Kultur og samfunn i det praktiske arbeidet med barn

Presentasjon om: "Kultur og samfunn i det praktiske arbeidet med barn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kultur og samfunn i det praktiske arbeidet med barn

2 Samfunnsfagets relevans i praksis
Sosiokulturelle forutsetninger utenfor bhg.: eks: sosial/kulturell ulikhet, boforhold, ulike familiemønstre etc./lokalmiljøet Studiet av og læring om mikrososiologien i barnehagen Sosiale samspillet b-b (=barnekulturen), b-v(-v) (=barnehagekulturen) om sosiale prosesser (som handlings- og kommunikasjonsmønstre i barnehagens sosiale system (hva ”pleier” vi å gjøre her?)

3 Helhet i forhold til barn. Få øyet på de helheter (grupper, kulturer m
Helhet i forhold til barn. Få øyet på de helheter (grupper, kulturer m.v.) barnet er del av. Fokusere og forstå barn fra flere synsvinkler Betyr tverrfaglighet. Bør synliggjøres gjennom bruk av fagenes terminologi og henvisninger til sentrale poenger fra fagenes teoripensum Kommunisere med barn om "samfunnsfaglig relevante" emner og emneområder

4 Samfunnsfaglig didaktisk mål: kompetanse på å undre seg over samfunnsmessige og kulturelle forhold
Knyttet til barnas forståelse av voksne (samfunnet, kulturen) Opplevelsesmål. Ha det gøy sammen. Le.

5 Noen sentrale begreper
Sosialisering: Med dette begrep betegnes den prosess hvorigjennom et individ internaliserer de vurderinger og atferdsmønstre (og normer og verdier=kultur!) som er gjeldende I samfunnet.” (Dencik, 1999: s. 21) Basiskompetanse - målet med barnehagevirksomhet i et samfunnsfaglig perspektiv

6 Hva er egentlig (basis)kompetanse?
"Kompetanse”: "compete"-anse ”Avleiring” av det vi har lært Potensiale, evne til handling og ny læring Det vi har lært gjennom det vi har gjort Må stadig utvikles

7 Basiskompetansebegrepet
Målet med barnehagevirksomheten (Rammeplan for barnehager s. 36) "En kompetanse som kan møte samfunnets utfordringer" (Frønes, 1994) ”Det som kreves av evner til å håndtere kulturell kompleksitet og til sosial og kulturell refleksjon”. (Frønes, 1999: s. 277) "(U)tvikling av identitet og kompetanse som er nødvendige i det daglige liv sammen med andre barn og voksne både i barnehagen og hjemme.” (Rammeplanen, s. 36)

8 Forts. "(D)et barna har ervervet av grunnleggende kompetanse for sitt framtidige liv." (Rammeplanen s. 36) "(D)et barna har ervervet av grunnleggende kompetanse for sitt framtidige liv." (Rammeplanen s. 36) (Sosiale) "kunnskaper, ferdigheter og holdninger som det er ønskelig at barna tilegner seg i løpet av den tida de er i barnehagen.” Frønes (1999) - opptatt av kravene til slik kompetanse endrer seg med samfunnsutpviklingen: ulike samfunnstyper krever ulik basiskompetanse

9 Hvorfor er basiskompetanse et viktig felt?
Opparbeides allerede fra fødselen Spebarnet er aktivt i forhold til verden viktig forutsetning for læring Nødvendig del av identitetsutviklingen Handler om tilpasning og forandring Kvalifiserer oss for samfunnslivet Knytter sammen enkeltmenneskets utvikling med samfunnsutviklingen: kulturelle og materielle endringer

10 Viktige faktorer i utviklingen av basiskompetanse
Samme som sosialisering for øvrig Lokal næringsstruktur Yrkesliv Kjønnsrollemønster Familiemønster Jevnaldrende-mønsteret, kamerat-kulturen - simpelthen vennegjengen (Frønes, 1999)

11 Eksempler på aktuell basiskompetanse i dagens samfunnn
Evne til kritisk refleksjon - Sentral side ved det moderne samfunns basiskompetanse evne til å utvikle nye løsninger og tankeformer kreativitet evne til å vise følelser evne til vennskap evne til samliv evne til politisk deltakelse

12 Forts. "Flytende sosiale sammenhenger" stiller nye, og spesielt/ sterke krav ovenfor barnet De sosiale kompetanser må også fornyes: som evnen til (økt) sosial fleksibilitet (økt) selvrefleksjon i forhold til andre (økt) integrering av forskjellige erfaringer (økt) kommunikasjon, menings- ønskesytring (økt) initiativ, selvhevdelse, selvtillit. (Dencik, 1989)

13 Forts. Å vente på tur i samtalen Utvikle empati, omsorg, hjelpe andre
Å drive med rolige aktiviteter

14 Hva er sosiokulturelle forutsetninger?
ulikhet, boforhold, ulike familiemønstre etc./lokalmiljøet Læring om mikrososiologien i barnehagen sosiale samspillet b-b (=barnekulturen), b-v(-v) (=barnehagekulturen), om sosiale prosesser (som handlings- og kommunikasjonsmønstre i barnehagens sosiale system)

15 Samfunnsfaglig relevante aktiviteter i barnehagen. Mulig utgangspunkt
bakgrunn for samtalene / de ustrukturerte intervjuene (eks.): Samlende aktiviteter inne: Finn fram de tradisjonelle aktivitetsrepertoaret: høytlesning Aktiviteter ute (kom dere ut av barnehagen også!) -Besøk, ekskursjoner, bruk av lokalmiljøet. Oppsøke lokalkulturen. Kulturmuseer (historisk, folke-, kunst(industri)-museer

16 Lokalmiljøet - viktig inngang til innsikt i samfunnet
Besøke konkrete institusjoner Teater, bibliotek Diskusjonsgrupper Rollespill/teater Vise fram ting hjemmefra. Snakke om gamle gjenstander Tegninger / bilder i forhold til spesielle emner / delemner Prate med (gamle) voksne

17 Forts. Radio!! f. eks. barnetimen. Bruk av massemedier
F. eks. om hvordan det var å være barn i gamle dager Åpen barnehage Bruk av massemedier Film Kino - barnefilmklubb Barneforestillinger på ordinære kinoer Video Radio!! f. eks. barnetimen. Aviser

18 Mulige emner / emneområder / problemstillinger for samtalene blir samfunnsmessige
Massemedier Kjønnsroller / kjønnssosialisering Kultur Om det å være fremmed / annerledes Lokalsamfunn Holdninger, verdier (til et eller annet emne) Roller, grupper i barnehagen

19 Tommelfingerregler Alltid oppsummere aktivitetene med barna
Kan skje ved hjelp av aktivitetene Rollespill, tegning, diskusjonsgrupper med runder der alle skal si sin mening Tenk tverrfaglig. Synliggjør tverrfagligheten - Hva betyr det? Trekk inn teori om det samme emnet fra andre fag også! Synliggjør dine egne tanker: Skill mellom egne og andres tanker!

20 Synliggjør faget - hva betyr det?
Å ta i bruk fagets terminologi / begreper og hovedemner Å lære et fag er å lære et språk! Lite tips! Idebok/dagbok: "Konkrete hendelser" på den ene siden av arket, egne tanker på den andre

21 2 sider ved kulturbegrepet
Formidling Overføring av budskap (fortellinger om normer, verdier = kultur, kunnskap om ulike sosiale / kulturelle forhold - eller kulturskatter Overføring av kunnskap om kultur (andre kulturer) Observasjon Får øye på gruppesammensetning, roller, rollefordelinger (barnas egne arbeidsdeling), studiet av sosiale prosesser mellom barn, sosiale funksjoner i gruppa, hvordan disse ivaretas

22 Annen sentral teori / litteratur
Det konkrete, praktiske /didaktiske knyttet til faget (Rammeplanen. Kap. 5, "Kultur og fag", særlig 5.2, ved siden av det pedagogiske fellesstoffet) Om basis / sosial kompetanse og samfunnsendring (Rammeplanen; Frønes, 1999; Dencik 1999) Grunnbegreper og perspektiver (- f. eks. roller / kultur Østerberg & Engelstad; Klausen)

23 Forts. Dobbeltsosialiseringssommerfuglen og relasjonen familie - daginstitusjonen (Lars Dencik, 1999) Kjønnsroller: Andresen, Oftung Mead, om å ta andres perspektiver, sosialiseringsteori (Larsen, 2000) Kulturbegrepet, organisasjonskulturen i barnehagen ("Klimaet", "kodene") Sosial ulikhet: klasser og lagdeling (Østerberg & Engelstad, Hylland Eriksen; Sørheim)

24 Eksempler på noen problemstillinger
Men først litt om formen på dem: Opplevelser, meninger, barnas egne fremstillinger, fremfor instruktiv innlæring Planlegg gjerne opplegg som før, men nå: utgangspunkt for en samtale / kommunikativ prosess der barnas forestillinger / måter å se ting på -barnas verden skal i sentrum

25 Et hovedpoeng samtalen med barna / kommunikasjonen med barna (de minste - observere kroppsspråk, mimikk + evt. aktivere det mer eller mindre ordfattige språket i kommunikative møter med barna. (Spennende: Hvordan barna konstruerer verden / omgivelser / sammenhenger i sin egen tilværelse)

26 To ord om metoden Ustrukturert intervju / strukturert samtale - Kvalitativ orientering (obs! f. eks. ikke generaliseringer! Og ikke tallmateriale med mindre det hjelper i beskrivelsen av samtalene!)

27 Eksemplene (på noen mulige problemstillinger - samfunnsfaglige og tverrfaglige
Hvordan opplever barn rettferdighet i barnehagen ? (SRE) Hvordan opplever barn sosial ulikhet i verden? (S) ”Det flerkulturelle” SRE Ulike skikker / ritualer / feiringer - gjerne i forhold til andre kulturer SRE Opplever gutter og jenter lek ulikt? SRE, P Hva mener 5-åringene i gruppa om uteleken? SRE, P

28 Forts 4-åringenes opplevelser av naturfenomener N
Hvor blir det av bladene som faller av trærne? Hvor kommer sneen fra? Barns oppfatninger av nedbør Hva sier jentene om guttenes og guttene om jentenes måter å leke på? Hva mener barna at de voksne gjør i barnehagen? - og hva gjør barna?

29 Forts. Hva synes barna er det viktigste i barnehagen?
Hvilke tanker har barna om julen i barnehagen? Hvordan opplever barna regler i barnehagen? Barn / medier: Hvordan opplever barna det de ser på TV? Hvordan opplever barna det de hører i radioen? Er opplevelsene / fremstillingene av kjønn? Forts.

30 Andre mulige problemstillinger?
(Temaer for samtaler kan hentes ut fra de ulike fagenes innhold / litteratur i studiehåndboka. Tenk ut mulige temaer innenfor hvert fag) Rammeplanen for barnehager er ved siden av dette en viktig kilde!