Fagrapport Reservoarteknisk Simulering Konklusjoner

Presentasjon om: "Fagrapport Reservoarteknisk Simulering Konklusjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Fagrapport Reservoarteknisk Simulering Konklusjoner
EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

3 Rekkefølge Oppgavedefinisjon Verktøy Trykktap i rør Reservoarteknisk
Simulering Konklusjon

4 Gullfaksområdet, Rimfaks
utarbeidet i 2005 geologisk modell foreløpig ingen eclipsemodell? EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

5 Status Rimfaks Brønner Kjennskap til feltet HKPV Planer J-4H – 44S
Drill Stem Test geologisk modell HKPV 2,1*10^6 m3 Planer brønn H-rammen drenering 2013 planlagt brønn i 2013 flere lag med varierende permeabilitet kondensat, lettolje EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

6 Oppgavedefinisjon 2 variasjoner fra Statoil mange forslag
endelig definisjon Første presentasjon på PTS Ingvills presentasjon av oppgaven Kråkedal/-viks spesifisering kreative forslag – personlige ønsker EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

7 Oppgavedefinisjon Geologi Strømning i rør Simulering
Statfjord oljeprodusent Statfjordreservoaret Geologi skissere Lundeformasjonen DST, utdelt materiale Strømning i rør beregne trykktap Simulering lage modell av Lunde simulere produksjon fra Lunde til Statfjord Enveisventil med ratemåler Lundereservoaret forklare hva DST er, fortelle om skisse – oppløsning / detaljer trykktap – i tillegg til Eclipse, dette pkt er tatt med av gruppas egne interesser simulering – forklare om passiv strømning, litt om Lundes plassering og utstrekning EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

8 Oppgavedefinisjon Økonomi Rapportering Statfjordreservoaret
oljeprodusent Statfjordreservoaret Økonomi beregne nåverdi Rapportering fagrapport prosessrapport artikkel Enveisventil med ratemåler Lundereservoaret økonomi – beregne av forventede inntekter(?) og inntektsdifferanser, enkle beregninger før skatt, kun startutgifter rapporter – fortelle litt om tidsfordeling mellom de to rapportene, beskrive hva en abstract er EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

9 Verktøy i prosjektet Eclipse GlView Graf
eclipse simulering – hovedverktøyet i oppgaven. (Nevne Jan-Ivar som resursperson ?) EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

10 Eclipse 100 Schlumberger Basert på Fortran 77 Tekstinnputt
Ca 5 timer pr simulering Mange variable Utviklet av Schlumberger, kjøres i Unix. Alle parametre lastes i input fil, ingen mulighet til å påvirke simuleringen underveis. Brukt mye tid på simulering, stoppet opp i background, konvergensfeil. Nokså avansert å sette seg inn i muligheter, har brukt mye tid på å forstå hva vi egentlig gjør og hvorfor det blir som det er. Eclipse som vi kjenner det EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

11 Graf og GlView Unix og windowsbaserte visualiseringsprogrammer. GlView er bedre på 3D mens Graf klarer plott med flere innputtfiler og har en større variasjon av plottemuligheter. Graf kan plotte alle parametere som Eclipse tar inn og sender ut. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

12 Trykktap i brønn 7” liner mellom reservoarene Naturlig strøm
Mekanisk energibetraktning 7” liner mellom reservoarene Mekanisk energibetraktning til grunn for beregninger Hydrostatisk tap + friksjonstap : Aksellerasjonsledd i beregninger kan neglisjeres ettersom inkompressibel strømning er antatt. Dette gjør at trykktapet vil bestå av to ledd – friksjonstap og tap pga gravitasjon på mediene. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

13 Datagrunnlag Strømningsrater fra simulering i Eclipse PVT-data
Simuleringsresultater i Eclipse gir verdier for volumstrømmer. Eclipsemodellen for Lunde er lagt til en simuleringsmodell for Statfjordreservoaret – dermed er PVT data fra Statfjord også lagt til grunn for Lundereservene. (Det ville gitt mer nøyaktige resultater om PVT-data spesielt for Lundereservoaret var brukt) Med dette som grunnlag har man fått ut hvordan viskositet og tetthet i Lunde varierer ettersom det produseres. Tallene for tetthet gir beregningsgrunnlag for å finne FVF (Formasjons volum faktor) for olje og gass(kondensat), og det har dermed gjort det mulig å finne strømningsrater for de ulike fasene nede i reservoaret. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

14 Strømningsmønster Inkompressibelt medium Boblestrøm Homogen strømning
Inkompressibelt medium ettersom trykket hele tiden vil holde seg på nivå over bobletrykket – dermed vil heller ikke mye gass skille seg ut av oljen og ekspandere. Antar godt distribuert boblestrøm hvor olje og kondensat strømmer med samme hastighet. Ingen stor forskjell mellom tettheten til oljen og kondensatet. Med en anntatt homogen strømning har det vært mulig å tilnærme problemstillingen ved å finne gjennomsnittlig tetthet og viskositet for det som strømmer – og dermed også redusere problemstillingen ved å regne som om det var en-fasestrømning. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

15 Tilnærmingsmetode Mekanisk energibalanse redusert
Trykktap = Hydrostatisk tap + Friksjonstap Mekanisk Energibalanse redusert: Ettersom det regnes for inkompressibel strømning kan trykktap som resultat av forandringer i hastigheter over rørsegmentet neglisjeres. Formel redusert til å inkludere kun to ledd: Hydrostatisk trykk pga gravitasjonskrefter på mediene som strømmer og friksjonskrefter på grunn av skjærkrefter mellom strømningsmedie og rørvegger.

16 Resultater Beregninger for to scenario Turbulent strømning
Oppstart 2005 Redusert trykkdifferanse 2007 Turbulent strømning Hydrostatisk ledd gir størst bidrag Gjort beregninger for to tilfeller; 1 for oppstart av strømning i 2005 så etter to år i Fra 2007 til gassnedblåsing i 2012 er strømningen redusert til moderat og forløpet vil ikke endre seg betraktelig. Turbulent strømning; i begge tilfeller selv om hastigheten på strømningen i 2005 er betydelig redusert som følge av lavere trykkdifferanse. Størst bidrag fra hydrostatisk ledd; i den mekaniske energibalansen. Friksjonstrykket er nærmest neglisjerbart i forhold. Eclipse tar med hydrostatisk trykktap i simulering – kan konkludere med at Eclipse gir tilfredsstillende gode estimater for strømningsforhold og rater. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

17 Resultater Høyere verdi for hydrostatisk trykk i 2005 pga større tetthet på mediene enn i 2007. Samtidig er det også større verdier for friksjonsleddet i 2005 enn 2007 ettersom strømningshastigheten også reduseres.

18 Usikkerhet i beregningene
PVT-data Flerfase – komplekst strømningsmønster Inkompressibel strømning PVT-data; spesielt for Lundereservoaret ville gitt grunnlag for ’riktigere’ resultat For flerfasestrømning; er det umulig å gjøre eksakte estimat. Inkompressibel strømning; Muligens høyere trykktap pga faseforandringer – men sannsynligvis veldig små. Skal også nevnes at strømning med olje og kondensat gir økt kompleksisitet EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

19 Reservoarteknisk volumbasert modell oljelaget korrekt HKPV 3 lag
OVK - 500m brønn perforerer olje- og gasslag flat modell, ingen sandkropper EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

20 Reservoarteknisk 15 % porøsitet, 60mD permeabilitet Gass Olje
OGK 3575 m TVD MHN ρg=1,023 kg/Sm3 perforert av dreneringsbrønn Olje OVK 3595 m TVD MHN ρo=789,2 kg/Sm3 PVT-data fra Statfjord MHN – gjennomsnitts havnivå Vannet er ikke tatt hensyn til, kun olje og gass ettersom vann ikke var interessant for oppgaven porøsiteten er ”gjennomsnittet” av alle de produserende lagene i DST permeabilitet fra DST tynne lag, 10, 15 og 10m, SVÆRT beskjedent EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

21 Reservoarteknisk Brønnen H-2AHLU (vårt navn) avviksbrønn, ca 45o
plassert i naboseller til H-4H perforeres i midten av ”Lunde” 7” liner EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

22 Simulering Frem til 2005 begynner sim i 1999 schedule fra Statoil
lagt til ”Lunde” i grid 0,38 MSm3 + res.styringsplan 29 % oljeproduksjonseffektivitet okt 2004 Lunde plassert litt dypere enn korrekte data for å unngå ”kollisjon” mellom lagene for høy produksjon i simulering, kan være mange parametre som er feil, også måletid i simulering (okt – januar) EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

23 Simulering 2005-2021 Delt i to tilfeller
med gassinjeksjon uten gassinjeksjon + kun oljelag (Lunde) perforert med og uten gassinjeksjon for å se på fortsatt produksjon over lengre tid, og for å se på produksjon ved lavere trykk i Statfjord Produksjon av kun oljelaget for å se på virkningen av mye gass (kondensat) i Lunde, effektivitet av gassløft / fortrengning av Statfjordolje Se på hvor mye av Lundeoljen som produseres topside Finne oljeproduksjonseffektivitet, total oljeproduksjon og lønnsomhet Merk at det ikke gjøres noen endring i injeksjon frem til 2005 EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

24 2005-2021 med gassinjeksjon Opprettholder gassinjeksjonen fra 2005
opphold , korrelasjonsfeil ca 410 bar frem til 2012, gassnedblåsning FOPT øker med 0,3 MSm3 med brønnen 7,76 MSm3 Strømning fra Lunde 0,76 MSm3 39 % av ’Lundevolum’ produsert* FOE fra 37,3 % til 38,6 % vann og gass ikke prioritert, kan sikkert øke produksjon med å endre lokalisering for watercut og gassgjennombrudd opprinnelig trykk i Statfjord – 425 sammenlignet med og uten brønn, samme reservoarstørrelse. Derfor blir FOE lave, kan ikke sammenlignes med reel FOE, men tidligere nevnte 29% *Lundevolum – volumet av oljen som strømmer fra Lunde til Statfjord EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

25 med gassinjeksjon Øker produksjon noe før gassnedblåsning, derav svai og endringer i rate etter firkant Feil i simulering fører til noe trykktap første året. enkel linje er history, dobbel linje er med og uten brønn EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

26 2005-2021 uten gassinjeksjon 97% av Lundevolum produsert
0,77 MSm3 strømning Lunde -> Statfjord 0,75 MSm3 produsert Statfjord FOPT 7,44 MSm3 0,22 MSm3 mindre enn med gassinjeksjon Mer olje fra Lunde, mindre totalt produsert ønsket å se økt produksjon fra Lunde grunnet større trykkforskjell oljetall EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

27 2005-2021 Tillegg Produserte med kun oljesonen perforert
”injeksjon” av gass i oljesonen Statfjord gass bidrar til gassløft i brønn Ingen positiv endring i oljeproduksjon mer olje strømmer inn i Statfjord med gassløft, mindre differansetrykk skal til gass ”injiseres” i områder av Statfjord uten gassinjeksjon ikke så vesentlig med total produksjon, mest at det ikke ble noen endring pga ”renere olje” EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

28 Konklusjon over 10 år kan 0,25 MSm3 produseres fra Lunde
fortsatt gassinjeksjon er nødvendig for å opprettholde trykket kondensatet fra Lunde har en positiv effekt på FOPT trykktap i rør begrenser seg til hydrostatisk trykk Lundes funksjon som trykkstøtte er minimal, bør ansees som en produsent uten gassinjeksjon økes volum olje prod / volum oljestrøm fra Lunde EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte fra Lunde

29 Nåverdiberegning

30 Prosessen Teamet Belbins teamrolletest LIFO-undersøkelse
Kommunikasjonen i gruppa Hva har vi lært av prosessdelen? EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde

31 Teamet 5 sivilingeniørstudenter: To stk. geofag og petroleum
Marinteknikk Energi og miljø Datateknikk Delte opp arbeidet: Elisabeth: trykktap rør og prosess rapport Magnus og Ola: simulering i Eclipse Knut: teori om reservoar forhold, nåverdi beregninger og fagrapport Espen: prosessrapport Byttet på å være ordstyrer. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde

32 Belbins teamrolletest
Overvekt på samspillsiden Underrepresentert på vurderingssiden Mangler pådriver, ferdigstiller og idéskaper Belbins-teamrolletest: Presentere teamrollehjulet. Iverksetteren: praktisk, disiplinert. Selvbildet og selvkontrollen er god. Personen er oppmerksom på forpliktelser utenifra og tolerant ovenfor andre. Idéskaperen: Fantasifull, kreativ, sosialt modig. Ressurssøkeren: Samler inn og jobber med informasjon fra andre mennesker. Mer fleksibel enn idéskaperen. Sosial og utadvendt Koordinatoren: Pålitelig og aksepterende person. Allierer seg heller enn å konkurrere. Pådriveren: Personen vil argumentere og være uenig. Dette er en ledertype som liker å vinne. Analytikeren: Rasjonell og kontrollert. Teamarbeideren: En som liker harmoni i gruppa. Er villig til å inngå kompromisser for teamets skyld, høy sosial evne. Ferdigstilleren, en person som liker å fullføre ting. Jobber jevnt og trutt, liker ikke å kaste bort tiden. Overvekt på samspill siden Underrepresentert på vurderingssiden. Sammensetningen i gruppa, mange teamarbeidere. Liker harmoni, Ser at vi mangler en pådriver, en idéskaper og en ferdigstiller. Vi hadde nok hatt nytte av å ha en sterkere pådriver. Vi synes totalt sett at testen ga et riktig bilde. Det var noe som ikke stemte, men stort sett bra. Det skal mye til før det blir konflikt i gruppa vår, tror vi. Fare for å Feie problemer under teppet? Håper ikke det, i tilfellet har vi feilet. Tiltak: De skriftlige innleggende foregikk ganske direkte, det var da lettere å ta det opp til diskusjon etterpå. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde

33 LIFO-undersøkelse Undersøkelsen viser foretrukne stiler og ”blind spots” i medgang/motgang. Mange av oss foretrekker fortreffelighet (SG) og harmoni (AD). Handling (CT) og fornuft (CH) er lite representert. Presentere resultatene fra metoden(tabell). Ta med litt forklaring til tabellen? SupportingGiving: Hensynsfull, idealistisk, beskjeden, tillitsfull, hjelpsom, samarbeidsvillig Ettergivende, passiv, lettlurt, overivrig Verdsetter kvalitet ControlTaking: Dirigerende, rask til å handle, selvbevisst, insisterende, sterk Dominerende, impulsiv, arrogant, utålmodig, kranglevoren Verdsetter handling ConservingHolding: Praktisk, reservert, faktaorientert, grundig, metodisk, analytisk Fantasiløs, databundet, seig, pirkete Verdsetter fornuft AdaptingDealing: Fleksibel, omgjengelig, entusiastisk, tilpasningsdyktig, sosialt flink Inkonsistent, ettergivende, manipulerende Verdsetter harmoni Få personer på ControlTaking og ConservingHolding, mange på SupportingGiving og AdaptiveDealing. Ser at det bare er Magnus som har høy score på ControlTaking. I motgangsituasjon/stress blir alle mer fokusert på harmoni i gruppa. Var dette vår foretrukne stiler i begynnelsen? En ting vi ser er at alle, unntatt Elisabeth, blir litt mindre fokusert på fornuft i motgangssituasjoner/stress. Elisabeth er en ressurs i motgang, i medgang er mer passiv Vet ikke om dette bare gjelder vår gruppe eller om noen andre også har det slik… EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde

34 Kommunikasjon i gruppa
Ola Knut Espen Elisabeth Magnus PC Dette er tatt tidlig i semesteret. Lifo-undersøkelsen. Magnus høy score på handling og harmoni, Knut høyt på harmoni. Omgjengelige og sosialt flinke. De studerer petroleum. Har blitt bedre. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde

35 Hva har vi lært av prosessdelen?
Gruppa jobbet uten en hard pådriver Økt kunnskap om egen/andres påvirkningskraft Vår egen rolle i gruppesammenheng Ulike teamroller, folk er forskjellige Vi er blitt mer bevisst på dette i teamarbeidet Vi jobbet mest uten pådriver. Magnus av og til pådriver. Førte til at vi selv måtte oppfatte hva som måtte gjøres, ingen presset oss. Blitt mer bevisst på samarbeidet. Fått mer fokus på at mennesker er forskjellige. Vår egen person, i gruppesammenheng. Ser at man blir påvirket og kan påvirke andre. EiT Gullfakslandsbyen – 05 gruppe 3, Passiv trykkstøtte i Lunde