Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lysarkseriens innhold: 1 Bakgrunn

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lysarkseriens innhold: 1 Bakgrunn"— Utskrift av presentasjonen:

1 • Visjon • Organisasjon • Undervisning • Forskning • Nyskaping • Formidling
Lysarkseriens innhold: 1 Bakgrunn Visjon, mål og strategier; Fakta, inntekter siste år; Styre, organisasjon og lokalisering; Historie og ”NTNU i Midt-Norge” 2 Utdanning, læringskvalitet og studentaktiviteter Studieområder og studieprogram; Utdanningskvalitet; Etter- og videreutdanning; Internasjonalisering; Universitetsbiblioteket i Trondheim 3 Forskning Seks tematiske satsingsområder; Tre sentre for fremragende forskning (SFF); Tre sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI); Laboratorier; Samarbeidet med SINTEF 4 Nyskaping Innovasjon; Samvirke med næringsliv og forvaltning 5 Formidling Egne formidlingskanaler; NTNU og massemediene; Vitenskapsmuseet; Vitensenteret Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2010

2 NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden
Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å møte utfordringene Norge og verden står overfor| Fra NTNUs strategidokument ”Kunnskap for en bedre verden” vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011, se Fyrverkeri foran Realfagbygget som avslutning på Researchers' Night fredag 22. september 2006. Foto: Eirik Fyhn / NTNU IVT NTNU mars 2010

3 NTNUs verdier Kreativ Konstruktiv Kritisk Respektfull og omtenksom
Fra NTNUs strategidokument ”Kunnskap for en bedre verden” vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011, se NTNU mars 2010

4 NTNUs samfunnsoppdrag
Det generelle: Drive forskning; tilby forskningsbasert utdanning; formidle kunnskap; være kulturbærer; bidra til nyskaping. Det spesielle: Utvikle det teknologiske grunnlaget for fremtidens samfunn. Det demokratiske og solidariske: Delta i offentlig debatt; engasjere oss for å løse globale utfordringer; fremme menneskerettigheter og tverrkulturell dialog. Fra NTNUs strategidokument ”Kunnskap for en bedre verden” vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011, se Bildet: Utsnitt av de nye studentene/publikum ved felles seremoni ved NTNUs immatrikulering 2010, arrangert utendørs på Gløshaugen tirsdag 17. august kl Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info NTNU mars 2010

5 Overordnete mål Høyt internasjonalt nivå, med flere fagmiljøer i internasjonal toppklasse Førsteklasses laboratorier og infrastruktur Tiltrekke oss de beste studentene og medarbeiderne Studenter og medarbeidere som er stolte av å tilhøre NTNU Fra NTNUs strategidokument ”Kunnskap for en bedre verden” vedtatt av NTNUs styre 30. mars 2011, se Bildet: Utsnitt fra fellesbildet av dekaner, æresdoktor, rektorer og promoverte doktorander. NTNUs Festmøte med doktorpromosjon i Studentersamfundet torsdag 20. mai 2010. Foto: Thor Nielsen/NTNU Info NTNU mars 2010

6 NTNU i tall (2010) 52 institutter fordelt på 7 fakulteter
FAKTA 52 institutter fordelt på 7 fakulteter NTNU Universitetsbiblioteket NTNU Vitenskapsmuseet søknader primærsøkere (for 2011) registrerte studenter, herav 6726 nye 2875 uteksaminert med avsluttet grad 260 avlagte doktorgrader, herav 32 % kvinner 4935 årsverk totalt 3075 i undervisning, forskning og formidling, herav 596 professorer Driftsinntekter på 5,1 milliarder kroner m2 egne og leide arealer Tallet for søknader (= DBHs ”Søknadsalternativer”) er fra ”DBH:Studentrapporter: Søknadsdata” for NTNU på Database for høgere utdanning (DBH - dbh.nsd.uib.no) for [Terminologien her følger så langt mulig den på DBN.] Bemerk at antallet søknader er langt høyere enn antall søkere, da en enkelt søker kan søke på flere studieprogrammer samtidig. Totalt antall søknader er summen av søknadene gjennom Samordna opptak (anslagsvis ) og de søknadene som av ulike årsaker går direkte til NTNU (se nedenfor). Antall primærsøkere (søkere som har ført opp NTNU som sitt førstevalg) er hentet fra (pressemelding av ) eller nyere for 2011: ”Primærsøkere” favner bare de søkerne som er koordinert gjennom Samordna opptak. Tallet favner ikke dem som søker direkte til NTNU for høgere grad (som søkere til teknologistudiets høgere årskurs fra ingeniørhøgskoler), for profesjonsstudiet i psykologi, søkere i vårsemesteret og til studiene i hhv. bildekunst og utøvende musikk (pga. adgang via opptaksprøve). Antall registrerte studenter se ”DBH:Studentrapporter: registrerte studenter” Differensen mellom dem som får tilbud om studieplass og de uteksaminerte (se ferdige kandidater i ”DBH:Studentrapporter:Ferdige kandidater”) forklares ved: De som uteksamineres har fullført et avsluttet studium her, for eksempel i teknologi (siv.ing.). Blant dem som tas opp, er det mange som studerer her som ikke fullfører et studium til lavere/høyere grad ved NTNU. Dette antallet inkluderer de som ikke møter opp selv etter å ha takket ja til studietilbudet, de som slutter underveis, de som tas opp for studier av kortere varighet på grunnlag av hovedstudier ved et annet studiested, og de som bare studerer enkelte emner som del av etter-/videreutdanning. Opptaksprosessen kan tallsettes i fem trinn: 1)Innsendte søknader; 2)Kvalifiserte søkere; 3)Får tilbud om studieplass; 4)Takker ja til tilbudet; 5)De som faktisk møter opp på studiestedet og betaler semesteravgift. (Tall for kategoriene 1), 3), 4) og 5) finnes i DBH:Studentrapporter: Søknadsdata.) Antall doktorgrader fra NTNU, se ”DBH:Doktorgradsrapporter: Avlagte doktorgrader. Antallet årsverk og antall professorårsverk (prof. II ikke medregnet) fra ”DBH:Tilsatterapporter:Tilsatte” for 2010 (Institusjon-stillingsgruppe-stillingskategori-stillingskode = Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling som også favner rekrutteringssstillinger, dvs. doktorgradsstipendiater), med kode 1013 for antall professorer. Driftsinntekter (regnskap 2010) er fra ”Sum driftsinntekter” i Resultatregnskap som vedlegg til ”Rapport og planer ”. Arealoversikten er fra ”Arealer/Arealdata” på dbh.nsd.uib.no Bilde: De monodisperse kulene (kuler med eksakt lik diameter), kjent som ”Ugelstad-kuler”. Foto: Inst. for kjemisk prosessteknologi, NTNU NTNU mars 2010

7 Inntekter 2002–2010 (mill. kr) FAKTA
Tallene er generert fra tabellen som utgjør note 1 (Spesifikasjon av driftsinntekter) til Årsregnskapet for NTNU som vedlegg til ”Rapport og planer” som følger: KD & dep. = KD og andre departement: som står i tabellen, jf. Note 1: ”Sum inntekt fra bevilgninger”, eller ”Spesifikasjon av driftsinntekter”, ”Sum inntekt fra bevilgning fra KD”. (3665) Forskningsrådet: som står i tabellen, jf. Note 1: ”Periodens tilskudd/overføring fra NFR” (649) Næringsliv: Fra tabellens ”Næringsliv/privat”, jf. Note 1 mht. både bidragsfinansiert og oppdragsfinansiert aktivitet” (215,2) Offentlige etater: Sum av tabellens ”Statlige etater” + ”Kommunale og fylkeskommunale etater”, både for bidragsfinansiert og oppdragsfinansiert virksomhet. (162,2) EU: som står i tabellen (sum av to EU-poster for hhv. forskning og undervisning). (53,9) Annet: Summen av ”Organisasjoner” + ”Stiftelser” + ”Andre” + ”Gaver” + ”Salgs- og leieinntekter” + ”Gevinst ved salg…” (351,7). ”Sum driftsinntekter” for NTNU for de siste årene er 2888 mill. kr (2002); 3146 mill. kr (2003); 3503 mill. kr (2004); 3612 mill. kr (2005); 3762 mill. kr (2006); 4208 mill. kr (2007); 4420 mill. kr (2008); 4773 mill. kr (2009); 5098 mill. (2010). NTNU mars 2010

8 Styret – NTNUs øverste organ
FAKTA Styret – NTNUs øverste organ Marit Arnstad (styreleder) Karin Röding (ekstern repr.) Ådne Cappelen (ekstern repr.) Morten Loktu (ekstern repr.) Bjarne Foss (repr. vit.skap.) Anne K. Børresen (repr. vit.skap.) Helge Holden (repr. vit.skap) Kristin Dæhli (repr. tekn.-adm.) Styrets sammensetning er ifølge lov om universitet og høgskoler (§ 9-3), som trådte i kraft 1. august 2005: ”Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer.” NTNUs styre har valgt å tilsette (ikke velge) rektor som en felles leder for både administrativ og faglig virksomhet ved NTNU (enhetlig ledelse). Da er rektor ikke medlem av styret, men dets sekretær. Kunnskapsdepartementet har utpekt et av de eksterne styremedlemmene som styrets leder. 3 medlemmer valgt blant fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling (velges for fire år) 1 medlem valgt blant midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling (velges for ett år f.o.m. høstsemesteret) 1 medlem valgt blant tekniske eller administrative stillinger (velges for fire år) 2 medlemmer valgt blant studentene (velges for ett år f.o.m. høstsemesteret) Styrets sammensetning er pr : Eksterne repr.: Marit Arnstad (styreleder), Karin Röding (ny ), Ådne Cappelen (ny des. 2006), Morten Loktu. Repr. for de faste vitenskapelige ansatte (alle fra ): Prof. Bjarne Foss, Inst. for teknisk kybernetikk; professor Anne Kristine Børresen, Inst. for historie og klassiske fag; prof. Helge Holden, Inst. for matematiske fag. Repr. for de midlertidig vitenskapelig ansatte: Stipendiat Julien S. Bourrelle, Institutt for byggekunst, historie og teknologi (1. aug 2011– 31. juli 2012). Repr. for de teknisk-administrativt ansatte: Sekretariatsleder Kristin Dæhli, Forskerforbundet. Repr. for studentene: Åsa Snilstveit Hoem, Sverre Haug Lindseth (1. aug. 2011–31. juli 2012). Se -> Om NTNU -> Sentral ledelse og administrasjon -> Styret Foto av Arnstad, Foss, Dæhli: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info Foto av Røding: Camilla Svensk, Karolinska Inst. Foto av Digernes: Synnøve Ressem/NTNU Info Foto av Loktu: Rune Petter Ness/NTNU Info Foto av Cappelen: Jon Olav Folsland/SSB Foto av Børresen: Lars Gisnås, Trondheim/NTNU Foto av Bourrelle: Nora Nedberg Hersoug; Foto av Holden, Hoem og Lindseth: Mentz Indergaard/NTNU Info Torbjørn Digernes (rektor) Julien S. Bourrelle (repr. midl. vit.skap.) Åsa Snilstveit  Hoem (studentrepr.) Sverre Haug Lindseth (studentrepr.) NTNU mars 2010

9 FAKTA NTNUs organisasjon ( ) NTNU mars 2010

10 NTNUs områder FAKTA Se fullstendig liste på www.ntnu.no/kart/
Fotografier: T.v.: Realfagbygget, Gløshaugen, februar Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. T.h.: Dragvoll, hovedinngang mot sørøst, mars Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. NTNU mars 2010

11 Øverst t. v. : Dragvoll. september 2009
Øverst t.v.: Dragvoll. september (Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.) Nederst t.v.: Gløshaugen, sett fra sørvest mot nordøst, sept (Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.) Øverst t.h.: Marinteknisk senter på Tyholt med NTNUs Inst. for marin teknikk, sept (Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.) Midten t.h.: St. Olavs hospital; universitetshospital med NTNUs medisinske fakultet. Mai (Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.) Nederst t.h.: Kalvskinnet med NTNU Vitenskapsmuseet. I forgrunnen Nidelva med Gangbrua. Sept (Foto: Erik Børseth, Synlig design og foto as/NTNU Info.) NTNU mars 2010

12 Til venstre: Aulaen i Hovedbygningen, immatrikuleringen til NTH, 1
Til venstre: Aulaen i Hovedbygningen, immatrikuleringen til NTH, 1. september Foto: Hilfling-Rasmussen, Trondhjem. (Hilfling-arkivet, Spesialsamlingen, UBiT, NTNU.) Oppe t.h.: Dragvoll med inngangspartiet mot øst, mars Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. I midten t.h.: Realfagbygget, Gløshaugen, januar Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. Nederst t.h.: NTNU Vitenskapsmuseet. Helt til venstre sees kunstverket/paviljongen ”REFLEXIONS” av Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson. Mars Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. NTNU mars 2010

13 Trondheims akademiske historie
FAKTA Trondheims akademiske historie Schola Cathedralis Nidrosiensis Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Norges Tekniske Høiskole (NTH) Norges lærerhøgskole (NLHT) 1950 SINTEF (da: Stiftelsen for teknisk og industriell forskning ved NTH) 1955 Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) (Trondheim) Universitetet i Trondheim (UNIT) Trøndelag musikkonservatorium Avd. for medisin (fra 1984: Det medisinske fakultet) Kunstakademiet i Trondheim Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet årsjubileum for Trondheim som akademisk by Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble etablert 1. januar 1996, ved en omdanning av Universitetet i Trondheim. Fundamentet for universitetet var de tre institusjonene Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) og Vitenskapsmuseet. I det nye universitetet inngikk også Det medisinske fakultet, Musikkonservatoriet og Kunstakademiet. Se: og Noen kilder: Brandt, T. og O. Nordal Turbulens og tankekraft. Historien om NTNU. Oslo: Pax. Stubhaug, Arild DKNVS – Norges første vitenskapsselskap 250 år. Trondheim: Tapir Akademisk. Devik, Olaf N.T.H. Femti år. Oslo: Teknisk Ukeblad. Kirkhusmo, Anders Akademi og seminar. Norges Lærerhøgskole 1922–1982. Trondheim: Univ. i Trondheim – Norges lærerhøgskole/Tapir. Hanisch, T.J. og E. Lange Vitenskap for industrien. NTH – En høyskole i utvikling gjennom 75 år. Oslo/Trondheim: Universitetsforlaget. Øverås, A., A. E. Erichsen og Johan Due Trondheim katedralskoles historie 1152–1952. Trondheim: Brun bokhandels forlag. NTNU mars 2010

14 Til venstre: Kaffebar på Bakklandet. Foto: Norsk Bildebyrå/NTNU Info.
Vinterbildet: Familie på skitur i Bymarka (over Vintervannet, opp mot Vintervannsheia). Foto: Norsk Bildebyrå/NTNU Info. Regnbue over Nidarosdomen, høsten Foto: Kenneth Aar/NTNU Info. Nederst: Gamle Bybro mot Bakklandet, oktober Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. NTNU mars 2010

15 NTNU i Midt-Norge FAKTA 5100 mill. kr/år Tilføres bysamfunnet Trondheim totalt pga. NTNU (summen av NTNUs drift og studentenes aktivitet) 2020 mill. kr/år Beløpet NTNU-studentene alene bruker til kost, losji, transport, kultur, fornøyelser og varehandel 110 mill. kr/år Beløpet deltakerne på kurs og konferanser arrangert av NTNU, legger igjen i Trondheim Tilføres bysamfunnet… er anslått slik: NTNUs årlige bevilgninger/driftsinntekter er ca mill. kr. Antar grovt at 2/3 av dette blir igjen i regionen som skatter + varehandel, boligutgifter, transport og lignende, dvs. anslagsvis 3000 mill. kr. I tillegg kommer summen for studentene (se nedenfor, 3000 mill. kr), samt kurs og konferanser, til sammen avrundet til 5200 mill. kr. Studentenes forbruk er beregnet ut fra heltidsstudenter ved NTNU. Gjennomsnittlig forbruk for enkeltstudenter er satt til kr (jf. SSB, rapport 2/ ”Studenters levekår 2005”, tabell 6, s. 23). Ifølge samme rapport SSB benyttes 69 % til nødvendige leveutgifter. En kan rimeligvis anta at av de resterende 31 % forbrukes en rimelig andel til andre innkjøp i Trondheim. Derfor vil et rimelig konservativt anslag være at 85 % av studentenes totalforbruk foretas i Trondheim. Samlet vil studentene ved NTNU derfor tilføre lokaløkonomien anslagsvis ( x x 0,85) kr = 2 020 mill. kr. Omsetning ved kurs og konferanser er beregnet ut fra antall deltakere på konferanser i regi av NTNU, som i 2010 var ca (se lysark 27 om NTNU Videre). Trondheim Aktivum kan opplyse følgende fra en nasjonal undersøkelse av konferansedeltakere for 2001, etter oppdrag fra NCB Norway Convention Bureau med Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Innovasjon Norge og SAS Airline om å markedsføre Norge som internasjonal kongressdestinasjon: Gjennomsnittlig døgnforbruk i 2001 var 2640 kr for utenlandske kongressdeltakere (møtedeltakere) til Norge. Norske kongressdeltakere hadde et døgnforbruk på kr Gjennomsnittlig oppholder hver deltager seg 3,6 dager i respektive kongressby. Døgnforbruket er basert på hotellopphold, servering, lokal transport (unntatt fly til-fra), kongressavgift og diverse handel. Av dette kan en utlede: deltakere X 3,6 overnattinger i Trondheim  X kr x 1,15 (justert vhja konsumprisindeksen 2001->2009 og med konstruert ''snitt'' mellom utenlandske og norske deltakere)  = kr 67 mill. Ut fra den såkalte PANDA-modellen (jf. Sintefs tidl. Avd. for anvendt matematikk) er det beregnet en ringvirkningsomsetning av kongressdeltakeres DIREKTE omsetning på ca. 70 %.  Mesteparten av dette vil være lokal omsetning. Den totale lokalomsetningen vil altså være DIREKTE omsetning + 70 %, dvs. her 69,6 mill. kr + 39,1 mill. kr = 110 mill. kr. NTNU mars 2010

16 Likestilling ved NTNU Stillingstype – % kvinner 2010 2009 2008 2007
FAKTA Stillingstype – % kvinner 2010 2009 2008 2007 2006 Professorer 19,1 17,1 15,5 14,9 14,7 Førsteamanuenser 34,1 34,0 32,5 30,6 30,2 Stipendiater 38,6 39,7 39,2 37,8 36,2 Postdoktorer 38,5 39,8 34,4 33,7 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 62,0 62,8 61,4 61,0 60,3 Administrative stillinger 70,7 72,1 72,4 71,1 Adm. ledere 27,4 25,7 27,6 28,6 Adm. mellomledere 46,6 49,9 48,4 Andre stillinger 38,9 41,1 42,8 49,4 49,6 Data for 2010 hentet fra ”Rapport og planer ” kap , s. 38 og Tabell 8 s. 41. Tall for tidligere år fra fjorårets lysarkserie. Se også DBH:Tilsatterapporter:Tilsatte NTNU mars 2010

17 UTDANNING Øverst: Studentersamfundet med Hovedbygningen i bakgrunnen, sett fra Gangbrua, sommeren Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. Til venstre: Auditorium R7 med fargete lysstoffrør i taket, Realfagbygget, våren Foto: Kenneth Aar/NTNU Info. I midten: Førsteam. Sverre H. Torp ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Andreårsstudentene i medisin har undervisning i anatomi. Hvordan ser hjernen ut – innvendig? F.v. Marte Syvertsen, Sverre Torp, Marte Skoglund og Bergljot Dahl. Det medisinske fakultet, Morfologibygget. Fra "Lærerliv”, en bildeserie om foreleserlivet ved NTNU onsdag 18. september Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. Til høyre: Historisk institutt. Januar Gruppeundervisning. Foto: G.K./NTNU Info. NTNU mars 2010

18 Norges beste studentby
UTDANNING Hver sjette innbygger i Trondheim er student Studentersamfundet er studentenes eget hus UKA er Norges største kulturarrangement Internasjonal studentfestival (ISFiT) NTNUI er Norges største og mest allsidige idrettslag med over medlemmer Studenttallet i Trondheim for NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen Dronning Mauds minne, Luftkrigsskolen, Folkeuniversitetet og BI er ca Studentsamskipnaden oppgir å ha studenter tilknyttet, jf. SiTs Årsmelding for 2010 (NTNU ; HiST 7 705; DMMH 1 052; Folkeuniversitetets juridiske studier 240) Trondheims innbyggertall var ifølge SSB. Det store antallet studenter (hver sjette innbygger, ca ) gjør at det faktiske folketallet sannsynligvis er betydelig høyere, anslagsvis Det foreligger ingen eksakte tall på studentbefolkningens bosted, så anslagene er omtrentlige. Se -> om kommunen/fakta og tall/befolkningsstatistikk og ->om Trondheim/Trondheim i dag. Medlemstallet for NTNUI hentet fra NTNUIs nettsted mars 2011, Fotos f.v.: 1) Immatrikuleringen torsdag 18. august 2005 kl , på plena mellom Hovedbygningen og Gamle Kjemi. Fra folkelivet/"markedsplassen" rundt arrangementet. Bannerbærer for UKA-05. UA Foto: Geir Mogen/NTNU Info. 2) Forberedelser til kommende rokonkurranse på Nidelva. Gamle bybro. I kanoen: F.v. (forrest i kanoen) leder Andreas Bach i Studentparlamentet på HiST, leder av velferdstinget Edina Ringdal, og leder av Studenttinget ved NTNU Ronny Sødahl Furunes. UA 12. juli Foto: Håvard Hamnaberg/NTNU Info. 3) Felles arrangement for starten på immatrikuleringen for NTNU, arrangert på Gløshaugen 15. august Oppvisning av NTNUI Dans. UA 15. august 2006 og bildeserie. Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info. NTNU mars 2010

19 Utdanning – 2010 11 637 søkere med NTNU som sitt førstevalg
registrerte studenter 6 726 nye studenter 150 studieprogram 3 000 undervisningsemner 2 780 uteksaminerte kandidater 260 avlagte doktorgrader, herav 32 % kvinner Tallet for søknader (= DBHs ”Søknadsalternativer”) er fra ”DBH:Studentrapporter: Søknadsdata” for NTNU på Database for høgere utdanning (DBH - dbh.nsd.uib.no) for [Terminologien her følger så langt mulig den på DBN.] Bemerk at antallet søknader er langt høyere enn antall søkere, da en enkelt søker kan søke på flere studieprogrammer samtidig. Totalt antall søknader er summen av søknadene gjennom Samordna opptak (anslagsvis ) og de søknadene som av ulike årsaker går direkte til NTNU (se nedenfor). Antall primærsøkere (søkere som har ført opp NTNU som sitt førstevalg) er hentet fra (pressemelding av ), eller nyere ”Primærsøkere” favner bare de søkerne som er koordinert gjennom Samordna opptak. Tallet favner ikke dem som søker direkte til NTNU for høgere grad (som søkere til teknologistudiets høgere årskurs fra ingeniørhøgskoler), for profesjonsstudiet i psykologi, søkere i vårsemesteret og til studiene i hhv. bildekunst og utøvende musikk (pga. adgang via opptaksprøve). Antall registrerte studenter se ”DBH:Studentrapporter: registrerte studenter” Differensen mellom dem som får tilbud om studieplass og de uteksaminerte (se ferdige kandidater i ”DBH:Studentrapporter:Ferdige kandidater”) forklares ved: De som uteksamineres har fullført et avsluttet studium her, for eksempel i teknologi (siv.ing.). Blant dem som tas opp, er det mange som studerer her som ikke fullfører et studium til lavere/høyere grad ved NTNU. Dette antallet inkluderer de som ikke møter opp selv etter å ha takket ja til studietilbudet, de som slutter underveis, de som tas opp for studier av kortere varighet på grunnlag av hovedstudier ved et annet studiested, og de som bare studerer enkelte emner som del av etter-/videreutdanning. Opptaksprosessen kan tallsettes i fem trinn: 1)Innsendte søknader; 2)Kvalifiserte søkere; 3)Får tilbud om studieplass; 4)Takker ja til tilbudet; 5)De som faktisk møter opp på studiestedet og betaler semesteravgift. (Tall for kategoriene 1), 3), 4) og 5) finnes i DBH:Studentrapporter: Søknadsdata.) Antall doktorgrader og kjønnsfordeling, se ”DBH:Doktorgradsrapporter: Avlagte doktorgrader. Antall studieprogram er hentet fra og antall emner tellet fra NTNU har også ca. 40 internasjonale masterprogram som undervises på engelsk; se Bildet laget til webside for NTNU 2001, studentrekruttering. Foto: Cathrine Dillner Hagen/NTNU Info. NTNU mars 2010

20 Utdanningsområder – I Sivilingeniør- og arkitektutdanning
Informasjonsteknologi og informatikk Matematikk og realfag Medisin, helse- og sosialfag Idrettsfag NTNU har i alt 13 utdanningsområder. Se De 13 utdanningsområdene er utviklet fra NTNUs 10 godkjente studieområder. (Formelt korrekt betegnelse er ”studier”, men det kan i mer allmenn sammenheng bli misforstått.) De 10 studieområdene er godkjent av Kunnskapsdepartementet: Matematisk-naturvitenskapelige studier (realfag), historisk-filosofiske (humanistiske), samfunnsvitenskap, teknologi, medisin, arkitektur, psykologi, utøvende musikk, bildekunst, praktisk-pedagogisk. (I tillegg kommer strengt tatt også Examen philosophicum.) Den formelle, hierarkiske terminologien er Studier (her altså gitt den praktiske inndelingen ”Utdanningsområde”), Studieprogram (både for lavere og høyere grad og for doktorgradsstudiet) og Emne (som er den studiepoeng-givende grunnenheten, og som i allmenn sammenheng også ofte benevnes som ”fag”). I den videre framstillingen har vi valgt å bruke begrepet ”fag” som et samlebegrep for det kanskje mer presise ”fagområde”, av den enkle grunn at ”fag” er kortere. Betydningen skulle gå fram av sammenhengen. Foto: Laget til webside for NTNU 2001, studentrekruttering. Foto: Cathrine Dillner Hagen/NTNU Info. NTNU mars 2010

21 Utdanningsområder – II
Samfunnsfag og psykologi Økonomi og administrasjon Språk og litteratur Mediefag og kommunikasjon Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur- og idéfag Lærerutdanning Pedagogiske fag NTNU har i alt 13 utdanningsområder. Se (Disse er i formelle statistiske sammenhenger utledet fra NTNUs 10 studieområder (formelt korrekt betegnelse er ”studier”, men det kan i mer allmenn sammenheng bli misforstått). Alle studieområdene er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet: Matematisk-naturvitenskapelige studier (realfag), historisk-filosofiske (humanistiske), samfunnsvitenskap, teknologi, medisin, arkitektur, psykologi, utøvende musikk, bildekunst, praktisk-pedagogisk. (I tillegg kommer strengt tatt også Examen philosophicum.) Den formelle, hierarkiske terminologien er Studier (her altså gitt den praktiske inndelingen ”Utdanningsområde”), Studieprogram (både for lavere og høyere grad og for doktorgradsstudiet) og Emne (som er den studiepoeng-givende grunnenheten, og som i allmenn sammenheng også ofte benevnes som ”fag”). I den videre framstillingen har vi valgt å bruke begrepet ”fag” som et samlebegrep for det kanskje mer presise ”fagområde”, av den enkle grunn at ”fag” er kortere. Betydningen skulle gå fram av sammenhengen. Foto: Laget til webside for NTNU 2001, studentrekruttering. Foto: Cathrine Dillner Hagen/NTNU Info. NTNU mars 2010

22 Studienes oppbygging UTDANNING FAKTA
Se NTNUs gradssystem. Studentene kan gå i hovedsak to ulike løp: 3+2: Innenfor de allmennvitenskapelige studiene kan man velge studieprogrammer som settes sammen til en bachelorgrad (3 år) som kan bygges på med et toårig masterprogram. Her finnes også noen femårige. Integrert: Man kan velge å ta en mastergrad i teknologi (dette tar 5 år), eller man tar profesjonsutdanning i medisin eller psykologi (disse studieløpene tar begge 6 år). En doktorgrad (PhD) bygger på mastergraden og tar som regel tre år i tillegg. Doktorgradsprogrammene er faglig inndelt stort sett lik mastergradsprogrammene. * Det er også mulig å velge en toårig mastergrad som påbygging til tre år ved teknologistudiene eller arkitektstudiet. ** Det finnes en egen forskerlinje i medisin. Denne utdanningen er bygd opp rundt medisinstudiet. *** En kan også ta praktisk-pedagogisk lærerutdanning som ettårig påbygging etter: - femårig mastergrad - treårig bachelorgrad studiepoeng Denne ettårige påbygging kan også tas som deltidsstudium over to år. (NTNU er Norges nest største lærerutdanningsinstitusjon.) (Figuren fra arbeidsgruppa for rekrutteringsweb, se NTNU mars 2010

23 Uteksaminerte kandidater 2010 Høyere grad
UTDANNING Uteksaminerte kandidater 2010 Høyere grad Teknologi 1132 Samfunnsvitenskap 327 Humaniora 161 Medisin 148 Realfag 134 Arkitektur 82 Psykologi 44 Integrerte 5-årige lærerutdanninger 43 Utøvende musikk 10 Bildekunst 9 Helsefag 7 SUM 2097 Tallene for høyere grad inkluderer et mindre antall av den såkalte ”Internasjonal mastergrad” som gis ved NTNU, hvor alle forelesninger er på engelsk. Hentet fra NTNU-Tabell 1 i ”Rapport og planer 2010–2011”, s. 15. Bilde: Eksamen i psykologi på Dragvoll Idrettssenter Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info. NTNU mars 2010

24 Utdanningskvalitet – I
FAKTA De beste elevene velger NTNU NTNU-utdannete mest ettertraktet av næringslivet NTNU-studentene er fornøyde med Trondheim og studiene Ny teknologi – nye læringsformer Se detaljer i kap. 2.2, s. 6-7 i ”Rapport og planer ”. Ole Kristen Solbjørg, SA/STAB ( ): Helse- og trivselsundersøkelsen gjennomført av TNS Gallup 2007 viser at 92 % av studentene er ganske eller meget fornøyd med Trondheim som studentby. Bare 1 % er ganske misfornøyd og ingen meget misfornøyd. For meningsfulle studier er tilsvarende tall 87 % fornøyd og 5 % misfornøyd. Se også tilstandsrapporten om høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet side 278: Kvalitet på nye studenter. Vi har den suverent beste kvaliteten blant alle univ. på nye realfagstudenter, vurdert etter inntakspoengene. Bildet: Et 2400 kvadratmeter stort telt ble reist på plena mellom Gamle Kjemi og Hovedbygningen for å avvikle Karrieredagen på Gløshaugen torsdag 19. september 2007. Se også omtale i UA Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info For historikk: Se kap i ”Rapport og planer ”. NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. KVASS = kvalitetsstøttesystem (verktøy til støtte for kvalitetssikringen). Se også kap. 3.1 i ”Budsjettdokument for NTNU 2005–2007”, vedrørende ”Kvalitetsreformen” 1. Bedre studiekvalitet Bedre veiledning av studentene Studieavtale mellom student og lærested Mer studentaktive undervisningsformer Regelmessig tilbakemelding gjennom studieåret Nye og varierte evalueringsformer Mindre bruk av store eksamener ved semesterslutt 2. Ny gradsstruktur Bachelorgrad, 3-årig Mastergrad, 2- eller 5-årig 3. Nytt karaktersystem 4. Mer ansvar og frihet Større faglig og økonomisk frihet for institusjonen Kvalitetssikring ved alle institusjonene Uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan Studentevaluering av kvaliteten på utdanningen Styrking av læringsmiljøet Tilrettelegging for studenter med særskilte behov Større påvirkning for studentene i styrer og utvalg 5. Internasjonalisering Alle studenter som ønsker det, skal få anledning til utenlandsopphold Alle institusjoner skal ha et nettverk for studentutveksling Flere fag (emner) skal tilbys på engelsk Innføring av ECTS-system for vekttall (Credits) og karakterer (A-F) 6. Bedre studiefinansiering Stipendet blir økt med 1000 kr/måned Det utbetalte beløpet blir kr/år. Deler av lånet blir omgjort til stipend etter bestått eksamen [oppnådd grad] De sosiale ordningene i forbindelse med fødsel og sykdom blir opprettholdt Studentene kan tjene kr/år uten å tape stipend 7. Utvidelse av studieåret Studieåret skal være 40 uker NTNU mars 2010

25 Utdanningskvalitet – II
FAKTA Økende bruk av nettbasert læringsplattform: brukere (mars 2010) Praksisnær og variert undervisning: 100 laboratorier og nært samarbeid med samfunns- og næringsliv Vesentlig økning i etter- og videreutdanning Sterkt studentdemokrati på alle nivå bidrar til kvalitet Rundt 10 % internasjonale studenter Tall for utenlandske studenter ved NTNU er 1710 (DBH:Studentrapporter:Utenlandske studenter i Norge) Bildet hentet fra Gemini nr.4, 2004, side Slik blir ei søppelbøtte når studenter fra fem helt ulike fag legger hodene i bløt sammen i ”Eksperter i team”. F.v.: masterstudentene Silje Evensen, Nhat-Anh Tran, Halvard Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. For historikk: Se kap i ”Rapport og planer ”. NOKUT = Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. KVASS = kvalitetsstøttesystem (verktøy til støtte for kvalitetssikringen). Se også kap. 3.1 i ”Budsjettdokument for NTNU 2005–2007”, vedrørende ”Kvalitetsreformen” 1. Bedre studiekvalitet Bedre veiledning av studentene Studieavtale mellom student og lærested Mer studentaktive undervisningsformer Regelmessig tilbakemelding gjennom studieåret Nye og varierte evalueringsformer Mindre bruk av store eksamener ved semesterslutt 2. Ny gradsstruktur Bachelorgrad, 3-årig Mastergrad, 2- eller 5-årig 3. Nytt karaktersystem 4. Mer ansvar og frihet Større faglig og økonomisk frihet for institusjonen Kvalitetssikring ved alle institusjonene Uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan Studentevaluering av kvaliteten på utdanningen Styrking av læringsmiljøet Tilrettelegging for studenter med særskilte behov Større påvirkning for studentene i styrer og utvalg 5. Internasjonalisering Alle studenter som ønsker det, skal få anledning til utenlandsopphold Alle institusjoner skal ha et nettverk for studentutveksling Flere fag (emner) skal tilbys på engelsk Innføring av ECTS-system for vekttall (Credits) og karakterer (A-F) 6. Bedre studiefinansiering Stipendet blir økt med 1000 kr/måned Det utbetalte beløpet blir kr/år. Deler av lånet blir omgjort til stipend etter bestått eksamen [oppnådd grad] De sosiale ordningene i forbindelse med fødsel og sykdom blir opprettholdt Studentene kan tjene kr/år uten å tape stipend 7. Utvidelse av studieåret Studieåret skal være 40 uker NTNU mars 2010

26 Internasjonalisering av studier
UTDANNING FAKTA Internasjonalisering av studier 15 samarbeidsavtaler under NUFU 5 masterprogram under NOMA 36 internasjonale (engelskspråklige) masterprogram 4 masterprogram under Erasmus Mundus 918 NTNU-studenter til utenlandsopphold 1251 studenter fra utlandet til NTNU Gikk inn i eller fornyet ca. 35 internasjonale avtaler Studiesentre i Caen, York, Kiel, St. Petersburg og Fudan Se Antall inn- og utreisende fra Tabell 3 s. 15 i ”Rapport og planer ”. NUFU = Nasjonalt program for forskning og utdanning finansiert av NORAD, forvaltet av Universitets- og høgskolerådet. NOMA = NORAD’s program for master studies. The Erasmus Mundus programme is a co-operation and mobility programme in the field of higher education which promotes the European Union as a centre of excellence in learning around the world. It supports European top-quality Masters Courses and enhances the visibility and attractiveness of European higher education in third countries. It also provides EU-funded scholarships for third country nationals participating in these Masters Courses, as well as scholarships for EU-nationals studying at Partner universities throughout the world. KDs kvoteprogram er Norges største låne- og stipendordning for kandidater fra utviklingsland eller Sentral- og Øst-Europa som vil følge et av NTNUs internasjonale masterprogram holdt på engelsk, eller doktorgradsprogram. NTNU mars 2010

27 UTDANNING FAKTA NTNU VIDERE (2010) EVU-aktiviteten tilfører NTNU verdifull kompetanse og kontakt med næringslivet Samarbeid med eksterne aktører og skreddersøm ved behov Fleksible erfaringsbaserte mastergrader: Organisasjon og ledelse, Skoleledelse, Technology Management, Eiendomsutvikling, Praktisk spesialpedagogikk, Helseinformatikk, Barn og unges psykiske helse; Pedagogisk-psykologisk rådgivning Til sammen personer har deltatt på konferanser (5385), etterutdanning (4930) og videreutdanning (4520) ved NTNU Gjennomført rundt 213 studiepoenggivende kurs med samlet 572 studieårsverk Hjemmeside med kursoversikt: NTNU VIDERE er NTNUs varemerke for etter- og videreutdanning (EVU) Se NTNU mars 2010

28 NTNU Universitetsbiblioteket
UTDANNING FAKTA 11 bibliotekenheter 124 ansatte og budsjett på 150 mill. kroner 2,1 millioner bøker og periodika fotografier, kart, musikalier elektroniske bøker elektroniske tidsskrifter 253 databaser (56 referansebaser, 144 fulltekstbaser og 53 andre) Tilgang til ca. 600 internasjonale referansedatabaser for ekstern oppdragsvirksomhet Bemerk at enheten nå heter ”NTNU Universitetsbiblioteket” og sløyfer forkortelsen UBiT. (Engelsk: NTNU University Library) NTNU Univ.bibl. Avdelinger: Biblioteket Dragvoll Biblioteket for Marin teknikk, Tyholt Biblioteket for arkitektur/bygg/design, Gløshaugen Biblioteket Valgrinda Biblioteket ved Kunstakademiet, Innherredsveien Musikkbiblioteket, Olavskvartalet Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnet Medisinsk bibliotek, St. Olav Realfagbiblioteket, Gløshaugen Teknisk hovedbibliotek, Gløshaugen Dorabiblioteket, Arkivsenteret Dora I tillegg sentral seksjon for utvikling og samordning, og personal- og økonomiseksjon. Fotos (alle fotos UBiT): Øverste rekke f.v.: Bergbygget, Gløshaugen; Hovedbygningen, Gløshaugen; Boktårnet, Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnet; Elektrobyggene/Glassgården, Gløshaugen; Sentralbyggene, Gløshaugen. Neste rekke: Realfagbygget, Gløshaugen. Stort, oppdelt bilde viser inngangspartiet til Teknisk hovedbibliotek fra Aulaen, Hovedbygningen, Gløshaugen. NTNU mars 2010

29 NTNU Alumni For nåværende og uteksaminerte NTNU- studenter
NTNU Alumni For nåværende og uteksaminerte NTNU- studenter Organ for kontakt med samfunns- og næringsliv Mål: Nettverks- og kunnskapsdeling medlemmer (pr. mars 2011) 300 nettverksgrupper Utarbeidet av NTNU Alumni, mars 2011 Kontakt: Bildet viser personer tilknyttet NTNU, til promovering av NTNU Alumni, august 2007. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix/NTNU Info NTNU mars 2010

30 FORSKNING Øverst t.v.: Professor Terje K. Lien ved robotlinje for montasje av dørlåssystem,  NTNUs Inst. for produksjons- og kvalitetsteknikk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. Øverst t.h.: Daniela Pawel er malerikonservator ved Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Foto: Geir Gjelseth/NTNU Info. Nederst t.v.: Kartlegging av globale verdiendringer. Fra et samfunnsvitenskapelig forskningsprosjekt ved NTNU. Foto og montasje: G.K./NTNU Info. Midten: Prof. Jens Hammerstrøm (i midten) med to studenter. Mikroskopisk diagnostikk av blodsykdommer, smågruppeundervisning. Mikroskop med sidetubus som tillater flere (4) å observere samme bilde som den som undersøker prøven. Hematologisk laboratorium, Hematologisk seksjon. Foto: G.K./NTNU Info. Midten under v.: Førsteamanuensis og musikkviter Ståle Kleiberg ved Inst. for musikk var sesongens komponist for 2000 ved Trondheim Symfoniorkester. Foto: Lisa Olstad/NTNU Info. Midten under h.: Kunstner, professor Ove Stokstad på Kunstakademiet ved NTNU rendyrker den tradisjonelle grafikkteknikken. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. Midten t.h.: Stipendiat Anita Fossdal ved Inst. for materialteknologi setter inn en prøve i et Siemens D5000 røntgendiffraktometer. Foto: G.K./NTNU Info. Nede t.h.: Studentideer for utvikling av bydelen Tempe. Prosjektnavn ”Det femte samfunnet”. Ill.: Bruvik, Skarstein, Lund, Kaada/Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU. Nederst t.h.: Oppslutning av bergartsprøver i platinadigler med blanding av litiumboratsalter. Oppsluttet bergartsprøves kjemiske sammensetning bestemmes ved hjelp av røntgenfluorescens (XRF). Inst. for geologi og bergteknikk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. NTNU mars 2010

31 Forskning – vår grunnpilar
NTNUs fundament: Teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil Faglig bredde Tverrfaglig samarbeid Jf. NTNUs strategidokument ”Kunnskap for fremtiden”, på Foto og illustrasjon: Øverst: DC/DC omformer for tilkobling av solcellepanel. Inst. for elkraftteknikk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. I midten: Illustrasjon til artikkel i Universitetsavisa 19/2000 om arrangementet "NTNU – et tverrfaglig universitet?”. Illustrasjon: Elin Horn/NTNU Info. NTNU mars 2010

32 Forskning Enhet 2010 2009 2008 2007 2006 Doktorgrader 260 259 314 257
244 Publikasjonspoeng 2536 2546 2248 2097 1799 Prosent publikasjoner på høyeste nivå (2) 21,9 21,2 22,4 19,7 17,7 Eksternfinansierte prosjekter (omsetning mill. kr) 1187 1182 1132 1027 917 EU-inntekter (omsetning mill. kr) 45 47 48 37 26 Se bl.a. DBH:Vitenskapelig publisering:Publikasjonspoeng Vi opererer nå med publikasjonspoeng (ikke som tidl. ”godkjente vitenskapelige publikasjoner”), se nettsiden til Cristin Publikasjonspoeng er en vektet størrelse basert på hver vitenskapelig publikasjons kombinasjon av * forfatterandeler * publikasjonsform (bok, artikkel i ISSN-publikasjon, artikkel i ISBN-publikasjon) * kvalitetsnivå for publiseringskanal (tidsskrift/forlag) Ved beregning av publikasjonspoeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting. For rapporteringsåret 2005 var vektene som ble anvendt i sektorens finansieringssystem slik Kategori Vekt Monografi, nivå Monografi, nivå Artikkel i antologi, nivå ,7 Artikkel i antologi, nivå Artikkel i periodika og serier, nivå 1 1 Artikkel i periodika og serier, nivå 2 3 Ved å summere over alle vektede forfatterandeler, beregnes hver institusjons publikasjonspoeng. Dette utgjør grunnlaget for institusjonenes rapportering til departementet. Størrelsen blir beregnet i DBH. Prinsippene for vekting kan forandres for fremtidige budsjetter. Departementet kan også velge å legge andre indikatorer enn publikasjonspoeng til grunn. NTNU mars 2010

33 Akademisk produksjon (2010)
FORSKNING Akademisk produksjon (2010) Vitenskapelige artikler (primær og review) 2 385 Konferansebidrag og faglige presentasjoner 4 139 Bøker 225 Rapporter og avhandlinger 642 Del av bok/rapport 1 189 Kunstnerisk produksjon og kunstnerisk og museal presentasjon 185 Produkter 44 Tall fra rapporter i databasen Cristin, (log in) - /Rapporter/Institusjon/Kategorifordeling for NTNU, tatt ut 25. april 2011, med underkategorier: ”Vitenskapelige artikler (primær og review)” er fra kategorien ”Tidsskriftpublikasjon”, med ”Vitenskapelig artikkel” (2254), Vitenskapelig oversiktsartikkel/review (97) og Short communication (34). ”Konferansebidrag og faglig presentasjon” inkluderer Vitenskapelig foredrag (i.e. muntlige presentasjoner) (3581, som for mange fagfelt blir publisert i konferanse-proceedings) og Poster (558), men ikke Populærvitenskapelige foredrag. ”Bøker” inkluderer Vitenskapelig antologi (96), Vitenskapelig monografi (47), Vitenskapelig kommentarutgave (0), Leksikon (0), Oppslagsverk (1), Populærvitenskapelig bok (20), Lærebok (22), Fagbok (24) og Utstillingskatalog (15). Rapport/avhandling (642) inkluderer Rapport (153), Kompendium 13, Doktorgradsavhandling 201, Lisensiatavhandling 0, Magisteravhandling 3, Mastergradsoppgave 263, Hovedfagsoppgave 7, Forskerlinjeoppgave 2 Del av bok/rapport (1189), Vitenskapelig Kapittel/Artikkel 1045, populærvitenskapelig kapittel/artikkel, Leksikalsk innførsel 17, Forord 10, Innledning 13, Annet 52 Kunstnerisk og museal presentasjon (112): Museumsutstilling 24, Arkitektutstilling 1, Kunstutstilling 33, Webutstilling 3, Annet 51 Kunstnerisk produksjon (73): Arkitekttegning 2, Kunst- og billedmateriale 9, Filmproduksjon 1, Teaterproduksjon 10, Musikk - komposisjon 22, Musikalsk framføring 29 Produkt (44): Digitale læremidler 22, Modell (arkitektur) 1, Multimediaprodukt 1, Musikk - innspillingsprodukt 6, Programvare 5, Database 2, Lydmateriale 3, Annet produkt 4 NTNU mars 2010

34 FORSKNING NTNUs ph.d.-utdanning 2010: 2367 ph.d.-kandidater på NTNUs doktorgradsprogrammer 50 doktorgradsprogrammer Forskerskoler der NTNU har hovedansvar: - Nanoteknologi for mikrosystem - Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene - Medisinsk bildedannelse - Tekst – Bilde – Lyd – Rom - Språkvitenskap og filologi - Nordisk forskerskole i kjønnsforskning - Georg Brandes skolen - Forskerskole i biosystematikk NTNU mars 2010

35 Et internasjonalt universitet – I
FORSKNING FAKTA Internasjonalt samarbeid er dypt integrert i våre tematiske og strategiske satsinger og sentra Mer enn 300 samarbeidsavtaler med universiteter over hele verden Deltar hittil i 64 prosjekter i EUs 7. rammeprogram (2007–2013) Deltok i 62 prosjekter i EUs 6. rammeprogram (2002–2006) Deltar i ”Nordic Five Tech” Samarbeid med utenlandske universitet mht. forskning: Det finnes ennå ingen verifisert oversikt, da samarbeid med forskere og forsknings- og undervisningsmiljø foregår både på individ-, institutt-, fakultets- og NTNU-nivå. Nordic Five Tech: Chalmers University of Technology, Sweden; The Technical University of Denmark; Royal Institute of Technology, Sweden; Norwegian University of Science and Technology; Helsinki University of Technology, Finland Bildet: Rektorene ved samarbeidspartnerne i Nordic 5Tech besøkte NTNU Her i "Varmekraftlab." ved Inst. for energi- og prosessteknikk. F.v.: Karin Markides (Chalmers), Peter Gudmundson (KTH), Lars Pallesen (DTU), Torbjørn Digernes (NTNU) og Matti Pursula (Aalto). Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info NTNU mars 2010

36 Et internasjonalt universitet – II
FORSKNING FAKTA 26 % av den vitenskapelige staben er utenlandsk 34 % av ph.d.-kandidatene er utenlandske 10 % av de registrerte studentene er utenlandske Støtter internasjonal forskermobilitet og gode arbeidsvilkår Har lyst ut vitenskapelige stillinger på EUs jobbportaler siden 2004 (Euraxess Jobs) Mottakssenter for utenlandske ansatte ”International Researcher Support” (Euraxess Services) EU-anerkjennelse for ”European Charter for Researchers” og ”Code of Conduct for the Recruitment of Researchers” i 2010 (Euraxess Rights) Prosentandel utenlandske er hentet fra NTNUs lønnsstatistikker. Andel utenlandske studenter er fra DBH/Studentrapporter/Utenlandske studenter i Norge (dbh.nsd.uib.no) NTNU signerte Charter and Code i 2008 og gjennomførte egenevalueringen av NTNUs praksis opp mot de 40 prinsippene i Charter and Code i Styret vedtok NTNUs handlingsplan for implementering av Charter and Code 23. februar Som en av de første institusjonene i Europa og første norske institusjon, fikk NTNU EUs anerkjennelse for implementeringsarbeidet og rett til å bruke EUs logo ”HR Excellence in Research”. Ved NTNU er det særlig fokus på kvalitetsutvikling i forskerutdanningen (ph.d.-prosjektet), utvikling av HR-funksjonen bl.a. med nytt mottakssenter for utenlandske medarbeidere og tilbud om medarbeidersamtaler for alle ansatte (HR-prosjektet). Likestilling og kvalifisering av kvinnelige forskere til vitenskapelige toppstillinger er også høyt prioritert ved NTNU. I kommende handlingsplan vil karriereutvikling for unge forskere bli et hovedtema. NTNU mars 2010

37 Strategisk fokus Seks tematiske satsingsområder Vertskap for:
FORSKNING Strategisk fokus Seks tematiske satsingsområder Vertskap for: Tre sentre for fremragende forskning (SFF) Fire sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) To forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) SFF og SFI, se ”Rapport og planer ”, kap side 31 og FME, se Eksempler på store tverrfaglige satsinger er: Gassteknisk senter; Senter for fornybar energi; NTNU Nanolab; FUGE (Funksjonell genomforskning); Industriell økologi (IndEcol). Se Foto: Ole D. Hesledalen/NTNU Info NTNU mars 2010

38 Strategiske satsinger
FORSKNING Strategiske satsinger NTNUs seks tematiske satsingsområder Energi og petroleum, ressurser og miljø Medisinsk teknologi Materialer Marin og maritim forskning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Globalisering Budsjett Strategimidler (2–5 mill. kr/område) Doktorgradsstipendier og driftsmidler Se ”Budsjettdokument for NTNU 2005–2007” kap og NTNU Tabell 4.2. og ”Rapport og planer ”, kap , side 30. Foto, ovenfra og ned: GEMINI nr.1, 2003: Lader med luft. Brenselcella går på luft. Viktig framskritt for trådløs, bærbar elektronikk, tror oppfinner Trygve Burchardt ved Sintef Materialteknologi. Batteri. Foto: Sintef Media. Alginatkuler blir framstilt ved å dryppe alginatløsning ned i oppløst kalsiumklorid. Da omdannes dråpene til geléaktige kuler. Denne egenskapen brukes f.eks. i næringsmiddelteknologi som innkapsling av gjærceller ved ettergjæring av champagne, samt i biomedisin. Gemini 1/1999, side 21. Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info 3) Grafisk framstilling av ukjent opphav 4) Skipsbaug bryter gjennom vannflaten. Foto: Mentz Indergaard/Norges fiskeriforskningsråd (1992) 5) Universal Mobile Telephone System (UMTS). Utvikling av en multimedietelefon (1998). Foto og montasje: Gorm Kallestad/NTNU Info. 6) Puslespill (ukjent opphav). NTNU mars 2010

39 Energi- og miljøforskning
Vertskap for to FME-sentre, deltager i fem andre FME-sentre Senter for fornybar energi, med SINTEF og IFE. Omfatter 200 forskere og 55 ph.d.-studenter NTNU koordinator for pan-europeisk infrastruktur i forskning på karbonfangst og -lagring, ECCSEL Bilateral samarbeidsavtale med MIT om energiforskning, støttet av Statoil/Hydro Samarbeid med japanske universitet ved Kyoto International Forum for Environment and Energy NTNU kåret som den beste teknologiutdanningen innenfor bærekraftig utvikling i Europa i 2008 Se kap. 2.1 s. 4-5 og kap i ”Rapport og planer ” FME = Forskningssenter for miljøvennlig energi, se IFE = Inst. for energiteknikk (som ligger på Kjeller og i Halden) ESFRI = European Strategy Forum on Research Infrastructures. Målet er at området skal komme med på det europeiske infrastrukturkartet som i stor grad legger føringer på europeiske infrastrukturtilskudd. (Se ”Rapport og planer ” kap s. 4). ECCSEL = European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure. NTNU-koordinert europeisk initiativ som er kommet med på ESFRISs vegkart for forskningsinfrastruktur innenfor CO2-håndtering. MIT = Massachusetts Institute of Technology Om prisen som beste univ. på utdanning i bærekraftig utvikling, se pressemeldingen på Rapporten var bestilt av rektorene ved de tekniske universitetene i Katalonia og Delft, Chalmers Tekniske Høgskola og The Alliance for Global Sustainability. Se rapporten på https://www.upc.edu/eesd-observatory/why/reports/EESD%20Observatory2006%20Report.pdf NTNU mars 2010

40 Tematisk satsing på globaliseringsforskning
Fire fokusområder: Global Production and Communication War, Conflict and Migration Intercultural Dynamics: Communication, Responsibility and Development Global Economic Flows, Governance and Stability Ett av flere mulige eksempler på tematisk satsingsområde ved NTNU. Fra serie utarbeidet for rektor. Se NTNU mars 2010

41 Strategisk fokus – andre store tverrfaglige satsinger
FORSKNING Strategisk fokus – andre store tverrfaglige satsinger Nanoteknologi – NTNU NanoLab Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) FUGE Midt-Norge (Funksjonell genomforskning) Industriell økologi (IndEcol) Se ”Rapport og planer 2006–2007”, kap , side 30. HUNT startet sin tredje runde i 2006. Alle foto: Ole D. Hesledalen/NTNU Info NTNU mars 2010

42 Sentre for fremragende forskning
FAKTA Sentre for fremragende forskning Norsk forskning i internasjonal toppklasse Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems Centre for the Biology of Memory Centre for Ships and Ocean Structures Partner i International Centre for Geohazards og Centre for the Study of Civil War Varighet: 2003–2013, etter midtveis-evaluering Senter for kvantifiserbar tjenestekvalitet i kommunikasjonssystemer (Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems – Q2S) sin primære oppgave er forskning og forskerutdanning. Senteret vil bygge opp ekspertise og løsninger som kan være med på å sikre kvaliteten på fremtidens nettjenester, for eksempel overføring av multimediatjenester, elektronisk handel, elektronisk post og annen nettbasert samhandling mellom mennesker. Senter for hukommelsesbiologi (Centre for the Biology of Memory – CBM) har som mål å etablere et internasjonalt ledende senter for studier av hukommelsens biologi. Forskningen skal kartlegge hvordan nervecellene i en normal hjerne samarbeider for å lage hukommelse. Senter for skip og havkonstruksjoner (Centre for Ships and Ocean Structures – CESOS) har som mål å skape et ledende internasjonalt senter for utvikling av grunnleggende kunnskap om marine konstruksjoners oppførsel, ved å integrere teoretisk og eksperimentell forskning innenfor hydrodynamikk, konstruksjonsteknikk og reguleringsteknikk. Det skal etableres et grunnlag for nyskapende design av fremtidens skip, plattformer og havbrukskonstruksjoner. Illustrasjon og fotos: Øverst: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info. Midten: Hjernesnitt av rotte i mikroskop med elektrode ført ned i hippocampus. Foto: Vegard Heimly Brun/Senter for hukommelsesbiologi. Nederst: Skipsbaug. Foto: Mentz Indergaard/Norges fiskeriforskningsråd (1992). NTNU mars 2010

43 Sentre for forskningsbasert innovasjon
FAKTA Sentre for forskningsbasert innovasjon Fremragende forskningsgrupper i tett samspill med innovativt næringsliv SFI med NTNU som vertskap: Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare (MI Lab) Structural Impact Laboratory (SIMLab) Centre for Integrated Operations in the Petroleum Industry (CIO) Varighet: 2007–2015, etter evaluering Ny i 2011: Sustainable Arctic Coastal and Marine Technology (SACME) Varighet: 2011–2019, etter evaluering NTNU er partner i syv andre SFI Ordningen "Sentre for forskningsdrevet innovasjon" (SFI) skal bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft. SFI-statusen tilfaller miljøer som har drevet målrettet forskning innenfor samme område i mer enn 30 år. I tillegg er NTNU med i totalt 10 av 14 SFI, hvorav tre sentre hvor SINTEF, Trondheim er vert. Se NTNU mars 2010

44 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
Fremragende forskningsgrupper i tett samspill med innovativt næringsliv FME-senter med NTNU som vertskap: The Research Centre on Zero Emission Buildings – ZEB Centre for Sustainable Eneregy Studies – CenSES FME-sentre hvor NTNU deltar som aktiv forskningspartner: BIGCCS – International CCS Research Centre Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Sentrene ble formelt tildelt våren 2009, se bl.a. NTNU mars 2010

45 NTNU med flest tilbud i Norge i kunstnerisk-estetiske fag
FORSKNING NTNU med flest tilbud i Norge i kunstnerisk-estetiske fag Noen høydepunkter fra kunstnerisk virksomhet i 2010: Fiolinist Anne-Sophie Mutter og jazzpianist Chick Corea ble æresdoktorer ved NTNU Samarbeidspartner med TrondheimSolistene Jazzfestival i Trondheim Kammermusikkfestival i Trondheim Fra omtale i ”Rapport og planer ” , s. 4. Bildet: 100-årsjubileet for NTNU avsluttet med jubileumskonsert i Olavshallen kl. 20 onsdag 15. september 2010. Trondheim Jazzorkester og Trondheimsolistene, ledet av Erlend Skomsvoll (ved klaveret) Det gamle bildet på bakgrunnen er fra immatrikuleringen på NLHT Rosenborg høsten 1960. Foto: Arild Schei, Dokkhuset/NTNU Info NTNU mars 2010

46 Laboratorier – nasjonale
FORSKNING FAKTA NTNU og SINTEF har over 100 laboratorier, flere med nasjonal funksjon: NTNU NanoLab – Nanoteknologi Hydrodynamiske/marintekniske laboratorier (slepetank og havbasseng) Verktøymaskinlaboratoriet Material- og konstruksjonstekniske laboratorier Laboratorier for elektroniske materialer og komponenter (halvledere, superledere) NTNU og SINTEF disponerer spesielle laboratorier, feltstasjoner og vitenskapelige samlinger som en nasjonal ressurs for utdanning og forskning. Utstyr, bygninger og kunnskap et resultat av mange tiårs innsats av arbeid og finansiering. En mer utdypende liste finnes som lenke på (Delrapport 6.3 i utredningen NTNU2020 har en detaljert database over laboratorieutstyrsenheter. Den er ikke benyttet her, bl.a. fordi den favner fra relativt basalt laboratorieutstyr (som for eksempel en autoklav) til hele faggrupper. Her er benyttet henvisninger til laboratorier hentet direkte fra instituttenes websider, ut fra en mer ”folkelig” forståelse av begrepet laboratorium som noen få rom/bygg for ett stort instrument med hjelpeutrustning, eller en samling av flere mindre høyteknologiske instrumenter på et fagområde.) Fotos ovenfra og ned: 1: I havbassenget ved Marinteknisk senter, ca Foto: Cathrine Dillner Hagen/NTNU SA. 2: Professor Terje K. Lien ved robotlinje for montasje av dørlåssystem, NTNUs Inst. for produksjons- og kvalitetsteknikk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. 3: Fra de materialtekniske laboratorier på Gløshaugen, ca Foto: Jens Søraa/NTNU Info. 4:Nanoteknologi: Professor Thomas Tybell, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, sjekker temperaturen i et vakuumkammer ved hjelp av et optisk termometer. Bak f.v. førsteamanuensis Turid Worren, Inst. for fysikk og stipendiat Kjersti Midtbø. I kammeret lager forskerne nanometer tynne materialfilmer ved bombardering med ionisert gass. Ca Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. NTNU mars 2010

47 Laboratorier – et utvalg
FORSKNING Laboratorier – et utvalg ECCSEL (European CO2 Capture and Storage Lab.) Dagslyslaboratoriet Fonetisk laboratorium Laboratorium for marin kybernetikk Ultralydlaboratorium MR-senter Structural Impact Laboratory Klimatekniske laboratorier Borbarhetslaboratoriet Ugelstadlaboratoriet Vannkraftlaboratorium Trondheim Marine Systems Research Infrastructure Utvalget er kun gjort for å illustrere NTNUs store faglige bredde, uten noen formell vurdering av faglig kvalitet, volum, strategisk betydning osv. Bildene er fra følgende andre laboratorier: Øverste rekke f.v:. Formingslaboratoriet. Hydroforming. Inst. for materialteknologi og elektrokjemi. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info (2002) Overslag på isolator ved spenning på ca 200 kV, ved laboratorium i NTNUs Inst. for elkraftteknikk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. (2002) Nest øverste rekke, f.v.: Rigg for studier av CO2-fjerning ved Faggruppe reaktorteknologi ved NTNUs Inst. for kjemisk prosessteknologi (kjemihall). Foto: G.K./NTNU Info (2002) Diplomkandidat Mona Stensvik undersøker nyfelte krystaller med mikroskop på Krystallisasjonslaboratoriet ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi, faggruppe separasjonsteknologi. Foto: G.K./NTNU Info (2002) Propelltest i kavitasjonslaboratoriet. Foto: Knut Arne Hegstad/Inst. for marin teknikk, NTNU. Nederste rekke f.v.: Antennemålehall. Ekkofritt rom med antennetårn for testing av antennetyper ved NTNUs Institutt for teleteknikk, faggruppe radioteknikk. Foto: G.K./NTNU Info (2002) Virtual reality lab.: Studenter i en cave hvor seismiske data blir gjengitt tredimensjonalt. Foto: Inst. for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk. Se lenke til mer utfyllende oversikt på NTNU mars 2010

48 Samarbeidet med SINTEF
FORSKNING FAKTA SINTEF – Skandinavias største uavhengige forskningskonsern Omsetning 2813 mill. kr/år (2010) 2120 ansatte fra mer enn 67 nasjoner Oppdragsforskning i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsfag Felles strategi- og plandokument Faglig og teknisk samarbeid med NTNU om personell, utstyr, laboratorier og formidling 20 Geminisentre i samarbeid med NTNU Informasjon om Sintef, se med bl.a. årsrapport I 2006 inngikk NTNU og SINTEF tettere og mer forpliktende samarbeid, bl.a. med strategidokumentet ” NTNU og SINTEF – internasjonalt fremragende sammen”, se webside ”Om NTNU->Strategier og sentrale dokumenter” Geminisentrene: I 2003 etablerte NTNU sammen med SINTEF de fem første Geminisentrene. Visjonen for Geminisentrene er å være internasjonalt fremragende sammen. Fagmiljøene vil blant annet etablere felles strategiprosesser og koordinere planlegging av søknader om større FoU-prosjekter og -programmer. Miljøene skal dermed også bli bedre i stand til å bidra til nyskaping og næringsutvikling. Følgende 20 Geminisentre er etablert pr (se eller Akustikk (Acoustic Research Center); Anvendt kuldeteknikk (Applied Refrigeration); Avansert robotikk (Advanced Robotics); Bedre ressursutnyttelse av olje og gass (Petroleum); Bærekraftig arkitektur og eiendom (Sustainable Architecture and Property); Elektrisk energi og energisystemer (Electrical Energy and Energy Systems); Energiforsyning og klimatisering av bygninger (Energy and Climatization in Buildings); Fiskeri- og havbruksforskning (Fisheries technology); Helsetjenesteforskning (Health Services Research); Kinetikk og katalyse (KinCat); Marin konstruksjonsteknikk (Marine Structural Engineering); Marine juvenile and plankton technology; Materialer og energi (Materials & Energy); Medisinsk mikrobiologi (Medical Microbiology) – with St.Olav University Hospital; PV-solcellematerialer (PV-Solar Cell Materials); Robust materialvalg og design – offshoreanvendelser (Robust Materials Selection and Design - Offshore Applications); Sikkerhets- og pålitelighetsstudier (ROSS – Reliability and Safety Studies); Undergrunnsteknologi (Underground Technology); Veg og samferdsel (Road and Transport); Transmisjonselektronmikroskopi (Transmission Electron Microscopy - TEM). Det føres ikke statistikk over hvor mange vitenskapelige ansatte ved hhv. NTNU og Sintef som til enhver tid er involvert i samarbeidet mellom de to institusjonene. NTNU mars 2010

49 NTNU – Det skapende universitet
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING NTNU – Det skapende universitet Formidling av kunnskap, kompetanse og forskningsresultater Bidra til utvikling og fornyelse av samfunn og næringsliv FORMIDLING  innovasjon FORSKNING  ny kunnskap UNDERVISNING  kompetanse Lysarkene om nyskaping utarbeidet i samarbeid med den sentrale Enhet for nyskaping og eksterne relasjoner. I tillegg er det viktig å understreke at NTNU har som overordnet mål at nyskaping skal være en integrert del av universitetets tre virksomhetsområder – utdanning, forskning og formidling. Utvikling av ny teknologi Internasjonalt samarbeid Allmenn- og profesjons- utdanning. Opplæring NTNU mars 2010

50 Innovasjon og næringsutvikling
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING Innovasjon og næringsutvikling Nyskaping og fornying krever samhandling mellom: Investorer Universitetet Bedrifter Entreprenører Investorer, som finansierer nye prosjekt. Entreprenører, som generer ideer. Næringslivet, som ”eier” og kunde. Universitetene, som har en aktiv rolle i utvikling av ny næringsvirksomhet. Fra NTNU TTO Her er det naturlig å peke på at også det offentlige har en viktig rolle som tilrettelegger i nyskapingsarbeidet. NTNU mars 2010

51 NÆRINGSLIV OG NYSKAPING
Nyskaping – I NÆRINGSLIV OG NYSKAPING FAKTA Mange fagemner relatert til nyskaping Senter for entreprenørskap Innovasjonssenter Gløshaugen (18 bedrifter april 2011) NTNU Technology Transfer AS (TTO): Hjelp og støtte til idéhavere; Idésøk i fagmiljøene Studentforeningen Start NTNU Samarbeidsavtaler med næringsliv Arrangement Senter for entreprenørskap, se Innovasjonssenter Gløshaugen. NTNU tatt over driften fra januar 2009, se Start NTNU, se TTO, se I tilstandsrapporten om høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet får vi på side 178 bekreftet at NTNU er nyskapingsmesteren. Vi er best blant universitetene i forhold til antall mottatte forretningsideer, registrerte patenter og nye foretak etablert. I forhold til inngåtte lisensieringskontrakter blir vi slått av universitetene i Bergen og Oslo. Angående NTNU og næringslivssamarbeid Foto: Ole D. Hesledalen/NTNU Info. NTNU mars 2010

52 NÆRINGSLIV OG NYSKAPING
Nyskaping – II NÆRINGSLIV OG NYSKAPING FAKTA Resultater 2010 99 forretningsideer 46 patentsøknader 5 spin-off-selskaper 8 lisensavtaler Opprettet NTNU Discovery for finansiering av potensielt kommersialiserbare forskningsresultater fra NTNU NTNU på fjerdeplass, etter MiT, Tokyo Inst. of Technology og Eindhoven Univ. of Technology i rangering av de universitetene i verden som samarbeider mest intensivt med næringslivet. Senter for entreprenørskap, se Innovasjonssenter Gløshaugen. NTNU tatt over driftene fra januar 2009, se Start NTNU, se TTO, se I tilstandsrapporten om høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet får vi på side 178 bekreftet at NTNU er nyskapingsmesteren. Vi er best blant universitetene i forhold til antall mottatte forretningsideer, registrerte patenter og nye foretak etablert. I forhold til inngåtte lisensieringskontrakter blir vi slått av universitetene i Bergen og Oslo. Om NTNU og næringslivssamarbeid, se NTNU i verdstoppen I ei rangering av dei universiteta i verda som samarbeider mest intensivt med næringslivet, kjem NTNU på fjerdeplass, etter MiT, Tokyo Inst. of Technology og Eindhoven Univ. of Technology, men framfor kjente lærestader som mellom anna Harvard, Stanford, Oxford, Cambridge, Yale og Princeton. Resultatet kjem frå ei undersøking utført av den nederlandske professoren Robert Tijssen frå Leiden-universitetet, med grunnlag i referansar henta frå 9000 tidsskrift for åra 2003–2007. Foto: Ole D. Hesledalen/NTNU Info. NTNU mars 2010

53 NÆRINGSLIV OG NYSKAPING
Kommersialisering av teknologi NTNU Technology Transfer AS bidrar til formidling av teknologi og kunnskap fra NTNU gjennom rettighetsforvaltning, teknologiverifisering, selskapsetablering, og teknologilisensiering. Siden starten har selskapet registrert 729 ideer fra studenter og ansatte ved NTNU. Det er sendt inn 284 patent- søknader, hvorav 106 er prioritetsgivende. Totalt har selskapet kommersialisert 60 ideer fordelt på 31 selskapsetableringer og 29 teknologilisenser. NTNU mars 2010

54 Innovasjonssenter Gløshaugen
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING NÆRINGSLIV OG NYSKAPING Innovasjonssenter Gløshaugen Inkubator med bedrifter fra NTNU og SINTEF 18 bedrifter pr. april 2011 Senteret skal stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings-og forskningsmiljøet i Trondheim, og alle bedriftene som har tillhold i innovasjonssenteret har bakgrunn fra NTNU eller Sintef. Pr. April 2009 har 21 bedrifter tilhold I senteret. Her får gründerne gode råd under oppstartfasen, tilgang til egen kontorplass, telefon, datanettverk, telefax, kopiering, møterom, tekniske hjelpemidler, kjøkkenkrok, sosiale møteplasser, gode innkjøpsordninger, profesjonelle tjenesteleverandører samt tilgang til industrielle-, markeds- og finansielle nettverk. I tillegg får bedriftene gode råd når forretningsplaner og strategier skal utvikles, kontakter skal opprettes, finansiering skal på plass, analyser skal gjøres, eller at de rett og slett trenger noen å prate med. NTNU mars 2010

55 NTNU Technology Transfer AS
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING NTNU Technology Transfer AS Heleid datterselskap av NTNU Skape næringsvirksomhet fra forskning ved NTNU og St. Olavs Hospital Etablere spin-off selskap og lisensiere ut ny teknologi Vinn-vinn samarbeid mellom forskere, bedrifter og investorer. Ved årsskiftet 2009/2010 hadde selskapet 17 ansatte. NTNU har gitt selskapet fullmakt og enerett til å håndtere alle sine rettigheter og interesser relatert til kommersialisering av forskningsresultat. Foto: NTNU TTO NTNU mars 2010

56 NTNU og næringslivet – I
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING FAKTA NTNU og næringslivet – I 650 større forskningsprosjekter finansiert av bedrifter, fond og organisasjoner; ca inkl. delprosjekter 185 mill. kr ble tilført NTNU fra næringsliv og organisasjoner i 2010 NTNU har 42,5 årsverk prof. II (222 personer), mange fagfolk fra næringslivet Omfattende etter- og videreutdanningstilbud, bl.a. via «Kursdagene» i januar hvert år NTNUs fagmiljø har samarbeidsavtaler med bl.a.: Antall prosjekter: Fra Økonomiavd. (Maconomy) pr. mars 2010: Ved inngangen av mai måned hadde NTNU 725 aktive hovedprosjekter finansiert av næringsliv/private organisasjoner og fond. Tar vi med delprosjekter til hovedprosjektene vil det totale antall prosjekter være på ca 980. ”Tilført fra næringslivet og organisasjoner” er hentet fra ”Næringsliv/privat” og ”Organisasjoner” note 1 ”Spesifikasjon av driftsinntekter” i Tabellvedlegget til i ”Rapport og planer ”. Avtaler av noe ulik karakter, fra en oversikt utarbeidet i samarbeid med Hovedarkivet jan Avtalen med AIST (National Institute of Advanced Industrial Science and Technology), se Universitetsavisa ; avtale med Skattedirektoratet se UA ; Statistikk over antall prof. II, se stillingskode 9301 for ”Tilsatte” i Norsk Hydro Telenor Aker Kværner Jotun AS Statoil Statens vegvesen Shell Total Rolls Royce Det norske Veritas Elkem NTNU mars 2010

57 NTNU og næringslivet – II
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING Praksisplasser og prosjektoppgaver i næringslivet formidles via Internasjonale prosjekter gjennom IAESTE og EU-programmene Formelle avtaler mellom fakultet, bedrifter og næringslivet for å stimulere gjensidig kontakt IAESTE = The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience. Eksempler på avtaler mellom fakultet og næringsliv/forvaltning finnes f.eks. i de såkalte “Næringslivsringer” ved NT-fakultetet (den kjemiske industrien) og IVT-fakultetet (bygge- og anleggsbransjen). NTNU mars 2010

58 NTNU og SINTEF er viktigste fagmiljø for norsk industri
NÆRINGSLIV OG NYSKAPING NTNU og SINTEF er viktigste fagmiljø for norsk industri Norske industribedrifter rangerer NTNU og SINTEF i Trondheim på topp som samarbeidspartner Hele 96 prosent rangerer NTNU eller SINTEF i Trondheim som viktigste fagmiljø NTNU har over lang tid hatt gode relasjoner til industrien. I en undersøkelse foretatt av Norsk Industri rager NTNU og Sintef som det viktigste fagmliljøet for den norske industrien. “Rangeringen av NTNU av næringslivet er fra en undersøkelse av Norsk industri blant 380 bedrifter (jf. Dagens næringsliv , side 30) NTNU har 4000 kontrakter med næringslivet – smått og stort. Dette er kontrakter der næringslivet tilføres forskningskompetanse – innovasjon. NTNU driver også pr. i dag innovasjon i etablerte selskap. Fra undersøkelse gjort av Norsk Industri blant 380 medlemsbedrifter. NTNU mars 2010

59 FORMIDLING FORMIDLING
Bildene: Øverst: Forskningstorget 17. september Forskningsdagene. MINILABORANTER: Vegard og Amanda går begge i fjerde klasse. Inni reagensrøret har de nettopp skilt ut DNA-et til en løk. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. Nederst f.v.: 1) Julekonsert i aulaen 21. desember Sigmund Tvete Vik og Hans Petter Mæhle, fiolin, Vegar Snøfugl, bratsj, Torleif Holm, cello. Foto: Anja Tjelflaat/NTNU Info. 2) Geminis forside nr. 1/2008. 3) Fra utstillingen "…som i et speil. Kina under keiser Jing Di", ved Vitenskapsmuseet høsten 2005 (UA ). Her kommer keiserens hær marsjerende. Alle soldatene har individuelle trekk og et smil om munnen. Bilde av gravhaugen i bakgrunnen. Foto: Arne Asphjell/NTNU Info. 4) Ballongslipp ved åpningen av Forskningsdagene (Forskningstorget) 26. september Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info. 5) Fra Researchers' Night, kveldsarrangement i tilknytning til Forskningsdagene, fredag 23. september 2005, knallforelesning i kjemi. Foto: Nina E. Tveter/NTNU Info. NTNU mars 2010

60 Allmennrettet formidling
FAKTA Allmennrettet formidling 80 publikumsarrangement kunstneriske og museale presentasjoner 220 populærvitenskapelige artikler 840 populærvitenskapelige foredrag 3 000 mediebidrag (kronikker, innlegg, intervjuer) besøkende på Forskningstorget og Researchers’ Night omtaler i norske og utenlandske aviser/nettsteder Egne populærvitenskapelige tidsskrift: Gemini og Spor Nettpublikasjonene og bidrag i Fra kap i ”Rapport og planer 2010–2011”, NTNU-tabeller 3 og 4, og CRISTIN-rapport for 2010 (Logg inn → Rapporter → Institusjon → Kategorifordeling → (Enhet NTNU), Sett Startår og Sluttår → Kjør rapport (tar sek.) → Vis underkategorier). Antallet publikumsarrangement er summen for Forskningstorget (25 NTNU-stands), Kunnskapsbyen (45 arrangementer), og Cafe NordSør (10 debattmøter). ”Mediebidrag” er her Tidsskriftpubl./Kronikker (223) + Tidsskriftpubl./Leserinnlegg (94) + Mediebidrag (alle underkat.) (2477). Kunstneriske og museale presentasjoner, se NTNU-tabell 3 s. 26 i ”Rapport og planer 2010–2011”. Antall omtaler, se ”Rapport og planer 2010–2011” side 27, basert på søk i medieovervåker Retriever as. NTNU mars 2010

61 NTNU Vitenskapsmuseet
FORSKNING og FORMIDLING NTNU Vitenskapsmuseet Universitetsmuseum som driver forskning, forvaltning og formidling i natur- og kulturhistorie Omfattende vitenskapelige natur- og kulturhistoriske samlinger av nasjonal og internasjonal betydning To botaniske hager Mer enn besøkende årlig I 2010 feiret museet Kunnskapsbyen 250 år og NTNU 100 år med stor jubileumsutstilling og gratis adgang Foto: Ovenfra og ned - 1760 - Noas ark - Vitenskap og sannhet - Forskning og framtid Alle foto: Tove Eivindsen/NTNU Vitenskapsmuseet. NTNU mars 2010 61

62 FORMIDLING GEMINI – en suksess Lages av NTNUs og Sintefs infoavdelinger i fellesskap NTNUs største formidlingstiltak Seks numre i året (4 norsk, 2 engelsk) Opplag ca. 90 000 (norsk) og (engelsk) Gratismagasin Mest siterte forskningsmagasin i Norge To 1. premier, en 2. premie og to 3. premier i konkurransen som Norges beste eksterne bedriftsblad NTNU mars 2010

63 GEMINIs målgrupper og profil
FORMIDLING GEMINIs målgrupper og profil Ledere i privat næringsliv og offentlig forvaltning Alumni (tidligere studenter og andre venner av NTNU) Politikere på riksplan og i Midt-Norge Journalister Journalistiske kriterier skal ligge til grunn Høy kvalitet på innhold og design Grundighet Troverdighet Synliggjøre nytten av NTNU og Sintefs virksomhet Geminis viktigste målgrupper er beslutningstakere og opinionsdannere som har direkte betydning for SINTEF og NTNUs ressurstilgang. NTNU og SINTEFs egne ansatte og studenter er ikke i primærmålgruppen, men ved å distribuere bladet internt skal Gemini også bidra til å bygge en intern identitet preget av stolthet over å jobbe eller studere ved utgiverinstitusjonene. NTNU mars 2010

64 Resultater av GEMINI-oppslag
FORMIDLING Resultater av GEMINI-oppslag Undersøkelse blant 120 NTNU- og Sintef-forskere: 60 har registrert medieoppslag 28 har blitt kontaktet av menigmann 24 har blitt kontaktet av kolleger og fagfolk 23 har fått nye oppdrag og friske penger 21 har oppnådd økt samarbeid med myndigheter og andre forskningsmiljøer 15 sier at oppslaget ikke førte til noe som helst Fra en undersøkelse i Geminis regi 2007/2008 NTNU mars 2010

65 FORMIDLING FAKTA Vitensenteret - Planlegger nytt senter sammen med NTNU Vitenskapsmuseet - Populærvitenskapelig opplevelsessenter - NTNU er en av stifterne og bidrar med midler Over besøkende 200 interaktive utstillingsmodeller Vandreutstillinger og oppsøkende skoleprogram Utvikler lærebøker og modellbyggesett Lærer- og elevkurs Newton Energirom Planetarium Camera Obscura Eksperimentklubb Robotlaboratorium Oppfinnerverksted Innhentet fra Vitensenteret v/Markus Nygård mars 2011 (www.viten.ntnu.no) Bildet: Vitensenteret høsten 2003, orbitron/Gimble/menneskegyro. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info NTNU mars 2010


Laste ned ppt "Lysarkseriens innhold: 1 Bakgrunn"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google