er bedre enn fokus på atferd! Ros er bedre enn negativ kritikk! Å gjennomføre naturlige konsekvenser er bedre enn stadige trusler! Å involvere seg er bedre enn å være overflatisk og ikke tørre å gå inn i konflikter! (Kilde: Frode Jøsang - Ramsvik skole)

23 Foreldresamtalen: Fins det en idealfamilie?

24 Utgangspunktet vårt bør være: Foreldre gjør helst sitt beste - vil barna vel! Foreldrerollen er vanskelig og må læres! Foreldre ønsker og trenger støtte, info og forsterking! Foreldre har også egne behov! Fokuser på samarbeid med familien om de ressursene som finnes - ikke feil og mangler! Målet er å myndiggjøre familien - ”empowerment”!

25 Om foreldresamtalen: Målsetting Observasjon/analyse Holdning Nedtone personlige følelser/moral Forståelig språk og bilder Følge opp avtaler

26 Odd Eriksen HiØ 26 Hva er hovedutfordringene for rådgivere og (sosial)lærere? Utvikle oversikt over skolens miljø og skape gode relasjoner til barn og foreldre som sliter Utvikle kompetanse til systematisk arbeid for mobilisering av elevenes ressurser Etablere et profesjonelt nettverk av sosialiseringsaktører i lærerpersonalet – målbevissthet Etablere og håndtere det tverrfaglige samarbeidsnettverket rundt skolen til beste for elever og læreres skolehverdag

27 Hjemme Tante Skolen SFO Speider´n Bestemor Far ”UTE” Super´n Et oppvekstmiljø…… Fritidsklubben PPT Barnevern BUP

28 Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell MIKRO MESO EKSO MAKRO…… Roller… Aktiviteter…. RELASJONER…..

29 Uri Bronfenbrenner: ”Children need people to become human”


Laste ned ppt "Ledelse i læringsfelleskap –2010 ”KLASSELEDELSE”."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google