XP som læringsmetode Hvorfor Mål Metode Resultater Hva så ? Akerjord, Samuelsen, Tolsby; Stenseth Prosjektet er støtte av Norgesuniversitetet. En artikkel.

Presentasjon om: "XP som læringsmetode Hvorfor Mål Metode Resultater Hva så ? Akerjord, Samuelsen, Tolsby; Stenseth Prosjektet er støtte av Norgesuniversitetet. En artikkel."— Utskrift av presentasjonen:

1 XP som læringsmetode Hvorfor Mål Metode Resultater Hva så ? Akerjord, Samuelsen, Tolsby; Stenseth Prosjektet er støtte av Norgesuniversitetet. En artikkel med beskrivelse av foreløpige resultater er akseptert i en artikkelsamling utgitt av Norgesuniversitetet.

2 Hvorfor ? Studentene underpresterer. Skjev fordeling i tid Skjev fordeling innen grupper Dårlige arbeidsvaner Læreren underpresterer For lite systematikk For lite tilbakemeldinger

3 Extreme Programming: 1. The planning game 2. Small releases 3. Metaphor 4. Simple design 5. Testing 6. Refactoring 7. Pair programming 8. Collective ownership 9. Continuous integration 10. No overtime 11. On-site customer 12. Coding standards

4 Pedagogiske mål Utnytte XP for å oppnå: Bedre veiledning Bedre programmeringsvaner Kjennskap til verktøy for prosjektgjennomføring Undersøke om XP kan generaliseres som læringsmetodikk ( dvs. for andre fag) Utarbeide erfaringsbasert støttemateriell Endre praksisen ved avdelingen

5 Forskningsmål Utvikling av praktisk anvendbar teori. Roller Koordinering av arbeid Motivasjon Rytme og tempo Gjensidig forpliktelser i forhold til oppdragsgiver og medstudenter Genuint samarbeid Parprogrammering Refleksjon Verktøyenes betydning Undersøkelsespunkter

6 Forskningsmetode Tilrettelagt som et ”Pedagogisk designeksperiment” Et forskningsstudie hvor forskere og deltagere samarbeider om design, implementering og analyse av læringsforløpet. Prosessen er både progressiv intervenerende. Designet kan endres under eksperimentet hvis det ikke fungerer tilfredsstillende, og resultatet brukes til å utvikle nye teorier og designe nye læringsforløp. Både forskere og fagansvarlige har deltatt som oppdragsgivere for prosjektgrupper.

7 Innsamling av empiri Refleksjonsnotater fra prosjektmøtene ble kontinuerlig samlet i en felles wiki. Disse refleksjonene har vært utgangspunkt for diskusjoner i forskningsgruppen og for endring av praksis underveis. Retrospektive intervjuer av prosjektgruppene ved slutten av semesteret –Åtte gruppeintervjuer ble gjennomført. Fire fra hvert kurs. Intervju internt i forskningsgruppen for å fange erfaringer og refleksjoner fra veilederne. –To intervjuer, hver med to veiledere.

8 Gjennomføring Struktur Fremdrift, veiledning og dokumentasjon på utført arbeid Møter Jevnlige møter Mål fra siste møte, studentene viser hva de har gjort på individnivå Avklaring av veien videre, denne beskrives i Trac med en enkel tekst Neste møte avtales Form på tekst Grov Egenvurdering (kompleksitet og timer) Oppdeling av arbeidsoppgaver (tickets) Tildele ansvar Vi har hatt møter for å utveksle erfaringer og ideer til momenter å studere

9 Metoden strukturerer studenter og lærere Rytme og tempo tilføres prosjektarbeidet Studentene så å si samstemte i at denne rytmen har resultert i jevnere innsats: ”Hadde vi fått mer frie tøyler, sånn som vi ofte får, så ville vi mest sannsynlig jobba litt mer på slutten og litt mindre i starten tror jeg. Det er jo ikke så uvanlig det.” Bedre grunnlag for å gi tilbakemeldinger Felles problemstillinger tas opp i forelesningene

10 Erfaringer med bruk av verktøy Tilbakemeldinger: –Mange fremhever nytten av verktøyene –Noen få synes verktøyene gir en unødvendig administrativ overhead –Noen etterspør sterkere vektlegging og innføring i verktøybruk. Grupper som la liten vekt på verktøybruk fikk store problemer når de skulle integrere programkode som var skrevet av flere. Synliggjør arbeidsdelingen i gruppene. –”Oppvaskmøter” i flere av gruppene underveis

11 Oppdragsgiver-rollen Teknisk kyndig kontraktør et kompromiss mellom kunde-rollen og veileder-rollen Studentene positive til å ha en oppdragsgiver å forholde seg til –Uavhengig av om det er faglærer eller en annen person ”Det gir et preg av realisme, at oppdragsgiver mer eller mindre later som han ikke skjønner den tekniske delen av det her. Så han sier bare han vil at du skal kunne gjøre det og det, og så får vi heller finne ut hvordan vi skal gjøre det. Det synes jeg egentlig er fint." –Føler forpliktelse i forhold til oppdragsgiver Positive erfaringer med å bruke studenter som oppdragsgivere

12 Oppsummering av erfaringer Metoden strukturerer både studenter og lærere Studentene etterspør sterkere vektlegging av og innføring i verktøybruk Studentene synes angrepsvinkelen er bra, men etterspør tydeligere krav til å følge det metodiske opplegget Metoden gir en praktisk innfallsvinkel til prosjektarbeidet som passer de fleste studentene bra ”...føles som om man gjør koding og ikke bare en oppgave. Man jobber jevnt og trutt og samarbeider og ikke sånn at det blir...tegn det litt her og tegn litt diagrammer i starten og så jobber man litt den siste måneden, eller de siste 3 ukene før oppgaven skal leveres”

13 Veien videre Det lages en en komplett internrapport som beskriver virksomheten og dokumenterer alt som er gjort. Det lages en praktisk rettet veiledning for undervisere som vil ta metoden i bruk Metoden anvendes i kurs for 1. klasse høsten 08 Det etableres kurs rettet mot eksterne brukere basert på samme teknologi og metode Flere publiseringer