Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering Dr. Oecon. L. Øystein Widding 15. september 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering Dr. Oecon. L. Øystein Widding 15. september 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering Dr. Oecon. L. Øystein Widding 15. september 2005

2 2 L. Øystein Widding  Post.doc., Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (Ind.øk.), NTNU  Førsteamanuensis II Handelshøgskolen i Bodø Mail:  Forsker på entreprenørskap, kommersialisering av kunnskap.  Koordinator for NTNUs Entreprenørskole.  6 år i forsvaret ( ).  Cand.mag., Høgskolen i Lillehammer ( ).  Koordinator akkreditert transport Lillehammer OL 1994 ( ).  Daglig leder/Reiselivssjef, Nordkapp Reiseliv AS ( ).  Cand.merc., Handelshøgskolen i Bodø ( ).  Dr.oecon., Handelshøgskolen i Bodø ( ).  Daglig leder i Håhaug AS, eget rådgivingsselskap (2000-).  Styremedlem og privat investor i New Index AS (2003-).

3 3 Agenda 1. Hvilke bedrifter har behov for ekstern finansiering? 2. Et overblikk over aktuelle finansieringskilder for kunnskapsbedrifter 3. Litt mer om venture fond 4. Corporate venture 5. Litt mer om private investorer og BAN 6. Hva er sjappa verdt?

4 4 NoRAS – et case  NoRAS er inne i en fase med sterk vekst som ikke kan finansieres organisk  De må skaffe til veie ekstern kapital  Sentrale strategiske spørsmål: Hvem ønsker man henvende seg til? Hvem bør man henvende seg til? Hvem kan man henvende seg til? Hva skal til for å få vedkommende aktør interessert?

5 5 1.Hvilke bedrifter har behov for ekstern finansiering?  Man kan dele nyetablerte bedrifter inn i: ”Hobbybedrifter”  Meget begrenset finansieringsbehov ”Levebrødsbedrifter”  Begrenset finansieringsbehov ”Vekstbedrifter” (gjerne teknologibaserte...)  Ofte stort finansieringsbehov

6 6 ProblemområderUenigNøytralEnig Markedsintroduksjon30,6%37,1%32,3% Finansiering25,8%12,9%61,3% Personalressurser42,9%20,6%36,5% Ledelseskompetanse54,8%30,6%14,5% Kilde: NTNU, Finansiering – sentral utfordring

7 7 1. Er ekstern egenkapital viktig? Ville gjennomført utviklingen av bedriften uten endringer, samme skala, tidsskjema 1,6% Ville utviklet bedriften i samme skala, men på et senere tidspunkt 8,3% Ville utviklet bedriften, men i en mer begrenset skala45,9% Ville avviklet bedriften 44,3%

8 8 1. Om begrepet ”venture capital”  Om klassisk ”venture capital” (”formell og uformell”) investeringer i tidlig fase i prosjekter med høy risiko avkastning primært gjennom kursoppgang Relativt tålmodige investorer som tilfører bedriften mer enn penger (”value added”, ”smarte penger”)

9 9 2. Ulike kilder – offentlig kapital  DIREKTE STØTTE: Etablererstipend  (Innovasjon Norge) Inkubatorstipend  (Innovasjon Norge) Risikolån  (Innovasjon Norge) Rettighetsklarering  (Eksempelvis patent, Innovasjon Norge) SkatteFUNN  Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge

10 10 2. Ulike kilder – offentlig kapital  EKSEMPLER PÅ INDIREKTE STØTTE: Forny  (Norges Forskningsråd, via Forskningsparkene) Regionale såkornfond  (Via f.eks. Såkorninvest Midt-Norge) Nasjonale såkornfond  (Convexa, tidligere START-fondet) Argentum  (Statlig ”fond i fond”)

11 11 2. Private investorer (BA) Definisjon på private investorer (ofte kalt ”business angels”): ● ”Personer som tilbyr venture kapital direkte til unoterte bedrifter hvor de ikke har noen tidligere formell eller familiær forbindelse” (Osnabrugge, 1998)

12 12 2. Venture capital fond (VC) ”Professionally managed pool of capital that is invested in equity-linked securities of private ventures at various stages of their development”  Ofte spesialisert på industri eller fase  Gjennomsnittlig størrelse på investering 7-8 mill.  Relativt store beløp pga skalafordeler

13 13 2. Investorenes motiv  BA Interesse Profitt (ofte langt tidsperspektiv)  VC Profitt (ofte kortere tidsperspektiv enn BA)

14 14 2. Risiko i ulike faser R&DStart-upEarly growth Accelerating growth Sustaining growth Maturity Annual Break Even Point Annual Net Income Cumulative Net Income (Loss) Investment risk: Technology risk Market risk Agency risk

15 15 2. Aktører og ulike faser R&DStart-upEarly growthAccelerating growth Sustaining growth Maturity Annual Break Even Point Annual Net Income Public sector proof-of- concept funding Public sector Venture capital Bootstrapping finance Founders, family and friends Business angels Venture Capital Funds Public listing / IPO Cumulative Net Income (Loss) Commercial banks

16 16 2. Når kommer hvem inn? SourceFirst Round Second Round Third Round Entrepreneur’s personal savings 74%7%13% Family and friends540 Business angels73429 Venture capitalists5136 Nonfinancial corporations61516 Commercial banks01510 Public stock issue31026 Main Sources of Funds for Entrepreneurial Firms over Progressive Rounds of Financing

17 17 KapitalkildeAndel avslag Driftskreditt24 % Langsiktig lån bank15 % Langsiktig lån familie11 % Langsiktig lån offentlige lånekilder61 % Egenkapital familie7 % Egenkapital eksterne investorer25 % Egenkapital innvesteringsselskaper/venture65 % SND tilskudd75 % Norges Forskningsråd100 % Tilskudd fra kommuner og fylker65 % Kilde: Borch et al, Men mor og far har tro på deg…

18 18 2. Hvordan få pengene tilbake? Exit  Noen alternativer: Børsnotering  Finansiell exit Trade sale  Industriell exit Gründer kjøper tilbake  Management buy-out

19 19 2. Trade sale – ett eksempel

20 20 3. Venture fond: struktur Venture selskap Fond α Porteføljeselskap APorteføljeselskap BPorteføljeselskap C Investor 1Investor 2Investor 3 Årlig honorar (2,5%) Bundet kapital (7-10 år) Løpende investering Tilbakebetaling ved terminering av fondet Andel av overskudd (20%)

21 21 3. Hva gjør venture fond?  Før investering: Siling av potensielle investeringsobjekter Due diligence Forhandling/ kontraktsutforming  Etter investering: Overvåking og kontroll av porteføljebedrifter Bidrar som konsulenter for bedriftene  Nye fond: Opprettelse av nye fond Bearbeider eksisterende og nye investorer Entreprenør/venture kapitalist relasjon Venture kapitalist/ investor relasjon

22 22 3. Om de investeringsansvarlige  Erfaring Gj. snitt 6 år i venturebransjen  Faglig bakgrunn Hovedsakelig økonomisk kombinert med teknisk  Hva bruker de tiden sin på Ansv. for oppfølging av 4 bedrifter Nær halvparten av tiden brukes på oppfølging 27% av tiden brukes ift. identifisering og seleksjon

23 23 3. Venture fond – historie og trender  Tidlig på 80-tallet fokus på investering i tidlig fase bedrifter  Etter krakket i ’87 skiftet VCs fokus til mer modne selskaper og buy-outs  Trenden nå er at man ser en liten økning i tidlig fase igjen  Man kan si at VCs ”sklir horisontalt” etter konjunkturer

24 24 3. Venture fond – historie og trender  Stor vekst i VC-markedet i Europa på 90-tallet Årlig vekst i VC-kapital gikk fra 3,5-5 milliarder euro per år på begynnelsen av 90-årene til 20 milliarder euro i 1997 og 38,2 milliarder euro i 2001  Tallene for investert beløp; 9,6 milliarder euro i 1997 og 24,3 milliarder euro i  Forskjellene mellom økning i tilgjengelig kapital og investert kapital kan tyde på at VC- markedet i Europa er likvid og klar for investering.

25 25 3. VC fondenes oppbygging Kilde: EVCA 2001  Fondenes levetid gjerne 5-7 år  Tidshorisonten på en investering 2-5 år

26 26 3. Venture capital, Europa Kilde: EVCA 2001

27 27 3. Bransjen er følsom for konjunkturer

28 28 3. Oppbyggingen av norske fond Kilde: Norsk Venture Kapitalforening 2003

29 29 3. Eksempel Viking Venture I EiereKommittert kapital (MNOK) Orkla ASA55,0 Gjensidig NOR Spareforsikring41,9 Sparebanken Midt-Norge30,0 Gjensidige NOR Forsikring15,0 SIVA10,0 Nordlandsbanken10,0 Nordland Fylkeskommune10,0 R Kjeldsberg AS7,2 Felleskjøpet Trondheim 7,0 Fokus Bank ASA5,0 Johan Vinje AS5,0 MotorTrade Eiendom og Finans AS 5,0 I.K. LYKKE AS5,0 Roll Severin AS5,0 Trondhjem Preserving AS5,0 K. Lund Holding AS5,0 Hias AS2,5 Bernhard Brekke AS2,5 Tikas Invest AS0,5 Viking Management AS0,5 Sum 227,1

30 30 3. Hva leter Venture kapital fond etter?  Unike teknologiske lønsninger Høg innovasjonsgrad Eierskap til IP  Fremragende team  Ideer med internasjonalt potensiale Stort marked

31 31 3. Hva leter Venture kapital fond etter?  Skalerbarhet  Alternative applikasjoner  Time to market

32 32 3. Hva leter Venture kapital fond etter?  Bransje IT/telekom Olje & gass/energi Biotek/medisin Software Shipping & fiskeri

33 33 3. Hvilke krav stiller VC-fond?  Eierandeler, typisk rundt 10% 34% 51%  Enten alene eller sammen med partner(e)

34 34 3. Hvilke krav stiller VC-fond?  ”... det må dere ha et eget kapittel på, hvor mye grisete termsheets som det opereres med.”  Aksjonæravtale som sikrer utvanning: ”...vanner man seg ut selv så får man da juridisk sett rett på utvanningsaksjer selv om man har påført seg selv den utvanningen. Det er sånn- juridisk sett så var det ingenting i kontrakten som vi kunne si noe på det, men jeg brukte den analogien om å skyte seg selv i foten og så kreve voldserstatning, det blir vondt. Men de kan faktisk gjøre det.”

35 35 3. Hvilke krav stiller VC-fond?  Rett til å skifte ut management  Styreplass  Rett til å få pengene sine igjen først ”... så er jo én ting at de som har skutt inn pengene sine sist skal ha ut pengene sine før noen andre får noe. Det kan man jo si hva man vil om, men at de skal få igjen to ganger pengene sine før de andre skal ha noen ting, eller tre ganger før noen andre skal få noen ting, gjør at gründere og de første investorene som gikk inn i de aller fleste tilfeller ikke sitter igjen med noen ting.”

36 36 3. Typiske porteføljebedrift  Omsetning: 31 millioner NOK  Antall ansatte: 33  I dialog med 3 venture kapitalister for å få finansiering  1 av disse var villige til å investere  Har hentet inn 40 millioner NOK i ekstern egenkapital  Hyppigste motiv for å innhente VC: Rask vekst Øke bedriftens finansielle troverdighet Mangel på andre reelle alternativ

37 37 3. Bidrar VC med mer enn penger? BidragForventetFaktiskInvestor Produktutvikling Marked Organisering Økonomistyring Videre finansiering 1,85 3,38 3,44 3,11 4,75 1,44 2,36 2,73 2,70 3,80 4,05 5,72 5,68 5,43 6,73

38 38 4. Investors rolle RollePorteføljebedriftInvestor Økt kredibilitet ift. andre investorer 4,926,55 Økt kredibilitet ift. andre Forretningspartnere 4,756,00 Nettverk mot andre norske investormiljø 4,306,42 Nettverk mot internasjonalt investeringsmiljø 3,676,00

39 39 4. Corporate venture ”Et ikke-finansielt selskap som investerer indirekte, via en uavhengig venture kapitalist, eller direkte, ved å kjøpe en minoritetspost, i et mindre unotert foretak.”  Corporate investors investerer i unge teknologi- baserte foretak med komplementær teknologi til selskapets egen  Ute etter synergier mellom selskapet og porteføljebedrifter

40 40 4. Corporate venture - eksempel  Eksempel: Hafslund Venture  The following companies are part of Hafslund Ventures core portfolio:  Renewable Energy Company (28.5 per cent) – an integrated solar energy company where a 35 per cent stake in the company ScanWafer currently represents most of the value.  Cogen (30.5 per cent) – has developed and sold five co- generation plants for the generation of distributed energy suited to local conditions.  Policom (26 per cent) and Wireless Reading Systems (27 per cent) – companies that provide technology and services for the remote reading of meters based on two-way communication.  Energy & Industry (44 per cent) – sells and installs technology for increasing energy efficiency in cooling and freezing plants.  4Tech (5.5 per cent) – develops, sells and installs tank surveillance systems for effective logistics and environmental protection.

41 41 4. Corporate venture - avkastningseksempel “Telenor Venture AS invested NOK 28 million in Linné Data Management AB in At the end of 1999, Telenor Venture AS divested 41% of its shares in Cell Network AB and realised a net profit of NOK 130 million. The rest was sold in Nov. 2000, and the total net profit amounted to NOK 155 million” Kilde: Telenor Venture 2003

42 42 5. Norske private investorer  Norske private investorer investerer i tidlig fase  er en svært sentral kilde til ekstern kapital i utviklings-/ etableringsfasen i geografisk nærhet til prosjektene i prosjekter med høy risiko er mindre involvert i bedriftene sammenlignet med investorer i f. eks. Sverige og Storbrittannia  Men er en svært heterogen gruppe nødvendig med en kategorisering av investorene

43 43 5. Kategorisering

44 44 5. Et ineffektivt marked? Private investorer - ”Business angels”: Privatpersoner som investerer direkte i nye/unge kunnskapsbedrifter med vekstpotensiale  Ofte både tid og penger (har ofte startet, ledet og utviklet bedrifter selv)  Tilfører ”knappe” ressurser (finansielle, kompetanse og nettverkmessige)  Men: Investorene er ikke listet på ”gule sider”  Nye kunnskapsbedrifter finner ikke ”sin” investor og investorer går glipp av interessante prosjekt  Færrre saminvesteringer, liten kompetanseoveoverføring mellom investorene  Inngangsbarrierene er høye for nye investorer ”Angels and entrepreneurs are searching around in the dark..., almost as if they are playing a giant game of hide-and-seek with everyone blindfolded”

45 45 5. Ineffektivt marked forts…  Men, “business angels” gruppen har god tilgang på prosjekter, hvorfor? “track record” betydningen av sosiale nettverk  Hvordan evaluerer de prosjekter? bygging av gjensidig tillit felles plattform

46 46 5. Hva kan gjøres?  (i) redusere “søkekostnader”  (ii) redusere risiko / øke “oppsiden” men, ulike kategorier av investorer vil oppfatte ulike typer av tiltak forskjellig

47 47 5. Regionale investornettverk  Ban - Business angels network: Sammenslutning av investorer  Organiseringen varierer, fra ”løse” uforpliktende nettverk til nettverk med fastere struktur hvor de involverte investorene forplikter seg til å avsette både tid og penger over en bestemt periode  Ofte regionale nettverk, gjerne tilknytning til miljøer som er tilretteleggere for nyskaping

48 48 5. Investornettverk - erfaringer  Erfaringer med investornettverk (BAN) i andre land: Små tette nettverk fungerer bedre enn store Noen form av ”prekvalifisering” av ideer er nødvendig Bør ”forankres” hos individer el. miljøer med stor regional troverdighet Organisering på investorenes premisser (f. eks. iht. graden av formalisering, investeringsfokus, samarbeidsformer med eksisterende kompetansemiljøer osv.)

49 49 5. Pertetuum Mobile (Høidahl, et al., 2005)

50 50 5. Det å finne ”rett” investor…  Hvordan finne rett investor?  penger er viktig men... klargjør investors forventninger vedrørende exit... tilgangen på framtidig finansiering... hva kan tilføres utover kapital... investorenes erfaringer fra lignende foretak…

51 51 5. Samspillet mellom investor og entreprenør – hva aktive investorer bidrar med…  Erfaring / kompetanse og nettverk erfaring som entreprenører erfaring fra forretningsutvikling mentor for entreprenør / entreprenørteam kan gi nye bedrifter ”track record” fra dag 1 øker muligheten for strategisk allianse er fasilitatorer for videre finansiering

52 52 5. Hvilke investorer er ”kompetente”? Avhenger av:  Type bedrift  Hvilken fase man er i  Hvilke øvrige kunnskapsreservoarer entreprenørtemaet har tilgang til

53 53 5. Bidrag i forhold til forretningskunnskap (Business Knowledge) Semi-internt kunnskapsreservoar, aktører og bidrag: AktørerProduktMarkedOrganiseringØkonomi- styring Styreleder Relasjon til advokat, operative og strategiske sammenhenger Styremedl emmer MarkedskunnskapPersonalting av typen bonusordninger, lønn, strategiske samarbeidspartnere, forretningskompetanse Verdifastsettelse, fusjon Investorer i styret Samme bransje, produktutvikling Kunde, salgskanal, markedskompetanse, markedsstrategi, underleverandør, markedsføring Administrasjon, management, strategi, infrastruktur Kjøp av regnskaps- og økonomitjenester, likviditetsstyring Investorer utenfor styret Elektronikkproduksjon, strategisk samarbeidspartner, teknologiutvikling

54 54 6. Hva er sjappa verdt?  4 alternative metoder: 1.Balanse (egenkapital ganges med en faktor) 2.Bedriftens fortjeneste ganges med en faktor (P/E modell) 3.Innvesteringens nåverdi (parallell til balanse) 4.Innvesteringens internrente (parallell til P/E modell)

55 55 Kilde: årsoppgave 2002, Dagens Næringsliv 7/ EIENDELER Immatrielle eiendeler5 222 Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler GJELD OG EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Forpliktelser Langsiktige lån Kortsiktig gjeld Børsverdi: = 1,5 x egenkapital 6. Balanse

56 56 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat før rentekostnader og skatt Resultat før skatt Resultat etter skatt8 667 Kilde: årsoppgave 2002, Dagens Næringsliv 7/ Børsverdi: = 12 x resultat 6. Regnskap for selskapet

57 57 Kilde: Dagens Næringsliv 18/10/ P/E utrykker aksjens pris i forhold til fortjeneste

58 58 TidspunktÅr 0År 1År 2År 3År 4År 5Sum Innbetalinger Utbetalinger Kontantstrøm (1 000) Nåverdi (20%) (1 000) Nåverdi (10%) (1 000) Nåverdibetraktning

59 59 10%15%20% Kalkulasjonsrente Nåverdi (1) (2) Med kalkulasjonsrente mindre enn 10% foretrekkes prosjekt (1). 6. Internrente

60 60 6. Så har vi fingeren i været…  Det er stor usikkerhet forbundet med verdisetting av tidlig fase bedrifter  Verdien er i større grad preget av diskusjoner og forhandlinger, snarere enn fasitløsninger

61 61 7. Avslutning Sentrale strategiske spørsmål: Hvem ønsker man henvende seg til? Hvem bør man henvende seg til? Hvem kan man henvende seg til? Hva skal til for å få vedkommende aktør interessert?

62 62 7. Avslutning  Analysen bør avdekke: Hvor mye penger trenger man?  Hvor langt kommer man med disse?  Hvor mange/store emisjoner gjenstår før man har positiv kontantstrøm? Hvordan trenger man pengene?  Up-front, eller spredt utover en periode Hvilke muligheter og begrensninger gir bedriftens bransje?  Vekst, volum, internasjonalt marked, moden/umoden, konkurransesituasjon, muligheter for beskyttelse osv.

63 63 7. Avslutning  Analysen bør avdekke: Hvilke krav stiller investorene  Når får investorene pengene tilbake?  Hvor mye?  Risiko? Hvilken kunnskap og nettverk har investorene?  Hva er verdien på denne?

64 64 7. Avslutning  Analysene bør avdekke: Hvilke valg man har … og så selge seg inn…  Skreddersøm i forhold til investor  Troverdighet


Laste ned ppt "Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Tidlig fase finansiering Dr. Oecon. L. Øystein Widding 15. september 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google