Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BI 211-1 Populasjonsgenetikk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BI 211-1 Populasjonsgenetikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 BI 211-1 Populasjonsgenetikk Populasjonsgenetikk er studiet av genfrekvenser og deres variasjon i tid og rom (som er det samme som evolusjon). Populasjonsgenetikk omfatter en kvalitativ retning (som behandler gener på enkelt-loci) og en kvantitativ (som tar for seg egenskaper som påvirkes av gener på mange loci (f.eks. i avlsgenetikk). Det mest sentrale teoremet er Hardy-Weinberg’s lov, som på et vis er ”populasjonsutgaven” av de Mendelske arvelovene. Materialet er genetiske polymorfismer, og metodene er preget av matematiske modeller og statistisk verktøy. Utgangsspørsmålet er: Hvordan påvirkes populasjonenes genfrekvenser av de 4 evolusjonære hovedkreftene [mutasjon, immigrasjon, genstrøm og seleksjon].

2 Populasjonsgenetikk BI 211-2 Typer av genetiske polymorfismer
Variasjon innen og mellom populasjoner Variasjon i kvalitative og kvantitative egenskaper Variasjon som skyldes kjønnet formering Hvordan oppstår nye egenskaper Adaptive landskap Interaksjon mellom de evolusjonære kreftene Artsdannelse

3 Populasjonsgenetikk Mutasjoner Tilfeldig genetisk drift
BI 211-3 Populasjonsgenetikk Populasjonene er de viktige evolusjonære enhetene. Evolusjonens ”råstoff” er mutasjoner, som akkumuleres over tid i arter og populasjoner, og som medfører flere allel på et locus. Evolusjon kan defineres som ”enhver forandring i allelfrekvens”. Frekvensen av de forskjellige allel på et locus kan påvirkes av de evolusjonære kreftene, som er: Mutasjoner Tilfeldig genetisk drift Genstrøm (genflyt) Seleksjon Hvis disse kreftene blir satt ut av spill har vi det som kalles en ”Hardy-Weinberg populasjon”; en panmiktisk (tilfeldig parring), statistisk ideell populasjon der allelfrekvensene og dermed genotypefrekvensene er konstante over generasjoner. Populasjonsgenetikkens tilnærmingsmåte er å gå ut fra en H-W situasjon, og så studere hvordan de fire evolusjonære kreftene hver for seg og sammen påvirker allel- og genotypefrekvensene innen og mellom populasjoner.

4 BI 211-4 Populasjonsgenetikk Forutsetninger for Hardy-Weinbergs lov om genotypefordeling: Panmixi (tilfeldig parring) Ingen mutasjoner Ingen tilfeldig genetisk drift (dvs uendelig stor populasjon) Ingen genstrøm mellom populasjoner (dvs ingen immigrasjon) Ingen seleksjon

5 ”I en panmiktisk, statistisk ideell populasjon vil
BI 211-5 Populasjonsgenetikk Hardy-Weinbergs lov: ”I en panmiktisk, statistisk ideell populasjon vil genotypefrekvensene på et locus være bestemt av allelfrekvensene på samme locus ifølge binominal- formelen (multinominal hvis mer enn to allel): (p+q)2 = p2 + 2pq + q2 Allelfrekvensen vil være konstant over generasjoner, og vil gjenopprette den samme genotypefordelingen i hver ny generasjon. Allel- og genotypefrekvenser kan således tjene som populasjonskarakteristika.

6 BI 211-6 Populasjonsgenetikk

7 Test av Hardy-Weinberg fordeling
BI 211-7 Populasjonsgenetikk Test av Hardy-Weinberg fordeling Gitt at vi ved elektroforese har studert et locus med to allel hos en art. Vi har kalt allelene F og S, og har 3 mulige genotyper (FF, SF og SS). I en stikkprøve på 50 individ fra en naturlig populasjon observerte vi 10 stk med genotype FF, 28 med genotype SF, og 12 med genotype SS. Vi ønsker å teste om denne genotypefordelingen er rimelig lik forventningsverdiene ifølge Hardy-Weinbergs lov ut fra de allelfrekvenser som kan kalkuleres fra dem. Til dette bruker vi en såkalt kji-kvadrat Hardy-Weinberg Goodness-of-fit test.

8 BI 211-8 Populasjonsgenetikk Effekter av avvik fra Hardy-Weinberg forutsetninger Effekt av avvik fra forutsetningen om panmixi (tilfeldig parring) Avvik fra tilfeldig parring forekommer i naturlige populasjoner. Den vanlige effekt av ikke-tilfeldig parring er økt homozygositet (= redusert heterozyogositet) i populasjonen i forhold til den forventede under Hardy-Weinberg likevekt. Pr definisjon er dette innavl. Sannsynligheten for homozygositet ved nedarving kalles Innavlskoeffisienten (jfr path-analyse i Fig og Box 24-5). Prinsippielt to typer situasjoner; a) - beslektede individer foretrekker hverandre eller unngår hverandre. Hvis to foreldre er mer i slekt enn gjennomsnittet av populasjonen skjer en innavl. Hvis de er mindre i slekt enn gjennomsnittet skjer en utavl. b) - "like" individer for en spesifikk egenskap (som har en genetisk komponent) foretrekker hverandre eller unngår hverandre. Eksempler på første type hos menneske: Hudfarge, kroppshøyde. Dette kalles positiv assortativ parring, og vil øke innavl for den spesifikke egenskapen. Den motsatte tendens, negativ assortativ parring, vil øke utavl for egenskapen.

9 BI 211-9 Populasjonsgenetikk Effekt av avvik fra forutsetning om uendelig populasjonsstørrelse (genetisk drift) Det kan være nyttig å tenke seg kjønnet formering i Hardy-Weinberg betydning som en prosess der spermier og egg fra alle potensielle foreldre er fargede kuler som trekkes to og to fra en hatt, og at hvert uttrekt kulepar gir genotypen på ett spesifikt locus for ett spesifikt individ. Hvis alle foreldre har likt antall gameter vil frekvensen av hvert gen i den nye generasjon da tendere til å være den samme som i forrige. Imidlertid; de individ som blir foreldre til en generasjon utgjør et utvalg av den forrige. Når man gjør et utvalg av en gene pool induserer man straks en unøyaktighet, en usikkerhet i utvalgets representativitet for populasjonen. Gjentatte utvalg vil gi noe forskjellige resultat hver gang selv om gjennomsnittet av alle utfall forventes å være likt foreldregenerasjonens verdi. Matematisk beskrives denne prosessen som binominal sampling (hvis to allel), og spredningen rundt gjennomsnittsverdien som binominalvariansen. Standardfeilen (SE) for en allelfrekvens p i filialgenerasjonen kan således angis med: som viser at både allelfrekvens og populasjonsstørrelse har effekt på stabiliteten (el variasjonen) av allelfrekvenser. Formelen forteller at allelfrekvenser (spesielt de rundt 0.5) i små populasjoner vil tendere til å fluktuere mye mellom generasjonene. Dette fenomenet kalles tilfeldig genetisk drift.

10 BI Populasjonsgenetikk Effekt av avvik fra forutsetningen om ingen mutasjon Punktmutasjoner (baseparforandringer som medfører aminosyresubstitusjoner) er den egentlige kilde til variasjon på gennivå og er således evolusjonens råstoff. De forekommer med en viss hyppighet som ser ut til å variere mellom loci. Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hvor stor (eller liten) forskjellen i mutasjonshyppighet mellom loci egentlig er. F.eks. vil mutasjoner på spesielt viktige proteiner (eller spesielt viktige deler av proteiner) sjeldnere "overleve" til de kan detekteres i en funksjonell fenotype. Det kan føre til en underestimering av den egentlige mutasjonsfrekvens på det aktuelle locus. Imidlertid; mutasjonshyppigheter er generelt så lave at de sjelden eller aldri medfører problem for den praktiske anvendelse av Hardy-Weinbergs prinsipp som går på å bruke allelfrekvenser for å karakterisere populasjoner. Med hensyn til tap av genetisk variasjon pga genetisk drift i isolerte populasjoner må, som en tommelfingerregel, mutasjons-frekvensen og populasjons-størrelsen N tilfredstille følgende uttrykk for at mutasjoner skal opprettholde nivået av genetisk variasjon: Nm > 1 Hvis mutasjonsraten er må populasjonsstørrelsen altså være minst en million for at ikke tapet pga genetisk drift (målt som heterozygositet) skal være større enn nydannelsen ved mutasjon.

11 Populasjonsgenetikk BI 211-11
Effekt av avvik fra forutsetning om ingen immigrasjon Immigranter fra populasjoner med andre genfrekvenser vil selvfølgelig bringe forstyrrelser i det Hardy-Weinbergske skjema når det gjelder genfrekvensenes konstans. Den lokale populasjons genfrekvenser vil forandre seg i retning av immigrantenes, i en grad som er proporsjonal med immigrantenes relative antall. Effekten akkumuleres over generasjoner. La den lokale allelfrekvens være p og immigrantenes q. Hvis immigrantene utgjør en proporsjon m av den lokale gytepopulasjon vil forandringen i den lokale allelfrekvens beskrives av p = m(q-p) som viser at størrelsen av forandringen avhenger både av immigrantens relative representasjon og av den aktuelle forskjell i allelfrekvenser mellom immigrant og lokal populasjon. Dersom man teller genotyper i en stikkprøve som inneholder en "fysisk" blanding individ fra to eller flere populasjoner som hver for seg er i Hardy-Weinberg likevekt men som har forskjellig genfrekvens for egenskapen, vil observert genotypefordeling avvike fra den som kalkuleres basert på den felles allelfrekvensen. Avviket vil alltid være i form av et underskudd av heterozygoter i forhold til forventningsverdien. Dette fenomenet kalles "Wahlund effekt", og er et verktøy for å avsløre slike populasjonsblandinger. Wahlund effektens størrelse er positivt korrelert med den aktuelle forskjell i allelfrekvens mellom de involverte populasjoner. Med hensyn til genetisk differensiering mellom populasjoner vil immigrasjon motvirke effekten av genetisk drift. Som en tommelfinger-regel kan man si at for at immigrasjon skal hindre lokal genetisk differensiering av allelfrekvenser må, i hver generasjon: m > 1/N som, rearrangert som mN > 1, viser at det er det absolutte antall immigranter (Nm) som teller i den sammenheng (fordi det er differensiering pga genetisk drift som skal motvirkes, og den er størst når N er liten og vice versa). Imidlertid; selv om en immigrasjon på ett individ pr generasjon vil forhindre fiksering (dvs allelfrekvens lik 1) av forskjellige allel i forskjellige populasjoner, vil den være for liten til å hindre at betydelige forskjeller i allelfrekvenser kan oppstå og vedvare mellom populasjonene.

12 BI Populasjonsgenetikk Effekt av avvik fra forutsetning om ingen seleksjon Seleksjon kan forandre genfrekvenser innen generasjon, og således gi genotypefordelinger som avviker betydelig fra Hardy-Weinberg likevekt. For å kunne håndtere seleksjon skal vi her definere og vise beregningen av to størrelser, fitness-koeffisient og seleksjonskoeffisient, gjennom et praktisk eksempel med telling av genotyper på et locus før og etter seleksjon. (Disse koeffisientene blir kun partielle, siden høy overlevelse ikke nødvendigvis gir stort antall fertile avkom til neste generasjon).

13 Populasjonsgenetikk Seleksjon
BI Populasjonsgenetikk Seleksjon Utregning av Fitness- og Seleksjonskoeffisienter for overlevelse (dvs partielle koeff.)

14 Populasjonsgenetikk Seleksjon
BI Populasjonsgenetikk Seleksjon Effektiviteten til seleksjonen, målt som forandring i genfrekvens pr generasjon, avhenger ikke bare av størrelsen på seleksjonskoeffisienten, men også av genfrekvensen selv (forandringen pr generasjon er størst for genfrekvenser rundt 0.5). Dette kan sees fra formelen for den gjennomsnittlige fitness for populasjonen for den aktuelle egenskapen, der genfrekvensene inngår som følger: Wmean = p2WFF + 2pqWFS + q2WSS Fra denne formelen kan vi komme fram til formelen for gjennomsnittlig (”mean”) fitness for hvert allel: WF-mean = pWFF + qWFS, og WS-mean = pWFS + qWSS Etter litt algebra kan ovenstående formler kombineres til å gi p; forandringen i genfrekvens pr generasjon pga seleksjon: p = pq[WF-mean – WS-mean] / Wmean som sier at hastigheten i forandring av genfrekvens er proporsjonal med frekvensen (pq) av heterozygoter, som igjen er størst ved genfrekvenser rundt 0.5. Ved ekstreme genfrekvenser (ned mot 0 og opp mot 1) vil forandringen pr generasjon være liten.

15 Populasjonsgenetikk Hovedtypene av seleksjon
BI Populasjonsgenetikk Hovedtypene av seleksjon Man deler ofte seleksjon inn i tre typer basert på den effekt den har på genotypefordeling og allelfrekvenser på et locus (eller på middelverdi og fordeling for en kvantitative egenskap); 1. retningsbestemt seleksjon 2. stabiliserende seleksjon 3. disruptiv (splittende) seleksjon.

16 BI Populasjonsgenetikk Type 1: Retningsbestemt seleksjon

17 BI Populasjonsgenetikk Type 2: Stabiliserende seleksjon (balansert polymorfisme, overdominans)

18 Populasjonsgenetikk Type 3: Splittende seleksjon (underdominans)
BI Populasjonsgenetikk Type 3: Splittende seleksjon (underdominans)

19 BI Populasjonsgenetikk Interaksjon mellom de evolusjonære kreftene som påvirker genetisk differensiering: Det er populasjonenes biologi og økologi som bestemmer resultanten av et samvirke mellom forskjellige evolusjonære krefter. Viktige trekk: Populasjonsstørrelse (tilfeldig genetisk drift, respons på seleksjon) Generasjonstid (evolusjonær hastighet, respons på seleksjon) Grad av reproduktiv isolasjon (tilfeldig genetisk drift, respons på lokal seleksjon) Grad av variasjon i fysiske og biologiske omgivelser (effekt av lokal seleksjon) Økologiske generalister eller spesialister (styrke av naturlig seleksjon) Differensierende krefter: Mutasjoner, tilfeldig genetisk drift, og seleksjon Utjevnende kraft : Genstrøm (gene flow)

20 Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk
BI Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk Kvantitative genetiske egenskaper: Egenskaper med kontinuerlig variasjon, fordi de er påvirket av gener på mange polymorfe loci. Antall polymorfe loci bak egenskapen kan variere fra noen få og opptil et par hundre. Antall mulige kombinasjoner av gener fra forskjellige loci blir da fort et astronomisk høyt tall. Slike egenskaper viser da også ofte normalfordelt variasjon. Det er som regel ikke praktisk mulig å spore effekten av enkeltgenene bak slike egenskaper, og mye av metodikken fra kvalitativ genetikk kan derfor ikke anvendes. I stedet anvender man en statistisk tilnærming til problemet, og har utviklet passende verktøy til det. Variasjonsanalyse og kovariansanalyse er sentrale metoder. Viktige parametre: Arvbarheten til egenskapen (h2 = VarG/VarT : angis i ’bred forstand’ og i ’smal forstand’) Seleksjonsintensiteten (I) Fenotypisk varians (SD) Seleksjonsdifferensialet ( S = I*SD)

21 Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk BI 211-21
Genetisk framgang (R) pr generasjon: Generell formel: Framgang (R) = h2*S S = seleksjonsdifferensialet (= I*SD) R = response pr generasjon h2 = arvbarhet for egenskapen I = seleksjonsintensitet (Tabell A i Falconer) SD = fenotypisk standard avvik for egenskapen

22 Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk
BI Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk ’Reaction norms’ viser hvordan fordelingen av fenotyper forandrer seg med for eksempel miljø. Dette kan skyldes såkalt fenotypisk plastisitet, dvs en ’innebygget’ respons på miljøfaktorer. Hvis ’reaction norm’ viser en systematisk forandring over tid på samme lokalitet, kan det indikere at populasjonens arvemasse er blitt forandret.

23 Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk
BI Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk Hvordan beskrive og forutsi den fenotypiske effekt av seleksjon (naturlig eller kunstig) for en egenskap som er påvirket av gener på et stort men ukjent antall polymorfe loloci: Den generelle formel for genetisk forandring pr generasjon (R) for additive egenskaper er: R = h2 * S (der S = I x SD) Applikasjon av formelen: Sett at vi bruker selektiv nettredskap i fisket på en bestand, med en maskevidde som fanger de største 50% av en årsklasse (For eksempel 3-åringer som før påvirkning har en gjennomsnittslengde på 35 med SD=5 cm). La oss anta at arvbarhet (h2) for lengdevekst er 0.30 i den aktuelle naturlige situasjonen. Den forventede effekt, med hensyn til lengde som 3-åringer, på de avkom som de gjenværende i denne årsklassen produserer ved reproduksjon forventes da å være (etter å ha funnet verdien av I for p=50% i Falconers tabell A): R (cm) = 0.30 x x 5 = cm Sett bort fram andre og evt kompenserende forhold, vil altså avkom fra den beskattede 3-årsklassen vil ha redusert middellengde (fra 35 cm til 33.8 cm) når de selv er 3 år gamle.

24 Internett ressurser Kap. 24: Populasjonsgenetikk
BI Kap. 24: Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk Internett ressurser Populasjonsgenetisk analyse: Phylip +: Popgene: Genepop (web): Liste av populasjonsgenetikk programvare: Simulering populasjonsgenetikk: PopG: ftp://evolution.genetics.washington.edu/pub/popgen/popg.html Simulering økologisk/genetisk: Populus: Liste av kvantitativ genetikk programvare lister (m/links):

25 Kap. 24: Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk
BI Kap. 24: Populasjonsgenetikk Kap. 25: Kvantitativ genetikk


Laste ned ppt "BI 211-1 Populasjonsgenetikk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google