Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leselyst Skal du bare lese én bok i år, bør du skjerpe deg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leselyst Skal du bare lese én bok i år, bør du skjerpe deg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leselyst Skal du bare lese én bok i år, bør du skjerpe deg

2 Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

3 Har du en bok som passer for meg? ”Spriket er det første som slår meg. Spriket mellom ulik bakgrunn, ulike erfaringer, ulik motivering, ulik leseferdighet, ulikt modenhetsnivå. I samme elevgruppe sitter elever med lesehastighet på 50 ord i minuttet og elever med 400 ord i minuttet. Noen får bøker til jul. Andre har aldri åpnet en bok. I foreldrekonferansen kan far slå fast at han aldri har lest en bok, og dersom sønnen strever med å lese, så har han det fra ham. Men han har klart seg bra i livet likevel! Altså: Jeg skal konkurrere med standhaftige foreldreholdninger, med DVD og dataspill, med det raske og det lettvinte, med årelange opplevelser av å mislykkes og ikke få det til, med lesevegring og uro. Men i tillegg merker jeg en våknende interesse blant denne unge moderne generasjonen. Av og til stilles spørsmål som avslører at de unge ikke er fortapt, det finnes en nysgjerrighet, et ønske om å trenge dypere inn i eksistensielle spørsmål, en lengsel etter å filosofere og betrakte selve livet. Og jeg øyner håp: Jeg kan trekke esset opp av lomma.”

4 Sosiokulturelle rammer for lesing Forskning viser at følgende variabler har en positiv sammenheng med leseprestasjoner: Antall år elevene har gått i barnehage. Språklige aktiviteter før skolestart. Antall bøker i hjemmet (mål på ”kulturell kapital”). Foreldrenes positive holdning til skolen. Lesing av varierte tekster i fritiden. Positiv vurdering av egen leseferdighet. Leserelaterte fritidsaktiviteter. Det å ikke ha negative holdninger til lesing. At lærere legger opp til aktiviteter etter at elevene har lest. Et godt skoleklima (Van Daal mfl. 2007)

5 Ulike lesekulturer Gutter, jenter og lesekulturer Vi ser forskjeller i tekstvalg og lesevaner. Disse forskjellene ser vi også avspeilet i at gutter og jenter synes å utvikle ulike fellesskap rundt lesingen sin.

6 Ulike lesekulturer Noen allmenne oppfatninger om gutter og lesing: Gutter leser ikke. Gutter er ikke interessert i lesing. Gutter leser ikke i fritiden. Gutter liker fantasy. Gutter leser ikke bøker. Gutter leser mer fakta enn skjønnlitteratur.

7 Ulike lesekulturer Tendenser i undersøkelsen ”Jeg leser aldri – men jeg leser hele tiden”: Gutter forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet. Gutter leser ut fra en positiv nytteorientering og ut fra sin subjektive nyttevurdering. Mange av guttene i undersøkelsen, leser ikke skjønnlitteratur, men de leser. Det synes ikke som om biblioteksbesøk eller bibliotekets tilbud, beliggenhet, innredning og så videre har innvirkning på lesevaner. Mytene om gutters lesevaner er velkjente for dem og kan virke negativt inn på lesingen deres som selvoppfyllende profetier. Skolen ser ut til å være en svært viktig arena for lesestimuleringstiltak – viktigere enn både biblioteket og lesing i hjemmet. (Lesesenteret UiS)

8 Tenkepause Kan det være slik at ”en leser” kan karakteriseres ved hjelp av et knippe egenskaper som ikke er særlig attråverdige for gutter (i ungdomsskolealderen)? Finnes det en allmenn forståelse av leseren som er så sterk at den påvirker guttenes vilje til å se på seg selv som lesere? Kan vi snakke om en moderne myte om ”leseren”? Kan det være egenskaper knyttet til det å være ”en leser” som guttene ikke ønsker å identifisere seg med?

9 Noen hovedfunn Jenter og gutter har forskjellige leseinteresser, gutter har smalere repertoar, og jenter leser mer skjønnlitteratur. Gutter leste mer bøker ”før” Lesing er sterkt interessebasert, også når det gjelder skolefag, og særlig blant guttene Skolen har i liten grad inspirert elevene til å lese bøker i fritiden, i verste fall tvert imot Elevene mener i svært liten grad at de har fått leseopplæring på ungdomstrinnet Mange elever røper at de har dårlige lesestrategier 9

10 Den glade leseren Om lesemotivasjon

11 Lesemotivasjon Lesing er en aktivitet som krever en viss anstrengelse og energi av elevene, og det er ofte noe de må velge å gjøre i konkurranse med andre aktiviteter. Dermed kommer motivasjonen inn i bildet. Når det gjelder lesemotivasjon spesielt, synes følgende komponenter å være særlige aktuelle: forventning om mestring, indre motivasjon og mestringsmål.

12 Lesemotivasjon Forventning om mestring: har å gjøre med elevenes vurdering av sin egen lesekompetanse og av hvorvidt han eller hun vil være i stand til å løse bestemte leseoppgaver. Indre motivasjon: Elever som er indre motivert for lesing, leser fordi de har lyst til det og fordi lesingen virkelig interesserer dem, ikke fordi de vil oppnå noe annet ved å lese. (Nysgjerrighet, engasjement, forkjærlighet for utfordrende lesestoff og frivillighet.) Mestringsmål: Elever som er orientert mot mestringsmål, er opptatt av å forbedre sine ferdigheter og å øke sin kompetanse.

13 Betydningen av høy lesemotivasjon Frekvens Energi Utholdenhet Høy lesemotivasjon øker lesemengden som så bedrer leseforståelsen.

14 Men hvordan skape engasjement for lesing? Det er særlig seks sentrale faktorer som påvirker elevenes motivasjon i læringssituasjonen: Positive holdninger til læring. Selvoppfatning, det vil blant annet si tro på å lykkes eller angst for å mislykkes. Klare mål for hva som skal læres, og hvorfor det skal læres. Egen deltakelse i læringsprosessen. Støtte fra læreren og fra andre elever. Personlige erfaringer og kunnskaper. (John Guthrie)

15 Men hvordan skape engasjement for lesing? Mestringsmål Kontroll og valg Sosial interaksjon Mestringsforventning Interesser

16 Loggbøker ”Elev: Ja, vi hadde sånn oppå laben, hadde vi om grisehjerter og drev og skjærte i det… Intervjuer: Hva fant dere ut da? Elev: At det var veldig ekkelt. Intervjuer: I hvilken sammenheng gjorde dere det? Elev: Vi hadde om hjerter og slikt og skulle bare skjære gjennom så vi fikk se hva som var inni der, det var litt sånn… Intervjuer: Indre organer? Elev: Ja Intervjuer: Vet dere hvorfor dere tok en gris? Elev: Nei, det var vel fordi det var det eneste som var et eller annet…” 16

17 Leseutfordringer Tettpakka Gammeldags Formler Forskningsspråk Vanskelige ord Lange tekster Voksent språk Tett skrift 17

18 Å bli en som leser litteratur «En utviklingshistorie om lesning fra 6 til 16» av Sylvi Penne

19 Tenkepause Hva er en leser i grunnskolen? Hvordan leser barn fra 6 til 16? Hvorfor leser de, og hva vil de gjerne lese? Hvilken rolle kan litteratur spille for de ulike elevgruppene vi arbeider med i grunnskolen?

20 Appleyards leserroller Appleyard ser to tydelige parallelle mønstre: Et felles kulturelt mønster Et mønster knyttet til alder og utviklingstrinn Han skiller mellom fem ”leserroller”: Den lekende leseren (førskolebarnet) I heltenes verden (mellomtrinnet) Den meningssøkende leseren/tenkende leseren (ungdomstrinnet og videregående skole) Den analyserende leseren (høgskole og universitet) Den pragmatiske leseren (den voksne leseren)

21 Tidlig barndom: det lekende barnet Førskolebarnet leser ikke selv, men blir lest for Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for begynnerinnlæringen i lesning. Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet. Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese selv. Høytlesning for elevene øker deres ordforråd. Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse. Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig nivå blant elevene. Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning. Måten å lese høyt på.

22 Barneleseren: Helten ut på eventyr (7-12 år) Barnet lærer å lese og leser for å lære Fakta og fiksjon Muntlighet og skriftlighet (kontekst) Kontekstuavhengighet, metaspråklig og metakognitiv bevissthet Barnet utvikler gradvis sin litterære kompetanse, men forutsetningen er at de har jevnlige litterære erfaringer som utfordrer dem I denne perioden kommer gradvis barnets evne til å kunne forstå og snakke om fortellingen som helhet: ”Hva handler det egentlig om?” (jmf. motiv og tema)

23 Hva leser barn fra 7 til 12? De samler informasjon om verden De vil ut på eventyr De trenger kanskje den tradisjonelle dannelsesfortellingen, det vil si fortellinger med ungdom ute på eventyr, farefulle utfordringer, mystikk og spenning. Disse fortellingstypene passer barnas verdensbilde og lar dem gjennomleve både angsten og usikkerheten de bærer på og ønskedrømmene de har (jmf. reisemotivet) Interessert i kompliserte handlingsmønstre, men også en begynnende interesse for mer komplekse personer De identifiserer seg med helter og heltinner som ordner opp i verden. Det er med andre ord tid for serielitteratur av alle slag

24 ”De eventyrlige seriebøkene” Vi kan skissere tre mulige holdninger: Konsekvent avvise triviallitteratur i klasserommet Elevene leser hva de selv vil som frilesing, men holde kvalitetskravet i hevd for felleslesing Den helt liberalistiske at alt er tillatt, selv om alt ikke er like bra Ta elevenes masselitteratur på alvor og studere den like seriøst som man studerer øvrig litteratur * Seriebøkene gir et handlingsrom der fantasien kan utspille seg. Det er svært stabile rammer i hele fortellingsuniverset

25 Ungdomstid: leseren som ”tenker” Et ønske om å gripe en voksen forestillingsverden og et voksent språk En økende interesse for personenes indre liv, særlig komplekse karakterer Ungdomsleseren kan også håndtere mer kompliserte narrative strukturer ”A doer vs. A reflector”, ”A reflector vs. A doer”: Fra handlingsfascinasjon til mer refleksjon

26 Hva liker ungdomsskoleelever å lese? De ønsker å ”miste seg selv” – involvering og identifikasjon De vil at bøkene skal likne på ”virkeligheten” Tekstens karakterer skal oppleve en verden som stemmer overens med deres egen erfaringer De vil ha bøker som gir dem noe å tenke på Kontekstuavhengighet, metaspråklig og metakognitiv bevissthet øker. De får stadig mer bevisst kontroll over sin tenkning (Barn skal utfordres. De kan ikke forbli i sin enkel antitetiske verden. De må gradvis ledes inn i de voksnes nyanseringer og kompromisser. De må lære å holde to tanker i hodet samtidig. De må lære å se seg selv utenfra)

27 Lesing i et mangfoldig tekstunivers Fagtekster Skjønnlitterære tekster

28 Å være i boka Systematisk arbeid med litteratur

29 Tenkepause Hvordan kan vi ivareta det sosiale aspektet ved lesing?

30 Å være i boka - måter å arbeide med skjønnlitterære tekster på Den litterære samtalen Rolleintervju Nettdiskusjoner Dialoglogg Frilogg Sitatlogg Reklame Transformasjon Dagbok eller brev Egodikt/ biodikt

31 Den litterære samtalen Identifikasjonsspørsmålene skal knytte bånd mellom litteraturen og eleven. Refleksjonsspørsmålene skal få elevene til å reflektere over innholdet og språket i teksten de har lest. Overføringsspørsmålene skal aktualisere litteraturen.

32 Den litterære samtalen De spørsmålene læreren stiller skal ikke ha karakter av kontroll, men derimot være en deling av erfaringer. Samtalen skal lokke frem tanker og assosiasjoner i tilknytning til tekster.

33 Rolleintervju En av elevene opptrer i rollen som hovedpersonen i boken. Denne rollepersonen skal med utgangspunkt i teksten fortelle om seg selv ved å svare på spørsmål fra de andre elevene.

34 Nettdiskusjon Å lage diskusjoner om bøker på nett kan være en fin måte å få flere i tale på. Det å bruke digitale verktøy er dessuten en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet.

35 Dialoglogg

36 Frilogg Frilogg – noter mens du leser Noe du bare kom til å tenke på… Andre tekster du har lest som minner deg om den du leser nå. Spørsmål du har til det du ikke forstår i teksten. Noe du legger spesielt merke til. Noe du synes var godt skrevet – eller dårlig skrevet. Noen meninger om det du leser. Prøv å begrunne dem. Andre igangsettere kan være: Jeg ble irritert da jeg leste… Jeg likte godt at… Det var spennende å… Det var dumt at… Det gjorde inntrykk på meg at… Dersom jeg var, ville jeg…

37 Frilogg

38 Sitatlogg

39 Reklame Elevene må da ta stilling til hva de liker, hvorfor og ikke minst hvordan dette skal uttrykkes for en leser.

40 Transformasjon En omformer teksten fra en sjanger til en annen. Man kan for eksempel omforme en roman til et dikt, en novelle eller et romanutdrag til et skuespill. Elevene tvinges til å arbeide med teksten og ta noen ganske radikale valg.

41 Dagbok eller brev Særlig dagboksidene til ulike hovedpersoner skrevet av ulike elever kan i etterkant gi grunnlag for gode refleksjoner og litterære samtaler i klassen.

42 Bio/egodikt Mulige igangsettere kan være: Navn Kjønn Alder Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne…

43 Eksempel på bio-/egodikt fra Luna av Julia Anne Peters Liam(fornavn) Skoleflink, musikkelsker, elendig i sport, hemmelighetsfull (fire karakteristiske egenskaper) Som elsker Luna(som elsker…) Som kjenner glede ved å ha på seg jenteklær (som kjenner…) Som trenger å bli godtatt(som trenger…) Som frykter reaksjoner fra Aly(som frykter…) Som drømmer om å være Luna(som drømmer…) Luna(etternavn)

44 Bok og film I en sammenligning av bok og film er det fort å falle i grøfta med en forutinntatt mening om at ”boka er bedre”. Det er nok mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boken til punkt og prikke, f.eks: Gutten som ville være en av gutta av Lars Saabye Christensen og Ti kniver i hjertet av Marius Holst.

45 Bok og film Oppgaver til bok og film: Hvilke endringer er gjort i handling og persongalleri fra bok til film? Hvorfor tror du det er blitt slik? Hvordan forteller filmen med hensyn til iscenesetting, kinematografi, lyd og klipping i anslag og avslutning? Sammenhold dette med en nærlesing av første og siste avsnitt i boken. Hva finner du av likheter og forskjeller? Velg tre parallelle scener i bok og film og gjør det samme som i forrige oppgave. Velg ut et bestemt motiv og let etter spor i bok og film.

46 En liten leseundersøkelse Navn og dato 1. Hvor mange bøker tror du at du har lest siste året? 2. Hvor mange bøker tror du at du eier? 3. Hva slags bøker liker du å lese? 4. Hvordan bestemmer du deg for hvilke bøker du vil lese? 5. Har du noen gang lest en bok om igjen? (I så fall, kan du huske hvilken?) 6. Leser du noen ganger bøker hjemme for fornøyelsens skyld? (I tilfelle ja, hvor ofte gjør du det?) 7. Hvor liker du best å lese når du er hjemme? 8. Når liker du best å lese når du er hjemme? 9. Liker du at læreren leser høyt? Osv.

47 Hva ønsker du å lese? Emne: Spenning Sport/hobby Humor Action Personer på min egen alder Historiske fortellinger Noe trist/noe alvorlig Fantasy Dagboklitteratur Kjærlighet og vennskap Krim Dyr/natur Helter/artister Reiser Annet

48 Perspektiverende lesing Becoming a reader av J. A. Appleyard (1991) Litteraturundervisning. Teori og praksis av Anne-Kari Skardhamar (1993) Kusten å lese skjønnlitteratur av Anne-Kari Skardhamar (2005) Inn i teksten-ut i livet av Lillesvangstu, Tønnessen og Dahll-Larssøn (red.) (2007)


Laste ned ppt "Leselyst Skal du bare lese én bok i år, bør du skjerpe deg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google