Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Litteratursosiologi ABI – 11.02.14 – HR. Litteraturundervisningen på ABI - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Forstå.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Litteratursosiologi ABI – 11.02.14 – HR. Litteraturundervisningen på ABI - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Forstå."— Utskrift av presentasjonen:

1 Litteratursosiologi ABI – – HR

2 Litteraturundervisningen på ABI - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Forstå og reflektere over litteraturens funksjoner i samfunnet - Formidlingsstrategier og -repertoar - Kjenne til referanseverk og databaser (f.eks. A-tekst, runeberg.org, Lambiek Comiclopedia)

3

4 Litteratursosiologi omfatter undersøkelser av alle koblinger mellom litteratur/bøker og samfunnet Litteratur som sosialt fenomen Inkluderer undersøkelser for å finne ut hvem som leser hva, hvorfor og hvordan Lesevaner, lesemønstre (sosialt betinget)

5 «Sosialt grensedragningsarbeid» (Ove Skarpenes) – markere sosial avstand «Kultureliten» «forskjellen mellom dem som uttrykker at kultur har en danningsfunksjon, og dem som vektlegger at kultur primært blir brukt for å slappe av eller la seg underholde» «altetende» («omnivor») kulturbruk Anneli Jordahl: Klass – är du fin nog? (2003)

6 Dag Solstad: «Jeg har skrytt av det offentlig, og jeg kan godt skryte av det igjen: Jeg har aldri hatt en leser som stemmer Frp. Det vil jeg aldri få, og jeg vil ikke ha det.» (intervju i Dagbladet Magasinet 7. august 2010 s. 42) Ayn Rand

7 Politiske implikasjoner Den svenske litteraturprofessoren Ebba Witt-Brattström: «I dag er det en tragedie at så få menn leser kvinnelige forfattere. De kan lære mye om hvordan de blir sett på av kvinner.» (Morgenbladet 11. – 17. januar 2008 s. 27) «Jente-bøker» og «gutte-bøker»

8 Kari og Werner Grossmann: Barnets første bok: Rim, regler, sanger og eventyr (2005; utgitt på Gyldendal forlag) «En perfekt nyfødtgave eller dåpspresang. Boken finnes med rosa og lyseblå innbinding.»

9 Den amerikanske journalisten Rachel Donadio: «Å navngi en favorittbok eller -forfatter kan være nervepirrende. Gå for lavt, og du risikerer å framstå som dum. Gå for høyt, og du risikerer å se kjedelig ut – eller som en tulling» Jonathan Franzen: Vi lever i «an age when simply picking up a novel after dinner represents a kind of cultural je refuse!»

10 «I en britisk undersøkelse i forbindelse med World Book Day i 2008, oppga to tredjedeler av de spurte å ha løyet på seg lesererfaringer. Boka aller flest løy om var George Orwells «1984», etterfulgt av Leo Tolstojs «Krig og fred» og James Joyces «Ulysses». Egentlig holdt flesteparten seg til J.K. Rowling, John Grisham og chick.lit-dronninga Sophie Kinsella.» (Dagbladet 17. oktober 2011 s. 36) «62 prosent av britene innrømmer å ha løyet om å ha lest klassiske romaner – det er faktisk den vanligste strategien folk bruker for å virke smartere, tett etterfulgt av å bruke briller eller endre hårfarge (52 prosent), og korrigering av andres grammatikk (26 prosent)» (Klassekampens bokmagasin 14. september 2013 s. 2).

11 «excess of access» Bestselger-fokuset, «snakkiser», prisvinnere

12 20/80-reglen – at f.eks. 20% av produktene står for 80% av omsetningen Den lange halen ………………………………………….. Små volum fra et stort vareutvalg Den eldre litteraturen, inkludert klassikerne Midlista («midlist»)

13

14 Pierre Bourdieu: det litterære feltet «et strukturert område av posisjoner, institusjoner og aktører» Hierarkier Symbolsk makt og kulturell kapital Dominans og kamp om posisjoner, status, ære, penger … Ønske om ulike posisjoner «Nøytralisere rivaler»

15 Litteraturpriser: Priser kan bli gitt for å skape suksess for en forfatter som «fortjener» det eller for å kompensere for uteblitt suksess Pris-stopp for noen forfattere En norm blant mange skjønnlitterære forfattere er at en skal være relativt likegyldig til andres meninger om sine egne tekster og til økonomisk gevinst av forfatterskapet Det skapes store forventninger til det videre forfatterskapet, og forfatteren kan bli dyttet inn i en rolle Litteraturkritikere «klistrer» bestemte merkelapper på forfatteren, og forventer at hun eller han følger opp disse karakteristikkene i sine neste utgivelser (Heinich 1999 s. 198)

16 «Dørvoktere» Forleggeren Per Glad i Cappelen Damm fortalte i 2009: «Vi får inn mellom 800 og 1000 manus i året. Jeg leser alltid de første 20 sidene, selv om det er noen jeg har lyst til å refusere bare på bakgrunn av følgebrevet. […] Av de mellom 800 og 1000 manusene blir det fra tre til åtte debutanter i året.» (A- magasinet 2. oktober 2009 s. 50)

17 «Hver serieroman leses av tre-fire personer. Til sammen blir dette altfor mange lesere, og dertil av feil type. Ikke bare er de kvinner – lettrørte drømmere under leselampa. De har også lav utdannelse og bor på landet. Hjelpepleiere, kassadamer, uføretrygdede husmødre i Troms og Finnmark. Hvor er vi da? Veldig, veldig langt fra Kunstnernes Hus og Aschehougs hage. […] Jamfør Aftenpostens Terje Stemlands siste ord i sitt slakt av ei bok i Frids «Sønnavind»-serie: «Jeg opplever ikke dette som en estetisk tekst, for den mangler bibetydninger, motstand» » (Kjetil Rollness på dagbladet.no; lesedato )

18 Leserne, brukerne «Filling out the quadrant»: nå ulike publikumsgrupper og ikke skape smaks-konflikter «Massifisering» av elite-smak

19 Mediene peker på hverandre Omslagsaktualisering

20 Jim Collins: Bring on the books for everybody: How literary culture became popular culture (2010) Hybridisering av det litterære og det filmatiske (s. 152) «cine-literary culture» (s. 158)

21 Coll Blook Bloovie

22 «Lit lit» (Jim Collins) Om litteratur, lesing og skriving Mange referanser til litteratur og kultur

23 Denis McQuail – mediebrukeres behov inn i fire hovedkategorier: 1. Behov for informasjon: Medietekster brukes til å - finne ut noe om hendelser i nærmiljøet, i samfunnet og i verden - få råd om praktiske anliggender eller meninger som skal gi grunnlag for egne valg - tilfredsstille nysgjerrighet og generell interesse - lære kunnskapsstoff og utdanne seg selv - få en opplevelse av trygghet gjennom kunnskaper

24 2. Behov knyttet til personlig identitet: Medietekster brukes til å - styrke ens egne, personlige verdier - finne modeller for atferd - identifisere seg med verdsatte personer i mediene - få innsikt i eget selv

25 3. Behov for integrasjon og sosial interaksjon: Medietekster brukes til å - få innsikt i andres livsbetingelser og utvikle sosial empati - identifisere seg med andre og oppnå en følelse av tilhørighet - finne grunnlag for konversasjon og sosial interaksjon - ha en erstatning for mangel på fellesskap i eget liv - få hjelp til å fylle sosiale roller - få evne til å beholde bånd til familie, venner og samfunnet for øvrig

26 4. Behov for underholdning: Medietekster brukes til å - flykte eller atspredes fra problemer - slappe av - få kulturell og estetisk glede - fylle tiden - ha emosjonell utfoldelse - oppnå seksuell opphisselse

27 Kaffebord-bøker Praktbøker i «utstillingsformat» «Den sosiale bruken av smak» Identitetsmarkør Kjøpt hvor og hvorfor?

28 Faksjonslitteratur Jan Guillou: Ondskan (1981) Astrid Flemberg-Alcalá: Och vet inte vart (2007) Knausgård: Min kamp ( )


Laste ned ppt "Litteratursosiologi ABI – 11.02.14 – HR. Litteraturundervisningen på ABI - Kunne snakke om litteratur ut over det refererende og impresjonistiske - Forstå."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google