Elektroniske tidsskrift Åse Marit Hammersbøen 14. januar 2005.

Presentasjon om: "Elektroniske tidsskrift Åse Marit Hammersbøen 14. januar 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elektroniske tidsskrift Åse Marit Hammersbøen 14. januar 2005

2 Historikk n 1970-tallet: –De første e-tidsskrift distribuert på cd-rom eller diskett n 1987: –Første fagfellevurderte tidsskrift distribuert på internett gratis distribuert via postliste (gratis papirkopi til de som ikke hadde tilgang) i ASCII-format

3 Historikk n 1992: –første fagfellevurderte e-tidsskrift med grafikk –abonnement, kun elektronisk, krevde spesiell programvare for lesing n 1991-95: –TULIP-prosjektet (Elsevier + 9 universitet) –om distribusjon av elektroniske versjoner av tidsskrift som allerede fantes i trykt form

4 Historikk n 1993: –Gophers n 1994: –World Wide Web –443 e-tidsskrifter –færre enn 75 av dem fagfellevurdert n 1997: –3400 e-tidsskrifter –noen av de største utgiverne hadde fortsatt ingen e-tidsskrift

5 Historikk n E-tidskrifter kom for fullt på slutten av 1990-tallet n De fleste tidsskrift utgis både i trykt og elektronisk versjon

6 Antall n 2001-2002: –11.000+ –1.000 av disse kun elektronisk –2/3 av alle vitenskapelige tidsskrift er tilgjengelig elektronisk n 2003: –ca. 15.000 –ca. 8000 STM-titler (STM = science, technology, medicine)

7 Antall n 2004-2005: –mer enn 2.000 utgivere –ca. 20.000 eller 50.000 tidsskrifter ? –ca. 1,2 mill. artikler årlig –4 av 5 tidsskrifter finnes elektronisk ?

8 HiOs tidsskrifter

9 HiOs e-tidsskrifter

10 Tidsskriftabonnement (ikke fulltekst-databaser) n Papir n Papir + elektronisk n Kun elektronisk n Elektronisk + sterkt rabatert papirutg.

11 Tidsskriftabonnement n Direkte fra utgiver n Via agent n Konsortie-avtaler n Forlagspakker n Fulltekst-databaser n Kjøp av enkeltartikler (pay-per-view)

12 Priser og prisutvikling n Priser på tidsskriftabonnement har økt langt mer enn prisindeksen –Eksempel: ”Brain research” – prisen fordoblet i perioden 1992-1996 til $ 15.000 –kostet i 2004 ca. $ 21.000 (NOK 147.000) n Forventet prisøkning 2005: 7-9 %

13 Prisøkning 2005 n Elsevier 5% n Wiley 12% n Lippincott 7% n Springer 9% n Kluwer 7% n Taylor & Francis 10% n Sage 7% n Blackwell 10% n Oxford Univ Press. 4%

14 Prismodeller n De fleste utgivere har endret strategi mer enn én gang siden 1997 n Mange har opp til 4 prismodeller n Prismodeller knyttes til: –trykt utg. –institusjonens størrelse/karakteristikk

15 Pris knyttet til trykt utg. n Gratis online (uavhengig av ab.) n Papirab. + ”free online” n Papirab. + begrenset ”free online” (kun tilgang fra 3 IP-adresser, 3 passord, 1 ”samtidig” bruker, kun siste 12 mnd. osv.) n Papirab. + lite tillegg for elektronisk utg.

16 n Elektronisk ab. + lite tillegg for papirutg. n Elektronisk ab. + papirutg. + ”full tilgang” (inkl. tidligere årganger) n Kun elektroniske abonnment n Tidsskriftpakker Pris knyttet til trykt utg.

17 Pris knyttet til institusjonen Baseres på: n Antall fysiske enheter ved institusjonen n Antall samtidige brukere n Antall FTE eller antall brukere n Antall abonnement ved flere institusjoner (konsortium) n Bibliotekets tidsskriftbudsjett n Antall abonnement over et gitt antall år

18 Prispolitikk 1 Ti store utgiveres prismodeller for 2004: n Papirab. inkl. ”free online”: 4 n Papirab. inkl. begrenset ”free online”: 4 n Papirab. + begrenset ”paid online”: 1 n Papirab. + online = 5-25 % dyrere: 7 n Papirab. + online + full tilgang = 10-20 % dyrere: 2 n Online + lite tillegg for papir = 1

19 Prispolitikk 2 n Online only = 5 % dyrere: 1 n Online only = 2-20 % billigere: 6 n Online only = samme pris som papir: 3 n Online only site license = pris forhandles: 2 n Online selges separat fra trykt utg, pris forhandles: 1

20 Nye muligheter…? n Nye prismodeller (kom i 2004): –Tiered pricing = trinnvise priser (prisene baseres på antall forskere/fulltidsansatte/studenter osv. –Use based subscription pricing = you pay depending on how useful the publication is for you – estimated on how often you use it n Nasjonale konsortier  Island

21 Fordeler med e-tidsskrifter n Tilgjengelighet n Flere samtidige brukere n Teksten er søkbar n Kan inkludere grafikk (billig) n Kort distribusjonstid n Billig distribusjon

22 Fordeler med e-tidsskrifter n Kan være interaktive n Hyperlenker (siteringer) n Lagre og kjøre automatiske søk (alerts) n Kan kopieres, videresendes, manipuleres… n Referansehåndtering

23 Fordeler med e-tidsskrifter n Krever ingen fysisk lagring eller dyr innbinding n Gratis elektronisk tilgang for utviklingsland n Pris...?? n Statistikk...?? n Pakkeløsninger...??

24 Ulemper med e-tidsskrifter Nr. 1: ARKIV!

25 n Tekniske løsninger n Prissetting n Lisensavtaler (tidkrevende) n Adgangskontroll (ip, passord osv.) n Flere-site-problemer n Kun enbruker-tilgang (finnes ikke som site license) n Forlagene endrer vilkårene n Gratis, så betalt.. Ulemper med e-tidsskrifter

26 n Aktiviering og reaktivering n Copyright-problematikk n Mange aktører = mange grensesnitt n Ingen standarder = ulike grensesnitt n Hvem tilbyr hva? n Fordyrende for biblioteket? n Ofte manglende/dårlig brukerstatistikk n Krever mer PR og opplæring enn trykte tidsskrifter

27 Ulemper med e-tidsskrifter n Forskjeller mellom papir- og elektronisk utgave n Endret/fjernet innhold Foster, Andrea L.: Elsevier’s vanishing act The Chronicle of higher education (jan. 2003) http://chronicle.com/free/v49/i18/18a02701.htm n Det er forlagene som bestemmer…

28 n Alle tidsskrift fra en utgiver n Spesialpriser n Problemer/kritikk: –ikke råd til andre konkurerende tidsskrifter –marginaliserer små utgivere –mister muligheten til kun å plukke relevante titler –mange uaktuelle tidsskrifter –spiser opp hele tidsskriftbudsjettet –vanskelig å komme ut av… ”The Big Deal” (tidsskriftpakker)

29 n Alternativer til “The Big Deal” –varierende prismodeller –emneinndelte pakker –“selvplukk” tittel for tittel ”Smaller deals” (tidsskriftpakker)

30 Kostnader for biblioteket n E-tidsskrift = $ 80 pr tittel –80% abonnementsprisen –20% behandling i biblioteket n Papirtidsskrift = 300 $ pr tittel –70% behandling i biblioteket –men både pris og tidsaspektet inkl. innbinding = ca $ 60 og tidkrevende Kilde: Studie ved overgang fra trykt til elektronisk ved W. W. Hagerty Library of Drexell University, Philadelphia ”Drexel’s (Almost) All-E-Journal Collection” (2002)

31 Hva foretrekker brukerne? n 84 % av fakultet og studenter ved Drexel foretrekker e-tidsskrifter og oppga følgende hovedårsaker: –e-tidsskrifter sparer tid –gjør jobben lettere –øker kvaliteten på forskningen –finner mer n Men at man foretrekker noe betyr ikke alltid at man faktisk gjør det...

32 Fordeler med FT-databaser n Pris = mye billigere pr. tittel enn om man skulle abonnere på hver enkelt tittel n Samme grensesnitt for mange ”tidsskrifter” fra forskjellige utgivere n Forholder seg til én leverandør i stedet for hver enkelt utgiver n Slipper aktivering/reaktivering n Bedre søkefunksjonalitet (?) n Lagre og kjøre søk automatisk (alerts)

33 Ulemper med FT-databaser n Embargo n Exclusives n Ustabilt (titler/fulltekst kommer og går...) n Forskjeller mellom trykt utg. og elektroniske artikler n Copyright n Fjernlånsrestriksjoner n Dyre databaser kan binde opp budsjettet n Kan miste mangfoldet/valgmuligheter

34 Valg av databaser n Innhent informasjon fra forskjellige leverandører (noen databaser er unike, andre databaser tilbys fra flere leverandører med forskjellige grensesnitt) n Ikke la deg overtale av pågående selgere med ”spesialtilbud” n Be om testperiode

35 Valg av databaser n Sjekk embargo, exclusives, stabilitet, søkefunksjonalitet... n Pris (det går an å forhandle!) n Pakkeløsninger? n Konsortie-muligheter? n Statistikk er viktig!

36 Noen problemstillinger... n Is more always better? n Choose or loose? n Stor variasjon mellom fagområder og bruk av e-tidsskrift n Man leser ikke e-tidsskrift, man skriver ut... n ARKIVERING n Direkte avtaler – flere å forholde seg til (HiO har valgt bort dette – pengene som spares, går ut igjen på mer tidsbruk ved å forholde seg til flere) n Pakkeløsninger – gir deg uaktuelle titler på kjøpet n Store protester mot utgiverne: Nature, Elsevier... n Høye priser – biblioteket ved en institusjon kan risikere å ikke ha råd til å abonnere på tidsskrift egne forskere publiserer i...

37 Anbud n HiO første gang på anbud i 1999 n Ny anbudsrunde i 2004  utsatt 2005 n EØS-anbud (hvis over 1.650.000 NOK eksl. mva) n Tidkrevende prosess (for alle parter) n Kravespesifikasjoner –spør andre om råd!

38 Anbud  tips n Tidsplan n Vær tidlig ute (ting tar tid) n Begynne gjerne på våren, agentene har det mye travlere når det nærmer seg fornyelser osv. n Pris på et utvalg tidsskrifter n Prisvilkår n Valutakurser n Dele anbudet? (f.eks. internasjonale/nordiske) n Elektroniske tjenester n Koblinger mellom abonnement og e-tidsskrift/databaser

39 Anbud  tips n Leveringsbetingelser og betalingsvilkår n Rabatter n Bibliografiske service n Back issues n Fornyelseslister i elektronisk format n Kundemøter n Språk n Elektroniske tjenester og prisvilkår n Alert service n Prosedyrer ved skifte av agent

40 Tidsskriftagenter i Norge n Swets Blackwell n EBSCO n Norsk bibliotekforening Tidsskriftformidlingen kun nordiske titler

41 Tidsskriftagenten LEVER AV: n Rabatt fra forlagene for innkjøp av store kvanta n Serviceavgift n Etterberegninger +/- n Prisendringer +/- n Valutakurser +/-

42 Tidsskriftagentens rolle NOEN PROBLEMER: n Rabattene minsker n DDP = lite eller ingen rabatt n Direkte avtaler mellom forlagene og bibliotekene n E-tidsskrifter = tidkrevende n Konkurrerer nå mer på ”value-added” tjenester enn abonnementspriser FORHOLDET MELLOM UTGIVERE OG AGENTER n Tidligere samarbeidspartnere n Nå konkurrenter n Noen forlag tillater ikke abonnement via agent

43 EBSCO n EBSCO Information Services (EIS) –EBSCO Subscription Services (ESS) –EBSCO Publishing (EP) –EBSCO Book Services (kun tilgjengelig i USA) –EBSCO Industries n 1943 n 4.800 ansatte n 31 kontorer i 19 land n Hovedkontor for Europa i Nederland –dekker Norden, BeNeLux og Øst-Europa n Samarbeider med 60.000 utgivere

44 EBSCO n Formidler tidsskriftabonnement –papir og elektronisk –bestiller, betaler, purrer forlagene, lager rapporter osv. n Databaseleverandør –egne baser og lisensierte baser via EBSCOhost –ca. 100 databaser –med og uten fulltekst –SmartLinks TM = lenker til fulltekst mellom baser i EBSCOhost til EJS via CrossRef

45 Noen fulltekstleverandører n EBSCO n Swets n Ingenta n ScienceDirect (Elsevier) n SpringerLink n Blackwell Publishing n Emerald Fulltext n JSTOR n OCLC n div. societies, enkelt-forlag osv.

46 Open Acess n Vitenskapelig informasjon fritt tilgjengelig for alle n Forfatter betaler for å publisere n Har ikke slått an – 1% av markedet ? n Forfattere vil heller publisere i anerkjente, prestisjefylte tidsskrifter n Små utgivere trenger inntekter n Hvem tar seg av indeksering?

47 Open Acess n Directory of Open Acess Journals (DOAJ) Directory of Open Acess Journals (DOAJ) n BioMed Central BioMed Central n PubMed Central PubMed Central n FreeMedicalJournals.com FreeMedicalJournals.com n Public Library of Science (PLoS) Public Library of Science (PLoS) n SciX SciX n LOCKSS LOCKSS n arXiv arXiv n Open Archives Initiatives Open Archives Initiatives n SPARC SPARC

48

49 Open Archives Initiatives n Har endret holdning fra å jobbe for gratis “e-print”, til å jobbe for web standarder for elektronisk materiale n Fordi kommende teknologi kun vil kunne komme til sin fulle rett dersom de tas i bruk i de store sammenhengene - av flere miljøer n F.eks. formatskifte fra HTML til XML (XML gjør at dokumenter kan tagges med metadata, erstatter intetsigende HTML-koder)

50 LOCKSS n Lots of Copies Keep Stuff Safe n archiving solution n permanently caches copies of online content, enough copies to ensure continuous access around the world. This ensures that searches by authorised individuals continue to locate the published material even if it is no longer available from the publisher. When a copy of an online journal is misplaced or damaged, the LOCKSS system takes notice and replaces it n more info: http://lockss.stanford.edu

51 CrossRef (www.crossref.org)(www.crossref.org) n Non-profit samarbeid startet i 2000 n Utgivere, agenter, databaser og bibliotek n CrossRef har ikke fulltekstinnhold, men står for lenking via DOI (Digital Object Identifier), som er lenker til metadata fra deltagende utgiverne n Mer enn 14 mill. DOI n Mer om DOI: –www.doi.orgwww.doi.org