Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet

Presentasjon om: "Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkulturell kommunikasjon i arbeidslivet
Jan Svennevig Handelshøyskolen BI Institutt for kommunikasjon, kultur og språk

2 Betydningen av (inter-)kulturell kompetanse
”Da Bush ble geleidet inn i Andrejev-salen der seremonien skulle finne sted, ble han stående et øyeblikk og måpe, slått av dens monumentale skjønnhet. ”Wow”, utbrøt han, før han satte seg ved bordet og dro en svær tyggegummi-klyse ut av munnen.” (Aftenposten )

3 Hierarki og individualisme
Kollektivistiske Individualistiske Egalitære Asia, Afrika Sør-Amerika Øst-Europa Sør-Europa Nord-Europa Nord-Amerika Hierarkiske

4 Hierarkiske vs. egalitære samfunn Familie, skole, offentlighet
Gjensidighet og likhet Små forskjeller i makt og status Respekt for personlige kvalifikasjoner Hierarkiske samfunn Respekt og lydighet Store forskjeller i makt og status Respekt for stillinger og titler Egalitarian societies: children are raised to discuss with parents, to say ”no” Pupils are invited to reflect, state their opinion, to present individual answers Respect for the elders: the role of babuchkas: Hitchhiking with Willoch

5 Hierarkiske vs. egalitære samfunn Organisasjoner
Hierarkiske samfunn: Sentralisering Høye pyramider Styrke som ideal Leder forventet å gi ordrer Egalitære samfunn: Desentralisering Flate pyramider Konsensus som ideal Ledere forventet å råd-føre seg med ansatte Soviet ideology of equality: comrade (tovarish) Paradox of communist ideology (equality) and communist practice (large power distance) Centralization: communist central planning ”five year plans” Russian saying: The management is never ”late”, they have just been ”kept up” Subordinates (podchinnennye) vs. colleagues (sotrudniki)

6 Individualisme og kollektivisme: Individ, familie, offentlighet
Individuell identitet: ”Å finne seg sjæl” Kjernefamilien Lover og rettigheter like for alle Kollektiv identitet: representere gruppa Utvidet familiebegrep Lover og rettigheter avhengig av relasjon A MINORITY OF PEOPLE IN OUR WORLD LIVE IN SOCIETIES IN WHICH THE INTEREST OF THE INDIVIDUAL prevail over the interest of the group. THE VAST MAJORITY LIVE IN SOCIETIES in which the interest of the group prevails! The first group in our lives is always the family into which we are born. Nuclear family: parents proud if children learn independence, take small jobs, earn their own money, pay for your own studies; purpose of education is to enable children to stand on their own feet; children leave home at an early age; a healthy person is not supposed to be dependent on a group Extended family: a number of people live close together; children develop a sense of ‘we’ group distinct from other people in society who belong to a ‘they’- group; children learn to think of themselves as part of a group;

7 Individualisme og kollektivisme: Organisasjoner
Kontraktsforhold leder/ansatt: gjensidige fordeler Konkurransementalitet mellom individer Oppgaver viktigere enn relasjonen Relasjoner sett på som mistenkelige Moralsk relasjon: Personlig lojalitet, ”familierelasjon” Samarbeidsånd og teamarbeid Relasjonen viktigere enn oppgaven Relasjoner avgjørende for resultat Individualist: employer-employee relationship primarily conceived as a business transaction, as a calculative relationship between buyers and sellers. Poor performance is a legitimate reason for terminating a work relationship. An employed person expected to act according to their own interests; work organized so that self-interest and employer’s interest coincide; family relationships at work are often considered undesirable as they may lead to nepotism and to a conflict of interests. Collectivist: an employer never hires JUST an individual, but a person who belongs to an ingroup; self-effacement in the interest of the ingroup belongs to normal expectation; the hiring process always takes the ingroup into account. Usually preference given to hiring relatives; hiring persons from a family one knows reduces risks; relatives will be concerned about the reputation of the family and help to correct misbehavior of a family member; The workplace itself becomes an ingroup in the emotional sense and the realtionship employer-employee is seen in moral terms: resembling family relationship with mutual obligations of protection in exchange for loyalty; poor performance is no reason for dismissal: one does not dismiss one’s children TASKS – RELATIONSHIPS: INDIVIDUALIST: the norm is that one should treat everybody alike. Preferential treatment is seen as bad business! People can be replaced to do the same task. The naive Western businessman who tries to force quick business in a collectivist culture will not be trusted or taken seriously. COLLECTIVIST: trust should be established with another person before any business can be done! Through such a relationship the other is adopted into one’s ingroup, and given preferential treatmenT. People cannot be replaced to do a certain task.

8 Russisk kommunikasjonsstil
Store forskjeller mellom formell og personlig kommunikasjon Formell respekt. Patronymer: Vladimir Nikolaevich Titler Høflig tiltale (”vy” vs. ”ty”) Indirekte uttrykk for avslag og uenighet Indirect ways of presenting refusals in negotiations: I will consider it… Speak one’s heart: scepticism of Western politeness formula: insincerity Direct requests: imperative: Close the door, vs. Would you close the door. Indiscrete questions: salary, Love relationships Names: Respect markers: First name pluss Father’s name: Vladimir Nikolaevitch Endearment terms: Vladimir – Volodja – Volodochka - Valja etc.

9 Russisk kommunikasjonsstil
Ideal om direkte kommunikasjon i personlige relasjoner ”Snakke rett fra leveren”, ”en samtale fra sjel til sjel” Direkte imperativer: ”Send på saltet!” Emosjonell kommunikasjon: Kallenavn: Vladimir, Volodja, Volodotsjka Vertskapsforpliktelser: ”nøding” Skåltaler og lykkeønskninger (”Fred og vennskap mellom våre folk”) Greetings: peace and friendship between our peoples

10 Fransk høflighet Engelsk: ”Politeness” fra gresk polis – by.
Høflighet – hoffets konvensjoner: Fransk: Cour – courtois. Tysk: Hof – höflich Engelsk: ”Politeness” fra gresk polis – by. Språklig eleganse: intrikate og overdådige formuleringer “Je vous prie, Monsieur le Directeur, d’agréer l’expression de mes sentiments les plus distingués” Statusbasert: mange uttrykk for ydmykhet Ridderlighet: uttrykk for hengivenhet, kurtisering av kvinner Gjestfrihet og vertskapsforpliktelser

11 Norsk høflighet Norsk mangel på aristokrati og urban kultur
Bondekultur: ”folkeskikk” Enkelhet og likhet som idealer ”I Norge er det ment som et kompliment når man sier at statsministeren er et vanlig menneske. I Frankrike ville det vært en fornærmelse.” (Tidl. fransk ambassadør i Norge). Oppriktighet og naturlighet Skepsis til small talk: ”Nordmenn feller en moralsk dom overfor amerikanerne fordi de sier ting ”de ikke mener”. De opplever ubehag når de befinner seg i posisjonen som mottagere av slike ”meningsløse” budskap.” (Anh Nga Longva)

12 Eksempel: Baltic Beverages Holding
Startet av Hartwall og Pripps i 1991 Kjøpte opp og utviklet bryggerier i det tidligere Sovjet I dag markedsleder i Baltikum og Russland Strategi å beholde lokale merker, lokale ledere og stor grad av lokal autonomi Produksjonstekniske forbedringer Utvikling av kompetanse gjennom ”Shared values-seminarer”

13 Skape trygghet ”Man må ta tid på seg til å bli kjent. Av og til drikker vi champagne og spiser kaviar i tre dager i strekk. Ellers inviterer vi partnere hit for å se på våre bryggerier. Vi inviterer dem til et bryggeri i Lappland så de får se litt eksotisk miljø, så spiller Mats balalaika og forteller vitser. osv. Så drar vi til Russland og tilbringer tre dager der også. Og så til slutt sier de: ”Khorosjo (bra), jeg synes vi skal skape et partnerskap.” Da er de blitt trygge.” Adm. dir. Christian Ramm-Schmidt

14 Familiemetaforen ”Familiesystemet er sentralt i Russland – man bor sammen hele storfamilien. Familiesystemet er et alternativ til å skrive en regelbok, det er basert på et sett med fundamentale familieverdier – respekt for far og mor, ikke lyve, ikke lure sine søsken, men sunt med litt intern konkurranse. Så har man bygd videre på dette. Familien representerer også en viss trygghet – man passer på hverandre.” Christian Ramm-Schmidt

15 Familielivet i praksis
Reiser og arrangementer med familie tilstede: Presidents’ meetings 2 ganger i året, utenlands, med fruer Deltakelse i feiringer og familietilstelninger Tilpasset russiske kollektivistiske verdier

16 Familielivet i praksis
“The art of the deal (Donald Trump) på amerikansk vis er quick and dirty. Man får unna avtalen fort og så tror man at hver part går hjem og gjør sin del av avtalen. Slik fungerer det ikke i Russland. Der må man ta seg tid. Jeg får kritikk hver gang jeg kommer et sted og bare har satt av noen timer. Da blir jeg tatt til side og sagt: Hør her. Jeg har forberedt min datsja, varmet opp badstuen og tilberedt middag. Du reiser ikke.” Christian Ramm-Schmidt

17 Likeverd, nærhet ”Shared values”
Partnerrelasjon: vekt på lokale initiativer Avgjørende vekt på sosial omgang Framstilling av relasjonen som ”vennskap”

18 Gjensidighet ”Jeg har selv arbeidet med den motsatte måten å gjøre det på, i Polen, hvor man kommer inn som eiere og sier hvordan alt skal gjøres – ”Coca-Cola-metoden”. Vi representerer det motsatte: vi har ikke ferdige oppskrifter, veien blir til mens vi går. Jeg tror at suksessen skyldes den gjensidige respekten og tilliten, og det at man har latt gründerne gjøre ting på sin måte.” Olav Mofjell

19 Vennskap ”Når man kommer over en mental barriere og blir venn med en russer, så har man kommet langt – når han ser deg i øynene, tar deg i ørene og kysser deg rett på munnen! Det tar ett og to år med den gamle garde. Men etter det så blir man ikke lurt. Tvert imot blir man invitert inn i deres innerste krets, og blir kjent med hele deres familie. Hele det russiske samfunnet bygger på personlige relasjoner. Om jeg gjør noe for deg, gjør du noe for meg neste gang. Dette er viktigere der, fordi de ikke har etablerte strukturer. Og fra dette utgangspunktet kan man utlede en bedriftsstrategi: du må være nærværende, du må velge folk med gode kommunikasjonsevner, du må bli godt kjent med dine partnere. Vi har aldri blitt lurt av de vi har kommet nær.” Christian Ramm-Schmidt

20 BBH som eksempel på god interkulturell kommunikasjon
Unngikk vektlegging av forskjell i status og ekspertise, understreket likeverd Søkte nære relasjoner basert på personlig vennskap Vektla trygghet i kollektive strukturer

21 Ansikt og kinesisk selvoppfattelse
Ansikt – en persons integritet, ære, moralske omdømme Tap av ansikt bringer skam til personen og familien Relasjoner: gjensidig nytte av å bygge opp hverandres ansikt Grunnleggende orientering mot den andre og selvutslettelse, ydmykhet

22 Amerikansk og kinesisk selvoppfattelse
Kinesere ydmykhet og beskjedenhet er dyder komplimenter avvises beskjedenhet: tegn på karakter og styrke nedtone egne evner og resultater oppfatter amerikanere som skrytete Amerikanere selvsikkerhet og utadvendthet er dyder komplimenter tas imot beskjedenhet: tegn på usikkerhet markedsføre egne evner og resultater oppfatter kinesere som usikre og selvutslettende The two modes of talk can be most susceptible to misinterpretations in job interviews and performance evaluations. Americans see interviews as an exercise of persuasion; in Chinese culture, accomplishments and qualifications are to be spoken about by others; one rarely uses such occasions to promote oneself. “If you’re sure of what you are, then you don’t need to go telling people what they should think about you”

23 Kompensasjon vs. unngåelse
Informasjonsorienterte kulturer: kompensasjonsstrategier Symbolske gaver (komplimenter) Unnskyldning Vise respekt, underdanighet Relasjonsorienterte kulturer: unngåelsesstrategier Indirekthet Vaghet Uoppriktighet Stillhet

24 Indirekthet Fru A: Datteren deres har begynt å spille piano, har hun ikke det? Så heldige dere er, dere må være stolte over talentet hennes. Dere gleder dere vel til at hun blir en flink pianist. Jeg er virkelig imponert over hennes iver – hun øver hver dag, time etter time til langt på kveld. Fru B: Nei, hun er da bare en nybegynner. Vi vet ikke noe om hvordan hun blir til å spille i framtida. Vi visste jammen ikke at dere kunne høre henne når hun spilte. Jeg beklager virkelig at dere blir forstyrret av bråket hennes.

25 Indirekte anmodninger
”Fiskestrategi”: Uttrykke et behov heller enn å be om noe Gi rom for å føle seg fram: gi samtalepartneren muligheten for å tilby hjelp heller enn å be om noe, eller å unnlate å gjøre det og dermed avslå anmodningen uten å gjøre det eksplisitt. Problemer for øst-vestkommunikasjon: Vi tar ikke hintet og blir tatt for å avslå anmodningen Vi ber eksplisitt om ting og blir oppfattet som påtrengende og uhøflige

26 Indirekte emneutvikling
Konvensjon å ”gå rundt grøten” før man kommer til ærendet Føle seg fram: invitere til samarbeid og støtte fra samtalepartneren Gi mulighet for den andre å trekke seg på en diskret måte Å gå rett på sak oppleves som påtrengende Ikke å delta i den gradvise emneutviklingen vil bli tolket som potensiell uenighet, motstand

27 ”Tinta” Malaysias ledermøte
Farouk Amir Niels

28 Tinting test 1 Niels MCI tist- uh tinting uh test, ... okei we are running that for three months, (5.0) [huh?] anything news there? NN [xxx] Niels (3.0) three months without testing? Farouk well actually we just uh initiate uh ... start to work on the framework. until uh last evening to make make use of the MCI. we have start only in March ... on the full usage of the MCI. because it it needs further study especially on process and everything. we have a a detailed record for it. in the uh (xxx). and uh the task is … coordinated with the mi- milieu: ... department. (xxx) Niels so what are you saying ... they will start first of March? Farouk yes. Amir by first of March we are trying to actually turn up volume, basically.

29 Tinting test 2 Amir so a couple of things that we need to take into consideration. Niels so up to first March, Amir [yes] Niels [you] will follow up Amir yes Niels with uh testing? Amir that´s right. Niels and first of March … [you expect] Amir [we should] be getting volume [[turned up]] yes Niels [[to be]] on uh full fledged according [to the] (xx). Amir [ yes] that´s right

30 Tinting test 3 Amir actually then we will decide should we ... change the order level policy on uh [(xx)] Niels [is it] right that it´s uh Tun Sheng that is following up, or is it Amir and uh: (2.0) Amir I think when it comes to this uh the second part it is uh it´s me. Niels Amir ... okay. … so first of March we should be ready ... for ... hundred percent office. ... (AMIR SMILER OG NIKKER) Niels well. uh: okei JDP,

31 Reformulering Reformuleringsmarkører: 2:16 so what you’re saying is…
Formulering av essens: 2:31 you expect… Formulering av konsekvens: referanse til framtidig handling 2:27 you will follow up… Fra ”du” til ”vi”: ”so up to first of March you will follow up with testing” ”first of March we should be ready for hundred percent”

32 Kommunikative funksjoner
Sjekke forståelse Oppsummere og konkludere møtepunktet Gi anvisninger for handling

33 En indirekte ordre? Mangel på respons på opprinnelig spørsmål (pausene i l. 2 og 4) Potensiell klage: ”Three months without testing?” (l. 5) Responsen gir ingen klar forpliktelse til startdato. Reformuleringen er primært orientert mot konsekvensene av det sagte: oppstart. Reformuleringen gjentas 3 ganger

34 En konsensus-orientert måte å gi ordrer på?
Løsningen blir framstilt som samtalepartnerens egen. Inviterer samtalepartneren til å forplikte seg heller enn at lederen pålegger han oppgaven. Skandinavisk ledelsesstil? (Egalitarisme) Unngå tap av ansikt? (Kollektivisme)

35 Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen
Et perspektiv utover høflighetsfraser og ikke-verbale tabuer Inkludere kulturelle verdier, ideologi og sosiale relasjoner Vise sammenhenger mellom språklige former, sosiale praksiser og kulturelle verdier Gjenspeile den globale bruken av ulike lingua franca