BARN AV RUSMISBRUKERE –utfordringer for barnehage og skole

Presentasjon om: "BARN AV RUSMISBRUKERE –utfordringer for barnehage og skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 BARN AV RUSMISBRUKERE –utfordringer for barnehage og skole
Bente Storm Mowatt Haugland Dr. psychol, spesialist i klinisk psykologi Avdeling for klinisk psykologi Universitetet i Bergen Min bakgrunn Kliniker og forsker Barn, voksne og familier. Terapeut, PP-rådgiver og fagkyndig dommer Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

2 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
DISPOSISJON Forekomst Problemer hos barn av rusmisbrukere Barnas vansker sett i lys av familiefungering Hva trenger barna Hvordan kan skole og barnehage gi støtte Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

3 RUSPROBLEMER I NORGE (1)
ALKOHOLMISBRUK Estimert antall alkoholmisbrukere Hyppigste psykiatriske diagnose Menn versus kvinner 2.5 : 1 STOFFMISBRUK Estimert antall stoffmisbrukere Menn versus kvinner 2-3:1 Statens Helsetilsyns (2000) estimat av antall alkoholmisbrukere i Norge. Epidemiologisk undersøkelse fra Oslo (Kringlen et al., 2001) viser at alkoholmisbruk og alkoholavhengighet er de hyppigst forekommende psykiatriske diagnosene. Forekomsten mer enn dobbel så høy for menn som for kvinner. Statens Helsetilsyn (2000) anslår antall stoffmisbrukere i Norge til mellom 9 og Også i forhold til stoffmisbrukere er menn i flertall med anslagsvis 2 til 3 ganger flere mannlige versus kvinnelige misbrukere. NB! Blandingsmisbruk (alkohol, stoff, medikamenter) vanlig Gjennomgående mange likheter i erfaringer og problemer hos barn av alkoholmisbrukere og barn av foreldre med andre typer rusproblemer Alkohol det s tørste problemet – der forskningen har hatt mest fokus og der jeg har min kompetanse. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

4 RUSPROBLEMER I NORGE (2)
Hyppigst aldersgruppe for rusproblemer år (dvs. foreldre med førskole- og skolebarn) Estimert antall barn av alkoholmisbrukere i Norge: (Haugland, 2003) Ca halvparten av kvinner i rusbehandling har barn. Ca 60% av disse kvinnene har omsorg for barna sine. Ca 60% av stoffmisbrukere er foreldre. Ca 10% av disse har omsorgen for barna Rusproblemer forekommer hyppigst i aldersgruppen år Ingen fastlagte regler for å definere hva som er et barn av e n alkoholmisbruker og usikre tall mht hvor mange alkoholmisbrukere vi har i Norge. Kan derfor bare gjøre antagelsen mht hvor mange barn vi snakker om. Statens Helsetilsyn anslår at det er ca alkoholmisbrukere. Ut fra dette kan en anta ca 4-7% av alle barn i Norge under 18 år er barn av alkoholmisbrukere. Konservativt tall, stemmer med anslag fra andre land Landsdekkende undersøkelse av klienter i norske rusinstitusjoner viser at ca halvparten av kvinnelige misbrukere har barn under 18 år. &1% hadde omsorgsansvar for barna dvs mange kvinner som søker rusbehandling er mødre og har omsorgsansvar for barn. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

5 BARNAS STATUS SOM RISIKOGRUPPE
Klart overhyppighet av tilpasningsvansker (emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig) Overhyppighet av vansker i alle aldergrupper (fra spedbarnsalder til voksen alder) Dårligere familiefungering Dårligere foreldrefungering Økt risiko for andre negative livshendelser Både eksternaliserende vansker og internaliserende (atferdsvansker, angst, depresjon, somatiske og psykosomatiske vansker, skolevansker, kognitive vansker, rusproblemer) FAMILIEPROBLEMATIKK: høyere konfliktnivå, økt risiko for partnervold, risiko for destruktiv parentifisering, upredikerbarhet, neglisjering av barnas emosjonelle behov, kommuniskasjonsvansker, dårligere kvaliteten mht familiemiljøets kognitive, sosiale og emosjonelle stimulering av barnet Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

6 TYPE PROBLEMER FUNNET HOS BARN AV RUSMISBRUKERE
Blant annet: Atferdsproblemer Angstforstyrrelser / depresjon Skolevansker (konsentrasjon, skulk, underyting) Psykosomatiske plager (enurese, encoprese…) Somatiske plager (hodeverk, mageverk…) Rusproblemer Kriminalitet Relasjonsproblemer Lav selvvurdering Registerundersøkelse av barn født i (Christoffersen & Soothill, 2003) Alvorlige følger av foreldres alkoholmisbruk: Barna hadde økt risiko for helseskader, selvdestruktivitet og destruktivitet mot andre - eks. risiko for tidlig død, rusproblemer, psykiske lidelser, selvmordsforsøk, voldelig kriminalitet, tenåringsgraviditet Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

7 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom Andre belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Foreldre- og familie fungering Familie konflikt / vold En enkel modell for å analysere sammenheng mellom foreldres vansker og barnas trivsel og fungering Det er ikke rusmisbruket i seg selv, men de konsekvenser / den risiko dette representerer for familien og foreldrefungeringen som har betydning for barna. Barnas fungering er relatert til alvorlighetsgraden av misbruket, men alvorlighetsgrad er ikke eneste avgjørende faktor. Høyt konfliktnivået, Konfliktnivå som medierende mekanisme i en rekke risikogrupper (eks skilsmisse) Partnervold, vitne til vold, egen mishandling? Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

8 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Når begge foreldre misbruker alkohol – 13 ganger større risiko for partnervold (Dube et al, 2001) Sinne, Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

9 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Foreldre- og familie fungering Familie konflikt / vold Lavt samhold Upredikerbarhet / Ukontrollerbarhet Inkonsistente grenser Forstyrrede ritualer Negativt klima Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom Andre belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Samhold: Følelse av tilhørighet, å være en del av en familie en kjenner seg stolt av og som en gjør hyggelige ting sammen med. Upredikerbarhet og ukontrollerbarhet sentrale tema i disse familiene. Ingenting de gjør syns så hjelpe. Ingen gode mestringsmåter. Avmakt og utilstrekkelighet. Negative stemningen – ikke bare åpen konflikt, men mer mangel på positive inteaksjon, utrygghet, på vakt, …. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

10 KONSEKVENSER MISBRUKET KAN HA FOR FAMILIESAMSPILLET (Haugland, 2005)
ULIKE FASER I DRIKKESYKLUSEN: Før drikking Beruselse Bakrus Edru tilstand UPREDIKERBARHET – UKONTROLLERBARHET Familien må tilpasse seg endringer i misbrukers humør, stemning og atferd i de ulike fasene av drikkesyklusen Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

11 UPREDIKERBARHET (Haugland, 2005)
Alkoholmisbrukers humør og atferd ”Jeg så det på far når han hadde drukket, for da var han liksom to helt forskjellig personer. Når han hadde planlagt å drikke også, så var han en helt annen person” (jente 15 år). Edru foreldres humør og atferd ”Når far forsvant var jeg frustrert og sint. Det gikk ut over ungene fordi jeg visste ikke bak og fram på meg selv og visste ikke hva jeg skulle fortelle dem. Jeg visste ikke noen ting selv. Det var tøft” (mor til 5 åring og 8 åring). Stemning / følelsesmessig klima ”Vi var redd for å si noe som kunne støte ham (far), for da ble han sint. Det følte jeg veldig på, for da var han veldig lett antennelig. Hisset sg veldig fort opp. Så da ble det heller en sånn ekkel taushet” (Mor til 11 åring). Endringer mellom de ulike drikkefasene i forhold til temaene: A, B og C) Mange beskrev endringer i familiemedlemmene humør og den følelsesmessige atmosfæren i familien i løpet av drikkesyklusen. Spesielt synes drikkeproblemene å være ledsaget av økt konfliktnivå mellom foreldrene, men også i foreldre-barn relasjonen. Konfliktenes uttrykk kunne varierte mellom de ulike fasene - fra trykkende taushet til irritabilitet eller verbal og fysisk aggressivitet. Majoriteten av fedrene var enten for fulle, for opptatt av drikking, for syke eller fysisk fraværende i forbindelse med drikking og bakrus til at de kunne ivareta sin rolle som foreldre. De abdiserte fra oppgaver, ansvar og forpliktelser i familien. 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

12 UPREDIKERBARHET (Haugland, 2005)
Roller ”Vi fikk så masse penger. Far så av og til ikke forskjell. Han skulle gi meg en hundrelapp og så ga han meg en tusenlapp. Så sa jeg: Nei det går ikke an dette. Så sprang jeg ned og vekslet og så gjemte jeg resten av de pengene så han ikke skulle drikke de opp også. Det var mange ganger at mamma og de ikke så seg om og da hadde de mistet pengene på gulvet. Da tok jeg de opp for at de ikke skulle drikke de opp” (Jente 12 år). Oppdragelse / disiplin ”Der gjør vi en stor feil. Når faren er på fylla får barna alt de ønsker seg,- og disiplinen den eksisterer ikke når jeg drikker. Da tar jeg det igjen når jeg er edru. Da prøver jeg å ordne opp” (Far til 3 førskolebarn). Endringer mellom de ulike drikkefasene i forhold til temaene: Majoriteten av fedrene var enten for fulle, for opptatt av drikking, for syke eller fysisk fraværende i forbindelse med drikking og bakrus til at de kunne ivareta sin rolle som foreldre. De abdiserte fra oppgaver, ansvar og forpliktelser i familien. E) Å opprettholde autoritet, regler og grenser 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

13 UPREDIKERBARHET (Haugland, 2005)
Daglige rutiner og ritualer ”Når mor og far drakk og sovnet, da lå det nesten alltid noen penger overalt. Da tok vi de. Da kjøpte vi alltid noe vi kunne spise. Jeg kunne ikke lage middag. Hvis vi gikk på gatekjøkken og kjøpte noe, da kjøpte vi hamburgere eller pizza eller noe sånt mens de sov” (jente 12 år). Årlige familieritualer og tradisjoner ”Ferier har jeg i mange år sett på mer eller mindre som mareritt. Det har liksom ikke vært noe å glede seg til i det hele tatt” (Mor til 3 barn, 15, 12 og 8 år). Endringer mellom de ulike drikkefasene i forhold til temaene: F) I mange familier ble daglige rutiner og ritualer ( måltider, fritidsaktiviteter og leggeritualer) opprettholdt i de ulike fasene. Dette skjedde hovedsakelig fordi mødrene overtok ansvaret når fedrenes sviktet. Mange av mødrene sørget for en viss grad av stabilitet, struktur og predikerbarhet i barnas hverdagsliv. G) Mange familier klarte å opprettholde årlige feiringer og ritualer (jul, fødselsdag, sommerferie). Stemningen og tilfredsheten med feiringen var imidlertid dårlig når fedrene drakk (før eller i løpet av feiringen). Den symbolske komponenten i ritualene synes ut fra dette i særlig grad å bli forstyrret av drikkingen. 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

14 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Foreldre- og familie fungering Familie konflikt / vold Lavt samhold Upredikerbarhet / Ukontrollerbarhet Inkonsistente grenser Forstyrrede ritualer Negativt klima Neglisjering / lite støtte Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom Andre belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Barnas ensomhet og opplevelse av å ikke bli prioritert er viktige tema. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

15 Brennevin-drikkende familie
Synet på hvordan alkohol virket inn på familien illustreres i fra Viktoriatidens England – dvs siste halvdel av 18-tallet ( ). Den brennevinsdrikkende familien – splittet, økonomisk forfall, dårlig helse, vanskjøtsel og neglisjering av barna som selv ser ut til allerede å ha utviklet alvorlig patologi. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

16 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Foreldre- og familie fungering Familie konflikt / vold Lavt samhold Upredikerbarhet / Ukontrollerbarhet Inkonsistente grenser Forstyrrede ritualer Negativt klima Neglisjering / lite støtte Manglende beskyttelse Parentifisering / rollebytte Skam /hemmeligholdelse/ kommuniskasjonsvansker Sosial isolasjon Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom Andre belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Skam og tabuisering. Viktig for å forstå familiene, hva medlemmene kan streve med og hvorfor det kan være vanskelig for familiemedlemmene å snakke med hverandre og utenforstående.(ugyldiggjøring av egne følelser og reaksjoner ”tabuiserte traumer”, pseudohemmelighet, bortforklaringer, taushet og løgner. Redsel for å bli avslørt, isolasjon. Usikker på om det er deres skyld. Foreldres alkoholmisbruk representerer en anerkjent risiko for parentifisering av barn. Baker, Kvalitativ studie av rusmisbrukende mødres syn på egen foreldreatferd. Utsetter barnet for fare (vold, ulykker, overgrep) -Følelsesmessig utilgjengelig -Fysisk fraværende -Manglende grenser og kontroll/barnet overtar +Bryr seg om barna +Har håp og forventninger i forhold til barna +Ivaretar barnas fysiske behov Utsette barnet for vold, vitne til vold, overgrep, ulykker Barna hos barnevakt eller andre hyppig eller i lengre perioder. Å være der men ikke ”være tilstede” for barna. God foreldreatferd*: bryr seg om barna, har samme forventninger og håp for barna som andre. Opprettholdt rutiner og barnas praktiske behov (klær, mat, stell). Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

17 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Fra stereotypier og enkle forståelsesmodeller til komplekse modeller og heterogenitet Barn av rusmisbrukere en sammensatt gruppe mht helse, trivsel og fungering Barnas helse og fungering påvirkes av en rekke faktorer både i miljøet og hos barnet Familier hvor foreldre har rusproblemer er ulike mht grunnleggende omsorgsevne, familiefungering og hvordan/i hvor stor grad rusmisbruket påvirker barnet Undersøkelser av barn i risikoutvalg finner at gjennomgående at ca 50 % av barna utvikler seg normalt og har adekvat eller god fungering sosialt, følelsesmessig og kognitivt. fungering. Eks. Barn av alkoholmisbrukere. Werner (1986) Barn fra hjem med mange typer belastninger, inklusive alkoholmisbruk. Barna fulgt opp fra tidlig barndom til 18 år. Ved 18 år hadde 41% tilpasningsvansker mens 59% fungerte bra bla mht skole, arbeid, sosialt Resiliens kan være knyttet til kortere eller lenger periode. Barn som klarer seg bra på tross av foreldrenes rusproblemer kan få problemer utløst av risikofaktorer senere i livet. Viktig å skille mellom opplevelses/smerte og tilpasning. At barn klarer seg uten å utvikle problemer er ikke ensbetydende med at omsorgsbetingelsene er akseptable, at barnet har det godt eller at vi ikke skal gripe inn eller tilby vår hjelp. At livssituasjonen er vanskelig, barnet er ensomt, redd, føler seg sviktet eller er forvirret (hvilket ofte er tilfelle når foreldre drikker) – er ikke ensbetydende med at barnet utvikler egne problemer, men betyr at barnet trenger støtte og at vi bør arbeide med familiesituasjonen. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

18 UTVIKLING AV PSYKISKE PROBLEMER
Betydningen av komplekse årsaksforhold og kumulativ risiko. Problemutvikling hos barn er vanligvis ikke et resultat av enkeltstående årsaker, traumer eller hendelser Barn med ulik bakgrunn kan utvikle samme type psykisk forstyrrelse (eks angst, depresjon) (ekvifinalitet). Barn med lignende bakgrunn utvikler seg ulikt (multifinalitet) Enkeltstående hendelse eller faktorer i et avgrenset tidsrom forklarer vanligvis ikke utvikling av psykiske vansker. Utviklingspsykopatologi viser til komplekse og sammensatte forklaringer. Mer avgjørende enn hendelsene er hvordan den enkelte og familien håndterer problemene og hvilken støtte barnet og familien har. Barns vansker forstås som et resultat av samspillet mellom barnet og omgivelsene i en vekselvirkning mellom biologiske, psykologiske og kontekstuelle forhold, gjennom hele utviklingsløpet. En risikofaktor er oftest ikke kraftig nok til å medføre avvikende utvikling. Samtidig innvirkning av flere risikofaktorer utsetter barnet for større risiko enn hver enkelt faktor isolert sett skulle tilsi. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

19 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
Kroniske belastninger hos foreldre rusmisbruk psykiske lidelser kronisk sykdom andre Foreldre- og familie fungering Barns psykososiale fungering & trivsel Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. økonomi, arbeidsledighet, samlivbrudd, komorbide problemer, foreldre i fengsel Økt risiko for andre negative livshendelser Affekt av å være utsatt for flere risikofaktorer / negative lisvhendelser har en multipliserende effekt på risiko for utvikling av egne psykiske lidelser.(Kessler & Kendler, 1997) Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

20 OPPHOPNING AV RISIKOFAKTORER (Christoffersen & Soothill, 2003)
Økt risiko for negative livshendelser for barn av alkoholmisbrukende foreldre: Å ha vært offer for vold Foreldre har utøvd vold Omsorgsovertakelse Psykiatrisk lidelse hos foreldre Selvmordsforsøk hos foreldre Familieoppløsning før 18 år Foreldre fengsles Større risiko når begge foreldre har rusproblemer Større risiko når mor versus far har rusproblemer Større risiko ved lav sosioøkonomisk status Større risiko når foreldre også har andre psykiske problemer(personlighetsforstyrrelse/depresjon /angst) Større risiko ved høyt konfliktnivå evt. vold Økt risiko ved stor grad av eksponering (rus/bakrus/konflikter) Større risiko når rutiner og ritualer invaderes av rusmisbruket Mer problemutvikling hos barn av alkoholmisbrukende mødre (eks Werner, 1986; Christoffersen & Soothill, 2003) Høyere risiko for negative livshendelser hos barn av alkoholmisbrukende mødre enn fedre (Christoffersen & Soothill, 2003) Far er alkoholmisbruker og har antisosial personlighets-forstyrrelse eller begge foreldre er alkoholmisbrukere Mer psykopatologi hos mor (depresjon, antisosial atferd) Lavere sosioøkonomisk status /mer økonomiske vansker Mer aggressiv atferd, vold og konflikt mellom foreldrene Større risiko for eksternaliserende og internaliserende problemer hos barna (+ oppmerksomhetsvansker, lav selvtillit, dårligere koleferdigheter, lavere oppmerksomhetsspenn, lavere verbal IQ). Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

21 belastn-inger hos foreldre
Beskyttende faktorer (i miljøet, hos barnet, i nettverket) Kroniske belastn-inger hos foreldre rusmisbruk, psykiske lidelser, kronisk sykdom Barnets subjektive opplevelse & mestrings- strategier Barnets trivsel & psyko-sosiale fungering Foreldre- og familie fungering Intrapersonlige prosesser (emosjonsreguleringindre representa-sjoner, tilknytning) Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Modell – et forsøk på å beskrive sentrale faktorer og deres sammenheng NB RISIKOPROSESSENE Til nå vært svært lite fokus på de intrapersonlige konsekvensene for barnet – ugyldiggjøringen, den destruktive parentifiseringen, den sosiale isolasjonen, upredikerbarheten, konfliktene etc – hva gjør dette med barnet utvikling? Tilknytning, selvopplevelse/representasjon av selv, andre og verden, evne til å regulere egne følelser) Klinisk sett også viktig med mer systematisk kunnskap om ulike mestringsmekanismer hos barnet som bidrar til bedre fungering. Viktig for de tiltakene og den behandling vi driver. Hva mener vi når vi arbeider med barnet og sier vi arbeider for å bedre dets mestringsmekanismer? Eks finsk undersøkelser åringer fra normal utvalg. Angi hvilke strategier de benytter ift foreldres tristhet/ulykkelig. (Solantaus-Simula et al., 2002) Predisponerende faktorer hos barnet (kjønn, temperament, intelligens, fysisk helse) Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

22 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
UTVIKLING - en metafor Ikke lenger holdepunkt for et determinisitisk syn på utvikling. Vanskelige eller negativ erfaringer tidlig i livet kan føre til avvikende utvikling (atferdsvansker, angst, depresjon). Hendelser, samhandling eller egenskaper ved barnet kan bidra til at denne utviklingen endres og barnet likevel får en god tilpasning senere i livet. Gode betingelser tidlig i livet har sammenheng med god utvikling. Dette kan endres ved at hendelser eller livsbetingelser senere i livet endres. Risikofaktorer. Negative livsforhold som statistisk har en kjent assosiasjon til tilpasningvansker Beskyttende faktorer. Faktorer som demper risiko for at barna utvikler egne problemer på tross av at de lever med belastninger. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

23 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
BESKYTTENDE FAKTORER HOS BARNET Intelligens Temperament Sosial kompetanse/kreativitet/ tro på egen mestring Positiv selvforståelse/selvfølelse Evne til distansering I FAMILIEN God sosioøkonomisk status Positiv relasjon til edru foreldre Opprettholdelse av ritualer og rutiner I NETTVERKET Sosial støtte / kompenserende relasjoner utenfor familien Foreløpig oversikt - Må gå fra faktorer til mekanismer som forklarer den positive effekten (Luthar)- eks. opprettholdelse av rutiner og ritualer gir opplevd predikerbarhet og kontrollerbarhet, kan påvirke hva som skjer rundt en + positiv familieidentitet Modererende faktorer inndeles i sårbarhets- og bekyttende faktorer. Dette er til en viss grad et kunstig skille fordi feks lav intelligens kan være en sårbarhetsfaktor som øker barnets risiko men middels til god intelligens kan være en beskyttende faktor som demper effekten av en risiko. Litteraturen er uklar og høyst foreløpig enda mht når en faktor er risiko eller sårbarhetsfaktor og når den i motsatte ende av et kontinium fungerer som en beskyttende faktor Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

24 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
HVA BARNA TRENGER INFORMASJON (bryte tabuer om rusmisbruk og dets konsekvenser for individet og familien) FØLELSESMESSIG STØTTE (sette ord på, lytte til og bekrefte følelser, tanker, opplevelser og tidligere erfaringer. Støtte og anerkjennelse i forhold til seg selv) STABILITET OG FORUTSIGBARHET (faste rutiner, tydelig informasjon ved endringer) FRIMINUTT (opplevelser som gir mestring og økt selvfølelse, med liten grad av bekymring, skam og isolasjon, mestring av utviklingsoppgaver) POSITIVE RELASJONER (voksne som støtter, anerkjenner, er å stole på og gir trygge grenser. Vennskap, positive opplevelser og anledning til å utfolde seg sammen med jevnaldrende) SKJERMING (samværsavtaler, sikring av barnet ved rusing, barnevernstiltak, mobilisering av nettverk, skjerme fra rus, bakrus, konflikter, vold og fra overveldende voksenansvar) Misforståelse, feil informasjon av hva problemet består i, hvilke konsekvenser det har og hvem sin skyld det er. At det er flere i samme situasjon som en selv. At det er rimelig å føle det en føler – uansett. At barnet har lov til å ta vare på egne behov. At det er mulig å forutse og ha innflytelse på det som skjer rundt en. At andre mennesker er pålitelige og stole på. Bryte skam og isolasjon. Få selvfølelse gjennom mestring av utfordinger og oppgaver som andre barn mestrer. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

25 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
HVORDAN KAN JEG I MIN SITUAJON STØTTE BARN SOM LEVER MED RUSMISBRUKENDE FORELDRE I. Støttetiltak hvor hele skolen/klassen/avdelingen deltar II. Støttetiltak for grupper med identifiserte barn og unge III. Støttetiltak for det enkelte barn og/eller foreldre Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

26 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.
SAMTALE MED FORELDRE ANERKJENN FORELDRENES RESSURSER. Vær raus med komplementer. At ressursene blir sett, ikke bare svikt og tilkortkomming. RESPEKTER FORELDREANSVARET. Å vise at en forstår hvor viktig barna og foreldrene er for hverandre. VIS EMPATI. Å forstå hvor vanskelig det er å erkjenne at en har påført barna sine smerte / skader. FASTHOLD FOKUS PÅ BARNA OG BEHOV FOR ENDRING. På en ikke-dømmende måte fastholde at rusproblemene har konsekvenser for andre enn de voksne. GI HÅP OM AT ENDRING ER MULIG, MEN KAN TA TID OG AT DET KAN VÆRE NØDVENDIG Å SØKE HJELP. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

27 SAMTALE MED BARN OM FORELDRES RUSMISBRUK
Vær aktiv. Ta sjansen på å ta opp vanskelige tema med barn. Forvent ikke at barn på eget initiativ tar opp skambelagte tema. Gi informasjon om hva du allerede vet eller har observert om barnets situasjon, fars/mors rusproblemer, familiens situasjon. Respektèr barnets lojalitet og det følelsesmessige båndet mellom foreldre og barn. Gi barnet opplevelse av å bli sett og at det ikke er alene. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

28 Takk for oppmerksomheten!
Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.