Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 5: Nåverdi og internrente Hovedmomenter i kapitlet: –Beregning av nåverdi (NPV) –Økonomisk tolkning av nåverdi –Beregning av internrente (IRR)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 5: Nåverdi og internrente Hovedmomenter i kapitlet: –Beregning av nåverdi (NPV) –Økonomisk tolkning av nåverdi –Beregning av internrente (IRR)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 5: Nåverdi og internrente Hovedmomenter i kapitlet: –Beregning av nåverdi (NPV) –Økonomisk tolkning av nåverdi –Beregning av internrente (IRR) –Problemer med internrentemetoden –Sammenligning av NPV og IRR –Modifisert internrente (MODIR) –Verdsetting av obligasjoner

2 Investeringsanalyse – kunst og vitenskap

3 Pengenes tidsverdi og avkastningskrav En krone i fremtiden er mindre verdt enn en krone i dag på grunn av: –Man taper rente. –Inflasjonen spiser opp pengeverdien. –Risiko. Pengenes tidsverdi må tas hensyn til i investeringsanalysen ved å diskontere kontantstrømmer med et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene. Avkastningskrav består av: –Risikofri rente for å ta hensyn til rentetap og inflasjon i pengenes tidskostnad. –Risikopremie for å ta hensyn til risiko.

4 Nåverdi – hvilken kontantstrøm? Nåverdi kan beregnes ut fra flere kontantstrømmer –Kontantstrøm til prosjektet (betalinger til kapitalyterne tas ikke med) –Kontantstrøm til egenkapitalen (eierne) – viser hva som er igjen til eierne etter at renter og avdrag er betalt Hvis vi bruker prosjektets kontantstrøm, skal avkastningskravet reflektere et veid gjennomsnitt av kostnadene for egenkapital og gjeld Bruker vi kontantstrøm til egenkapitalen, skal egenkapitalkostnad brukes som avkastningskrav Korrekt gjennomført blir nåverdi uansett den samme

5 Hvordan beregne nåverdi (NPV)? Verdien av et prosjekt eller en bedrift er teoretisk lik nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer. La oss bruke følgende symboler: NPV = (netto) nåverdi (Net Present Value) CF 0 = investering på tidspunkt 0 CF t = prosjektets kontantstrøm på tidspunkt t i = avkastningskrav totalkapitalen n = totalt antall perioder

6 Nåverdi - beslutningsregel Nåverdi viser aksjonærenes formuesendring dersom et prosjekt gjennomføres Aksepter alle prosjekter med positiv nåverdi, under forutsetning av at: –Prosjektene er uavhengige –Vi har ubegrenset med kapital Hvis prosjektene ikke er uavhengige men gjensidig utelukkende, velger vi prosjektet med høyest nåverdi Hvis det er begrenset med kapital, må reglene justeres noe – mer om dette i neste kapittel

7 Netto nåverdi (NPV) - eksempel En bedrift analyserer et prosjekt med levetid på 3 år –Investeringsutgift –Omsetning er , og i år 1, 2 og 3 –Lønnskostnader er 25 % av omsetningen, og materialkostnader er 15 % av omsetningen –Betalbare faste kostnader er , og i år 1, 2 og 3 –Prosjektet skal finansieres med 50 % egenkapital og 50 % gjeld –Egenkapitalkostnad er 14 % og gjeldskostnad er 6 %

8 Prosjektets kontantstrøm og NPV

9 NPV – rentetabell 2 Det er også mulig å beregne NPV ved hjelp av rentetabell 2:

10 Nåverdi av egenkapitalen Vi kan også beregne NPV av kontantstrømmen til egenkapitalen og bruke egenkapitalens avkastnings- krav på 14 % For å få konsistente verdier, må egenkapitalandelen i prosjektet hele tiden utgjøre 50 % av prosjektets markedsverdi

11 Kontantstrøm til egenkapital og gjeld

12 AS Trevare – kontantstrøm og NPV Eierne har oppnådd en avkastning på 15 %, pluss kr , regnet i dagens verdi. Formuesøkningen er kr

13 Nåverdibegrepet Man kan ta opp et lån på kr , av dette settes kr i prosjektet og det resterende kr kan disponeres av aksjonærene (formuesøkning = NPV) Kontantstrøm fra prosjektet kan tilbakebetale lånet med 15 % rente (= avkastningskravet)

14 Nåverdiprofil – AS Trevare

15 Annuitetsmetoden Nåverdi (NPV) er nåverdien i løpet av hele prosjektets levetid Nåverdi pr. år i levetiden betegnes årlig nåverdiannuitet Et prosjekt er lønnsomt hvis den årlige kontantstrømmen overskrider årlig kapitalforbruk + renter, og differansen kalles nåverdiannuitet Årlig kapitalforbruk + renter: Lønnsomt hvis

16 Eksempel - annuitetsmetoden Er prosjektet lønnsomt hvis avkastningskravet er 15 % Hva er prosjektets nåverdi og den årlige nåverdiannuiteten?

17 Annuitetsmetoden Årlig kapitalforbruk + renter for anleggsmidlene er dermed ,4380 = Årlig nåverdiannuitet = – = Prosjektets nåverdi kan vi finne slik: –NPV = ( A 3,15 ) = ( ,2832) = Sammenheng mellom årlig nåverdiannuitet og nåverdi: –NPV = A 3,15 = ,2832 =

18 Internrentemetoden (IRR) Internrenten (IRR) er et relativt avkastningsmål og viser hvilken avkastning (%) som oppnås på kapitalen som er investert i prosjektet Prosjekt er lønnsomt hvis IRR > avkastningskrav IRR er definert som det avkastningskravet som gir nåverdi lik 0: Intuitivt er det kanskje enklere å forholde seg til et relativt avkastningsmål (%) enn et absolutt lønnsomhets- mål som NPV, men det kan være enkelte problemer med IRR metoden (som vi skal komme tilbake til om litt)

19 Internrente – eksempel to perioder Anta at vi har et prosjekt som medfører en investeringsutgift på 100, og årlig kontantstrøm på 60 i 2 år IRR kan finnes vha abc-regelen, men ofte enklere å finne fra følgende uttrykk:

20 Nåverdi ved ulike avkastningskrav Fra tabellen ser vi at nåverdien går fra positiv til negativ mellom 12 % og 14 %, internrenten er derfor mellom 12 % og 14 %

21 Nåverdiprofil – tilnærmet IRR IRR ca 13%

22 Internrente - annuitet Dersom kontantstrømmen er en annuitet, kan internrenten finnes enklere ved hjelp av annuitetsfaktoren A Eks et prosjekt med investeringsutgift kr , gir årlig kontantstrøm i 5 år = A 5,IRR, dvs A 5,IRR = / = 2,99 Fra rentetabell 3 ser vi at dette tilsvarer en rente på 20 %

23 Beregning av internrente Hvis kontantstrømmen strekker seg over flere enn to perioder, er det normalt ikke mulig å beregne internrenten direkte Vi kan da: –Bruke finansiell kalkulator eller regneark –Interpolere evt bruke nåverdiprofil –Prøve og feile, som kan være litt arbeidskrevende i starten, men øvelse gjør mester!

24 Internrente - AS Trevare

25 Tilnærmet internrente - AS Trevare IRR ca 27 %

26 Problemer med internrentemetoden Internrente metoden gir som regel korrekte signaler om lønnsomhet, men problemer kan oppstå bl.a. i forbindelse med –Gjensidig utelukkende prosjekter –Kontantstrøm skifter fortegn mer enn en gang –Det er begrenset med kapital –Ulik levetid

27 Gjensidig utelukkende investeringer Gjensidig utelukkende prosjekter er prosjekter hvor man bare kan gjennomføre ett av flere mulige prosjekter. I eksemplet under gir NPV (10 %) og IRR metoden ulik rangering av to ettårige prosjekter A og B:

28 Skalaproblemet – ulik prosjektstørrelse

29 Differanseinvestering Finn prosjektet som gir størst ”netto” kontantstrøm –A: = –B: = Ta kontantstrømmen til prosjektet med størst positiv kontantstrøm (B) og trekk fra kontantstrømmen fra det andre prosjektet (A) Denne kontantstrømmen (B - A) kaller vi differanseinvesteringen

30 Differanseinvestering Beregn differanseinvesteringens internrente Hvis differanseinvesteringens internrente er større enn avkastningskravet, velges det største prosjektet. Hvis ikke, det minste. Vi velger B, siden differanseinvesteringens internrente er høyere enn avkastningskravet

31 Nåverdi ved ulike avkastningskrav

32 Prosjekter med ulik levetid Prosjekt C og D har ulik levetid, og ulik rangering mellom NPV og IRR metoden. Prosjekt D er mest lønnsomt, siden NPV er høyest

33 Fortegnskifte i kontantstrøm Et prosjekt har en kontantstrøm med to fortegnskift:

34 Flere internrenter IRR 1 = -5,8% IRR 2 = 431%

35 Modifisert internrente (MODIR) Et problem med internrente metoden er forutsetningen om at frigjort kapital kan plasseres til en avkastning til internrenten Et alternativ til IRR er modifisert internrente (MODIR), hvor man selv kan spesifisere avkastning på frigjort kapital –Beregn prosjektets terminalverdi eller sluttverdi (FV) ved å finne sluttverdien til alle kontantstrømmene etter år 0. Vi bruker en rentesats lik avkastningskravet når sluttverdiene skal beregnes. –Deretter finner vi hvilken rente den totale sluttverdien må diskonteres med, for at den skal bli lik investeringsutgiften. Denne rentesatsen er den modifiserte internrenten.

36 Modifisert internrente (MODIR)

37 Verdsetting av obligasjoner En obligasjon er et verdipapir som viser at eieren har lånt ut penger Obligasjoner utstedes både av privat og offentlige foretak Obligasjoner er ofte utstedt med et fast beløp (pålydende), og en fast rente (kupongrente)

38 Obligasjonslån i Norge

39 Obligasjoner Obligasjoner er omsettelige verdipapirer og omsettes på børsen Obligasjonskurs er lik nåverdien av kontantstrømmen (rentebetalinger og pålydende) Risiko ved obligasjonsinvesteringer –Kredittrisiko (kun private foretak) –Kursrisiko (alle obligasjoner)

40 Norske statsobligasjoner Effektiv rente (internrente) er avkastning som oppnås dersom en investor sitter med obligasjonen til forfall. Betegnes ofte som YTM – Yield to Maturity. YTM må tolkes med varsomhet.

41 NST kurs

42 Spotrenter og YTM Renter som starter i dag og som løpet en bestemt tid inn i fremtiden kalles for spotrenter Renter som starter å løpe en gang i fremtiden og løper i en bestemt periode kalles for terminrenter Spotrentene på et gitt tidspunkt kalles rentenes terminstruktur

43 Eksempel – obligasjonslån, alle med pålydende kr Hva er kupongrente på obligasjonene ? A, B og C er 7 %, D er 4 % og E = 11 % Nåverdi (kurs) finnes ved å diskontere kontant- strømmen med YTM.

44 Obligasjonskurser Anta at spotrentene for 1, 2 og 3 år er henholdsvis 6 %, 7 % og 8 %. Vi kan også finne obligasjonskurs slik:

45 Rentenes terminstruktur 17. februar 2011 Rentekurven er som regel positivt stigende (premium market), men den kan også være fallende, flat eller pukkelformet Teorier om rentekurvens form: –Renteforventning –Likviditetspremie –Markedssegmentering Rentekurven ligger ikke fast og kan skiftes opp og ned og endre helning, som gir opphav til renterisiko

46 Spotrenter og terminrenter Eksempel 1 Terminrentene er ikke direkte kjent, men de kan beregnes Anta at du har følgende muligheter –Plassere kr til fast rente i 2 år, rente 7 % p.a., eller –Plassere kr først i 1 år, rente 6 %, deretter plasseres rente og innskudd 1 år til, til den renten som da måtte gjelde

47 Eksempel 1 Alternativene må være likeverdige, det vil si at: – ,07 2 = ,06 (1 + 1 f 2 ) –1 144,90 = (1 + 1 f 2 ) –1 + 1 f 2 = 1 144,90/1 060 = 1,08009, dvs. 1 f 2 = 8 % –Terminrenten fra år 1 til 2 er altså 8 %

48 Spotrenter og terminrenter – Eksempel 2 Anta at du har følgende muligheter –Plassere kr til fast rente i 3 år, rente 8 % p.a., eller –Plassere kr først i 2 år, rente 7 %, deretter plasseres rente og innskudd 1 år til, til den renten som da måtte gjelde

49 Eksempel 2 Alternativene må være likeverdige, det vil si at: – ,08 3 = ,07 2 (1 + 2 f 3 ) –1 259,71 = 1 144,90 (1 + 2 f 3 ) –1 + 2 f 3 = 1 259,71/ 1 144,90 = 1,10028, dvs. 2 f 3 = 10 % –Terminrenten fra år 2 til 3 er altså 10 %

50 Kursrisiko - durasjon Hvis rentenivået øker, faller kursen, og omvendt øker kursen hvis renten faller Hvor følsom kursen er for endringer i renten kalles for obligasjonens durasjon Anta at spotrentene i eksemplet øker med 1 %-poeng, dvs. til 7 %, 8 % og 9 % - hvordan påvirkes kursene?

51 Obligasjonskurser

52 Durasjon (effektiv løpetid) Macaulays durasjon kan beregnes slik:

53 Modifisert durasjon (volatilitet) Det er ofte hensiktsmessig å beregne såkalt modifisert durasjon eller volatilitet. Volatiliteten viser hvor følsom obligasjonens verdi er for endringer i rentesatsen Volatilitet er definert slik: For obligasjon C og D fant vi at durasjonen er henholdsvis 2.80 og 2.88, mens yield er henholdsvis 7,91 % og 7,94 %. Volatiliteten blir da: C: 2.80/1,0791 = 2.60D: 2.88/1,0794 = 2.67 Øker yield med 1 %, faller verdien med henholdsvis 2,60 % og 2,67 % (tilnærmet)

54 Volatilitet Hvordan endres verdien på obligasjon C og D hvis yield endres med + 0,5 % og – 0,5 %

55 Konveksitet obligasjon C

56 Hva påvirker durasjonen? Jo større de periodiske kontantstrømmene er i forhold til de totale kontantstrømmene, jo kortere er durasjonen. En økning i kupongrenten vil derfor redusere durasjonen (kupong effekten), og omvendt vil en reduksjon i kupongrenten øke durasjonen. Hvis antall tidsperioder økes, økes durasjonen, andre forhold like. Durasjonen reduseres hvis diskonteringssatsen reduseres, og omvendt økes durasjonen hvis diskonteringssatsen økes


Laste ned ppt "Kapittel 5: Nåverdi og internrente Hovedmomenter i kapitlet: –Beregning av nåverdi (NPV) –Økonomisk tolkning av nåverdi –Beregning av internrente (IRR)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google