Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008 Biologisk systematikk 2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008 Biologisk systematikk 2."— Utskrift av presentasjonen:

1 Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008 Biologisk systematikk 2

2 Rekke leddyr Leddelt kropp og leddelte bein Ytre skjellet – kutikula Inneholder 80% av alle arter i verden, ca 1 mill arter beskrevet Krepsdyrene dominerer i sjøen Insektene dominerer på land Danaus plexippus Monark sommerfuglen Atta sexdens Bladkutter maur Alaus oculatus Smeller

3 Under rekke Krepsdyr To par antenner og gjeller Oppdelt i hode, forkropp og bakkropp Enkle øyne + fasettøyne, og likevektsorgan Særkjønnet Utvikling via naupiluslarve til voksent individ Vokser og skifter hud igjennom hele livet 2035N/ V Grapsus grapsus Sally lightfoot crab

4 Under rekke Krepsdyr Klasser Bladfotinger Orden vannlopper Maxillopoda Orden Hoppekreps Orden Rankefotinger Storkreps Orden Tanglopper Orden Isopoder Orden Tifotkreps Daphnia pulex vannloppe Calanus finmarchicus raudåte hoppekreps Tangloppe Oniscus asellus skrukketroll isopoder

5 Under rekke Uniramia Landlevende dyr Aldri forgreina bein Ett par antenner Puster med trakeer Ekskresjonsorgan Klasser Ekte tusenbein Fåfotinger Skolopendere Dvergfotinger Insekter Fåfotinger Dvergfotinger

6 Klasse Ekte tusenbein Plante- eller åtseletere, ikke rovdyr Sirkelrundt tverrsnitt 2 par bein per kroppsledd 1 – 20 cm 31N/7500V Klasse Skolopendere Rovdyr 1. beinpar er omgjort til giftklo, fanger og avliver bytte Ovalt tverrsnitt 1 par bein per kroppsledd 20N/3000V Narceus americanus Tusenbein Lithobius forficatus Brun steinkryper

7 Klasse Insekter Kutikula To par vinger og tre par bein Metamorfose Stor formeringsevne N/1millV Ufullstendig forvandling Fullstendig forvandling

8 Klasse Insekter Orden Protura Tohaler Spretthaler Børstehaler Protura Tohaler Spretthaler Lepisma saccharina sølvkre Børstehale

9 Klasse Insekter Orden Døgnfluer Øyenstikkere Rettvinger Kakerlakkdyr Saksedyr Steinfluer Støvlus Pels- og fjærlus Ekte lus Trips Nebbmunner Ancistrona vagelli Pels- og fjærlus Pediculus humanus kroppslus Ekte lus Trips Pentatoma rufipes Nebbmunner Forficula auricularia saksedyr Steinflue Døgnflue Ephemera danica

10 Klasse Insekter Orden Nettvinger Biller Vårfluer Sommerfugler Skorpionfluer Tovinger Lopper Veps eller årevinger Vårflue Scarab beetle Panorpa vulgaris Skorpionflue Loppe Chrysoperla carnea Nettvinger

11 Under rekke Chelicerata Mangler antenner Todelt kropp: hode er sammenvokst med forkroppen og en bakkropp 4 par gangbein Klasse Dolkhaler Sjøedderkopper Edderkoppdyr Limulus Dolkhaler Sjøedderkopp

12 Klasse edderkoppdyr Orden Edderkopper Langbein eller vevkjerring Midd Mosskorpioner Skorpioner Misumena vatia Blomsteredderkopp Langbein Glycyphagus domesticus Husstøvmidd Mosskorpion

13 Rekke Silkedyr Epiperipatus biolleyi 1,5- 15cm lange På fuktige, bladrike områder, særlig i regnskog Rekke Bjørnedyr Richtersius coronifer < 1mm lange, oftest i vannfilm på fuktig lav og mose på land. Tåler inntørking og takler ekstreme forhold eks. nunatakker i Antarktis

14 Rekke Pilormer Sagitta bipunctata 5-25mm, marine planktondyr Rekke Mosdyr Electra pilosa < 0,5mm Fastsittende, kolonidannende dyr i vann Sitter i små rom Rekke Armføttinger Terebratulina retusa Marine Med skall og stilk

15 Rekke Pigghuder Marine dyr 5-tallig radiærsymmetriske Indre skjellet av kalk Vannkanalsystem for bevegelse og transport av nærings- og avfallsstoffer Mangler organer for ekskresjon og respirasjon, hode og hjerne, men har velutviklet nervesystem og blodkarsystem ± pigger Særkjønnet med ytre befruktning, og frittsvømmende larver 150N/6100V Ophiura ophiura Slangestjerne Astropecten irregularis Kamstjerne Asterias amurensis Sjøstjerne Solstjerne -

16 Rekke Pigghuder Klasser Sjøliljer Sjøstjerner Slangestjerner Sjøpiggsvin Sjøpølser Sjøtusenfryd Korstroll Lytechnius variegatus sjøpinnsvin Sjøliljer

17 Rekke Ryggstrengdyr Ryggstreng Sentralt nervesystem Haleparti bak anus Hjertet ligger på undersiden, lukket blodkar system Endoskjelett av brusk eller bein Segmenterte muskler Falco columbarius Dvergfalk Acinonyx jubatus Geopard Triturus vulgaris Liten salamander

18 Klasse Sekkdyr Fastsittende marine dyr, filtrerer ut næringspartikler Klasse Slimål Marine Suger seg fast på døde eller døende fisk og spiser seg inn i disse Klasse Niøyer Saltvann og ferskvann 9 åpninger: 7 gjelleåpninger, 1 øye og 1 neseåpning Suger seg fast på levende fisk, og kan fortære den helt Myxine glutinosa Slimål Elveniøye

19 Klasse Bruskfisk Indre skjelett av brusk Mangler svømmeblære, men mange har oljefylt lever som gir fisken en viss oppdrift Indre befruktning Legger egg eller føder unger Haier, rokker, havmus Norske eksempler: hågjel, havmus, håbrann, pigghå, brugde, storskate, piggskate og kloskate

20 Klasse Beinfisk Indre skjelett av bein Brystfinner, bukfinner, ryggfinne og gattfinne Sidelinjeorgan Svømmeblære Osmoseregulering Ytre befruktning 191N/18 150V Esox lucius Gjedde

21 Klasse Amfibier Vekselvarme Første virveldyrene som begynte å leve på land Ennå avhengige av vann/fuktighet til eggleggingen Larvene er som regel vannlevende med gjeller Metamorfose fra larvestadium med gjeller til voksen med lunger Huden er tynn og rik på kjertler for å holde den fuktig Tunge til å snappe insekter 5 norske arter: stor og liten vannsalamandere, vanlig frosk, spiss-snutet frosk og padde Ollotis periglenes Golden toad

22 Klasse Krypdyr Første ekte landdyret, helt uavhengig av vann Egg på land; egget er omgitt av et læraktig eller kalkholdig skall og tørker derfor ikke ut Ikke noe larvestadium Indre befruktning Vekselvarme Få kjertler i huden, huden er dekket av plater eller hornskjell for å hindre uttørkning, godt utviklet lunger Norske arter: firfirsle, stålorm, buorm/snok, slettsnok, hoggorm 6500V Lacerta vivipara firfisle

23 Klasse Fugler Kan fly Lett nebb uten tenner, hule knokler, effektiv åndedrett med luftsekker, en del knokler er sammenvokst Likevarme og dekket med fjær Fordøyelsessystem med kro, kjertelmage og krås Synet er fuglens viktigste sans 90% er sosialt monogame, men utroskap florerer ! Utviklet seg fra krypdyr i periodene jura til tertiær ( mill år siden) 235 regelmessig rugende i N/9000V Archaeopteryx Urfuglen

24 Klasse Pattedyr Melk fra melkekjertler Med hår Likevarme 7 halsvirvler Føder levende unger og har yngelpleie Ofte godt utviklet luktesans, i motsetning til fugl 80N/4000V Tachyglossus aceluatus Maurpinnsvin Nebbdyr

25 Kilder Litteratur Hågvar, E. B Det zoologiske mangfoldet. Universitetsforlaget. Raven, P. H. & G. B. Johnson Biology. McGrav Hill. Foto


Laste ned ppt "Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008 Biologisk systematikk 2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google