Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Avfallsreduksjon - avfallshindring og gjenvinning Helge Brattebø

2 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 2 AVFALLSREDUKSJON DEFINISJONER Avfallshindring –Uttrykkelig hindring; Reduksjon ved kilden; Ombruk Gjenvinning –Materialresirkulering; Energigjenvinning Sluttbehandling –Forbrenning uten energigjenvinning; Deponering

3 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 3 MENGDER OG TOKSISITET Avfallsreduksjon kan realiseres på to måter: –Mengdereduksjoner (oppstrøms og nedstrøms) –Toksiske reduksjoner (over hele verdikjeden) Dermed er følgende spørsmål interessante: –Hvilke avfalls-/produktkategorier har størst potensiale mht mengdereduksjoner? –Til hvilke kategorier har vi de største miljøeffekter (over hele verdikjeden)? BRUK Oppstrøms mengdereduksjon Nedstrøms mengdereduksjon Toksisk reduksjon

4 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 4 AVFALLSREDUKSJON ?? –Avfallsmengdene følger fortsatt konsumøkningen –Få tegn på at en ”frikopling” faktisk vil finne sted –Hvem tar i så fall ansvaret for at dette skal skje?

5 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 5 HUSHOLDNINGER ~ 310 KG/PERSON (MEN STORE VARIASJONER I LANDET)

6 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 6 AVFALL I NORGE Figuren viser avfall for ”Alle kilder” i Norge (tonn/år), basert på gjeldende avfallsstatistikk Består av: Husholdningsavfall, Næringsavfall, Spesialavfall, og Ukjent/Blandet avfall 1997: Ca 2,7 mill. tonn/år

7 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 7 HUSHOLDNINGSAVFALL Husholdningsavfallet utgjør ca 50% av samlet avfallsmengde i Norge Mengden vokser betydelig på tross av avfallskampanjer 1997: Ca 1,4 mill. tonn/år

8 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 8 NÆRINGSAVFALL Næringsavfallet omfatter: Industriavfall, Bygge- og rivingsavfall, Kontor-/forretningsavfall, og Annet næringsavfall 1997: Ca 1,3 mill. tonn/år

9 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 9 SPESIALAVFALL I NORGE 1997: Ca 0,65 mill. tonn/år

10 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 10 AVFALLSREDUKSJON FREMOVER ?? Anslag for forventet vekst i genererte avfallsmengder fram til 2010: –Mengde generert husholdningsavfall er 32% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde generert næringsavfall er 20% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde generert avfall totalt er 22% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde spesialavfall generert i industrien er 7% høyere i 2010 enn i 1996 Basert på økonomisk utvikling som i referansebanen i Langtidsprogrammet Framskrivningene tar ikke hensyn til effekten av nye tiltak og sluttbehandlingsavgiften for avfall.

11 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 11 NOEN TRENDER Kjemiske produkter og tilhørende avfall øker både i kompleksitet og mengde, med økt toksisk effekt som mulig konsekvens Skjulte materialstrømmer, som ikke er synlige i det økonomiske system, utgjør så mye som 75% av materialbruken for OECD landene Liten frikopling så langt: Det er sterk sammenheng mellom BNP og avfalls-genereringen i OECD- landene: 40 % vekst i begge siden 1980 Resirkulering er innarbeidet i OECD-landene, men uten betydelig AR vil trolig kommunalt avfall nær dobles i løpet av de neste 20 år

12 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 12 AVFALLSREDUKSJON HVOR? –Produksjonsfasen (eks. produktdesign) –Innkjøpspunktet (eks. avfallsreduserende produkter) –Bruksfasen (eks. tosidig kopiering) –Kasseringspunktet (eks. sortering inn til ombrukssystemer)

13 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 13 SOSIO-ØKONOMISKE DRIVERE Økende befolkning, veldferd, globalisering og forbruk driver avfallsgenereringen –Komplekse forhold –Utenfor avfallssektorens påvirkning –Må angripes på bred front, utover avfallssektorens ansvarsområde Viktigste enkeltårsak = Produsenter og forbrukere har ikke måttet betale de fulle sosiale og miljømessige kostnader knyttet til avfall –Mange slike kostnader vanskelige å fastslå –Kan i begrenset grad støtte seg på kostnadsberegninger –Politiske beslutninger krever lederskap

14 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 14 4 GRUNNER TIL MANGLENDE SUKSESS Utilstrekkelig informasjon –Indikatorer for AR og gode data for avfallsgenereringen –Mangelfull produktinformasjon Mangel på systemanalyse –Resulterer potensielt i virkemidler som f.eks. favoriserer bruk av jomfruelig materiale fremfor resirkulert Mangel på omfattende kost-nytte tilnærminger –Fulle kostnader ikke vurdert for tradisjonell avfalls- disponering, med tilhørende krav om å redusere sosiale kostnader Manglende holdninger og oppmerksomhet –Vi endrer ikke atferd til tross for informasjon

15 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 15 RELATIV ELLER ABSOLUTT GEVINST Finnes en mengde eksempler på tiltak som har gitt relative gevinster –RP og reduksjon pr produsert enhet i bedrift Likevel øker de absolutte aggregerte mengder systematisk –Forbruket øker mer enn effektiviseringen –Samlet mengde teller mht den miljømessige skade –Bør prioritere material- og avfallsstrømmer som har Høyest miljøskade ved håndteringen (miljøfarlig avfall) Høyeste indirekte effekter fra utvinning, produksjon og bruk

16 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 16 TRE PARALLELLE STRATEGIER 1.”Good housekeeping”: 5-10 års horisont 2.Nye skrittvise, men vesentlige, forbedringstiltak innen rammen av dagens strukturer og teknologier: 5-20 års horisont 3.Nye fundamentale AR-forbedringer basert på annerledes tenkning: >20 års horisont Trass i ulike horisonter, alle strategiene må startes nå!!

17 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 17 INDIKATORER OECD Det som ikke kan måles kan ikke styres! –AR et nytt felt, lite erfaringer –Lite utviklede indikatorer i OECD-landene hittil Avfall generelt –Trendkurver for mengde (kg) –Avfallsintensiteten (kg/GDP, kg/PFC) –Resirkuleringsgrader (%) –Andeler til deponi (%) –Pengebruk på avfallsektoren (€) Avfallsreduksjon spesielt –Kvantitative (evt. som ovenfor, trender/reduksjoner) –Kvalitative (potensiell miljøskade, direkte eller indirekte) –Evt. Drivere og aktivitetsbaserte prosessindikatorer Uansett kreves et referanseår og gode data.

18 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 18 TRENDER KOMMUNALT AVFALL OECD Teknologisk bedring (100  88), men overskygges av kraftig forbruksvekst (100  157) MSW = POP * PFC/POP * MSW/PFC MSW = Municipal Solid Waste POP = Population PFC = Private Final Consump MSW per unit PFC MSW per Capita

19 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 19 MULIGE POLICY-STRATEGIER 1.Konsesjoner, råmaterialbeskatning 2.Integrert produktpolitikk / Økodesign 3.Bransjeavtaler, forskrifter, tekniske standarder 4.Tekniske standarder, sluttbehandlingsavgift

20 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 20 GJENVINNINGEN ØKER...

21 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU MEN TAR BARE SÅ VIDT VEKSTEN I HUSHOLDNINGSAVFALLET

22 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 22 SYSTEMER FOR KILDESORTERING

23 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 23 FYSISK UTFORMING SORTERING Bringecontainere i bystrøk 4-hjuls beholdere i små skur Glass og batterier ved butikker Sentral sorteringsstasjon

24 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 24 PAPIR OG PAPP MEST VELLYKKET

25 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 25 GLASS-INNSAMLINGEN ØKER

26 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 26 MYE GLASS LIKEVEL TIL DEPONI

27 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 27 3/4 AV GLASSET STAMMER FRA EMBALLASJE OG BYGG

28 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 28 METALL GANSKE VELLYKKET LENGE

29 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 29 METALL ER SVÆRT SAMMENSATT

30 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 30 PLAST HAR VÆRT VANSKELIG

31 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 31 PLAST OGSÅ SVÆRT SAMMENSATT

32 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 32 FORLENGET PRODUSENTANSVAR Et fullstendig produsentansvar bør innebære: –produkter egnet for ombruk og resirkulering uten miljøfarlige stoffer –prioriter bruk av resirkulerte avfallsmaterialer i produksjon av nye produkter –merking av produkter som inneholder miljøskadelige stoffer –anvisning om retur-, gjenbruks- og utnyttelses- muligheter eller om panteordninger –informasjon på produktet om gjenbruk og krav til kassering –krav til produsenter og importører om å ta tilbake produktene etter bruk (evt. i kollektive ordninger) Problemet i dag er at produsentansvaret er svært re-aktivt, dvs. i liten grad en aktiv økodesign.

33 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 33 AKTØRENE I MATERIAL-KRETSLØPET

34 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 34 MATERIALSELSKAPENE Materialselskapene i Norge: –er opprettet siden 1995 (F-loven og EU-direktiv) –bransjeavtaler for emballasjeavfall mellom næringslivet og Miljøverndepartmentet, samt forskrift om EE-avfall Materialselskapenes oppgaver: –er næringslivets redskap. –skal sørge for innsamling og gjenvinning i tråd med de mål som er fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet. –skal motivere alle som har emballasje- og folieavfall til å være med i de ordninger som etableres for innsamling og gjenvinning. –skal finansiere innsamling og gjenvinning. –skal rapportere til myndighetene.

35 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 35 MATERIALSELSKAP FOR EMBALLASJE Har 6 materialselskap for emballasjeavfall: –Norsk Returkartong AS: Har til oppgave å samle inn og resirkulere melkekartong m.v. –Norsk Resy AS: Samler inn og resirkulerer brukt bølge- og massivpapp. –Kartonggjenvinning AS: Ansvarlig for kartong som ikke er drikkekartoger, bølgepapp eller massivpapp. –Norsk GlassGjenvinning AS: Tar imot og gjenvinner selv all brukt engangs glassemballasje. –Norsk MetallGjenvinning AS: Skal drive og styre returordninger for metallemballasje –Plastretur AS: Skal utvikle, drive og styre returordninger for plastemballasje. Materialretur AS –Eies av materialselskapene –Skal koordinere medlemsregistre og fordele inntekt fra medlemskap til selskapene som igjen viderefordeler til de enkelte resirkuleringsordningene

36 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 36 VEDERLAG OG KOORDINERING

37 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 37 ET DYPDYKK I PLAST-EMBALLASJE Plastgjenvinningen er ifølge Plastretur: –Over måltallet for energigjenvinning (52,1%) –Noe under måltallet for materialgjenvinning (21,1%) –Litt under for plastgjenvinning samlet (73,4%) Dette bildet avhenger derimot av utgangstallene! –SFT/ICG har anslått 3 gg så mye plastavfall generert fra husholdningene

38 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 38 KRETSLØPET FOR HDPE-PLAST

39 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 39 FLYTSKJEMA FOR PLAST-EMBALLASJE AVFALL I TRONDHEIM LDPE PET-flasker PP HDPE Pantemaskiner i butikkene Pressing Resirkulering Igloo: ”Miljøavfall” Restavfall Forbrenning 3-dunk: ”Miljøavfall” Sentral sortering Resirkulering Andre (PS, PVC, PET) Generert i husholdningene Usortert plast i husholdn. Kildesortert plast Kildesortert PET Ny bruk av materialene Fjernvarme Ny bruk av materialene

40 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 40 PLASTSYSTEMET I TRONDHEIM 3-dunk systemet Igloo-systemet Sentral sortering Heimdal Resirkulert plast går til palle-produksjon

41 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 41 ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Resirkuleringsgrad % 1/10 kg CO2- eqv NOK Resirk.grad % 1. Forbrenning m/ energigjenv.0,0 2. Igloo 20014, Dunksystemet 19995, Dunksystemet , Dunksystemet ,3 6. Resirk pantesystem (PET)54,0 Engangsflasker (PET) som leveres i pantemaskiner i butikkene for material- gjenvinning. Nytt system, med høye adm.kostnader! Pr. tonn brukt plastemballasje

42 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 42 NYE LØSNINGER? TOMRA intelligent igloo –Kommuniserer med forbruker –Gjenkjenner materialer og farger –Sorterer og komprimerer for å redusere transport Plastsekk oppsamler –Gjennomsiktig plastsekk –Kun plast tillatt sortert i denne sekken –Mer brukervennlig

43 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 43 ØKO-EFFEKTIVITET I SYSTEMENE Cost current systems CO2 Mater.r esirk. Energi gjenv. Forbrenning0 %100 % Igloo bringesystem 5 %95 % 3-Dunksyst. (”miljøavfall”) 15 %85 % Hentesystem (ren plast) 38 %62 % RESIRK-syst. (PET) 54 %46 % Intelligent igloo 71 %29 % Netto kostnad og GWP som funksjon av % resirkulering Pr. tonn brukt plastemballasje 1/10 kg CO2- eqv NOK Resirkuleringsgrad %

44 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 44 STANDARDISERING BLIR VIKTIG !! Standardisering blir viktig for å: –harmonisere spesifikasjoner og testmetoder –sikre at produktdesign tilstreber avfallsbaserte råstoff –fjerne diskriminerende standarder –undersøke mulige måter for å erstatte miljøskadelige stoffer –undersøke muligheter for merking m.h.p. resirkulering Avfall Behandling/ produksjon Produkt (avfallsråstoff) Produkt (avfallsråstoff) Standarder Avfall må ”opphøre å være avfall” ved oppgradering og standardisering etter definerte kvalitetskrav !!

45 SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 45 LIVSLØPSTENKNING MÅ PRIORITERES –Materialgjenvinning er ikke nødvendigvis fordelaktig (miljømessig og økonomisk) –Dette kan likevel påvirkes i designfasen! FoU Økodesign Produksjons- anlegg Avfalls- behandling Forbruk Råmaterial- utvinning Energi- utvinning Miljø-utslipp Transport OppstrømsNedstrøms Ombruk og gjenvinning


Laste ned ppt "SIB5003 BM2 - Miljøteknikk: ”Avfallsreduksjon – avfallshindring og gjenvinning”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google