Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER."— Utskrift av presentasjonen:

1 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging 1.VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE 2.VANNKVALITET OG VANNFORURENSNING 3.TEKNOLOGIER FOR RENSING (AV DRIKKEVANN OG AVLØPSVANN SAMT GJENBRUK AV RESSURSER I AVLØPSVANN)

2 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging Forelesning 1: VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE

3 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANN ER EN FORNYBAR RESSURS Det hydrologiske kretsløpet Enhet: 10 3 km 3 /år

4 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNET PÅ JORDEN Midlere nedbør på jorden er ca km 3, men kun ca km 3 er utnyttbart ferskvann hvorav km 3 er utilgjengelig slik at kun km 3 er tilgjengelig for å forsyne menneskeheten med vann til menneskelig forbruk, jordbruk og industri. Ferskvannsmagasinene utgjør ca km 3, som utgjør bare 0.07 % av klodens totale vannmasse

5 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TILGJENGELIGHETEN AV VANN I VERDEN ER UJEVNT FORDELT OG PRESSET PÅ FERSKVANNS- RESSURSENE ØKER MED TIDEN

6 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Vann og sanitærforhold på verdensbasis

7 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FORNYBARE VANNRESSURSER (m 3 /person*år) Forbruk : m 3 /år*pe Fornybare ressurser,m 3 /år*pe: < 1700 : restriksjoner kreves < 1000 : vannmangel oppleves < 500 : alvorlig vannmangel gjenbruk abs. nødv. Gjenbruk er det eneste som kan redde verden fra vannmangel

8 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard GLOBAL BRUK AV FERSKVANN FORDELT PÅ SEKTOR

9 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Vannforsyning til husholdninger - Drikkevann, vaskevann, matproduksjon Irrigasjon - Matproduksjon, miljøvanning Akvakultur Industriell produksjon - Prosessvann, kjølevann Produksjon av elektrisk kraft Rekreasjon Resipient for avløpsvann Transport HVA BRUKER VI FERSKVANNET TIL? Motstridende ønsker kampen om vannet For menneskeheten er tilgangen på rent drikkevann og akseptable avløpsløsninger den største utfordring

10 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Bruken av vann – eksempel USA

11 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DEN POSITIVE BRUKEN AV VANN Vannforsyning Irrigasjon Akvakultur Vannkraft Kjølevann Industriproduksjon Rekreasjon Resipient Vi skal i det følgende konsentrere oss om : 1.Bruken av vann til vannforsyning og avløp 2.Bruken av vann til kraft- produksjon 3. Bruken av vann til akvakultur

12 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNFORSYNING OG AVLØP Vannforsyning Avløp VannkildeVannrense- anlegg Pumpe- stasjon Vann reservoar Vann distribusjon, innsamling av avløpsvann Rensing av avløpsvann ResipientOverflatevann, overløp, urban hydrologi Vannkilde - Vannkvalitet Beskyttelse Regulering Vannbeandl.- Endring av vannkvaltet Prosess Transport- system – Materialvalg energibruk Utjevnings- volum Foruks- mønster Distribusjons- og Oppsamlingsnett Materialvalg, trykk Urban avrenning Overløp, diffus Forurensning Avløpsrensing Vannkvalitet Slamdisp. Gjenbruk Resipient Forurensning Vannkilde Rekreasjon

13 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Ancient Roman Aqueduct, Secovia, Spain Aqueduct of Águas Livres Lisbon, Portugal VANNFORSYNING – ET GAMMELT FAGOMRÅDE

14 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TILGANG PÅ DRIKKEVANN I NORGE Tilgjengeligheten på ferskvann til forsyningsvann er god i hele landet bortsett fra i enkelte kystdistrikt Derimot er ikke tilgjengeligheten på ferskvann av god kvalitet like god over hele landet Typisk forbruk av ferskvann til husholdninger i Norge : Bad, dusj40 l/pe*d WC30 “ Klesvask25 “ Totalt vannforbruk Oppvask20 “ i hele landet : Matlaging 8 “ Bilvask/vanning 7 “ 840 mill m 3 /år Totalt 130 l/pe*d

15 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KVALITETSKRAV TIL VANN Det settes krav til : kvaliteten av råvann som kan benyttes til drikkevann kvaliteten av vann levert til forbruker prøvetaking og analyse Det finnes både internasjonale (WHO, EU, etc) og nasjonale kvalitetskrav til drikkevann Med den nye drikkevannsforskriften avviker Norges og EU’s krav til drikkevann lite fra hverandre EØS-avtalen har satt et press på at kravene må overholdes

16 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNKILDER I NORGE Type av vannkildeAntall vannverk Innsjø/tjern647 (44,2 %) Elv/bekk412 (28,1 %) Grunnvann405 (27,7 %) Totalt 1464 (100 %) Type Antall personer Vannmengde levert forsynt(pe)(%) m 3 /år Innsjø/tjern (76,6 %)710 * 10 6 (84,5 %) Elv/bekk (15,2 %) 80 * 10 6 ( 9,5 %) Grunnvann ( 8,4 %) 50 * 10 6 ( 6,0 %) Totalt (100 %) 840 * 10 6 (100 %)

17 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BRUK AV GRUNNVANN I EUROPA (Norge bruker svært lite grunnvann)

18 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANN MED SALTVANNSINNTRENGNING

19 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VÅTMARKSOMRÅDER SOM ER TRUET SOMFØLGE AV OVERUTNYTTELSE AV GRUNNVANN

20 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANNSAKVIFERER SOM TRUES AV NITRATFORURENSING

21 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard GRUNNVANNSAKVIFERER SOM TRUES AV PESTICIDFORURENSING

22 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OVERFLATEVANN KONTRA GRUNNVANN

23 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNVERK I NORGE Anleggsstørrelse Antall vannverk Antall personer % av (pe) tilknyttet befolkn. 87 ca , , , , ,2 > ,5 Totalt ca ca ca 87,0

24 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNFORSYNINGSNETTET I NORGE Total lendge : km, 500 km lagt før km lagt i årene km lagt i årene km lagt etter km alder ukjent km jern/stålrør km plastrør km asbestcementrør km ukjent GJENANSKAFFELSES- VERDI : 100 MILLIARDER KR !! Gjennomsnittlig lekkasje-prosent : 33 %

25 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FORVALTNINGEN AV VANNFORSYNINGEN

26 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard STATUS FOR VANNFORSYNINGEN 1994 (SIFF 1997) % av antall% av vannverk befolkningen Tilfredstillende38 %66 % Ikke tilfredstill.62 %34 % Investeringsbehov innen år 2000 : Ca 4 milliarder (1995)

27 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard HVA ER ET AVLØPSANLEGG AVLØPSNETTET > % AV KOSTNADENE OVERLØPSANLEGGENE RENSEANLEGGET25 % AV KOSTNADENE Forbehandlingen 5 % Hovedprosessen10 % Slambehandlingen10 % UTSLIPPSANLEGGET5 % AV KOSTNADENE

28 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard AVLØPSSYSTEMER Felles-system Spillvann (kloakk) Overvann-regnvann i samme ledning Separat-system Spillvann (kloakk) Overvann-regnvann i separate ledninger

29 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard AVLØPSNETTET Totalt ca km (ca 10 m per innbygger) Før 1910: ca 500 km : ca km : ca km Etter 1970: ca km Gjenanskaffelsesverdi: 150 milliarder kroner !!!!

30 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard I GATA ER DET MANGE LEDNINGER Planlegging, bygging og drift av vann- og avløpsnett er kostbart og må ta hensyn til andre infrastrukturelementer (tele- og strømkabler, gater, fortau etc). Det kreves betydelig BA-teknisk kompetanse for å bygge VA-tekniske anlegg. Ofte er blir arbeidet for dårlig med brudd og lekkasjer som resultat. Oversvømmelser som følge av for dårlig dimensjonerte og bygde avløpsnett representerer store beløp i skade- erstatning. Ett selskap: 468 mill i 1999.

31 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OVERSVØMMELSER SKAPER STORE PROBLEMER OG ER KOSTBARE 100 millioner kroner kostet uværet i Oslo, Bærum og Asker i september 1999

32 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard HVA INNEHOLDER AVLØPSVANN Hovedskillet : Partikulært stoff/ Løst stoff Partikler - suspendert stoff 100 % 0 % Organisk stoff - BOF/KOF 70 % 30 % Næringstoffer - fosfor/nitrogen 30 % 70 % Bakterier/virus - E-coli/Salmonella 95 % 5 % Tungmetaller - Cd, Pb, Hg etc 80 % 20 % Organiske miljøgifter - PAH, PCB etc 80 % 20 %

33 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard AKTUELLE IDEOLOGIER/FILOSOFIER 1. SELVRENSNINGS-IDEOLOGIEN “The solution to pollution is dilution” “Low technology solution” 2. RESIPIENTTILPASSNINGS-IDEOLOGIEN Minstekrav til rensing “Cost-benefit solution” 3. FØRE VAR - ideologien Tvil skal komme resipienten til gode “Best available technology solution”

34 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DAGENS AVLØPSPOLITIKK Resipientorientert politikk Tiltak og ambisjonsnivå skal velges ut fra resipientens tilstand og en avveining mellom tiltakenes kostnad og de bruker- og verneinterssene som er knyttet til resipienten Opprydding innen år 2000 Bebyggelse fra før 1975 Innrapportering til SFT for utslipp >2000 pe (innland) og 5000 pe (marine områder) Minstekrav til rensing

35 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ULIKE METODER FOR FJERNING AV AVLØPSVANN Forbehandling Siling av avløpssøppel Primærrensing Slamavskilling (bunnfelling av slampartikler) Sekundærrensing Kjemisk rensing (utfelling + slamavskilling) Biologisk rensing (mikrobiell omsetn.+slamavsk) Tertiærrensing Biologisk/kjemisk u/N-fjerning Kjemisk/biologisk m/N-fjerning

36 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Primærrensing (mekanisk ) Siling ( 1,5mm ) Sediment. Sekundærensing Kjemisk Biologisk Tertiærrensing Biol/kjem u/N-fjern. Kjem/biol. m/N-fjern. SS BOF P N <20 <15 <10 < %

37 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TYPISKE RENSEEFFEKTER VED ULIKE METODER

38 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SFT’S MINSTEKRAV TIL RENSING Gode marine resipienter < pePrimærrensing > peSekundærrensing Gode ferskvannsresipienter (og elvemunninger) Alle anleggSekundærrensing P-følsomme marine resipienter > peTertiærresning m/P-fjerning N og P-følsomme marine resipienter > peTertiærresning m/P- og N-fjerning P-følsomme ferskvannsresipienter > peTertiærresning m/P-fjerning N og P-følsomme ferskvannsresipienter > peTertiærresning m/P- og N-fjerning

39 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard RENSE- KAPASITET I NORGE PR Vi har en stor andel av den totale kapasitet behandlet i mekaniske og kjemiske anlegg og en liten i biologiske anlegg Dette står i motsetning til mange andre land

40 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OVERSIKT OVER AVLØPSRENSEANLEGG I NORGE, 1998

41 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OVERSIKT OVER SMÅ AVLØPSRENSEANLEGG I NORGE (1996) Vi har i tillegg ca jordrenseanlegg, de fleste infiltrasjonsanlegg

42 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SITUASJONSBESKRIVELSE Vi har en utpreget desentral struktur på avløpsrensingen noe som skyldes bosettingen i landet med spredt bebyggelse og små tettsteder Vi har nå få alvorlige forurensningssituasjoner som skyldes utslipp av kommunalt avløpsvann De fleste vassdragene i landet er i utgangspunktet oksygenrike. Det er derfor lagt mer vekt på P-fjerning enn BOF-fjerning Ved utslipp til terskelfjorder er det lagt mer vekt på P-fjerning og SS- fjerning enn N-fjerning og BOF-fjerning Ved utslipp til gode sjøresipienter er det lagt mer vekt på SS-fjerning enn P-, N- og BOF-fjerning Det stilles ikke krav til utslippenes hygieniske kvalitet Vi har svært få store anlegg og svært mange små Vi har mange kjemiske (og kjem/biol) og få biologiske anlegg

43 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DE TO UTGÅENDE STRØMMER FRA ET AVLØPSTRENSEANLEGG I avløpsvannet Vannet selv Næringsstoffer Varme Avløpsslammet Næringsstoffer Energipotensial Biogass and Biobrensell Metaller (koagulanter)

44 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BÆREKRAFTIG HÅNDTERING AV SLAM Smitte til mennesker og dyr må unngås a. Behandlingb. Kontroll Forurensning av jord, luft og vann må unngås a. Behandlingb. Kontrollc Belastning/Fortynning Akkumulering av ikke-nedbrytbare stoffer må unngås a. Kildekontrollb. Behandlingc. Belastning/Fortynning Ressursene i slam bør utnyttes a. Direkte utyttelse (bruk på jorda, biogass-produksjon etc) b. Utnyttelse av gjenvunnet produkt (lokalt, sentralt) Kostnadene forbundet med håndteringen må være akseptable a. Totalkostnad i rimelig forhold til håndteringen b. Livsløpskostnaden

45 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Mengder og disponeringsmåter for kommmunalt avløpsslam i EU (12 countries) AVLØPSSLAM I EUROPA To holdninger til avløpsslam: Et toksisk problemavfall Deponering Deponier, avfallsfyllinger Minimering (Forbrenning) Deponering av aske En ressurs Bruk på jordbruksareal Organisk stoff, næringsstoffer Gjenvinning av ressurser Resirkulering av produkter til markedet ( i 1000 tonn tørrstoff)

46 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DIREKTE BRUK PÅ JORDBRUKSAREAL Fordeler: Resirk. av organisk stoff Utnytt. av næringsstoff Lav kostnad (rel) Problemområder: Hygiene Tungmetaller Organiske mikroforur. Begrensninger: Avstand fra by til land Hensiktsmessige avlinger Aksept blant forbrukerne Det mest benyttede og sannsynligvis det mest bære- kraftige ressursgjenvinnings- alternativet ! Men : Under betydelig press! Fordeler og ulemper

47 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Renset avløps vann Avløps slam Distriktsoppvarming Varmepumpeanlegg Biogass anlegg m/varmeveksler Bio-mold Gass tank Renset avløp 6-7 o C kaldere Gassmotor for el-produksion Dampkjel for varme- produksjon. Biogass som bil brennstoff ENERGIFORVALTNING VED RYA

48 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN I RESIPIENT

49 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FORVALTNING AV UTSLIPPSAKER Miljøverndepartemenet (ankeinstans saker under SFT og FM SFT Fylkesmannen (Miljøvernavd) Kommunen Industriutslipp Normer og retn. linjer også for kommunale utslipp Kommunale utslipp > 1000 personer Ankeinstans for kommunesaker Kommunale utslipp < 1000 personer i henhold til forskrift

50 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Vannkraft Damsikkerhet Flomsikring VASSDRAGSTEKNIKK

51 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ELEKTRISITETSPRODUKSJON FRA VANNKRAFT Størstedelen av de ca 4000 vassdrag i Norge er utnyttet til vannkraftprod. 7 av de 10 høyeste fossene er utbygd Vannmengde (Q) og fallhøyde (H) bestemmer energipotensialet (P) Elvekraftverk – stor Q lite H – variabel P Magasinkraftverk – stor H, regulert Q Stabilere P – bygges normalt i fjell

52 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ELEKTRISITET PRODUSERT AV VANNKRAFT

53 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard UTBYGGINGEN AV VANNKRAFT I NORGE Effekt (MW) : Effekten et vannkraftverk kan yte er avhengig av fallhøyde og vannmengde – Begrenses av installert maskineffekt Midlere produksjon (MWh) : Produktet av midlere effekt og tid Brukstid : Den tid det tar å produsere et års midlere tilsig under full maskinytelse - normalt timer (året har timer)

54 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Kraftstasjon Fylke Maks kap. Midl. årsprod. (MW) (GWh/år) Kvilldal Rogaland Sima Hordaland Tonstad Vest-Agder Aurland I Sogn og Fj Saurdal *) Rogaland Rana Nordland Tokke Telemark Svartisen Nordland Brokke Aust-Agder Evanger Hordaland DE 10 STØRSTE KRAFTVERKENE I NORGE pr 1. januar 1999

55 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KRAFTSSYSTEMET OG LOVVERKET

56 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SAKSBEHANDLING AV VANNKRAFTSAKER

57 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard AKVAKULTUR

58 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Ferskvannsoppdrett

59 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard CountryFresh water Farmed fresh Specific fish runoff water fish production (10 9 m 3 /year) (tons/year) (kg/10 6 m 3 runoff ) Norway Sweden Finland Ireland Austria Switzerland Italy France Denmark Great Britain Germany Belgium Netherlands Romania Poland *) Numbers valid for 1991 (Fishing News 1994, pp. 142) Tilgjengelige ferskvannsressurser og produksjon av ferskvannsfisk gjennom oppdrett

60 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OPPSUMMERING: VANNRESSURSENE OG BRUKEN AV DISSE 1.Vann er en fornybar ressurs, men forurensning av vannet i kretsløpet kan gjøre det uegnet til den bruk man ønsker det til 2.Vannressursene er meget ujevnt fordelt i verden. Norge er ett av de land som har mest fornybart vann per innbygger 3.Tilgangen på rent drikkevann og akseptable sanitærløsninger er den største utfordring menneskeheten står overfor. Dette innebærer at løsninger for rensing og gjenbruk av vann vil stå helt sentralt 4.Innsjøer og tjern dominerer som drikkevannskilde i Norge mens grunn- vann er langt mer brukt i andre land. Overforbruk av grunnvann og forurensing av det representerer mange steder et mega-problem 5.Norske vannverk er små : 2/ pe Likeså har vi svært mange små avløpsrenseanlegg. Standarden er høy. 6.Vann- og avløpsnettet representerer langt større kostnader enn rense- anleggene. Ofte er kvaliteten på nettet dårlig. 7.Alt avløpsvann skal renses men blir det ikke. SFT setter minstekrav. 8.Størstedelen av de ikke-fredede vassdrag i Norge er vannkraftutbygd 9.Akvakulturnæringen representerer en stor bruker av vannressursene


Laste ned ppt "NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google