Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Retorikk – formidling LoB1 – 23.02.12 – HR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Retorikk – formidling LoB1 – 23.02.12 – HR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Retorikk – formidling LoB1 – – HR

2 Retorikk = et organisert system av effekter for talere og forfattere
«Kunsten å mestre andre, og mestre verden, gjennom å mestre ordet» (Øivind Andersen)

3 Retorikk har som mål å få gode talere og skrivere kvalitetsorientert
målorientert; målet er alltid å få en tekst eller tale til å fungere og være god i en bestemt sammenheng hjelper meg å fylle min rolle som samfunnsborger og å oppfylle kulturens menneskeideal

4 Retorikeren må være seg bevisst hva som sies, hvorfor det sies og til hvem det sies
Taleren må både virke emosjonelt og logisk overbevisende Gjennomtenkt og velformulert Avstemt etter innhold og tilhørere

5 3 typer overtalelsesmidler ("pisteis" på gresk):
Ethos: bl.a. hvordan taleren gjør seg sympatisk for tilhørerne Logos: resonnementer og beviser Patos: hvordan taleren vekker tilhørernes følelser Aristoteles: idealene er klarhet, korthet og pålitelighet

6 Forklar først hva retorikk er og hvorfor retorikk og formidling er beslektete fenomener (ca. 2 sider). Les statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 2010 (vedlagt). Vis hvordan denne skriftlige versjonen av talen følger noen prinsipper som er omtalt i retorisk teori (f.eks. hos Cicero og Quintilian). Bruk eksempler fra talen i dine forklaringer.

7 Cicero Taler, brev og forskjellige filosofiske skrifter Politiker og advokat Representerte adelen og Senatet overfor keiseren

8 Tjente store summer ved at tidligere klienter testamenterte en del av sin formue til han
Cicero kunne latterliggjøre motstandere, være sårende og ondskapsfull Tilhørerne i rettssaker forventet nærgående personlige angrep av talerne I mange av rettssakene var det et stort folkelig publikum: en nysgjerrig, larmende og sensasjonshungrig folkemasse

9 Ifølge Cicero har en talesituasjon fem konstante elementer: taleren, språket, tilhørerne, emnet for talen og situasjonen (disse faktorene har senere blitt kalt ”den retoriske femkant”)

10 De fem grunnelementene i klassisk retorikk:
1. Inventio: innsamling av argumenter og annet som skal brukes i det som skal sies eller skrives 2. Dispositio: ordning av rekkefølge for viktige poenger, argumenter osv. 3. Elocutio: den språklige utformingen av talen eller teksten 4. Memoria: innlæring av en tale slik at den kan framføres godt 5. Pronuntiatio: selve framføringen

11 Quintilian Kom fra Spania, men utdannet i Roma Retorikken som «systemglad» disiplin

12 Quntilian: Institutio oratoria (ca
Quntilian: Institutio oratoria (ca. år 35-90) – omfattet tolv papyrusruller (dvs. tolv «bøker») Keiser Vespasian ga Q. en statlig finansiert stilling som retorikklærer

13 Quintilian skiller mellom ti ulike begrunnelser og bevis (logos-aspektet) som en retoriker kan bruke: - «loci a causa»: bevis på grunnlag av hendelser som har skjedd eller som kan komme til å skje - «loci a loco»: bevis som stammer fra bestemte fysiske/geografiske steder - «loci a tempore»: bevis som avledes av tidsforhold (f.eks. at en anklaget person døde før en forbrytelse fant sted) - «loci a modo»: bevis som stammer fra måten noe skjedde på - «loci a facultate»: bevis basert på muligheter - «loci a finitione»: bevis basert på definisjoner eller avgrensninger - «loci a simili»: beviser på grunnlag av likheter - «loci a comparatione»: beviser på grunnlag av sammenligninger - «loci a fictione»: beviser på grunnlag av oppdiktete antakelser - «loci a circumstantia»: beviser basert på omstendighetene og enkelttilfeller

14 Ulike retoriske grep for å innlede taler ifølge Q.:
- uutsigelighetsgrepet (eller beskjedenhetsgrepet): «Det er ikke mulig å belyse alle sider ved …» - Aporigrepet: «Hvor skal jeg begynne?» - Overbydingsgrepet: «Dere skal få høre noe som ingen andre …» - Oppdragsgrepet: «Jeg vil først si at jeg har blitt tvunget til å fortelle dette» - Dedikasjonsgrepet: «Dette som dere nå får vite, er viet …» - Oppfordringsgrepet: «Si meg, muse, hvilken mann som …» - Begrunnelsesgrepet: «Kunnskap forplikter til meddelelse»

15 Christine Harvey: gode måter å innlede et foredrag på:
Å fortelle en historie, en episode om noe du har opplevd eller hørt - Å referere til hva en ekspert eller annen anerkjent kapasitet har sagt om temaet - Å stille et spørsmål til salen, og enten du får svar fra noen av tilhørerne eller ikke, svare på spørsmålet selv - Å gi et løfte om å besvare eller bevise noe senere i foredraget - Oppgi noen faktaopplysninger, statistiske tall eller historiske utviklingstall - Fortelle om noe en selv har oppnådd eller noe en selv kan dokumentere

16 Gester og uttale hos taleren – talerens actio

17 Retorikken omfatter også måter å kritisere, angripe og sverte en motstander på
Et eksempel på en slik retorisk strategi er «ikke-benektende benektelse» («the non-denial denial») 1943: amerikansk propagandaplakat

18 Elaine Bergqvist: Slå tilbake! (2010)
Hersketeknikker - stereotypmetoden: en kvinne tillegges noen egenskaper og en mann andre egenskaper - komplimentmetoden: ros av noen for å få vedkommende til å påta seg mer jobb eller mer ansvar - projiseringsmetoden: en person svarer på kritikk ved å så at «det er leit at du ser det slik» og legger dermed skylden på den som føler seg forulempet - tidsmetoden: den eldste har mest erfaring og har dermed rett - hierarkimetoden: «jeg er sjefen din, og derfor ...»

19 «Idrettsstjerner gjør det. Politikere gjør det
«Idrettsstjerner gjør det. Politikere gjør det. Næringslivsledere gjør det. Og de fleste av oss gjør det selv også: Legger oss flate. Sier unnskyld. Men hvorfor er vi så opptatte av dette lille ordet - Unnskyld? Unnskyldningen dreier seg om grunnleggende deler av livet. Å få en unnskyldning innebærer å bli sett og respektert. I tillegg handler unnskyldningen om skam, skyld, løgn, bedrag og maktkamp. Boken henter eksempler både fra den private sfære og de store, offentlige unnskyldningene i media.»

20 Abraham Lincoln: “The Gettysburg Address” (1863)

21 Formidling oppfyller ett av eller begge disse kriteriene:
vekker brukernes interesse for dokumenter, dvs. gir dem lyst til å undersøke og bruke dem, tilegne seg innholdet osv. 2) hjelper brukerne til å øke sin evne til å tilegne seg innholdet i dokumentene, altså fremmer brukernes forståelse, innsikt, selverkjennelse, leseglede, musikkopplevelse osv.

22 «Fylkesbibliotekene i Buskerud, Vestfold og Østfold sørger for at du får en diktopplevelse sendt direkte til deg. En gang i uka. Hele året. Helt gratis.»

23 ungespiludviklere.dk – driver workshops på bibliotek, hjelper til å lage små spill som spillerne legger ut på nettet

24

25 Formidling som «fag» eller disiplin ligger i krysningsområdet mellom forskjellige andre «fag»:
didaktikk, pedagogikk, reklame, kommunikasjonsteori, retorikk m.m.

26 midte, middel, medium, formidling …

27

28

29 Nå folk der de er

30

31

32 Vi husker - 10 % av det vi kun leser - 20 % av det vi kun hører - 30 % av det vi kun ser - 50 % av det vi ser og hører - 70 % av det vi selv sier - 90 % av det vi selv sier og utfører (Lucas 2000 s. xvi)

33

34 “As you prepare a presentation, exercise restraint and keep these three words in mind always: simplicity, clarity, brevity.” (Reynolds 2008 s. 43)

35 Den personlige stemmen – ”til deg”

36 Sensasjoner, konflikter, det lokale …

37 Presentasjonsmetoden Pecha-kucha
Oppfunnet av arkitektene Mark Dytham og Astrid Klein i Tokyo i 2003 Metoden går ut på å bruke en Power Point-presentasjon med 20 slides der hver slide vises i 20 sekunder Taleren kan altså bare snakke i 20 sekunder per slide; det blir til sammen 6 minutter og 40 sekunder Pecha-kucha = 20 x 20, 6:40 ”Pecha-kucha Nights are held in over 80 cities from Amsterdam and Auckland to Venice and Vienna.”

38

39 Boktips «Det som virker interessant, morsomt, spennende og utradisjonelt for en leser, kan være usynlig, gørr, uengasjerende og klisjéaktig for en annen. Provokasjon kan fungere, men da overfor bestemte målgrupper. [...] Ikke ta fra leseren nysgjerrigheten, men pirr den ved å antyde konflikter og spenningselementer. [...] Dersom du mener at den [boka] minner om andre bøker du har lest, er det fint å fortelle hvorfor til leserne, det kan gi god veiledning til hva slags bok dette er, og hvem den kan tenkes å passe for. Forsøk å sette ord på hvilken stemning boka har, eller hvilken stemning den setter deg i. Husk at en stor del av leserne velger bøker etter dagsform og humør. Forsøk å aktualisere boka, la den representere noe som angår leserne.» (Tveit 2004 s )

40 Konkrete formidlingsmåter av bøker/litteratur i bibliotek kan f. eks
Konkrete formidlingsmåter av bøker/litteratur i bibliotek kan f.eks. være: - gje storlånarane ein utstillingsplass med boktips - ”Blind date”: gode bøker lagt i konvoluttar med strekkode på konvolutten og stilt ut. Så blir det ekstra spennande å låne... den som låner må lese minst eitt kapittel. (idé frå Opening the book i England) - leseprosjekt der [brukarar] formidlar bøker munnleg til kvarandre eller skriv bokmeldingar som ligg på biblioteket - premier til dei som les x antall bøker i løpet av f.eks. 3 mnd. Kule premier, t.d. rabattkort (”Bokormkortet”) på kino og spisestader – samarbeid med folkebiblioteket - fest, pizzakveld, spelekveld ol. i biblioteket for dei som har lese x bøker ”anbefalingshylle” med lapper for tittel og liten omtale, evt. med terningkast bøker som presenterer ”seg selv” i korte tekster som settes ved siden av bøkene i en utstilling: ”Jeg er en diktsamling som …” (bibliotekar Synne Fredriksen på e-postlista biblioteknorge, )

41 Forklar først hva retorikk er og hvorfor retorikk og formidling er beslektete fenomener (ca. 2 sider). Les statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 2010 (vedlagt). Vis hvordan denne skriftlige versjonen av talen følger noen prinsipper som er omtalt i retorisk teori (f.eks. hos Cicero og Quintilian). Bruk eksempler fra talen i dine forklaringer.


Laste ned ppt "Retorikk – formidling LoB1 – 23.02.12 – HR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google