Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Montaigne og essaytradisjonen ABI – 8. mars 2013 – HR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Montaigne og essaytradisjonen ABI – 8. mars 2013 – HR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Montaigne og essaytradisjonen ABI – 8. mars 2013 – HR

2 En ny sjanger «Essay» = «forsøk» «undersøke», «erfare», «smake», «føle på» Tankereise

3 1a) fransk tradisjon: det informale essay Michel de Montaigne

4 Borgermester i Bordeaux i

5 År 1570 Levde hoved- sakelig av vinproduksjon Ca bøker i tårnet

6 Opplevde at lesing førte til at kroppen ble sliten og slapp, mens hodet holdt seg våkent – en lesepraksis som motvekt: vandre rundt i rommet mens han leste «Min ånd beveger seg ikke hvis ikke bena gjør det» Teksten som vandring, spasertur, tankeutflukt

7 Det informale essayet avspeiler en tankeprosess som kan være full av tvil, paradokser og humor Anekdoter, ordtak, sitater – men de peker i ulike retninger «Å filosofere er å lære å dø» (Cicero) «Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert» (Plininus den eldre)

8 Belyse et tema fra ulike synsvinkler

9 «Det jeg lager, er sannelig heller ikke annet enn uformelige grotesker og rene uhyrer, sammensatt av umake lemmer, der tilfellet bestemmer orden, rekkefølge og proporsjoner.» Kalte essaysamlingene for «sammenraskinger» («fagotage»)

10 I essayet «Om bøker»: «Utvilsomt hender det ofte at jeg taler om ting som mestrene i faget har behandlet på en bedre og mer sannferdig måte. Det jeg vil her, er bare å gi en prøve [«prøve» er her oversettelsen av det franske ordet «essai»] på mine naturgitte evner, ikke på den kunnskap jeg har tilegnet meg; og den som griper meg i uvitenhet, får ikke has på meg; for jeg kan knapt overfor andre stå inne for meninger som jeg ikke engang kan stå inne for overfor meg selv, og som jeg heller ikke er tilfreds med. Den som er ute etter lærdom, får fiske der jeg vaker; jeg gir meg minst av alt ut for å være lærd. Det man finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv».

11 Ville ikke framstå som pedantisk – utelot presise kildereferanser Ville ikke prange med lærdom – utelot ofte navn på latinske forfattere osv. Egne erfaringer, f.eks. fra reiser I «Om forfengelighet»: På reise «har sjelen en kontinuerlig trang til å merke seg ukjente og nye ting; og jeg vet knapt noen bedre skole, som jeg ofte har sagt, til å forme livet enn å utsette seg uten stans for mangfoldet i så mange andre liv, fantasier og skikker, og la sjelen få smake en så utanselig variasjon av naturens former.»

12

13 Både den observerte og den observerende er upålitelig og forandrer seg

14 Maler og modell forandrer seg underveis i prosessen

15 «En dannet leser oppdager ofte i en tekst andre fullkommenheter [«perfections»] en de som forfatteren selv har lagt inn eller har lagt merke til. Og på denne måten gir leseren den gamle teksten stadig rikere betydninger og synspunkter.» (i essayet «Forskjellige hendelser fra den samme rådslagningen»)

16 - Samtalepreg (dialogisk monolog) - Inneholder sitater og eksempler - Leseren er likeverdig - Ikke svar - Refleksjon

17 Subjektivt og selvreflekterende Filosofisk – «Hva vet jeg?» Både avslappethet og intens interesse Pratsomhet og lærdhet Mangel på systematikk («Jeg vender nå tilbake til»...) Kan ende i et paradoks

18 Prosessualitet: tenkningen underveis er viktigere enn hva en kommer fram til Impulsivitet, fordi hans indre verden er ubestemmelig og foranderlig, slik den egentlig er hos alle mennesker

19 En litterær blandingsform, men mest sakprosa

20 Hybridsjanger? selvbiografi, dagbok, tekstkommentar, filosofisk meditasjon …

21 Oppstår som sjanger i renessansen – hvorfor? - Humanisme («Intet menneskelig er meg fremmed») - Jeg-bevissthet - Beundring for klassikere

22 Takbjelkene i Montaignes bibliotek var dekorert med sentenser

23 Filosofen Sextus Empiricus: «Det kan hende, eller ikke hende» «Jeg utsetter min dom» «Til ethvert resonnement finnes det et kontrasterende og like sterkt resonnement» Terents: «Jeg er et menneske og jeg tror ikke at noe menneskelig er meg fremmed»

24 Hvert menneske bærer alle mennesker i seg selv For å kjenne seg selv, må en kjenne andre – i nåtid og fortid Forsvar for historisk interesse Renessanse-idealet for et menneske: det mangesidige, fullstendige liv

25 «Det er essaygenrens særkende at hævde jeg’ets suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.» Essayisten er «[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver» og forsøker å «se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning» (Hansen, Wagner et al. 2003)

26 For toleranse Mot tortur og annen grusomhet Motstander av tyranni Latterliggjorde begrepet «primitiv» Katolikk vennlig innstilt til protestanter

27 I essayet « Om samtalens kunst»: «Jeg elsker ordstrid og diskusjon, men i en liten krets og bare for min egen del. […] Grunnen til at jeg innlater meg så fritt og ubesværet i samtaler og diskusjoner, er at overbevisninger ikke finner noe grobunn hos meg hvor de kan trenge gjennom og slå røtter. Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.»

28 Noen titler på Montaigne-essay : «Om standhaftighet», «Om tristhet», «Våre følelser strekker seg ut over vår egen tilværelse», «Seremoniell ved kongemøter», «At vår opplevelse av hva som er godt og ondt for en stor del avhenger av våre egne forestillinger», «Det straffer seg å tviholde på en festning uten god grunn», «En eiendommelighet ved enkelte ambassadører», …

29 … «Pris ingen lykkelig før han er i sin grav», «Om kannibaler», «Om skikken å gå med klær», «Om hvorfor vi gråter og ler av en og samme ting», «Om søvn», «I morgen er det atter en dag», «Vi opplever ingenting rent og ublandet», «Mot handlingsvegring», «Om å vokte seg for å spille syk», «Om tommelfingre», «Alt har sin tid», «Om et vanskapt barn», «Betraktninger over Cæsars krigføring», «Om barns likhet med sine fedre»

30 Sterk jeg-følelse, men mottoet var «Hva vet jeg?» Handler om et emne og handler om forfatteren

31 Montaigne er - skeptiker: stiller spørsmål ved allmenne påstander - humanist: søker etter sannheter om seg selv og andre

32 «Det man finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv» «Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.»

33 «Montaigne blir regnet som oppfinneren av introspeksjonen, av en intimitetens filosofi, av en etikk grunnlagt på kunnskap om eget selv, på menneskets mangfoldige omskiftelighet.» (Lacouture 1996 s. 104) Ville lage en «lykkens filosofi» (Gustave Lanson)

34 Montaigne likte det utforutsigbare Kulturrelativist – kulturelt skapte vaner og skikker Også samvittiget og moralske målestokker er kulturavhengige Det er umulig å kjenne sannheten om mennesket Alltid tvil Hvert menneske bør ut fra sine egne forutsetninger velge sin egen vei i livet

35 I den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuks essaysamling Andre farger (1999, på norsk 2009) forteller Pamuk «om sin egen hverdag: om å søke et nytt pass, om slektninger som dør, om forholdet til datteren Rüya, om å slutte å røyke, om filmer han liker, om ensomhet og lykke, om sin frykt og sin sosiale paranoia. Han klipper fra sine egenillustrerte notatbøker og viser nye sider av talentet sitt» (fra Gyldendals årskatalog 2009)

36 Ole Robert Sundes Jeg er et vilt begrep: Essays (2007) inneholder tekster som kan kalles «lesefrukter, men samtidig det Sunde et sted kaller «tanketurer» – ofte forflytter han seg også fysisk. Sunde er, sitt utpreget aristokratiske ståsted til tross, ingen bombastisk forfatter. Essayene hans er i sannhet «forsøk» – ofte fruktbare: Forsøk på å tenke, se, lytte, lukte og smake og formulere tankene og sanseinntrykkene i skrift. Sunde skriver noe, for så å motsi seg selv og påstå noe annet, og er med sine utprøvinger kritisk til alskens skråsikre, reduserende fortolkninger. Øystein Rottem har kalt det ”undringens modus».» (Dagbladet 21. januar 2008 s. 38)

37 I en anmeldelse av Nina Witoszeks essaysamling Verdens beste land (2009) ble forfatteren og boka karakterisert slik: «Witoszek er en akrobat av en essayist. Teksten hopper og spretter av gårde, fylt opp med alle slags freidige innfall og generaliserende påstander. [...] Teksten [er] på sitt beste en kontrollert flom av assosiasjoner og ganske viltre innfall i alle mulige retninger, og mot hvem som helst.» (Morgenbladet, ukeutgaven 22. – 28. mai 2009 s. 35)

38 Agnes Ravatn skriver i essaysamlingen Stillstand: Sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009) om steder i det norske samfunnet som vanlegvis ikke blir kommentert, f.eks. tingretten, babykino, talerstolen på 17. mai (å være taler uten å ha noe spesielt på hjertet), Rorbua i Tromsø etter at NRK er ferdig med å filme osv. Ifølge baksideteksten på boka er essayene «frå stader og situasjonar der ingenting skjer», men stedene beskrives med humor, selvironi og med tallrike referanser til litteratur og teori. «Ravatn er frekk, lur, observant og morosam og avslører uvesentlege detaljar om folk du ikkje visste at du var interessert i å vite meir om» skrev en anmelder i Dagsavisen (nettversjonen 29. mai 2009).

39 Fagerlund, E. H. (2010). Å skrive er å leve, eller omvendt. Bok og Bibliotek, 5, «For å reflektere må du ha rom, et skråblikk.» (Fagerlund 2010 s. 66) Den norske filosofen Gunnar Skirbekk: oppvurdering av «skråblikket» på verden «Skirbekk snakker om betydningen av essayisten lever i en til dels dissonerende tilværelse, ikke hundre prosent integrert i omgivelsene.» (Fagerlund 2010 s. 64). «Innvandrere i Norge utgjør atskillige skråblikk, og har fått våre velferdsordninger og vår tilsynelatende gudsforlatthet til å bli sentrale tema. Deres skråblikk har tvunget oss nordmenn til å se oss selv i speilet og spørre: Hvem er vi? Vi har et land, men hvem er vi? […] Uansett hvor velintegrerte noen [innvandrere] kan være, formidler de ofte en dyp skepsis til vår levemåte. […] Det utspiller seg med andre ord en tidsforskjell på opptil flere hundre år, og med all den historie av forskjeller når det gjelder religiøs tilknytning, verdier og skikker.» (Fagerlund 2010 s )

40 1b) avisessayet Arne Skouen, Sissel Benneche Osvold, Peter Nordmann Waage og mange andre Har svært mange lesere (i motsetning til de fleste essay i bøker)

41 2a) engelsk tradisjon: det formale essayet Francis Bacon Politiker, jurist, filosof og forfatter (essayist) Var en nær medarbeider av dronning Elizabeth 1. Studerte i Cambridge og bodde mange år i Paris

42 Bacon leste Montaigne og hadde han som forbilde En av de mange forfattere som har blitt tilskrevet Shakespeares tekster

43 Ga ut en samling Essays i 1597 Forholdsvis systematisk, objektivt og saklig Faktaorientert Skal gjøre vitenskap tilgjengelig for allmennheten Brukte metaforer i tekstene sine fordi han innså det vitenskapelige språkets begrensning

44 Overveie og argumentere fordomsfritt (ikke primært slå fast og konkludere) Resonnerende språkstil Resonnere: følge en logisk tankerekke

45 Skrev ca. 60 essays i Montaigne- tradisjonen: om dagligdagse emner, med egne meninger, innflettet leveregler («Om rikfolk», «Om utgifter», «Om ærgjerrighet», «Om studier», «Om sannheten», «Om døden», «Om kjærligheten» osv.)

46 Anbefalte at vitenskapene brukte eksperimenter og induksjon Slagordet «Kunnskap er makt» stammer fra Bacon

47 Angloamerikanske bokutgivelser med «the reader» eller «a reader» i tittelen (The Communication Theory Reader; Joseph Beuys: The Reader og lignende) inneholder vanligvis formale essay, artikler og utdrag fra bøker. Bokutdragene fungerer i antologien ofte som formale essay En «The Reader»-bok kan sjangermessig vanligvis kalles en essaysamling med formale essay

48 2b) bokessay-tradisjonen i moderne tid «et essay»: Tittel: An essay concerning human understanding : in four books. - 13th ed. Forfatter: Locke, John Trykt: London, [1.utg.: 1690] Sidetall: 2 bind. Tittel: The ends of philosophy : an essay in the sociology of philosophy and rationality / Harry Redner. Forfatter: Redner, Harry Trykt: London : Croom Helm, c1986. Sidetall: xiv, 423 s.

49 Tittel: Time : an essay / Norbert Elias ; translated in part from the German by Edmund Jephcott. Forfatter: Elias, Norbert Trykt: Oxford : Blackwell, c1992. Sidetall: 216 s. Finn Fuglestad: Vekstøkonomi: Et globalhistorisk essay (2010)

50 Birgitte H. Midttun: «Essayet er den klarest mannsdominerte sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays.» En gammelmannssjanger som krever lang livserfaring og stor belesthet?

51 Beskriv først noen av essaysjangerens undersjangrer (ca. 1 side). Vurder deretter om det informale essayet som sjanger tilhører visdomslitteraturen.

52 Visdomslitteratur: Litteratur i og utenfor Bibelen som uttrykker noe grunnleggende om livet på en livsfilosoferende og klarsynt måte Om det guddommelige og om moral/dyd «Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!» (fra «Salomos ordspråk») Sannheter om livet og verden Kristofer Uppdal: Kulten (1947)

53 Egner seg ikke i vår tid? Cristina Nehring: «The problem, of course, is not merely our essayists; it’s our culture. We have grown terribly – if somewhat hypocritically – weary of larger truths. The smarter and more intellectual we count ourselves, the more adamantly we insist that there is no such thing as truth, no such thing as general human experience, that everything is plural and relative and therefore undiscussable.»

54 «Den vanlige innvendingen mot essayet – at det er fragmentarisk og tilfeldig – forutsetter selv at totalitet er noe gitt og antyder at mennesket behersker denne totaliteten. Men essayet strever ikke etter å destillere fram det evige fra det forgjengelige; det søker snarere å gjøre det forgjengelige evig.» (litteraturprofessor David Shields)

55 Ikke opptatt av religiøse spørsmål Plasserer menneskene så langt nede under Gud at denne avstanden og den menneskelige skrøpelighet blir en unnskyldning for å leve uten å la Gud angå vår hverdag Likevel mener Montaigne at mennesket er født til å søke etter sannheten Fåfengte spørsmål

56 Undersjangrer: Reiseessay Thorvald Steens Historier fra Istanbul (2003) Fotoessay John Tordai og Harvey Morris’ Into the Promised Land: Photo-essay Portraying Palestinian Life in the West Bank and Gaza Strip (1991) Parafilmer (bakomfilmer) til filmer på dvd og blu- ray

57 Fredrik Wenzel og Henrik Hellström: Man tenker sitt (2009) Denne filmen «er noe så usjenert som et løst sammensatt filmessay med sitater fra den amerikanske dikteren, naturelskeren og transcendentalisten Thoreau ( ), lest av et elleve år gammelt barn (Sebastian Eklund). [... ] - Det er urealistisk at et barn formulerer seg på en slik måte, men det er ikke urealistisk at et barn har et slikt klarsyn: En evne til å gjennomskue virkeligheten og lese situasjoner på et intuitivt sett. Det er svært vanskelig å lyve til et barn. [...] For oss [regissørene] handler det om å vende blikket innover og se det som er stygt, ubehagelig, rart og uforklarlig i jeget.» (Morgenbladet 6. – 12. november 2009 s. 28)

58 Karl Ove Knausgård: En tid for alt (2004) – en roman som begynner med 50 sider essayistisk tekst Geir Pollen: Raskolnikovs hus (2010) Milan Kundera: Langsomheten (på norsk 1996) – en essayistisk roman Romanessay el. essayroman?


Laste ned ppt "Montaigne og essaytradisjonen ABI – 8. mars 2013 – HR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google