Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid med ”utlendinger”. Anders 2002 Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre!

2 Fra kategori til stereotypi Innvandrere representerer et stort mangfold. Det at gruppetilhørighet mellom så forskjellige kulturelle, språklige, etniske, utanningsmessige, yrkesmessige, klassemessige, politiske og religiøse bakgrunner skulle være sterkere seg imellom enn mellom norske og en innvandrer er meningsløst. Hvorfor kan ikke innvandrere forstå at de skader sine egne når de begår kriminelle handlinger?

3 Utlendinger (Nasjonalstaten er en relativt ny oppfinnelse) Mer enn 100 forskjellige nasjonaliteter og et ukjent antall etniske grupper og språk er representert (De fleste land er etnisk, språklig og kulturelt pluralistiske.) l ”Utlendinger” utgjør ca 6,6 % av befolkningen og ca. halvparten av dem er europeere. l SSB betrakter alle som er født av to utenlandske foreldre som utlendinger. I Oslo nærmer vi oss 20 % utlendinger ut fra en slik statistisk definisjon. Mange er født og oppvokst i Norge og enda flere er norske statsborgere.

4 Alders og kjønnsfordeling §Overrepresentasjon av menn i aldersgruppen år.

5 Sysselsetting §4 ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere fra Øst- Europa og den tredje verden som fra den ”norske” befolkningen

6 ETNISKE MINORITETER Urbefolkninger: l SAMER Nomader: l SIGØYNERE (INDISKE) l TATERE (ER IKKE EGENTLIG EN ETNISK GRUPPE) HiO avd ØKS Barnevernlinja 2002

7 TIDLIGE MIGRANTER ARBEIDSSØKENDE (OG DERES FAMILIER) l KVENER l SKANDINAVER l EUROPEISKE HÅNDTVERKERE OG HANDELSFOLK ASYLSØKERE (FLYKTNINGER OG DERES FAMILIER) l FLYKTNINGER SOM FLYKTET PÅ GRUNN AV RELIGIONS- FORFØLGELSE

8 NYERE MIGRANTER ARBERIDSSØKENDE: l SKANDINAVER l BRITER l SENTRALEUROPEERE l AMERIKANERE l PAKISTANERE INDERE l FILIPINERE l TAILENDERE ASYLSØKERE: l ØSTEUROPEERE l VIETNAMESERE l SYDAMERIKANERE l AFRIKANERE l PALESTINERE l IRANERE l IRAKERE l TAMILER l EKSJUGOSLAVERE

9 Alle tall fra UTLENDINGER 6,6% av 4,5mill §EUROPA OG NORDAMERIKA ca 50% (I-LAND) §AFRIKA, ASIA, SØR- OG MELLOM AMERIKA ca 50% (U-LAND)

10 Innvandrerbefolkning etter geografisk bakgrunn §Europa (-Norge) % §Afrika % §Asia % §Nord- og mellomamerika % §Søramerika % §Oseania 899 0,3% §TOTALT ,3% Flyttet ut i Flyttet inn

11 Innvandringsbakgrunn i skolen §Hele landet 6% §I Oslo27% l Alle skoler i Oslo har elever med innvandringsbakgrunn definert som to foreldre født i annet land. % varierer fra 1 til 92. Av 116 skoler har 13 mer enn 50 %

12 INNVANDRINGSSTOPP FRA 1974 KRITERIER FOR Å KOMME TIL NORGE: l Nordiske borgere l EØS-området (Shengen) l Fagfolk som Norge trenger l Flyktninger, de som får opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere l Gjenforening av nære slektninger (mindreårige barn, foreldre til mindreårige, mindreårige søsken, enslige foreldre).

13 FLYKTNINGEPOLITIKK KRITERIER FOR Å BLI GODKJENT SOM FLYKTNING I NORGE: §Kvoteflyktninger fra høykommisæren. §Flyktningestatus får den som befinner seg utenfor det land han/hun er borger i ut fra velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell gruppe eller på grunn av politisk oppfatning og som er ute av stand til eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse.

14 ASYLSØKERE EN SOM MØTER OPP VED NORSK GRENSE OG SØKER ASYL: §Avvisning eller: §Ja betyr flyktningestatus §Nei betyr l utvising eller l opphold på humanitært grunnlag

15 Asylsøkere og flyktninger §Få flyktninger kommer til Norge 2001=5000 søkere §Asylmottak (Måneder til år) §Mange har traumatiske opplevelser i hjemland, under flukt, i flyktningeleire og etter ankomst til Norge §Lang ventetid for plassering i kommuner §Ofte små eller ingen nettverk her og brudd til gammelt nettverk

16 Noen aktuelle grupper §Forlatte enslige forsørgere med annen kulturell bakgrunn l Analfabetisme Fattigdom Manglende akkulturasjon Barnerikdom l Kultur eller klasse? §Unge flyktninger l Enslige mindreårige er prioriterte flyktninger §Generasjonskonflikt og migrasjonsprosesser

17 MIGRASJONENS FASER ÀForberedende fase ÁMigrasjonsakten ÂEtableringsfasen þ Overkompenseringsfasen þ Dekompenseringsfasen (også kalt depresjonsfasen) ÃTransgenerasjonsfenomenet

18 "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PUSH FRA HJEMLAND: krig, eksekusjon, tortur drap, fengsel, voldtekt, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur, utdannings- og yrkesforbud, arbeidsledighet, sult, fattigdom, sykdom, nød og personlige problemer PULL TIL UTLAND (NORGE) fred, sikkerhet, trygghet, frihet, rettssikkerhet, demokrati, skolegang, utdanning, arbeid, mat, velferd, rikdom, medisinsk hjelp, kjærlighet, ekteskap, familie, eventyrlyst

19 "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PULLFAKTORER TIL HJEMLANDET: kjærlighet til hjemsted, slekt, venner, sosialt miljø, fortrolig verden, mestring av dagligliv, språk, yrke, jobb, aksept fra omgivelsene, trygghet PUSHFAKTORER FRA UTLANDET (NORGE) : hjemlengsel, savn av slekt, savn av venner, sosial isolasjon, fremmed verden, diskvalifisering, fremmedfrykt, arbeidsledighet, mobbing, rasisme, utrygghet

20 Våre reaksjoner på interesse- og verdikonflikter §Tilbaketrekning l Når det synes håpløst §Selvhevding l Når vi bruker makt eller tvang som strategier i manipulerende kommunikasjon §Flukt l Virkelighetsflukt og andre ”komme unna” strategier §Megling l Konfrontasjon l Kompromiss l På leting etter konfliktløsninger Positive intensjoner og engasjement

21 Individet §Egosentrisk §Etnosentrisk §Eurosentrisk §Ensomhet §Individet som minste sosiale enhet

22 Familien §Familiens betydning §Kjernefamilien og storfamilien §Familien her og der §Familien før og nå §Sosial isolasjon §Familien som minste sosiale enhet

23 Posttraumatisk stressforstyrrelse PTSD §Gjenoppleving (flash back) §Lite involvering i omverden (Ekstremt lite sosialt nettverk) §Symptomer: l konsentrasjonsvansker l hukommelsesbesvær l angst l hyperirritabilitet l søvnvansker l overlevelsesskyld l unnvikelse av minner om traumet l intensivering av symptomer når gjenoppleving foregår

24 Psykososiale tilleggsbelastninger §Venting på svar på asylsøknad og kommune §Stadige flyttinger §Asylmottak: l ”brakkesyndrom” l barna l familietetthet §Redsel for politi og offentlige instanser §Familiesplittelse §Redsel for tilbakesending §Rasisme, medieoppslag §Føler seg mistrodd §Mangler meningsfulle aktiviteter og inntektsgivende arbeid §Avhengighet av hjelpere

25 Integreringspolitikk §Samfunnsmessig likestilling §Både majoritet og minoritet skal kunne delta på lik linje på egne premisser §Integreringsprosesser §Assimilasjonsprosesser §Segresjonsprosesser §Marginaliseringsprosesser

26 Minoriteter §Minoriteter og majoriteter §Minoriteter, makt og staten §Reaksjoner på etnosentrisk majoritetspolitikk §Integrasjonsprosess og danning §Klasse eller kultur §Diskriminering av minoriteter

27 KULTUR §DEN SNEVRE FORSTÅELSEN l FINKULTUREN §DET UTVIDETE KULTURBEGREP l KOMMER TIL UTTRYKK I DET VI GJØR §DET RELATIVISTISKE KULTURBEGREP l DET VERDINØYTRALT ANALYSERENDE

28 Kunnskap begrenset verdi? §Går det an å bruke generell kunnskap på individnivå? §Kunnskap om kompleksitet og mangfold og individuelle og familiemessige tilpasninger §Basiskunnskap nyttig som grunnlag for dialog Generaliseringer om innvandrere Generaliseringer om nordmenn

29 Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

30 Identitet §Egosentrisme §Etnosentrisme §Eurosentrisme

31 Symbolmakt og definisjonsmakt §Asymmetrisk maktfordeling mellom innvandrerne og resten av befolkningen §Dialog med storsamfunnet i storsamfunnet §Representanter og representonkler §Toleranse og respekt for etnisk og kulturelt mangfold §Dialog med mikrosamfunnet §Dialog og informasjon - offentlig kikking? §Ignorering

32 Seks søyler i kommunikasjon §Verbal kommunikasjon l Koding og dekoding - Konnotativ og denotativ læring §Nonverbal l Konnotativ læring §Sosial/relasjonell kommunikasjon §Verdensoppfatning (Samfunnssyn) §Menneskesyn §Kunnskapssyn

33 Hvorfor kommuniserer vi?

34 Interkulturell kommunikativ kompetanse §Vise respekt l Evne til å vise respekt og positiv holdning til en annen §Kunnskapssyn l Kunnskap om begrep folk bruker for å beskrive seg selv og den verden de lever i §Empati l Evne til å oppføre seg som om man forstår verden slik andre gjør §Interaksjonskontroll l Evne til å ha kontroll i kommunikasjon med andre §Oppgaveorienterthet l Evne til å ta rolle som den som kommer med ideer til måter å løse gruppeproblemer §Relasjonsorienterthet l Oppførsel knyttet til relasjonell ro og megling §Toleranse for avvik l Evne til å reagere på avvikende adferd med lite synlig ubehag §Anerkjennende væremåte l Evne til å reagere på en beskrivende, ikkeevaluerende og ikkedømmende måte Lustig og Koester 1996 s329 (min oversettelse)

35 Profesjonell kommunikasjon Hvordan kan den hjelpsomme være hjelpsom? Å være konsentrert og tilstede Det umiddelbare og det varige Distansert og nær Affektive og kognitive behov

36 Dialog som gjensidig åpen likeverdig prosess

37 Svikt i foreldreansvar og tilhørighet §OPPDRAGELSE Dårlig kontroll med barna Fysisk mishandling Krever for mye Ingen eller ambivalent oppdragelse §OPPLÆRING Manglende interesse for skole eller barnas fritid §OPPDRAGELSE Mistet autoritet Klamrer seg til egen kultur Bruker fysisk straff Forstår ikke barnas situasjon Krever at barna arbeider §OPPLÆRING Saboterer skolen Saboterer norsk Streng religiøs oppdragelse ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER:

38 Svikt i foreldreansvar og tilhørighet §OMSORG Mangler evne Bryr seg ikke Rusmisbruk Avvisning Overbeskyttelse Ambivalent holdning §TILHØRIGHET Abdiserer Avvisning - bryr seg ikke §OMSORG Ukyndighet i husstell eller fysisk omsorg Overlater ansvar til eldre søsken Forlater ungdom §TILHØRIGHET Avvisning ved brudd på normer Hjemsendelse eller trussel om det ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER:

39 Møtet med innvandreren §Store forskjeller: l Storby l Småby l Bygdesamfunn

40 Møte med nye minoriteter 1 Familier, barn og unge med tilknytning til nye minoriteter Første møtet legger grunnlag for etablering av tillit og videre arbeid. En åpen eksperimenterende holdning? 2 Mekling som arbeidsmåte 3 Bruk av mellommenn l Kjønn, alder, status og karriere blant innvandrere 4 Family group conference og nettverksarbeid 5 Noen vanlige problem l Barnevernets og brukernes forhold til tid. Invitasjoner, innkallinger og tidsfrister. Å knytte nåtid til fortid og fremtid. På skattejakt i fortida for fremtidens skyld. l Informasjon l Om å trå inn i familielivets og privatlivets sfære l Tolketjenesten har byråkratiske rutiner - lang ventetid, vanskelig å skaffe kvinnelige tolker. Kvaliteten på tolkingen er svært varierende, samarbeidsproblemer mellom barnevernsarbeidere og tolk, kulturell oversettelse gir mange muligheter for misforståelser. Uforholdsmessig dyr privat tolketjeneste. Tolker har ofte en posisjon i innvandrermiljøet

41 Møtet med minoriteter forts. 6 Helhetssyn og tverrfaglig vurdering l Problematisering av begrep l Eurosentrisk og konsensuspreget oppfatning l Reparasjon, utfylling eller overtagelse l Emosjoner eller økonomi. Kausal forståelse og organisering av tjenester. Ytre og indre nød l Fattigdom som forklaring på omsorgssvikt l Generasjonskonflikt i l Samarbeid med andre etater 7 Løsningsorientering i arbeide med minoriteter i barnevern l Styrer løsningsmuligheter hva barnevernet registrerer av vanskeligheter? forebyggende arbeid barnehage, hjemmekonsulent, miljøarbeidere, mødrehjem, mor-barn senter, weekendhjem, støttekontakter og økonomisk hjelp til kjøp av klær, leker osv omsorgsovertagelse, fosterhjem, barne- og ungdomsinstitusjoner l Engasjement og involvering, makt, motmakt og avmakt. - Ansvar og ansvarsfraskrivelse l Skam og ære

42 BIDRAG FRA ADFERDSTEORI §Atferdsanalyse l Betydning av tilrettelegging l Betydning av forsterkning (og ignorering) l Betydning av å skille observasjon og tolkning §Stadier i tenkningens utvikling l Samtidighet l Konkret anskuelse l Symbolsk tenkning §Hjernens funksjoner l Assosiasjon l Generalisering l Ta bort l Endring av minnet og endring av skjema for minnet

43 BIDRAG FRA PSYKOANALYTISK TEORI §Utviklingsmønstre l Psykoseksuell utvikling l Utviklingskriser l Psykososial utvikling l Aktivitetspedagogikk §Rolleforventninger §Gi rom for menneskelige uttrykk for fortvilelse, spontanitet, glede, sorg....

44 BIDRAG FRA HUMANISTISK TEORI §Hermeneutikk l Dialektikk og dynamisk fornuft l fenomenologisk fortolkning l Danning til humanitet §Eksistensialisme l Individet i sentrum og handling som ansvarlige valg l Holisme l Ressursorientering og interesse som motivasjon l Betydningen av en allsidig utvikling l Fokusering på ditanse og nærhet l Aktiv lytting og ikkedømmende holdning l Motstand not ferdigtygde løsninger

45 DANNING §Ideer om møte mellom mennesker tilhører menneskeforhold. Når subjekt møter subjekt i samvær om sak og samhandling for å velge verdier utvikles FORSTÅELSE - DANNELSE - SOLIDARITET §Barnevernpedagogen må først og fremst vurderes ut fra om hun handler verdifullt, riktig, sant eller godt §Om hun når sine mål ved hjelp av midler er et mål - middelforhold og tilhører tingforholdene i verden (produksjonsverden). Barnevernsteknologi bedrives mest for administrasjonens skyld.

46 DANNINGENS ETIKK §MENNESKET EIER EVNEN OG KRAFTEN TIL SIN EGEN DANNING §MENNESET BLIR HVA DET ER VED Å BLI MØDT MED VERDIGHET SOSIALPEDAGOGISK HANDLING BYGGER PÅ EN KONSTRUKSJON AV TILLIT TIL EN DIALOG OM FELLES SAK OG KREVER RESPEKT FOR AUTONOMI, EGNE GRENSER OG SAMVITTIGHET

47 DANNING I DET MODERNE §Hovedformålet er å innvie brukeren i autonome livsformer §Er vi redde for å mene noe om andres liv og utvikling? §Språk, valgmuligheter og åpne standarder §Mål og midler - Prosessorientering og resultatorientering §Danning vil si bygging av personlige og samfunnsmessige helheter §Danning tar høyde for det unike ved mennesket §Danning utvikler kriterier for mennesket bør handle i forhold til fellesskap §Danning innebærer ideal om demokrati, frihet og myndighet. Overensstemmelse mellom virkelighet og begrep om virkelighet Generelle poeng

48 DANNELSE I DET MODERNE §Generative tema som er eksistensielt og politisk viktige som viser til utstøting/marginalisering §Undersøker tap av livsressurser i individ og fellesskap:Opplevelse av IDENTITET, tilhørighet i normativt fellesskap - SOLIDARITET, og MENING i kulturfellesskap. §Dannelse av psykiske strukturer og innlevelse i intersubjektive prosedyrer ved hjelp av arbeid med relasjonen mellom PERSON - SAMFUNN - KULTUR §Frigjøring fra illegitim makt ved hjelp av konstruksjon av autonome livsformer der livsressurser får komme til uttrykk §Når en person er i kvalitative integreringsprosesser øker muligheten for å etterstrebe det gode liv §Integrasjon som sosial prosess er noe annet enn teknologisk systemintegrasjon. Norm og normalitet §Åpne muligheter i å se forskjeller Sosialpedagogiske poeng

49 INTEGRERINGSTEORI §Integreringsarenaer §Fysisk integrering §Sosial integrering §Samfunnsmessig integrering

50 Integreringsmodell

51 KULTURELL EROBRING SAMFUNNSMESSIG KULTURELL OG SOSIAL OMVERDEN EROBRES GJENNOM VIRKSOMHET VI KAN BARE FORSTÅ RELASJON PÅ BAKGRUNN AV RELASJONS- UTVIKLING SOM RESULTAT AV VIRKSOMHET

52 TILTAK I BARNEVERNET TILPASSET ETNISKE MINORITETER §Hjemmebaserte tiltak l Rådgiving l Oppgaveorientert familiearbeid l Hjemmekonsulent §Familieorienterte tiltak l Family group conference l Megling l Mellommann l Avlastning/støttekontakt §Nettverkstiltak l Individorienterte l Familieorienterte l Gruppeorienterte l Samfunnsorienterte §Omsorgsovertagelse l Fosterhjem l Institusjon l Kollektiv

53 Kilder: §Goffman 1959, 1967 §Eriksen, Hylland 1994 §Høgemo 1998 §American field services §Statistisk sentralbyrå §Al Araki, Magid - Hionotat, samtaler §Bø, Bente Puntervold - forelesninger §”Wisdom for white minds” §Mead, M 1971 §Hagen, Gerd - forelesninger, samtaler Trykk pil ”tilbake” øverst i venstre hjørne av explorer for å gå tilbake til hjemmesiden Trykk høyre musknapp og ”skriv ut” med venstre musknapp for utskrift. Velg gjerne manus og 3 eller 6 lysbilder pr side.


Laste ned ppt "Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google