Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kronemaneten Periphylla periphylla etablert i Trondheimsfjorden Hvordan kan det ha skjedd, og hvilke følger kan det få?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kronemaneten Periphylla periphylla etablert i Trondheimsfjorden Hvordan kan det ha skjedd, og hvilke følger kan det få?"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kronemaneten Periphylla periphylla etablert i Trondheimsfjorden Hvordan kan det ha skjedd, og hvilke følger kan det få?

2 2 Rike : Dyreriket Rekke : Cnidaria (nesledyr) Klasse : Scyphozoa (stormaneter (500 MY): gresk skyphos = drikkebeger Orden : Coronatae (kronemaneter (ringmaneter) - 8 familier) Familier (8): Atollidae Atorellidae Collaspididae Linuchidae Nausithoidae Paraphyllinidae Tetraplatidae Periphyllidae Art: Periphylla periphylla ---> SYSTEMATISK PLASSERING

3 3 Anatol Heinz - livets tre (Scyphozoa ringet inn)

4 4 Epoker Platetektonikk, kontinenter, verdenshav Geologiske oversikter

5 5 Periphylla priphylla; naturlig utbredelse og biologi: Finnes i alle verdenshav; i Atlanterhavsvann langs vår kyst Lever på tildels store dyp (ned til 7000 meter) Vertikalvandringer på flere hundre meter gjennom døgnet Kan gå helt i overflaten om natten, mot dypet om natten Formering (overflaten) hele året; ingen spesiell sesong Scyphozoas eneste manet med direkte utvikling dvs intet fastsittende stadium på bunnen (polyppstadium) Hvorfor trenger den dypt, mørkt miljø? Pigmentet i klokken spaltes til giftige forbindelser av lyset Lysgjennomtrengningen i vannet avgjør hvilket dyp den trenger Planktonoppblomstringer, elveavrenning (humus, leire), og grums pga kloakk påvirker lysgjennomtrengningen Hva spiser den? Små krepsdyr og fisk Fangarmer (tentakler) med nesleceller (ref Cnidaria); potent gift Lammet bytte føres til munnen, som også er gatt. Lukket tarm.

6 6 Hvordan kom denne maneten til Trondheimsfjorden i første omgang?

7 7 Trondheimsfjorden, dybdeforhold og bunntopografi Trondheimsfjorden har tre hovedbassenger separert av terskler ved Agdenes, Tautra og Skarnsundet. Atlanterhavsvann kan presse på utenfra og skvulpe over tersklene innover i fjorden. Dette vanner er salt og tungt og danner bunnvann. Det kan føre med seg organismer som dermed får en sjanse til å etablere seg i fjorden. 600 m

8 8 Tidevannsstrømmen kan også føre med seg organismer, både inn i og ut av fjorden. Organismer som foretar vertikalvandringer i vannsøylen i løpet av døgnet, slik som Periphylla periphylla, kan når flo/fjære syklusen faller seg slik, bli ført inn i fjorden i overflaten på fløende sjø om natten, trekke mot bunnen og unngå å bli ført ut igjen med fallende sjø om dagen, og så fortsette innover fjorden over tersklene etter hvert. Figuren nedenfor viser det generelle strømsystemet i ytre fjord.

9 9 Indre Trondheimsfjord Verrasundet; hovedgyte- stedet for torskefisk i Trondheimsfjorden 250 m 100 m 60 m 420 m

10 10 NTNU's nye forskningsfartøy F/F "Gunnerus" ved kai

11 11 NTNUs ROV (remotely operated vehicle) En fjernstyrt undervannsfarkost med video-overføring er et uvurderlig hjelpemiddel for marin- biologiske studier. NTNUs ROV er en relativ ny anskaffelse, men er allerede blitt flittig brukt til en rekke formål. Den kan brukes ned til de største dyp i Trondheimsfjorden (600 m), og har ypperlig manøvrerbarhet. I studiene av Periphylla periphylla er ROVen benyttet til video-opptak av maneten i dens naturlige miljø over bunnen på dagstid. Maneten tenderer til å trekke unna synlig lys og denne fluktreaksjonen var tydelig på opptakene. Utstyrt med annen lyskilde (IR) vil ROVen kunne benyttes til opptak av uforstyrret adferd hos maneten i de forskjellige faser av døgnet.

12 12 Beregning av manetens biomasse og mat-behov: Ved å benytte en kombinasjon av den spesialbygde Båmstedt video-rammen og bunntrål vil man forsøke å estimere biomasse av maneten i Trondheimsfjorden. Ved allerede etablerte sammenhenger mellom biomasse og næringsbehov hos P. periphylla kan man derved beregne hvor stort innhogg manetbestanden gjør i de tilgjengelige planktoniske resssursene i fjorden. Våren 2007 vil det således bli utført bunntråling etter P. periphylla i de forskjellige naturlige bassengene i Trondheimsfjorden. "Catch per unit of effort" vil bli relatert til direkte tellingen fra video-ramme, slik at totalbestanden kan beregnes. F/F "Gunnerus" er utstyrt for tråling med både bunntrål og pelagisk trål.

13 13 Periphylla periphylla er lyssky. Lys bryter ned pigment i klokken til stoffer som er giftige for maneten selv. Maneten kan unnslippe farlig lys ved å gå mot dypet der hvor vannet er dypt nok. I noen områder kan høy turbiditet gi beskyttelse på grunnere dyp. Vannets gjennomtrengelighet for lys måles enkelt med en Secchi-skive (foto).

14 14 Studier av individuelt næringsopptak hos P. periphylla: Maneter har ikke gjennomgående tarm; den samme åpningen fungerer både som munn og gatt. Erfaring viser at ved fangst i trål presses mageinnholdet ut, slik at trålfanget materiale ikke egner seg til studier av næringsopptak. Data for individuelt matopptak må derfor baseres på en skånsom fanging av enkeltindivider. Dette gjøres lettest i mørke netter når manetene samles i overflaten. Våren 2007 vil dette bli utprøvd fra småbåt om natten, og med spesielt hov- utstyr for fangst av enkeltindivider og det de måtte ha i magen. Dette vil forhåpentligvis gi data om både kvantum spist, og hvilke byttedyr den tar.

15 15 Fra salongen på "Gunnerus". Fra venstre Ulf Båmstedt (Prof. Umeå Univ.) Kim Hetland (Masters stud. TBS) Nils Tokle (Postdoc, TBS) "Gunnerus" i aksjon. Reketrålen tas inn etter 30 min. hal etter Periphylla på 100 m dyp i Verrasundet. Fangsten vises på neste slide.

16 16 Klipp fra Ukeadressa 25. november Over: Fangsten etter 30 min hal på 100 m dyp i Verrasundet. Til høyre: Etter at prøver er tatt skyfles manetene på sjøen igjen. De er sannsynligvis så skadet av trålingen at de ikke vil overleve.

17 17 Periphylla periphylla på dekk ombord i "Gunnerus". Manetens nesleceller inneholder en kraftig gift som gir brennmerker på ubeskyttet hud. Giften kan lamme hjertvirksomheten på fisk av betydelig størrelse (1 stor manet --> 5 kgs fisk). P. periphylla er rustrød av farge og har en litt skarp, krydderaktig lukt. Den består av ca 95% vann og skades så mye ved fangst med trål at den ikke vil overleve når den slippes ut igjen. Fargen smitter av i trålen og på dekket, som etter en fangst ser rustbefengt ut.

18 18 Prof. Ulf Båmstedt og hans videoramme ombord i "Gunnerus".

19 19 Abundance (no 100 m -3 ) Depth (m) Bottom Fig. 2. Abundance of Periphylla periphylla in Beitstadfjorden 25 October 2006 (at bright daylight).

20 20 Coronal diameter (cm) Depth (m) Fig. 3. Size-depth plot of the population of Periphylla periphylla in Beitstadfjorden 25 October 2006.

21 21 Downcast only Fig. 4. Size distribution of Periphylla periphylla in Beitstadfjorden 25 October The main panel is based on all recorded individuals, the inserted small panel on those recorded during the descent of the video frame only.

22 22 Hvordan fanger den byttet, og hvordan spiser den det? a) maneten stimuleres taktilt med et byttedyr (svart rektangel) b) en fangarm føres mot byttet c) fangarmen omslutter byttet og nesleceller avfyres d) fangarmen krøller seg rundt byttet og fører det til munnen der det deponeres Små byttedyr, f.eks. hoppekreps som har festet seg på klokken, kan "sveipes" av med tentaklene og føres til munnåpningen der de "slikkes av". Dette er mest typisk for små individer av P. Periphylla.

23 23 Hva spiser denne maneten? Mesopelagiske arter: Lysprikkfisk, laksesild, blekksprut Pelagiske larver og yngel av torskefisk, flatfisk, sildefisk Reker, krill, Calanus (dvs næringskonkurrent til bl.a. torsk, hyse, hvitting, sei) Småsild Torskeyngel Krill Dypvannsreke Hoppekreps (Calanus sp.) Akkar Lysprikkfisk

24 24 Fra TBSs langtidsserie av hydrografiske målinger i Trondheimsfjorden Temperaturkurvene oscillerer (~ 8-10 år), men en oppadgående tidstrend spesielt i de siste år. For tiden "all times high" i serien. Reflekterer norskekysten.

25 25 Mulige effekter på økosystemet i Trondheimsfjorden Premisser: I et økosystem med stabile biologiske og abiotiske betingelser etableres det over tid en struktur der noen arter tar rollen som toppredatorer. Blant fisk har torskefamilien lenge hatt denne rollen i Trondheimsfjorden. Trondheimsfjordens topografi og hydrografi tillater P. periphylla å etablere masseforekomster. P. periphylla er en konkurrent i matfatet til torskefiskene, både for de yngre, pelagiske stadiene og senere i livet for fisken. Rammevilkårene forringes for disse fiskeartene. Maneten spiser dessuten torskefiskenes pelagiske larver og yngel, og svekker deres årlige rekruttering. Dette reduserer deres konkurranseevne. Havklimaendring med høyere temperaturer kan ytterligere svekke grunnlaget for hegemoniet til kuldeadapterte fiskearter i Midt-Norge (bl.a. torsk).

26 26 Konklusjon for noen terskelfjorder (bl.a. Trondheimsfjorden): Maneter kan overta hegemoniet som toppredator (kfr Lurefjorden, Svartehavet). Produksjon og høsting av nåværende konsumarter reduseres i slike fjorder. Klimaendringer gjør at økosystemene generelt "flytter nordover", og mer sørlige arter av fisk blir vanligere i Trondheimsfjorden (f.eks. taggmakrell). Konklusjon for nordligere norske farvann: Klimaendring med høyere temperaturer gir økt produktivitet for dagens konsumarter ((torsk, sild) i nord (Barentshavet). P. periphylla vil ikke etablere masseforekomster i åpne kyststrøk / havområder. Mulige effekter på økosystemet i Trondheimsfjorden (p.t. mest spekulasjoner)

27 27 MARINE ØKOSYSTEMER ER PREGET AV EKSTREMT KOMPLISERTE INTERAKSJONER, OG DET ER I PRAKSIS UMULIG Å BEREGNE NØYAKTIG EFFEKTEN AV SELV ENKLE FORANDRINGER I BIOLOGISKE OG ABIOTISKE RAMMEVILKÅR. MEN HUSK AT:

28 28 Boka Trondheimsfjorden ble utgitt i forbindelse med Trondhjem Biologiske Stasjons 100 års jubileum i år Den fåes på Tapir Bokhandel og på Vitenskapsmuseet.

29 29

30 30

31 31

32 32 Verrasundet; hovedgytestedet for torskefisk i Trondheimsfjorden

33 33 Jellyfish are marine invertebrates belonging to the Scyphozoan class, and in turn the phylum Cnidaria. Jellyfish are evil. The body of an adult jellyfish is composed of a bell-shaped, jellylike substance enclosing its internal structure, from which the creature's tentacles are suspended. Each tentacle is covered with stinging cells (cnidocytes) that can sting or kill other animals: most jellyfish use them to secure prey or as a defense mechanism. Others, such as Rhizostomae, do not have tentacles at all. To compensate for its lack of basic sensory organs and a brain, the jellyfish exploits its nervous system and rhopalia to perceive stimuli, such as light or odor, and orchestrate expedient responses. In its adult form, it is composed of 94–98% water and can be found in every ocean in the world. Most jellyfish are passive drifters that feed on small fish and zooplankton that become caught in their tentacles. Jellyfish have an incomplete digestive system, meaning that the same orifice is used for both food intake and waste expulsion. They are made up of a layer of epidermis, gastrodermis, and a thick jellylike layer called mesoglea that separates the epidermis from the gastrodermis. Their shape is not hydrodynamic, which makes them slow swimmers but this is little hindrance as they feed on plankton, needing only to drift slowly through the water. It is more important for them that their movements create a current where the water (which contains their food) is being forced within reach of their tentacles. They accomplish this by rhythmically opening and closing their bell- like body. Since jellyfish do not biologically qualify as actual "fish", the term "jellyfish" is considered a misnomer by some, who instead employ the names "jellies" or "sea jellies". The name "jellyfish" is also often used to denote either Hydrozoa or the box jellyfish, Cubozoa. The class name Scyphozoa comes from the Greek word skyphos, denoting a kind of drinking cup and alluding to the cup shape of the animal.


Laste ned ppt "1 Kronemaneten Periphylla periphylla etablert i Trondheimsfjorden Hvordan kan det ha skjedd, og hvilke følger kan det få?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google