Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen Markedshøyskolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen Markedshøyskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen Markedshøyskolen

2 Module 11: Macroeconomics Overview Hovedfokus: Aggregert tilbud Aggregert etterspørsel Makroøkonomisk fokus og mål: Høy økonomisk vekst Lav arbeidsledighet Lav inflasjon Betalingsbalanse stabil over tid

3 Økonomisk vekst Faktisk (aktuell) vekst: % vis økning i samlet produksjon (nasjonalproduktet) Potensiell vekst hvor raskt nasjonalproduktet kan vokse, avhenger spesielt av: økning i ressurser (arbeid, kapital) økt effektivitet i bruken av ressursene

4 BNP for fastlands-Norge Volumindeks 2005=100

5 Faktisk BNP og produksjonsgap

6 En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Varer og tjenester = GNP Lønn og rente = GNI Forbruksutgift = GNE

7 Økonomisk sirkulasjon Forenklet modell Bruk av varer og tjenester (produksjon) Privat forbruk (konsum) (C) Private realinvesteringer (I) GNP = C + I Bruk av inntekt Privat forbruk (konsum) (C) Sparing (S) GNI = C + S

8 En viktig sammenheng Siden GNP = GNI må vi ha at: GNP = C + I GNI = C + S C + I = C + S dvs. S = I Realisert sparing er lik realisert investering i en lukket økonomi, men ikke nødvendig- vis slik at planlagt sparing og planlagt investering er identiske)

9 Sparing i % av BNP

10 Etterspørsel etter nasjonal- produkt Det er vanlig å dele økonomien inn i 4 sektorer, som alle etterspør nasjonal- produktet Konsumenter (konsum = C) Bedrifter (Investering = I) Myndighetene (”Government” = G) Utlandet (Eksport = X)

11 Aggregert etterspørsel Samlet etterspørsel fra bedrifter, husholdninger, offentlig sektor og utlandet etter varer/tjenester produsert i landet Y= AD = C + I + G + X - Z Y = bruttonasjonalprodukt C = privat konsumetterspørsel I= private realinvesteringer G= off. kjøp av varer og tjenester X= eksport Z= import

12 Stabiliseringspolitikk Tar sikte på på utjevne konjunktur- svingningene i økonomien Instrumenter: Finanspolitikken endringer i offentlige inntekter (skatter) og utgifter Pengepolitikk endring i rentenivå i praksis bundet av valutapolitikken

13 AD og nasjonalprodukt

14 Inflasjonsgap/deflasjonsgap

15 Module 12: Potential Output Tilbudssiden i økonomien Avhenger av tilgang på ressurser og hvor effektiv de utnyttes Faktorproduktivitet (TFP) Vekstregnskap:

16 Hva skaper vekst?

17 Units of clothing (millions) Units of food (millions) Units of food Units of clothing (millions) (millions) 8m 0.0 7m 2.2m 6m 4.0m 5m 5.0m 4m 5.6m 3m 6.0m 2m 6.4m 1m 6.7m 0 7.0m Produksjonsmulighetskurven

18 Units of clothing (millions) Units of food (millions) Økende alternativkostnader x y 1 1

19 Units of clothing (millions) Units of food (millions) Økende alternativkostnader x y 1 1 z 1 2

20 v x y O Bedre ressursutnyttelse Food Clothing Produksjon innenfor kurven

21 O Vekst i mulig (potensiell) produksjon Mat Klær Nå

22 O Mat Klær Nå Vekst i mulig (potensiell) produksjon 5 års tid

23 Arbeidsledighet Ulikevekt i arbeidsmarked: for lav etterspørsel klassisk ledighet (for høy lønn) Likevekt i arbeidsmarked: Naturlig ledighet - friksjonsledighet - strukturledighet - sesongledighet NAIRU Non-Accelerating-Inflation-Rate of Unemployment

24 Okuns lov Q = BNP ved full sysselsetting Y = faktisk (aktuelt) BNP Output gap = (Q - Y)/Q 100 U = arbeidsledighet, Okuns lov sier at

25 Utvikling i arbeidslesighet

26 Arbeidsledighet 2012

27 Produksjon-sysselsetting

28 Phillips kurven Arbeidsledighet (%) Lønnsvekst (%)

29 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

30 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve? Original Phillips curve

31 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

32 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

33 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

34 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

35 Inflation (%) Unemployment (%) The breakdown of the Phillips curve?

36 Module 13: The Circular Flow of Income Temaer i modul 13 Økonomisk sirkulasjon Nasjonalregnskap Sparing og investering Likevekt i økonomien

37 Økonomisk sirkulasjon Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Varer og tjenester = GNP Lønn og rente = GNI Forbruksutgift = GNE

38 Nasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt - kapitalslit = nettonasjonalprodukt Beregning av BNP Verdi av sluttleveringer Sum av verdiskapningen (value added) i produksjonsprosessene Sum av faktorinntekt for produksjons- faktorene

39 Hvordan måle verdien av produksjonen?

40 Økonomisk likevekt I en enkel økonomi hadde vi at: Y = C + I Y = C + S C + S = C + I dvs. S = I Realisert sparing er pr. definisjon lik realisert investering, men det er ikke gitt at planlagt sparing er lik planlagt investering Investeringsgoder er goder som ikke konsumeres, og består av produksjonsmidler og varelager Bruttoinvestering (I) = nettoinvestering + «erstatning»

41 Fra nasjonalregnskap i Norge

42 Økonomisk sirkulasjon All inntekt konsumeres, GNI = GNP = 100 Hus- holdning Bedrifter Konsum = 100 GNI = 100 Hva hvis husholdningene velger å spare en del av inntekten (S = 10) ?

43 Økonomisk sirkulasjon 90 konsumeres, 10 spares og investeres Planlagt sparing = planlagt investering Hus- holdning Bedrifter Konsum = 90 GNI = 100 Sparing er en lekkasje (leakage, withdrawal) fra økosirken Kapital- marked S=10I=10

44 Økonomisk sirkulasjon Planlagt sparing øker til 20 (%) - ulikevekt Hus- holdning Bedrifter Konsum = 80 GNI = 100 Økonomien er ikke i likevekt - bedriftene får uplanlagt lageroppbygging og må redusere produksjonen Kapital- marked S=20I=10

45 Økonomisk sirkulasjon Likevekt gjenopprettes Hus- holdning Bedrifter Konsum = 40 GNI = 50 Økning i sparing med 10 reduserer BNP med 50 Kapital- marked S=10I=10 Ny likevekt ved BNP = 50 gir S = I (likevekt)

46 Lekkasjer/injeksjoner Lekkasjer fra sirkulasjonen sparing skatt og import Injeksjoner til sirkulasjonen investering eksport og off. kjøp av varer og tjenester Likevekt når injeksjoner = lekkasjer S = I

47 Module 14: A Simple Model of Income Determination Første introduksjon til makroøkonomisk modell Modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten Trekker ut de forhold som vi er mest interessert i Essentially, all models are wrong, but some are useful (George Brox, 1979)

48 Modellbygging i makro Hvilke variabler skal inngå i modellen: Eksogene variabler: gitt utenfra, modellen tar ikke sikte på å forklare verdien Endogene variabler: verdien blir bestemt i modellen, er avhengige av andre variabler i modellen Etablere årsakssammenheng mellom variablene

49 Keynes, John Maynard, 1st Baron Keynes of Tilton ( )

50 Keynes modeller for inntekts- bestemmelse Utgangspunkt for analysen: Masse- ledighet i 1930 årene Etablert teori (klassikere) - økonomien vil korrigere seg selv mot ny likevekt Ny teori - Ikke gitt at økonomien vil korrigere seg selv, lang periode med ledighet er mulig Myndighetene må aktivt påvirke aktivitets- nivået i økonomien med etterspørsels- regulerende tiltak

51 Spesielt viktige poenger i Keynes modellen Investeringene er konstante Prisnivået er fast Ingen teknologisk vekst Varelagre spiller en spesiell rolle i denne kortsiktige, fastpris modellen

52 Betydning av varelagre Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester > faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mer og lagrene reduseres. Altså, hvis AD > Y, reduseres varelagrene Hvis aggregert etterspørsel etter varer og tjenester < faktisk produksjon (BNP), vil bedriftene produserer mindre og lagrene økes.

53 Enkel multiplikatormodell for lukket økonomi uten offentlig sektor Enkel økonomi - kun to etterspørsels- komponenter, privat konsum/investering Y = C + I Hvilke årsakssammenhenger gjelder mellom variablene, eller hva bestemmer nivået på: Privat konsum, C ? Private investeringer, I?

54 Privat konsum Keynes framholdt at privat konsum bestemmes av disponibel inntekt Keynes konsumfunksjon C = a + bY d a = inntektsuavhengig konsum b = marginal konsumtilbøyelighet = MPC  C/  Y d Y d = disponibel inntekt

55 Inntekt, konsum og sparing

56 Konsumfunksjon C = ,8Yd

57 Konsumfunksjon - grafisk Konsum (C) Inntekt (Yd) C = ,8Yd 100 Helning =  C/  Yd = MPC = 0,8

58 Investeringsfunksjonen Investeringene er eksogene, I = 60 Investeringer (I) Inntekt (Yd) 60

59 Likevekt i modellen Hvordan finne likevekt på de endogene variablene, dvs. hvilke verdier som gir at systemet er oppfylt som likhet Hvilke verdier av Y d og C må vi ha for at Y = C + I Grafisk løsning Algebraisk løsning

60 Modellen på strukturform I = I C = a + bYd Y = C + I Modellen på redusert form

61 Likevekt i modellen

62 Likevekt - grafisk C + I Inntekt (Yd) 100 C Y=AD 800 C + I

63 Multiplikatoren Vi hadde følgende: I = 60 C = ,8Yd Y = 800 Hva skjer med Y hvis I øker med 10, dvs.  I = 10?

64 Multiplikatoren C + I Inntekt (Yd) 100 C Y=AD 800 C + I 170 C + I +  I II 850

65 Multiplikatoren Legg merke til at en økning i investeringene på 10 førte til en økning i BNP på mer enn 10, totalt 50. De resterende 40 er økning i konsum Denne ”forsterkereffekten” kalles multiplikatoreffekten (ringvirkninger) Størrelsen er spesielt avhengig av den marginale konsumtilbøyelighet

66 Modell – lukket økonomi uten offentlig sektor

67 Module 15: Expanded Model of Income Determination Innfører offentlig sektor off kjøp av varer/tjenester G off inntekter (skatter) T Innfører transaksjoner med utlandet eksport (X) import (Z) Innfører bedriftssparing Innfører endogene investeringer

68 Investeringsetterspørsel Avhenger av ”tro på fremtiden” Lønnsomhet avhenger av investeringsutgift økt inntekt pga investeringen finansieringskostnader Økt inntekt - invest. utgift = MEI (marginal efficiency of investment) Finansieringskostnad: R

69 Pengenes tidsverdi Investeringsutgiften betales ”i dag” Inntektene kommer i fremtiden, og pengemessig verdi reduseres pga: utålmodighetskostnad risiko inflasjon Derfor: Inntekten må diskonteres med en rentesats R

70 Nåverdi (Present Value) Eksempel Inntekt 1 mill årlig i 5 år, rente (r) = 5 % (0,05) - Hva er PV av inntekten?

71 Marginalavkastning (MEI)

72 Endringer i forventninger

73 Akselerator teorien capital output ratio = 2

74 Akselerator teorien Investeringer avhenger av forventet endring i nasjonalprodukt I =   Y Akselerator - en liten endring i inntekt gir stor endring i indusert investering Avhenger av marginalt forhold kapital/produksjon I tillegg kommer multiplikatoreffekten mellom I og Y

75 Akseleratoreffekt

76 Offentlig sektor Skatt er lekkasje fra økosirk (som sparing) Offentlig kjøp av varer/tjenester er en injeksjon (som investering) Likevekt når realiserte lekkasjer = realiserte injeksjoner S + T = I + G

77 Sektorbalanser Siden S + T = I + G må vi også ha at S = I + (G – T) Hvis offentlig budsjettunderskudd, kan det finansieres med sparing i privat sektor Y produksjon = C produsert + I + G Y inntekt = C kjøpt + I + G Hvis C produsert > C kjøpt vil vi få uønsket lageroppbygging, Inv u

78 Keynes modell for lukket økonomi med offentlig sektor Off kjøp av varer/tjenester: G (alltid eksogent) Skatter (T) Versjon 1: Fastsumskatt T = T Versjon 2: Inntektsskatt T = tY, hvor t er skattesatsen i makro

79 Utvidet multiplikatormodell Versjon 1 (fastsumskatt eller lump sum skatt)

80 Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen

81 Utvidet multiplikatormodell Eksempel Anta at vi har følgende: C = 0,8Yd I = 60 G = 50 T = 50

82 Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene

83 Haavelmos teorem Hva hvis økte offentlige kjøp av varer og tjenester finansieres med tilsvarende økning i skatter, dvs  G=  T?

84 Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (fastsumskatt)

85 Hva hvis investeringene ikke er faste? Modellen kan utvides til å inkludere avhengighet mellom investeringer (I) og inntekt (Y)

86 Investeringer ikke faste

87 Utvidet multiplikatormodell Versjon 2 (inntektsskatt

88 Utvidet multiplikatormodell Løsning av modellen

89 Utvidet multiplikatormodell Multiplikatorene

90 Modell – lukket økonomi med offentlig sektor (inntektsskatt)

91 Automatiske (innebygde) stabilisatorer

92 Automatiske stabilisatorer

93 Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor Import: Z Eksport: X Likevekt lekkasjer = injeksjoner S + T + Z = I + G + X Antar at importen er endogen, og avhengig av inntekt Antar at eksporten er eksogen

94 Økonomisk sirkulasjon

95 Keynes modell for åpen økonomi med offentlig sektor

96 Modellen på redusert form Multiplikatorene

97 Modell for åpen økonomi - eksempel

98 Module 16: Fiscal Policy Finanspolitikk Økonomiens produksjonskapasitet er gitt på kort sikt Aggregert etterspørsel vil da forklare det faktiske nivået på nasjonalinntekten Faktisk BNP varierer mye mer enn potensielt BNP

99 Potensiell og faktisk vekst - EU

100 Produksjonsgap og inflasjon

101 Statsfinansene legger begrensninger

102 Kortsiktig likevekt P Y AS YfYf AD YeYe AD`

103 Stabiliseringspolitikk Hvis Y e < Y f, fare for konjunkturledighet eller Keynesiansk ledighet Myndighetene kan øke aktivitetsnivået med en ekspansiv finanspolitikk, dvs. sprøyte inn mer etterspørsel i økonomien enn man trekker ut i form av skatter,  G >  T

104 Stabiliseringspolitikk Hvis Y e > Y f, fare for overoppheting og akselererende inflasjon Myndighetene kan redusere aktivitetsnivået med en kontraktiv finanspolitikk, dvs. trekke inn mer etterspørsel i økonomien enn man selv sprøyter inn,  G <  T

105 O Y YeYe YFYF Y E Deflasjonsgap (for lav etterspørsel)

106 O Y YeYe YFYF Y E a b Deflasjonsgap

107 O Y Injeksjoner Lekkasjer YeYe YFYF c d Y E a b Deflasjonsgap

108 O Y Y E YeYe Inflasjonsgap (for høy etterspørsel)

109 O Y Y E YeYe Inflasjonsgap

110 O Y YFYF Y E e f YeYe

111 O Y YeYe YFYF Y E e f Lekkasjer Injeksjoner g h Inflasjonsgap

112 Finanspolitikk

113 Finanspolitikk i Norge

114 Nominell- og realinntekt Inntekten kan måles i løpende (nominelle) priser: Mer opplysende å måle inntekt i faste priser:

115 Real and Money GDP

116 Module 17: Money, The Central Bank and Monetary Policy Penger og pengepolitikk Penger og priser Hvordan påvirker penger realsiden i økonomien? Keynesianere vs. monetarister

117 Pengenes funksjoner Hvilke funksjoner har penger i en moderne økonomi? Penger er: Byttemiddel (medium of exchange) Avregningsenhet (unit of account) Verdioppbevaringsmiddel (store of wealth) Hva er penger? Sedler og mynt Bankinnskudd (kortsiktig og langsiktig)

118 Hva er penger? Pengemengden M2 består av sedler og mynt, ubundne bankinnskudd, banksertifikater og andeler i pengemarkedsfond som eies av pengeholdende sektor (husholdninger, ikke- finansielle foretak, kommuneforvaltningen og andre finansielle foretak enn statlige låneinstitutter, banker og pengemarkedsfond). Basispengemengden (M0) defineres som summen av bankenes og pengeholdende sektors beholdning av norske sedler og mynt i omløp samt deres innskudd i Norges Bank (herunder bankenes folioinnskudd og F-innskudd). Andre finansielle foretak omfatter finansielle foretak utenom banker, statlige låneinstitutter og pengemarkedsfond.

119 Endring i pengemengde

120 Bankpenger Norges Bank har enerett på å utstede sedler og mynt Private banker kan gjennom kreditt skape ”bankpenger” Bankene må holde noe kontanter for å dekke uttak, men må avveie rentetap på kontanter mot bedret likviditet reservekrav = kontanter/innskudd

121 Pengeskapning Forutsetninger en monopolbank reservekrav (reserve ratio) = 0,1 publikums kontantkvote eller kontanter/innskudd = 0, alle nye penger plasseres som bankinnskudd

122 Eksempel – bankpenger Innskudd fra kunde: 100 Kan ikke være likevekt, alle eiendeler holdes som cash,mens målet er 10 %

123 Eksempel – bankpenger Likevekt Likevekt når kun 10 av eiendeler er cash, de resterende 90 % er lån

124 Kredittmultiplikatoren Endring i innskudd (ΔD) er gitt ved: ΔD = d * ΔC, hvor d er kredittmultiplikatoren og ΔC er endring i innskudd d = 1/r, hvor r er reservekravet d = 1/0.1 = 10, dvs. ΔD = 10 * 100 = 1000 Dette forutsetter at alle banker holder reservekrav r og at publikums kontantkvote = 0. Modellen kan enkelt utvides til å ivareta brudd på disse forutsetningene

125 Sentralbanken og pengepolitikk Sentralbankens oppgaver: bankenes bank ”lender of last resort” utføre pengepolitikken Viktig spørsmål – skal sentralbanken være politisk styrt? Norge: Mellomstilling, skal gi råd EU, politisk uavhengig ECB

126 New Zealand – helt uavhengig The Reserve Bank of New Zealand Act 1989 requires the Reserve Bank to independently manage monetary policy - the supply of money and credit - to maintain overall price stability. Price stability is defined in a separate agreement with the Government, the Policy Targets Agreement, as inflation of between 0 and 3 per cent annually, as measured by the Consumers Price Index (CPI). The CPI is calculated by Statistics New Zealand.Statistics New Zealand Price stability is achieved through influencing short- term interest rates with the announcement of an Official Cash Rate, which in turn influences saving and borrowing by the public and businesses. Decisions on short-term interest rates influence the exchange rate as well, and therefore the prices of imports and exports.

127 Does it matter at all? It's important that the Reserve Bank does not claim that it can deliver miracles when it cannot. Many factors go into making an economy successful, and monetary policy has no influence on most of them. Raising or lowering interest rates won't make the soil more fertile, the weather better, our workforce better educated or motivated, our transport system more efficient, our commercial law easier to understand, our tax system easier to comply with, and so on. The weather cannot be controlled, and the rest are influenced by decisions made by governments or individuals, and not central banks.

128 Hva er pengepolitikk? Pengepolitikken i Norge utøves av Norges Bank etter retningslinjer fra regjeringen Det viktigste virkemidlet er foliorenten (bankenes innskuddsrente) i Norges Bank Lumsden (p. 17/9)..The most important instrument of control is open market operations, which involve the buying or selling government bonds in the open market” Norges Banks hovedstyre vurderer renten i eget møte hver 6. uke

129 Åpne markedsoperasjoner Åpne markedsoperasjoner: kjøpe obligasjoner (øker pengemengden) selge obligasjoner (redusere penge- mengden

130 Åpne markedsoperasjoner

131 Pengepolitikken i Norge Inflasjonsmål på 2.5 % Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen produksjon og sysselsetting Virkemiddelet er styringsrenten

132 Mål i pengepolitikken

133 Hva kan pengepolitikken påvirke? Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi Sysselsettingen påvirkes av lønns- dannelsen

134 Sammenhengene i penge- politikken

135 Module 18: The Quantity Theory and the Keynesian Theory of Money Teoretisk kontrovers om hvordan penger påvirker realsiden i økonomien: Hvorfor etterspørres penger? Hvordan påvirker penger realøkonomien monetarister (påvirke AD direkte) keyensianere (påvirke AD indirekte via renten)

136 Milton Friedman

137 Kvantitetsteorien Omsetningsligningen (som pr. definisjon er riktig) MV = PY M = pengemengde V = pengemengdens omløpshastighet P = prisnivå Y = nasjonalprodukt

138 Omløpshastighet

139 Penger og priser Siden MV = PY, må vi ha at P = MV/Y Y er gitt lik Y f (fleksible priser), V er konstant. Det må da følge at Endring i M = endring i P ”Inflation is anywhere and everywhere a monetary phenomenon”

140 AD 2 AD 1 O AS P1P1 Prisniuvå P2P2 Y1Y1 Trykking av penger - det klassiske tilfellet

141 Pengemengde og inflasjon i Norge

142 Keynesiansk penge- etterspørsel Hvorfor etterspørres penger: Transaksjonsformål Sikkerhetsmotiv Spekulasjonsmotiv Pengeetterspørsel avhenger spesielt av: inntektsnivå (+) rentenivå (-)

143 Module 19: Integration of the Real and Monetary Sectors of the Economy Den utvidede multiplikatormodellen for en åpen økonomi i modul 15 (16), bringes sammen med pengesiden i økonomien (modul 16 – 18) for å utlede ISLM-modellen Vi kan nå studere effekten av både finans- og pengepolitikk på økonomien, samt hvordan penge og realsiden påvirker hverandre. Koblingen mellom sektorene skjer via renten, som påvirker både konsum og investering

144 ISLM-modellen sen.htm Bygger på Keynesianske prinsipper for etterspørselsregulering i økonomien Modellen presentert i en klassisk artikkel John Hicks – ”Mr. Keynes and the Classics” Keynes skal ha sagt ”I have nothing to add” etter å ha lest artikkelen

145 Sir John Hicks (1904 – 1989)

146 ISLM-modellen, forts Likevekt i vare eller realsiden i økonomien innebærer at investering = sparing (I = S), derfor IS Likevekt i pengesiden i økonomien innebærer at pengeetterspørsel (Liquidity eller L i Keynes terminologi) tilsvarer tilbud av penger, M, derfor LM Modellen kan også utvides til å omfatte valutamarkedet, kalles da ISLMBP-modellen eller Mundell-Fleming modellen

147 Pengemarkedet Husk at pengeetterspørselen kan inndeles i transaksjon, sikkerhet og spekulasjon Transaksjon og sikkerhetsetterspørsel avhenger av inntekt (Y) Spekulasjonsetterspørsel avhenger av rente (r)

148 Pengeetterspørsel – transaksjon og sikkerhet

149 Pengeetterspørsel – spekulasjon

150 Utledning av LM-kurven

151 Skift i LM-kurven R Y LM LM` Økt pengetilbud Redusert pengetilbud LM`

152 Utledning av IS-kurven

153 Ulik helning på IS-kurven

154 Simultan likevekt

155 Skift i IS-kurven Skift oppover i IS kurven får vi ved økning i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X øker, eller at T reduseres Skift nedover i IS kurven får vi ved reduksjon i autonom etterspørsel, for eksempel at G eller X reduseres, eller at T økes

156 Skift i IS-kurven R Y IS IS` Økt etterspørsel Redusert etterspørsel IS`

157 Finanspolitikk Med finanspolitikk forstår vi endringer av statens inntekter eller utgifter. I vår modell vil det si endringer i G eller T (t). Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Kontraktiv finanspolitikk skifter IS-kurven nedover

158 Ekspansiv finanspolitikk R Y LM IS IS`

159 Ekspansiv finanspolitikk Crowding out R Y LM IS IS`

160 Virkning av ekspansiv finanspolitikk Ekspansiv finanspolitikk fører til økt aktivitetsnivå og høyere rentenivå. Samtidig forverres handelsbalansen, mens sysselsettingen bedres. Ved økte offentlige utgifter er det disse utgiftene som fortrenger private investeringer, mens det ved skattelette er det private konsum som fortrenger private investeringer

161 Pengepolitikk Med pengepolitikk forstår vi statens endringer i pengemengden Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning i pengemengden. Ekspansiv pengepolitikk skifter LM-kurven nedover. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon i pengemengden. Kontraktiv pengepolitikk skifter LM-kurven oppover

162 I O O Rentesats MSMS L r1r1 PengerInvestering I1I1 r1r1 Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen

163 I2I2 O O Rentesats MSMS L r1r1 r1r1 I MoneyInvestment I1I1 MS'MS' r2r2 r2r2 (b) Trinn 2: r  I  (a) Trinn 1: M S  r  Økning i pengetilbudet – den tradisjonelle Keynesianske transmissjonsmekanismen

164 Ekspansiv pengepolitikk R Y LM IS LM`

165 Virkning av ekspansiv pengepolitikk Ekspansiv pengepolitikk, det vil si økning i pengemengden, fører til redusert rentenivå og økt nasjonalprodukt og derved til økt sysselsetting. Samtidig forverres handelsbalansen. Pengepolitikkens effektivitet avhenger av hvor følsomme investeringene er for endringer i renten Forventningene er viktig og må med i modell for pengepolitikk

166 Likviditetsfellen Liquidity trap R Y LM IS IS`

167 Det klassiske tilfellet R Y LM IS IS`

168 Module 20: Inflation and Unemployment Er det behov for å avveie mål om stabile priser og arbeidsledighet? Hva er årsakene til at inflasjon oppstår? Hvilke skadevirkninger har inflasjonen på økonomien?

169 Phillipskurven

170 Phillipskurven Phillipskurven brøt sammen på tallet, hvor flere land opplevde samtidig prisstigning og arbeidsledighet (stagflasjon) Phillipskurven utviklet i en tid hvor økonomiene var mer lukket, økt inflasjon reduserer konkurranseevne og kan gi ledighet Land som har lykkes med å kontrollere inflasjonen, har også lykkes best på arbeidsmarkedet Norges Bank hevder «Ingen langsiktig valgmeny mellom inflasjon og arbeidsledighet»

171 Årsaker til inflasjon Pengemengdens rolle: MV=PY Etterspørsels- og kostnadsinflasjon Etterspørselsinflasjon har vi når den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet Kostnadsinflasjon skyldes at produsentene øker prisene for å dekke økning i produksjonskostnadene

172 Cost-push inflation O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD P1P1 Y1Y1

173 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD P1P1 Y AS 2 Cost-push inflation

174 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD P1P1 Y1Y1 AS 2 P2P2 Y2Y2 Cost-push inflation

175 Kostnadsinflasjon Årsaker kan være: Fagforeninger og lønnsdannelse Sentraliserte forhandlinger Høy lønnsandel i totale kostnader Importert inflasjon Kan redusere kostnadsinflasjon Mer fleksible arbeidsmarkeder Ikke drive ekspansiv pengepolitikk samtidig

176 Forventninger er viktig Statiske forventninger Inflasjon neste år blir som i år Adaptive forventninger Forventninger revideres gradvis hvis tidligere anslag var feil Rasjonelle forventninger Aktørene har tilgang til all informasjon som tolkes korrekt

177 Demand-pull inflation O Prisnivå Nasjonalprodukt AS AD 1 P1P1 Q1Q1

178 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS AD 1 P1P1 Q1Q1 AD 2 Demand-pull inflation

179 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS AD 1 P1P1 Y1Y1 AD 2 P2P2 Y2Y2 Demand-pull inflation

180 Lønns- og pris spiral O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD 1 P1P1

181 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD 1 P1P1 AS 2 AD 2 P2P2 Lønns- og pris spiral

182 O Prisnivå Nasjonalprodukt AS 1 AD 1 P1P1 AD 2 P2P2 AS 3 AD 3 P3P3 Lønns- og pris spiral AS 2

183 Penger og priser Læreboka hevder: Det har aldri eksistert en inflasjonsperiode uten at det samtidig har vært økning i pengemengden En økning i pengemengden har alltid ført til økte priser Høy inflasjon kan ikke vare ved med mindre det er økning i pengemengden

184 Reserve Bank of NZ When average prices throughout the economy go up, that's inflation. The fundamental cause of ongoing inflation is too much money chasing too few goods. Inflation usually happens when the economy is so buoyant that shortages of labour and materials become widespread, and prices in general rise. Then money starts losing its value. Typically, an inflation-linked economic boom is followed by a bust.

185 Pengemengde og inflasjon i Norge

186 Inflasjonens virkninger Vrir formue fra den som sparer til den som låner Skaper usikkerhet, som kan bremse investeringer Selvforsterkende tendens Påvirker konkurranse evne

187 Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt

188 0 Total skatteinntekt Skattesats (%) 100 Laffer kurven

189 0 Total skatteinntekt Skattesats (%) 100 R max. t1t1 Laffer kurven

190 Utvikling i arbeidslesighet

191 Arbeidsledighet i USA

192 Hvorfor er ledigheten så ulik mellom land? Teorigrunnlag: Varighet på arbeidsledighetstrygd Trygdenivå i forhold til lønn Arbeidsmarkedstiltak Fagforening Sentrale oppgjør – fagforening Sentrale oppgjør - arbeidsgiver

193 Ledighet, forts. De fleste EU land har ikke tidsbegrenset trygdeperiode USA/Norge/Japan/Sveits: ca 1 år Trygd/Lønn: Vanlig 50/60 % Norge: 65 % (50 år gml mann) Arbeidsmarkedstiltak: Svært ulike nivå. Sverige høyt, Tyskland høyest i EU

194 Ledighet, forts Fagforeninger - økte opp til 1980, har siden falt. Er fagforeningene sentralisert? Norden/Østerrike: sentralisert EU: For hver næring

195 Empiriske resultater Layard, Nickell and Jackman: Ledighet (%) = (varighet trygdeperiode) (trygd/lønn) % (arbeidsmarkedstiltak) (samordnede oppgjør) (koordinering fagforening) (koordinering arbeidsgiver) (endring i inflasjon) R 2 = 0.91


Laste ned ppt "Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen Markedshøyskolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google