Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid med ”utlendinger”. Anders 2003 Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre!

2 Fra kategori til stereotypi Innvandrere representerer et stort mangfold. Det at gruppetilhørighet mellom så forskjellige kulturelle, språklige, etniske, utanningsmessige, yrkesmessige, klassemessige, politiske og religiøse bakgrunner skulle være sterkere seg imellom enn mellom norske og en innvandrer er meningsløst. Hvorfor kan ikke innvandrere forstå at de skader sine egne når de begår kriminelle handlinger?

3 HVOR KASTES LYS OG HVOR KASTER VI LYS? §BARNEVERNETS HVEM – HVA – HVOR OG HVORDAN §Kan vi anvende skjønn på nye måter? §Kan vi finne nye fora for kontakt? §Hvilke nye tjenester kan være tjenelige? §Bør hjelperollen endres? §Hva skjer av metodeutvikling?

4 FRA GAMMELT TIL NYTT En Maoriforfatter skrev : ”Ka pu te ruha, ka hao te rangatathi” Når det gamle nettet kommer krypende på land, kaster du det nye i sjøen. Nye tider krever forandringer i nettenes struktur og form, ja til og med nye arenaer. Når vi studerer de gamle nettene kan det hende at vi lærer mer om dem enn vi egentlig ønsker. Hvis vi ønsker nett som virker, må vi først og fremst ha i mente hvordan det skal virke. Klynger vi oss til de gamle som ikke virker, kan det hende de verker mer enn de virker. Hva vi må lære av fortiden, er at vi må ha mot til å lage nye nett og la dem virke på nye områder.

5 Utlendinger (Nasjonalstaten er en relativt ny oppfinnelse) Mer enn 100 forskjellige nasjonaliteter og et ukjent antall etniske grupper og språk er representert (De fleste land er etnisk, språklig og kulturelt pluralistiske.) l ”Utlendinger” utgjør ca 6,6 % av befolkningen og ca. halvparten av dem er europeere. l SSB betrakter alle som er født av to utenlandske foreldre som utlendinger. I Oslo nærmer vi oss 20 % utlendinger ut fra en slik statistisk definisjon. Mange er født og oppvokst i Norge og enda flere er norske statsborgere.

6 Alders og kjønnsfordeling §Overrepresentasjon av menn i aldersgruppen år.

7 Sysselsetting §4 ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere fra Øst- Europa og den tredje verden som fra den ”norske” befolkningen

8 ETNISKE MINORITETER Urbefolkninger: l SAMER Nomader: l SIGØYNERE (INDISKE) l TATERE (ER IKKE EGENTLIG EN ETNISK GRUPPE) HiO avd ØKS Barnevernlinja 2002

9 TIDLIGE MIGRANTER ARBEIDSSØKENDE (OG DERES FAMILIER) l KVENER l SKANDINAVER l EUROPEISKE HÅNDTVERKERE OG HANDELSFOLK ASYLSØKERE (FLYKTNINGER OG DERES FAMILIER) l FLYKTNINGER SOM FLYKTET PÅ GRUNN AV RELIGIONS- FORFØLGELSE

10 NYERE MIGRANTER ARBERIDSSØKENDE: l SKANDINAVER l BRITER l SENTRALEUROPEERE l AMERIKANERE l PAKISTANERE INDERE l FILIPINERE l TAILENDERE ASYLSØKERE: l ØSTEUROPEERE l VIETNAMESERE l SYDAMERIKANERE l AFRIKANERE l PALESTINERE l IRANERE l IRAKERE l TAMILER l EKSJUGOSLAVERE

11 Alle tall fra UTLENDINGER 6,6% av 4,5mill §EUROPA OG NORDAMERIKA ca 50% (I-LAND) §AFRIKA, ASIA, SØR- OG MELLOM AMERIKA ca 50% (U-LAND)

12 Innvandrerbefolkning etter geografisk bakgrunn §Europa (-Norge) % §Afrika % §Asia % §Nord- og mellomamerika % §Søramerika % §Oseania 899 0,3% §TOTALT ,3% Flyttet ut i Flyttet inn

13 Innvandringsbakgrunn i skolen §Hele landet 6% §I Oslo27% l Alle skoler i Oslo har elever med innvandringsbakgrunn definert som to foreldre født i annet land. % varierer fra 1 til 92. Av 116 skoler har 13 mer enn 50 %

14 INNVANDRINGSSTOPP FRA 1974 KRITERIER FOR Å KOMME TIL NORGE: l Nordiske borgere l EØS-området (Shengen) l Fagfolk som Norge trenger l Flyktninger, de som får opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere l Gjenforening av nære slektninger (mindreårige barn, foreldre til mindreårige, mindreårige søsken, enslige foreldre).

15 FLYKTNINGEPOLITIKK KRITERIER FOR Å BLI GODKJENT SOM FLYKTNING I NORGE: §Kvoteflyktninger fra høykommisæren. §Flyktningestatus får den som befinner seg utenfor det land han/hun er borger i ut fra velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell gruppe eller på grunn av politisk oppfatning og som er ute av stand til eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse.

16 ASYLSØKERE EN SOM MØTER OPP VED NORSK GRENSE OG SØKER ASYL: §Avvisning eller: §Ja betyr flyktningestatus §Nei betyr l utvising eller l opphold på humanitært grunnlag

17 Asylsøkere og flyktninger §Få flyktninger kommer til Norge 2001=5000 søkere §Asylmottak (Måneder til år) §Mange har traumatiske opplevelser i hjemland, under flukt, i flyktningeleire og etter ankomst til Norge §Lang ventetid for plassering i kommuner §Ofte små eller ingen nettverk her og brudd til gammelt nettverk

18 Noen aktuelle grupper §Forlatte enslige forsørgere med annen kulturell bakgrunn l Analfabetisme Fattigdom Manglende akkulturasjon Barnerikdom l Kultur eller klasse? §Unge flyktninger l Enslige mindreårige er prioriterte flyktninger §Generasjonskonflikt og migrasjonsprosesser

19 MIGRASJONENS FASER ÀForberedende fase ÁMigrasjonsakten ÂEtableringsfasen þ Overkompenseringsfasen þ Dekompenseringsfasen (også kalt depresjonsfasen) ÃTransgenerasjonsfenomenet

20 "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PUSH FRA HJEMLAND: krig, eksekusjon, tortur drap, fengsel, voldtekt, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur, utdannings- og yrkesforbud, arbeidsledighet, sult, fattigdom, sykdom, nød og personlige problemer PULL TIL UTLAND (NORGE) fred, sikkerhet, trygghet, frihet, rettssikkerhet, demokrati, skolegang, utdanning, arbeid, mat, velferd, rikdom, medisinsk hjelp, kjærlighet, ekteskap, familie, eventyrlyst

21 "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT? PULLFAKTORER TIL HJEMLANDET: kjærlighet til hjemsted, slekt, venner, sosialt miljø, fortrolig verden, mestring av dagligliv, språk, yrke, jobb, aksept fra omgivelsene, trygghet PUSHFAKTORER FRA UTLANDET (NORGE) : hjemlengsel, savn av slekt, savn av venner, sosial isolasjon, fremmed verden, diskvalifisering, fremmedfrykt, arbeidsledighet, mobbing, rasisme, utrygghet

22 Våre reaksjoner på interesse- og verdikonflikter §Tilbaketrekning l Når det synes håpløst §Selvhevding l Når vi bruker makt eller tvang som strategier i manipulerende kommunikasjon §Flukt l Virkelighetsflukt og andre ”komme unna” strategier §Megling l Konfrontasjon l Kompromiss l På leting etter konfliktløsninger Positive intensjoner og engasjement

23 Individet §Egosentrisk §Etnosentrisk §Eurosentrisk §Ensomhet §Individet som minste sosiale enhet

24 Familien §Familiens betydning §Kjernefamilien og storfamilien §Familien her og der §Familien før og nå §Sosial isolasjon §Familien som minste sosiale enhet

25 Posttraumatisk stressforstyrrelse PTSD §Gjenoppleving (flash back) §Lite involvering i omverden (Ekstremt lite sosialt nettverk) §Symptomer: l konsentrasjonsvansker l hukommelsesbesvær l angst l hyperirritabilitet l søvnvansker l overlevelsesskyld l unnvikelse av minner om traumet l intensivering av symptomer når gjenoppleving foregår

26 Psykososiale tilleggsbelastninger §Venting på svar på asylsøknad og kommune §Stadige flyttinger §Asylmottak: l ”brakkesyndrom” l barna l familietetthet §Redsel for politi og offentlige instanser §Familiesplittelse §Redsel for tilbakesending §Rasisme, medieoppslag §Føler seg mistrodd §Mangler meningsfulle aktiviteter og inntektsgivende arbeid §Avhengighet av hjelpere

27 Integreringspolitikk §Samfunnsmessig likestilling §Både majoritet og minoritet skal kunne delta på lik linje på egne premisser §Integreringsprosesser §Assimilasjonsprosesser §Segresjonsprosesser §Marginaliseringsprosesser

28 Minoriteter §Minoriteter og majoriteter §Minoriteter, makt og staten §Reaksjoner på etnosentrisk majoritetspolitikk §Integrasjonsprosess og danning §Klasse eller kultur §Diskriminering av minoriteter

29 KULTUR §DEN SNEVRE FORSTÅELSEN l FINKULTUREN §DET UTVIDETE KULTURBEGREP l KOMMER TIL UTTRYKK I DET VI GJØR §DET RELATIVISTISKE KULTURBEGREP l DET VERDINØYTRALT ANALYSERENDE

30 Kunnskap begrenset verdi? §Går det an å bruke generell kunnskap på individnivå? §Kunnskap om kompleksitet og mangfold og individuelle og familiemessige tilpasninger §Basiskunnskap nyttig som grunnlag for dialog Generaliseringer om innvandrere Generaliseringer om nordmenn

31 Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

32 Identitet §Egosentrisme §Etnosentrisme §Eurosentrisme

33 Symbolmakt og definisjonsmakt §Asymmetrisk maktfordeling mellom innvandrerne og resten av befolkningen §Dialog med storsamfunnet i storsamfunnet §Representanter og representonkler §Toleranse og respekt for etnisk og kulturelt mangfold §Dialog med mikrosamfunnet §Dialog og informasjon - offentlig kikking? §Ignorering

34 Seks søyler i kommunikasjon §Verbal kommunikasjon l Koding og dekoding - Konnotativ og denotativ læring §Nonverbal l Konnotativ læring §Sosial/relasjonell kommunikasjon §Verdensoppfatning (Samfunnssyn) §Menneskesyn §Kunnskapssyn

35 Hvorfor kommuniserer vi?

36 Interkulturell kommunikativ kompetanse §Vise respekt l Evne til å vise respekt og positiv holdning til en annen §Kunnskapssyn l Kunnskap om begrep folk bruker for å beskrive seg selv og den verden de lever i §Empati l Evne til å oppføre seg som om man forstår verden slik andre gjør §Interaksjonskontroll l Evne til å ha kontroll i kommunikasjon med andre §Oppgaveorienterthet l Evne til å ta rolle som den som kommer med ideer til måter å løse gruppeproblemer §Relasjonsorienterthet l Oppførsel knyttet til relasjonell ro og megling §Toleranse for avvik l Evne til å reagere på avvikende adferd med lite synlig ubehag §Anerkjennende væremåte l Evne til å reagere på en beskrivende, ikkeevaluerende og ikkedømmende måte Lustig og Koester 1996 s329 (min oversettelse)

37 Profesjonell kommunikasjon Hvordan kan den hjelpsomme være hjelpsom? Å være konsentrert og tilstede Det umiddelbare og det varige Distansert og nær Affektive og kognitive behov

38 FRA ETNOSENTRISITET TIL ETNISITET I ARBEIDET MED ETNISKE MINORITETER §Barnevernpedagogen bør være en kommunikativ medarbeider som kjemper for etniske minoriteters rettigheter på lik linje med andre brukergruppers rettigheter, og utvikler kultursensitivitet, etnisk forståelse og kulturkompetanse.

39 TEORIER OG MODELLER §I hvilken grad tar ulike teorier og modeller i sosialpedagogisk arbeid hensyn til de spesielle livssituasjoner som etniske minoriteter opplever? §Teoriene våre er stort sett utviklet i den vestlige kulturkrets, er eurosentrisk og basert på europeiske verdier og samfunnssystem. De har i liten grad vist seg brukbare i den tredje verden. §Vi har imidlertid lært fra den tredje verden. Samfunnsarbeid, frigjørende pedagogikk og andre empowermentteorier har bare i liten grad slått gjennom i praktisk sosialpedagogisk arbeid.

40 Vurder §I Norge har vi fra gammelt av erfaringer med å omgås etniske minoriteter. Disse erfaringene er neppe noe å være stolt av, men de bør kunne danne et bakteppe for å vurdere nye måter å arbeide med etniske minoriteter på. Jeg tenker her på samer, kvener, sigøynere og tatere.

41 NYTTIG KOMPETANSE §Engasjement §Miljøkunnskaper §Pedagogisk tilrettelegging §Handlingsreportuar

42 KOMPETANSE SOM BØR VIDEREUTVIKLES §Troverdighet §Kultursensitivitet §Kommunikasjonsferdigheter §Empowermentstrategier §Beslutningsdyktighet

43 Tradisjonelt sosialpedagogisk arbeid §Tar du hensyn til hvordan tilhørighet til en minoritetsgruppe påvirker en persons utvikling? §Er din forståelsesmåte basert på de spesielle kulturelle forhold vi har i majoritetssamfunnet? §Har du vidt nok perspektiv til å fange opp andres livsformer og verdier? §Tar de metodene du bruker tilstrekkelig hensyn til ulike gruppers kultur og verdier?

44 OPPGAVEORIENTERT TILNÆRMING 1 Forberedelse 2 Kartlegging 3 Samarbeidsavtale 4 Handling 5 Avslutning Sett realistiske, fornuftige, kjærlige, konkrete, klare, konsekvente, kortsiktige, evaluerbare og positivt formulerte mål!

45 TIMEPLANER §Snakk om delene (snakk om avslutning i første samtale og ta det opp ofte) §Sett tidsramme (avklientifisering) §Oppgaveåpenhet (gå i forhandlinger) §Likeverd (gi akt på brukerens oppgaveløsende erfaringer) §Gjensidighet (Kommenter gjensidighet)

46 Avslutning (Hva er oppnådd med vekt på hva brukeren har bidratt med – samarbeid – gjenstår?) §Vekt på utviklede oppgaveløsende ferdigheter §Planlegge fremtidige oppgaveløsende og ressursallokerende handlinger §Vurdere langtidsrelasjon §Vurdere oppfølgingsmøter

47 KULTURSENSITIVITET §Gruppens historie påvirker generasjonens problemer, mestring og mestringsopplevelse §Nåtid i fokus §Ubevisste fenomener virker på individuell fungering §Ideologi forstått som språklig maskering av realiteter påvirker gruppens fungering §Etnisitet er kilde til opplevelse av kontinuitet, identitet og styrke så vel som stress, disharmoni og strid

48 EMPOWERMENT handler om §Å hjelpe brukeren til å l se seg selv som problemløser som kan finne løsningen på problemer l se barnevernpedagogen som en som har kunnskaper og ferdigheter som brukeren kan bruke l se maktstrukturen som kompleks men delvis åpen for innflytelse l se på deg som samarbeidspartner l se på seg sev som kompetent og dyktig når ressurser og muligheter gjøres tilgjengelige l se at løsninger kan være mangfoldige l se uformelle nettverk som kilder til avstressing og kompetanseøkning

49 EMPOWERMENT handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløshet ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget.

50 MAKTMOBILISERING SELVOPPREISING MYNDIGGJØRING  Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold § Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. § Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring

51 SKATTEJAKT I FORTID  Det handler om et møte med kraften i deg selv, en prosess i retning av økt selvtillit gjennom frigjøring av egne ressurser  Erfaringskunnskap står sentralt, den kunnskap som springer ut av egne behov og som langsomt er blitt bygget opp gjennom livet

52 RESSURSER BRINGES TIL NÅTID § Når tildekte ferdigheter gjenkjennes og gjøres betydningsfulle, føler du stolthet og verdighet - du blir empowered. § Etablering av selvtillit  Mirakelsp ø rsm å let

53 ROLLESKIFTE  Fra behandlere til medvandrere §Hjelperen skal bare tilrettelegge, slik at folk kan ta i bruk sine egne forestillinger, verdier og erfaringer.

54 TÅLMODIGHET, GJENSIDIGHET OG EMPATI §viktig å ”lytte til”/ fokusere deltakernes følelser og behov  gi rom for særegenheter  Målene kan ikke fastlegges på forhånd  Ikke kontroll, men deltakelse

55 PLASSERE SKYLDEN DER DEN HØRER HJEMME – I SYSTEMET  Empowerment er ikke en instrumentell metode, det avspeiler et verdigrunnlag og en bestemt samfunnsoppfatning et grunnleggende etisk fundament for mellommenneskelig samvær radikalt og kritisk i et samfunn bestående av grupperinger med ulik tilgang på makt og ressurser rase, kjønn og klasse

56 OPPLEVELSE AV SAMMENHENG Et samfunn med kulturelt mangfold, et dynamisk og fleksibelt samfunn bygget på toleranse, forståelse og nestekjærlighet

57 Opplevelse av sammenheng Salutogen tenkning ut fra Aaron Antonovsky 1991 ”Hälsans mysterium”

58 HELSE §Historieskriving §Sykdomsforklaring LIV DØD HELSE LIV

59 Opplevelse av sammenheng §BEGRIPELIGHET §HÅNDTERBARHET §MENINGSFYLDE

60 Dynamiske relasjoner mellom komponentene i KASAM

61 KASAM Opplevelsen av sammenheng er en global holdning som uttrykker hvilken grad man har en gjennomtrengende og sann men dynamisk følelse av tillit til at: 1de stimuli som kommer fra ens eget indre og ytre verden gjennom livet er strukturerte, forutsigbare og begripelige 2de ressurser som kreves for at man skal kunne møte de krav som disse stimuli stiller til en, er tilgjengelige 3disse krav er utfordringer verd involvering og engasjement

62 Generelle motstandsmangler (Krav som det ikke finner umiddelbart tilgjengelige eller automatisk tilpasningsmulige svar på) Spenningstilstand som fører til entropi i systemet, livserfaring(er) som kjennetegnes av flertydighet, under- eller overbelastning og at en er uten mulighet for medbestemmelse og som fører til en rekke nye uforutsigbare opplevelser

63 Generelle motstandsressurser Vises når en velger fleksibelt en kombinasjon av den ressursrikdom som står til ens disposisjon som er optimal i forhold til den eller de stressorer en utsettes for eller snevrer inn standarden for hva som er meningsfullt og likevel ivaretar følelser, personlige relasjoner, dominerende virksomhet og eksistensielle spørsmål

64 Kontinuum, kultur og å leve med problemer på bedre måter Økende grad av ressursrikdom og evne til fleksibelt å ta dem i bruk for å møte verdens utfordringer på en måte som er tilpasset den kultur en er del av og trives i større grad med at det fortsatt er utfordringer til stede

65 Å hanskes med følelser §Fokuserte §Bevisste og verbaliserbare §Mindre truende §I større grad personlig og kulturelt akseptable §Legger i større grad skylden der den hører hjemme og rører ikke ved er-identitet men snarere ved har- og gjør-identitet Det er kvalitativt forskjellig å hanskes med stressorer som ses i sammenheng med fokuserte følelser som håp, entusiasme, redsel, sinne og sorg enn utviskende som angst, forlatthet, håpløshet og apati.

66 HELSEEFFEKTER §Vaner, adaptiv adferd og samarbeid med autoriteter §Hjernen som helsesentral og regulering av informasjon til og fra sensorer og biologiske transduktorer, nervesystem, immunforsvar mv slår krøll når ressurser ikke aktiveres i løpet av kort tid. Da utvikles sykdom.

67 Terapeutiske muligheter §La møtene/livet lede til opplevelse av forutsigbarhet, balanse og meningsfull medvirkning §Alternative historier §Arbeid med ressurssøk og kontroll over prosesser satt i system Analog tenkning, sammenheng mellom ytre og indre kontroll, selvhjelp og innlært kapabilitet (mestring)

68 Forskningsdesign i Lund Utgangspunkt i de mennesker som har hatt samme kjennetegn som de som får behandling, men som klarer seg bra Generelle motstandskrefter mot stressorer Individfaktorer: Nettverksfaktorer: God sosial kapasitet Positivt selvbilde Selvstendighet Aktiv problemløsning Intelligens og kreativitet Utvikling av interesser og hobbyer Intern kontroll Impulskontroll Høyt aktivitetsnivå og energi Hjelpe andre når de trenger det Tillitsfulle og nære relasjoner Betydningsfull annen Klart definerte standarder Klare regler Positiv foreldre - barnrelasjon Delte vurderinger

69 Holdningssett §Atmosfære bygget av optimisme, humor, ressurssøken og fremtidstro l involvering og engasjement l dialog med rom for humor, lek... l skattejakt etter talenter, evner og ressurser l gjenopprette selvfølelse l styrke til å finne konstruktive løsninger l løsningsorienterte samtaler med positivt formulerte mål l eksternalisering, løsrivelse og snyting av problemer l fokusere fremskritt, positive opptak og skriftliggjøring l fordele takk og få nye roller

70 Michael White og David Epston §Etablering av kontakt §Eksternalisering av problemet §Utspørring om problemets innflytelse §De viktige unntagelser §Valg av strategi: Kamp og befrielse x underkastelse §Intervensjoner §Offentliggjøring og fest rundt suksess §Tildeling av konsulentstatus

71 Medier for god helse, livskvalitet og godt liv Nettverkskart Livslinje Samlinger med vekt på coping og mestring Life Skills Training og Marte Meo-metoden (felles skapende aktivitet) Solidaritetsmetoden Parallell metode Gruppepressmetode

72 Dialog som gjensidig åpen likeverdig prosess

73 Svikt i foreldreansvar og tilhørighet §OPPDRAGELSE Dårlig kontroll med barna Fysisk mishandling Krever for mye Ingen eller ambivalent oppdragelse §OPPLÆRING Manglende interesse for skole eller barnas fritid §OPPDRAGELSE Mistet autoritet Klamrer seg til egen kultur Bruker fysisk straff Forstår ikke barnas situasjon Krever at barna arbeider §OPPLÆRING Saboterer skolen Saboterer norsk Streng religiøs oppdragelse ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER:

74 Svikt i foreldreansvar og tilhørighet §OMSORG Mangler evne Bryr seg ikke Rusmisbruk Avvisning Overbeskyttelse Ambivalent holdning §TILHØRIGHET Abdiserer Avvisning - bryr seg ikke §OMSORG Ukyndighet i husstell eller fysisk omsorg Overlater ansvar til eldre søsken Forlater ungdom §TILHØRIGHET Avvisning ved brudd på normer Hjemsendelse eller trussel om det ALMINNELIGE ÅRSAKER: KULTURELLE ÅRSAKER:

75 Møtet med innvandreren §Store forskjeller: l Storby l Småby l Bygdesamfunn

76 Møte med nye minoriteter 1 Familier, barn og unge med tilknytning til nye minoriteter Første møtet legger grunnlag for etablering av tillit og videre arbeid. En åpen eksperimenterende holdning? 2 Mekling som arbeidsmåte 3 Bruk av mellommenn l Kjønn, alder, status og karriere blant innvandrere 4 Family group conference og nettverksarbeid 5 Noen vanlige problem l Barnevernets og brukernes forhold til tid. Invitasjoner, innkallinger og tidsfrister. Å knytte nåtid til fortid og fremtid. På skattejakt i fortida for fremtidens skyld. l Informasjon l Om å trå inn i familielivets og privatlivets sfære l Tolketjenesten har byråkratiske rutiner - lang ventetid, vanskelig å skaffe kvinnelige tolker. Kvaliteten på tolkingen er svært varierende, samarbeidsproblemer mellom barnevernsarbeidere og tolk, kulturell oversettelse gir mange muligheter for misforståelser. Uforholdsmessig dyr privat tolketjeneste. Tolker har ofte en posisjon i innvandrermiljøet

77 Møtet med minoriteter forts. 6 Helhetssyn og tverrfaglig vurdering l Problematisering av begrep l Eurosentrisk og konsensuspreget oppfatning l Reparasjon, utfylling eller overtagelse l Emosjoner eller økonomi. Kausal forståelse og organisering av tjenester. Ytre og indre nød l Fattigdom som forklaring på omsorgssvikt l Generasjonskonflikt i l Samarbeid med andre etater 7 Løsningsorientering i arbeide med minoriteter i barnevern l Styrer løsningsmuligheter hva barnevernet registrerer av vanskeligheter? forebyggende arbeid barnehage, hjemmekonsulent, miljøarbeidere, mødrehjem, mor-barn senter, weekendhjem, støttekontakter og økonomisk hjelp til kjøp av klær, leker osv omsorgsovertagelse, fosterhjem, barne- og ungdomsinstitusjoner l Engasjement og involvering, makt, motmakt og avmakt. - Ansvar og ansvarsfraskrivelse l Skam og ære

78 BIDRAG FRA ADFERDSTEORI §Atferdsanalyse l Betydning av tilrettelegging l Betydning av forsterkning (og ignorering) l Betydning av å skille observasjon og tolkning §Stadier i tenkningens utvikling l Samtidighet l Konkret anskuelse l Symbolsk tenkning §Hjernens funksjoner l Assosiasjon l Generalisering l Ta bort l Endring av minnet og endring av skjema for minnet

79 BIDRAG FRA PSYKOANALYTISK TEORI §Utviklingsmønstre l Psykoseksuell utvikling l Utviklingskriser l Psykososial utvikling l Aktivitetspedagogikk §Rolleforventninger §Gi rom for menneskelige uttrykk for fortvilelse, spontanitet, glede, sorg....

80 BIDRAG FRA HUMANISTISK TEORI §Hermeneutikk l Dialektikk og dynamisk fornuft l fenomenologisk fortolkning l Danning til humanitet §Eksistensialisme l Individet i sentrum og handling som ansvarlige valg l Holisme l Ressursorientering og interesse som motivasjon l Betydningen av en allsidig utvikling l Fokusering på ditanse og nærhet l Aktiv lytting og ikkedømmende holdning l Motstand not ferdigtygde løsninger

81 DANNING §Ideer om møte mellom mennesker tilhører menneskeforhold. Når subjekt møter subjekt i samvær om sak og samhandling for å velge verdier utvikles FORSTÅELSE - DANNELSE - SOLIDARITET §Barnevernpedagogen må først og fremst vurderes ut fra om hun handler verdifullt, riktig, sant eller godt §Om hun når sine mål ved hjelp av midler er et mål - middelforhold og tilhører tingforholdene i verden (produksjonsverden). Barnevernsteknologi bedrives mest for administrasjonens skyld.

82 DANNINGENS ETIKK §MENNESKET EIER EVNEN OG KRAFTEN TIL SIN EGEN DANNING §MENNESET BLIR HVA DET ER VED Å BLI MØDT MED VERDIGHET SOSIALPEDAGOGISK HANDLING BYGGER PÅ EN KONSTRUKSJON AV TILLIT TIL EN DIALOG OM FELLES SAK OG KREVER RESPEKT FOR AUTONOMI, EGNE GRENSER OG SAMVITTIGHET

83 DANNING I DET MODERNE §Hovedformålet er å innvie brukeren i autonome livsformer §Er vi redde for å mene noe om andres liv og utvikling? §Språk, valgmuligheter og åpne standarder §Mål og midler - Prosessorientering og resultatorientering §Danning vil si bygging av personlige og samfunnsmessige helheter §Danning tar høyde for det unike ved mennesket §Danning utvikler kriterier for mennesket bør handle i forhold til fellesskap §Danning innebærer ideal om demokrati, frihet og myndighet. Overensstemmelse mellom virkelighet og begrep om virkelighet Generelle poeng

84 DANNELSE I DET MODERNE §Generative tema som er eksistensielt og politisk viktige som viser til utstøting/marginalisering §Undersøker tap av livsressurser i individ og fellesskap:Opplevelse av IDENTITET, tilhørighet i normativt fellesskap - SOLIDARITET, og MENING i kulturfellesskap. §Dannelse av psykiske strukturer og innlevelse i intersubjektive prosedyrer ved hjelp av arbeid med relasjonen mellom PERSON - SAMFUNN - KULTUR §Frigjøring fra illegitim makt ved hjelp av konstruksjon av autonome livsformer der livsressurser får komme til uttrykk §Når en person er i kvalitative integreringsprosesser øker muligheten for å etterstrebe det gode liv §Integrasjon som prosess er noe annet enn teknologisk systemintegrasjon. Norm og normalitet §Åpne muligheter i å se forskjeller Sosialpedagogiske poeng

85 INTEGRERINGSTEORI §Integreringsarenaer §Fysisk integrering §Sosial integrering §Samfunnsmessig integrering

86 Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

87 Integreringsmodell

88 KULTURELL EROBRING SAMFUNNSMESSIG KULTURELL OG SOSIAL OMVERDEN EROBRES GJENNOM VIRKSOMHET VI KAN BARE FORSTÅ RELASJON PÅ BAKGRUNN AV RELASJONS- UTVIKLING SOM RESULTAT AV VIRKSOMHET

89 TILTAK I BARNEVERNET TILPASSET ETNISKE MINORITETER §Hjemmebaserte tiltak l Rådgiving l Oppgaveorientert familiearbeid l Hjemmekonsulent §Familieorienterte tiltak l Family group conference l Megling l Mellommann l Avlastning/støttekontakt §Nettverkstiltak l Individorienterte l Familieorienterte l Gruppeorienterte l Samfunnsorienterte §Omsorgsovertagelse l Fosterhjem l Institusjon l Kollektiv

90 ETTER OMSORGSOVERTAGELSE §Tilhørighet og kontakt med egen familie §Kontakt med egen etnisk gruppe og kultur §Balansert bikulturell erfaring §Etnisk fosterhjem §Etnisk personale

91 Kilder: §Goffman 1959, 1967 §Eriksen, Hylland 1994 §Høgemo 1998 §American field services §Statistisk sentralbyrå §Al Araki, Magid - Hionotat, samtaler §Bø, Bente Puntervold - forelesninger §”Wisdom for white minds” §Mead, M 1971 §Hagen, Gerd - forelesninger, samtaler Trykk pil ”tilbake” øverst i venstre hjørne av explorer for å gå tilbake til hjemmesiden Trykk høyre musknapp og ”skriv ut” med venstre musknapp for utskrift. Velg gjerne manus og 3 eller 6 lysbilder pr side.


Laste ned ppt "Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google