Biologisk systematikk 2

Presentasjon om: "Biologisk systematikk 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Biologisk systematikk 2
Guro Saurdal Heen Høgskolen i Østfold Uke 7, 2008

2 Rekke leddyr Leddelt kropp og leddelte bein Ytre skjellet – kutikula
Inneholder 80% av alle arter i verden, ca 1 mill arter beskrevet Krepsdyrene dominerer i sjøen Insektene dominerer på land Danaus plexippus Monark sommerfuglen Alaus oculatus Smeller Atta sexdens Bladkutter maur

3 Under rekke Krepsdyr To par antenner og gjeller
Oppdelt i hode, forkropp og bakkropp Enkle øyne + fasettøyne, og likevektsorgan Særkjønnet Utvikling via naupiluslarve til voksent individ Vokser og skifter hud igjennom hele livet 2035N/ V Grapsus grapsus Sally lightfoot crab

4 Under rekke Krepsdyr Klasser Bladfotinger Maxillopoda Storkreps
Orden vannlopper Maxillopoda Orden Hoppekreps Orden Rankefotinger Storkreps Orden Tanglopper Orden Isopoder Orden Tifotkreps Daphnia pulex vannloppe Tangloppe Calanus finmarchicus raudåte hoppekreps Oniscus asellus skrukketroll isopoder

5 Under rekke Uniramia Landlevende dyr Aldri forgreina bein
Ett par antenner Puster med trakeer Ekskresjonsorgan Klasser Ekte tusenbein Fåfotinger Skolopendere Dvergfotinger Insekter Fåfotinger Dvergfotinger

6 Klasse Ekte tusenbein Klasse Skolopendere
Plante- eller åtseletere, ikke rovdyr Sirkelrundt tverrsnitt 2 par bein per kroppsledd 1 – 20 cm 31N/7500V Klasse Skolopendere Rovdyr 1. beinpar er omgjort til giftklo, fanger og avliver bytte Ovalt tverrsnitt 1 par bein per kroppsledd 20N/3000V Narceus americanus Tusenbein Lithobius forficatus Brun steinkryper

7 Klasse Insekter Kutikula To par vinger og tre par bein Metamorfose
Stor formeringsevne 15 000N/1millV Ufullstendig forvandling Fullstendig forvandling

8 Klasse Insekter Orden Protura Tohaler Spretthaler Børstehaler Protura
Lepisma saccharina sølvkre Børstehale Spretthaler

9 Klasse Insekter Orden Døgnfluer Øyenstikkere Rettvinger Kakerlakkdyr
Saksedyr Steinfluer Støvlus Pels- og fjærlus Ekte lus Trips Nebbmunner Døgnflue Ephemera danica Ancistrona vagelli Pels- og fjærlus Forficula auricularia saksedyr Trips Pediculus humanus kroppslus Ekte lus Pentatoma rufipes Nebbmunner Steinflue

10 Klasse Insekter Orden Nettvinger Biller Vårfluer Sommerfugler
Scarab beetle Orden Nettvinger Biller Vårfluer Sommerfugler Skorpionfluer Tovinger Lopper Veps eller årevinger Loppe Vårflue Chrysoperla carnea Nettvinger Panorpa vulgaris Skorpionflue

11 Under rekke Chelicerata
Mangler antenner Todelt kropp: hode er sammenvokst med forkroppen og en bakkropp 4 par gangbein Klasse Dolkhaler Sjøedderkopper Edderkoppdyr Limulus Dolkhaler Sjøedderkopp

12 Klasse edderkoppdyr Orden Edderkopper Langbein eller vevkjerring Midd
Mosskorpioner Skorpioner Misumena vatia Blomsteredderkopp Langbein Glycyphagus domesticus Husstøvmidd Mosskorpion

13 Rekke Silkedyr Rekke Bjørnedyr Epiperipatus biolleyi 1,5- 15cm lange
På fuktige, bladrike områder, særlig i regnskog Rekke Bjørnedyr Richtersius coronifer < 1mm lange, oftest i vannfilm på fuktig lav og mose på land. Tåler inntørking og takler ekstreme forhold eks. nunatakker i Antarktis

14 Rekke Pilormer Rekke Mosdyr Rekke Armføttinger Sagitta bipunctata
5-25mm, marine planktondyr Rekke Mosdyr Electra pilosa < 0,5mm Fastsittende, kolonidannende dyr i vann Sitter i små rom Rekke Armføttinger Terebratulina retusa Marine Med skall og stilk

15 Rekke Pigghuder Marine dyr 5-tallig radiærsymmetriske
Solstjerne Marine dyr 5-tallig radiærsymmetriske Indre skjellet av kalk Vannkanalsystem for bevegelse og transport av nærings- og avfallsstoffer Mangler organer for ekskresjon og respirasjon, hode og hjerne, men har velutviklet nervesystem og blodkarsystem ± pigger Særkjønnet med ytre befruktning, og frittsvømmende larver 150N/6100V Asterias amurensis Sjøstjerne Ophiura ophiura Slangestjerne Astropecten irregularis Kamstjerne

16 Rekke Pigghuder Klasser Sjøliljer Sjøstjerner Slangestjerner
Sjøpiggsvin Sjøpølser Sjøtusenfryd Korstroll Lytechnius variegatus sjøpinnsvin Sjøliljer

17 Rekke Ryggstrengdyr Ryggstreng Sentralt nervesystem Haleparti bak anus
Acinonyx jubatus Geopard Ryggstreng Sentralt nervesystem Haleparti bak anus Hjertet ligger på undersiden, lukket blodkar system Endoskjelett av brusk eller bein Segmenterte muskler Falco columbarius Dvergfalk Triturus vulgaris Liten salamander

18 Klasse Sekkdyr Klasse Slimål Klasse Niøyer
Fastsittende marine dyr, filtrerer ut næringspartikler Klasse Slimål Marine Suger seg fast på døde eller døende fisk og spiser seg inn i disse Klasse Niøyer Saltvann og ferskvann 9 åpninger: 7 gjelleåpninger, 1 øye og 1 neseåpning Suger seg fast på levende fisk, og kan fortære den helt Myxine glutinosa Slimål Elveniøye

19 Klasse Bruskfisk Indre skjelett av brusk
Mangler svømmeblære, men mange har oljefylt lever som gir fisken en viss oppdrift Indre befruktning Legger egg eller føder unger Haier, rokker, havmus Norske eksempler: hågjel, havmus, håbrann, pigghå, brugde, storskate, piggskate og kloskate

20 Klasse Beinfisk Indre skjelett av bein
Brystfinner, bukfinner, ryggfinne og gattfinne Sidelinjeorgan Svømmeblære Osmoseregulering Ytre befruktning 191N/18 150V Esox lucius Gjedde

21 Klasse Amfibier Vekselvarme
Ollotis periglenes Golden toad Vekselvarme Første virveldyrene som begynte å leve på land Ennå avhengige av vann/fuktighet til eggleggingen Larvene er som regel vannlevende med gjeller Metamorfose fra larvestadium med gjeller til voksen med lunger Huden er tynn og rik på kjertler for å holde den fuktig Tunge til å snappe insekter 5 norske arter: stor og liten vannsalamandere, vanlig frosk, spiss-snutet frosk og padde

22 Klasse Krypdyr Første ekte landdyret, helt uavhengig av vann
Lacerta vivipara firfisle Første ekte landdyret, helt uavhengig av vann Egg på land; egget er omgitt av et læraktig eller kalkholdig skall og tørker derfor ikke ut Ikke noe larvestadium Indre befruktning Vekselvarme Få kjertler i huden, huden er dekket av plater eller hornskjell for å hindre uttørkning, godt utviklet lunger Norske arter: firfirsle, stålorm, buorm/snok, slettsnok, hoggorm 6500V

23 Klasse Fugler Kan fly Lett nebb uten tenner, hule knokler, effektiv åndedrett med luftsekker, en del knokler er sammenvokst Likevarme og dekket med fjær Fordøyelsessystem med kro, kjertelmage og krås Synet er fuglens viktigste sans 90% er sosialt monogame, men utroskap florerer ! Utviklet seg fra krypdyr i periodene jura til tertiær ( mill år siden) 235 regelmessig rugende i N/9000V Archaeopteryx Urfuglen

24 Klasse Pattedyr Melk fra melkekjertler Med hår Likevarme 7 halsvirvler
Føder levende unger og har yngelpleie Ofte godt utviklet luktesans, i motsetning til fugl 80N/4000V Nebbdyr Tachyglossus aceluatus Maurpinnsvin

25 Kilder Litteratur Foto
Hågvar, E. B Det zoologiske mangfoldet. Universitetsforlaget. Raven, P. H. & G. B. Johnson Biology. McGrav Hill. Foto