Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertTruls Hanssen Endret for 9 år siden
1
Kostnader Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren
2
Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde
3
Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = Hva er kostnaden? Svar: – = Kostnad = IB + Kjøp - UB
4
Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr En ansatt hadde jobbet overtid for kr i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: – =
5
Eksempel 3 Bedriften betaler den den årlige brannforsikringspremien på kr som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet? Svar: /12 = For februar?
6
Materialkostnader Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer
Driftsmateriell
7
Materialenes inntakskost
Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper Inntakskost per enhet finner vi slik
8
Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader: 1 tidlønn 2 akkordlønn
Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 2 akkordlønn De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 3 kombinasjoner av de to Fast lønn pluss bonus
9
Lønnskostnader, forts Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad Feriepenger: 12 % Bevegelige helligdager: 4,5 % Arbeidsgiveravgift: 0 – 14,1 % Frynsegoder: 10 – 15 % Sykefravær: 5 % (anslag)
10
Hva koster en timeansatt?
Hva koster en timeansatt med kr 120 i timelønn? Svar: 120 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 160,25 Tillegget er (160,25 – 120)/120 = 33,5 %
11
Eks: MVA Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva
Sagbruk selger til trelastsalg for mva Trelastsalg selger for mva
12
Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler:
Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden taes i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet.
13
Regnskapsloven §5-3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan Hvordan bør anleggsmidler avskrives?
14
Lineære avskrivninger
Like store beløp hvert år Eks , 5 års levetid Årlig avskrivning /5 = Hva hvis restverdien etter 5 år er ? Årlig avskrivning = ( – )/5 =
15
Lineære avskrivninger
Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 1 2 3 4 5 År 1:Avskrivning kr År
16
Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr , som avskrives med 30 % i året?
17
Saldometoden
18
Progressive avskrivninger
Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet sats restverdi ved årets slutt 1 10% kr kr 2 15% “ “ 3 20% “ “ 4 25% “ “ 5 30% “ “ 0
19
Variable avskrivninger
Antatt brukstid for maskinen er timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Anskaffelseskost Brukstid kr 10 000 = = kr 50 Antatt årlig bruk År Årets avskrivninger Ved årets slutt. 2 500 timer 1 kr kr 1 500 “ 2 “ “ 2 000 “ 3 “ “ 3 000 “ 4 “ “ 1 000 “ 5 “ “ 0
20
Variable avskrivninger
Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) År 1: Avskrivning kr 30 000 50 000 1 2 3 4 5 År
21
Bedriftens kostnader Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum Faste kostnader - endres ikke i tråd med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader Totalkostnader = variable + faste kostnader
22
Variable kostnader Variable kostnader tar utgangspunkt i kostnaden pr. enhet og sum variable kostnader er kostnaden per enhet x mengden VK = VEK • x Mengden uttrykker bedriftens aktivitetsnivå aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc.
23
Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr
Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 pr. meter
24
Proporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet 40.000 2 0.000 000 1 Mengde Kr 2 1 000 Mengde Kr VEK
25
Underproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet Underproporsjonalt Kr Kr Underproporsjonalt variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 1 000 2 000 1 000 2 000
26
Overproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet Kr Overproporsjonalt Kr Overproporsjonalt variabel totalkostnad variabel enhetskostnad VK VEK Mengde Mengde 1 000 2 000 1 000 2 000
27
Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet
VK Område 1 Område 2 Område 3 X
28
Faste kostnader Faste kostnader er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall summen av de faste kostnader er de samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapa-sitetsintervallet De faste kostnadene per enhet synker med økende aktivitetsnivå FEK = FK X
29
Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr i kapasitetstrinnet stk. bord pr. måned. Faste kostnader pr måned kr 250 500 750 1 000 Bord
30
Faste kostnader
31
Faste enhetskostnader
Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel FEK kr 1800 FK x 900 600 1.000 250 500 750 Antall bord
32
Sprangvise faste kostnader
Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene FK kr. 1 000 2 000 3 000 Antall bord
33
Sprangvise enhetskostnader
1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 2000 3000 FEK kr Antall bord Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets-utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere
34
Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige
35
Er lønn en fast eller variabel kostnad?
Administrasjonslønn = Fast kostnader Produksjonslønn defineres i økonomi-styringssammenheng som variable kostnader En sannhet med visse modifikasjoner
36
Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av
Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler
37
Grensekostnader og kostnadsoptimum
Totale kostnader TK = FK + VEK • X Variable kostnader VEK • X Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum Enhetskostnader
38
Bedriftens relevante kapasitetsintervall
Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde
39
Bedriftens relevante kapasitetsintervall
Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK • x TK Totale kostnader Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde
40
Grensekostnader Grensekostnad er kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet
41
Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnads-økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde
42
Eksempel - kostnader
43
Enhetskostnader
44
Totalkostnader - eksempel
45
Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) Variabel enhetskostnad (VEK)
TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1)
46
Enhetskostnader - eksempel
TEK = min når TEK = DEK VEK = min når VEK = DEK Kostnads -optimum
47
Direkte kostnader Kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som kan knyttes direkte til produktet Direkte materialer Direkte lønn De direkte kostnader er pr. definisjon variable kostnader
48
Indirekte kostnader Indirekte kostnader er alle de andre kostnadene i tilvirkningsavdelingene som ikke kan knyttes direkte til produktet eller er uvesentlige i størrelse Indirekte materialkostnader Indirekte lønnskostnader Indirekte kostnader omfatter både variable og faste kostnader
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.