HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt.

Presentasjon om: "HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt."— Utskrift av presentasjonen:

1 HiT: 11.09.2008 Kl. 1015 – 1500 Kulturdialog & Kulturanalyse Magid Al-Araki - HiO Familie, oppvekst og sosialisering Barndom og oppvekst i et flerkulturelt samfunn Flerkulturell forståelse

2 To figurer settes sammen En samlet illustrasjon av figurene på side 97 og 128 i boken Kulturanalyse

3 I hver sammenheng agerer «magefølelser» gjennom IBTA-stiler. Er-identitet Figuren på side 97 og 128 1. Orientering gj. ryggsekkviten 2. Selvaktelse 3. Trygghet 4. Oppmerk- somhet 5. Forståelse 6. Kulturmiksarena Nettverksbygging N. Luhmann, G. Kelly, W. Bion, Ibn Khaldun osv SESS MDPM SRAK MØVK Integrerende Beregnende Tilpassende Avvisende Side 97 og 128Side 97 og 128 Sosialt anlegg Disiplineringspotensialer Iboende predisposisjoner ––––– Sensomotoriske evner Utvikling av planter, dyr og organismer Stridslyst, selvhevdelse og solidaritetsfølelser Slektskapsforhold Etikk og religion Sosiale erfaringer Språk og -mestring Myter og symboler Klima og naturforhold [MPD] Redskaper og artefakter [MP] Oppfattelsesmodeller [MD] Stereotypier og fordømmer Roller & rang Alder & modenhet Kjønn & kulturprofil Makt & myndighet Økonomisk resonnement [T/V] Virksomhet, Atferd & ferdigheter Kunnskap og selvstendighet

4 Dumhetens beitemark... ”Du forvirrer meg”, sier hun. ”...og du snakker for lavt”, legger hun til. ”Du er dominerende”, sier han. ”…og attpåtil kommer du alltid for sent!”, legger han til. ” Dumhetens beitemark er usunn for menneskene”, sier Ibn Khaldun (1332-1406)

5 Jeg er-identitet JEG BUDSKAP: Når det kreves, må man være i stand til å uttrykke seg på en måte som gir minst mulig spillerom for tolkninger og fantasier fra mottakerens side. Snakk for deg selv og la andre snakke for seg. Tendensen til å trekke inn andre, særlig i ubehagelige situasjoner: ”Vi” eller ”Man” osv.

6 Jeg ”ser” deg! Bruk ”Jeg-budskap”, ikke ”Du-budskap”:  ”at du alltid må komme for sent!”.  ”Jeg blir irritert når du, som i dag, kommer for sent” Vær konkret og spesifikk, ikke generell. Unngå ord som aldri, alltid. Beskriv hva du ser og hvilken effekt det har på deg. Ikke foreta en vurdering av den andre:  ”Jeg synes du er altfor dominerende” [hovedinnholdet er et ”du-budskap”].  ”Under møtet i dag hadde jeg problemer med å få fram det jeg ville, da du avbrøt meg flere ganger” [Konkret og nyttig informasjon.]

7 Jeg har behov for… Snakk direkte til den deg gjelder, ikke gå omveier.  Send generelle skriftlige meldinger til alt personale istedenfor til den det gjelder. Gi uttrykk for egne følelser og behov, men ta samtidig ansvar for det du føler og har behov for.  ”Du gjør meg forvirret” versus  ”Jeg føler meg forvirret, for jeg forsår ikke hva du mener. Kan du forklare deg nærmere?”

8 Jeg ber deg om… Unngår spørsmål som er fordekte påstander:  ”Hvorfor må du bestandig snakke så lavt?”.  Et ekte spørsmål stilles av en som vil ha et svar. Formuler negativ kritikk på en måte som gir mottakeren mulighet til å forandre seg. Eksempelet ovenfor gir ingen mulighet for forandring.  ”Vil du vær så snill å snakke litt høyere, jeg hører ikke hva du sier” er langt bedre.

9 Trygghet Oppmerksomhet

10 LEAD 1. Orientering gj. ryggsekkviten 2. Selvaktelse 3. Trygghet 4. Oppmerk- somhet 5. Forståelse 6. Kulturmiksarena Og nettverksbygging Niklas Luhmann LEAD Lytte Entusiasme Dirigere Argumentere

11 MTAK: Bearbeidelse [ingen fasit] Les spørsmålene fortløpende, gjerne flere ganger og skriv følgende foran spørsmålet: Bokstaven ”M” dersom DU mener at det kan uttrykke en maktsituasjon. Bokstaven ”T/ V” dersom du mener spørsmålet uttrykker en situasjon av tap eller vinning. Bokstaven ”A” dersom du mener spørsmålet uttrykker en atferd, aktivitet eller foreteelse. Bokstaven ”K” dersom du mener spørsmålet uttrykker en type kunnskap eller viten. 1.Vi ser på en del spørsmål. 2.Ser på forståelsen av kulturanalysemodellen? 3. Avtaler case fra boka til neste gang.

12 Spørsmålgruppe 1: 09.10.2007 1.[MTAK] Hvordan skal man på en institusjon med streng struktur og faste dagsrammer, forholde seg til muslimsk ungdom som i forhold til sin tro er nødt til å gå i moskeen en fast dag i uken? Det skal også legges til at moskeen er et stykke unna og ungdommen er avhengig av sjåfør, noe som gjerne krever ekstra ressurser. 2.[MTAK] Hvilken rolle skal jeg ta når jeg kjenner klientens kultur og språk, når det oppstår det misforståelse mellom tolk og klient? 3.[MTAK] Hvordan formidler vi våre (norske) verdier til muslimske samfunn? Hos oss er vold i oppdragelsen forbudt, men der er det ”OK”  mange muslimske jenter til bvtjeneste her i Norge, siden kulturene krasjer. [A] 4.[MTAK] Hvordan få en 14 år gammel jente fra Somalia eller Etiopia til å forstå at hun må gå til undersøkelse for å finne ut i hvilken grad hun er omskåret?

13 Case til ettertanke Tre caser i boka: Familien Altenborg og slektskapsfølelse, s. 71 Familien Saure og samfunnsbevissthet. S. 93 Familien Larsen og tenkning, s.115 Vi velger én case og diskuterer det med utgangspunkt i kulturmodellen.