Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hypermedia HiO FAØ 17.9.05. Plan for dagen Uformell tilnærming – hva er hypermedia Teoretisk grunnlag/forelesning Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hypermedia HiO FAØ 17.9.05. Plan for dagen Uformell tilnærming – hva er hypermedia Teoretisk grunnlag/forelesning Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hypermedia HiO FAØ

2 Plan for dagen Uformell tilnærming – hva er hypermedia Teoretisk grunnlag/forelesning Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave

3 Uformell tilnærming (i) Hva er hypermedia? Finn en definisjon Eksempler på hypermedia Teknisk tilnærming: –Hva er det? Akademisk tilnærming: –Hva gjør det med læring? –Hva må ”læring” gjøre med det? –Hva skjer i skolen?

4 Uformell tilnærming (ii) Offentlig tilnærming –Informasjon –Tjenester Næringslivet –Handel –Nye tjenester Samfunnmessig tilnærming –Hva gjør hypermediene med oss?

5 Uformell tilnærming (iii) Konvergens –Hva er det? –Hva fører det til?

6 Opplegget videre Om å forstå noen konsekvenser av hypertekst Bakgrunn, historikk, personligheter bak hypertekst Om hypertekst Om Lars Qvortrups ”Det hyperkomplekse samfunn” Oppgave

7 Pensumlitteratur Nettsamfunn (Braa, Liestøl et al) Artikler –Gonzales et al –Abbot –Osnes

8 Grunnlaget Vannevar Bush –http://www.ibiblio.org/p ioneers/bush.htmlhttp://www.ibiblio.org/p ioneers/bush.html –As we may think – The Atlantic, Juni 1945As we may think Ted Nelson –Oppfant begrepet ”hypertekst” (1965) –http://www.ibiblio.org/p ioneers/nelson.htmlhttp://www.ibiblio.org/p ioneers/nelson.html

9 Vannevar Bush’s grunnlagsartikkel As We May Think, juni 1945 Krigen var slutt – han hadde 6000 forskere i sin tjeneste Forskerne hadde vært opptatt med å utvikle krigsmateriell Hva nå? Hvilke felles mål skulle vi nå kjempe for å nå? Noen hovedpoenger

10 As We May Think (i) Hva har vitenskapen (science) oppnådd? –Økt kontroll av omgivelsene –Forbedring av klær, ly (shelter), økt sikkerhet, mer enn ren eksistens –Økt kunnskap om egne biologiske prosesser – bedre helse, økt livslengde, forventning om bedre psykisk helse –Økt kunnskap: hvordan håndtere den økte kunnskapen? Eksempel: Mendels arvelover misset en generasjon – før de ble kjent –Våre normale måter å håndtere kunnskap på er ”totally inadequate for their purpose ”

11 As We May Think (ii) Bedre maskiner – nå har vi nye muligheter (som Babbage, Leibnitz og andre ikke hadde) ”complexity and unreliability were synonymous” Krigen og krigsproduksjonen har gitt nye muligheter ”an age of cheap complex devices of great reliability”

12 As We May Think (iii) Om nye muligheter med foto Om hvordan Encyclopedia Britannica nå kan lagres i en fyrstikkeske – for en cent pr stk! Om nye maskiner for beregninger Om organisering av informasjon: Memex Memex beskriver hypertekst – uten å bruke begrepet Forholdet mellom registre og lagring flere steder Om assosiative hukommelser – om å kjede informasjoner sammen i ”trails”

13 Ted Nelson Theodor Holm Nelson, born 1937, obtained his BA in philosophy from Swarthmore College. In 1960, he was a masters student in sociology at Harvard. Shortly after enroling in a computer course for the humanities, he was struck by a vision of what could be. For his term project, he attempted to devise a text-handling system which would allow writers to revise, compare, and undo their work easily. Considering that he was writing in Assembler language on a mainframe, in the days before "word processing" had been invented, it was not surprising that his attempt fell short of completion. Five years later, he gave his first paper at the annual conference of the Association of Computing Machinery (ACM). It was around this time that he coined the term "hypertext."hypertext Since that date, Nelson has been pursuing his dream, a software framework he named Xanadu, after Coleridge's "Kubla Khan" (he came up with the name while working for a publisher). This he describes at length in Literary Machines, calling it a "magic place of literary memory" (1/30).

14 Hypertext and Xanadu (i) The Xanadu software is as mythic as the place after which it was named. In Dream Machines, published in 1974, Nelson announced that it would be ready for release by In the 1987 edition of Literary Machines, the due date was The development of Xanadu was given a large boost in early 1988 when Autodesk (the company which made their fortune from AutoCAD) bought the Xanadu Operating Company. Code for a prototype of part of the system was made public later that year. In an article published in Byte in January 1988, Nelson expected to be fully completed by Then, nothing. Autodesk has since relinquished interest in Xanadu. Nelson's conception of hypertext is a rich one. Dream Machines describes hypergrams (branching pictures), hypermaps (with transparent overlays), and branching movies, such as the film at the Czechoslovakian Pavilion at Expo '67. The modular layout of this book attempts to impart the interconnectedness of knowledge which hypertext can convey. Its large format, hand-drawn illustrations, and irreverent tone were inspired by Stewart Brand's Whole Earth Review. Flip the book over, and you'll find a second polemic--Computer Lib. The book sold a total of 50,000 copies.

15 In Dream Machines, Nelson provides three categories of hypertext. The first, basic or chunk hypertext, supports what we have been calling reference and note links. The second, stretchtext, is a full implementation of expansion links. The third, collateral, stems from his work in 1971 with the Parallel Textface, which provides a view of two documents on one screen, with full support for versioning. Nelson also distinguishes between "fresh" or original hyperbooks on one topic, "anthological" hyperbooks linking different works, and "grand" systems:links versioning [These consist] of "everything" written about the subject, or vaguely relevant to it, tied together by editors (and NOT by "programmers," dammit), in which you may read in all the directions you wish to pursue. There can be alternate pathways for people who think different ways. (Dream Machines 45) Se også og Hypertext and Xanadu (ii)

16 Douglas Engelbart the mouse 2-dimensional display editing in-file object addressing, linking hypermedia outline processing flexible view control multiple windows cross-file editing integrated hypermedia hypermedia publishing document version control shared-screen teleconferencing computer-aided meetings formatting directives context-sensitive help distributed client-server architecture uniform command syntax universal "user interface" front-end module multi-tool integration grammar-driven command language interpreter protocols for virtual terminals remote procedure call protocols compileable "Command Meta Language" Må også ta med Douglas Engelbarth Mannen som har funnet opp det meste innen moderne IT:

17 Om hypertekst Se Hypertext in Context, McKnight, Dillon, Richardson – Cambridge Series on Electronic Publishing Eller: Hypertext: A Psychological Perspective "Intertwingularity is not generally acknowledged – people keep pretending they can make things hierarchical, categorizable and sequential when they can’t. Everything is deeply intertwingled." Ted Nelson: Dream Machines "As the art of reading (after a certain stage in one’s education) is the art of skipping, so the art of being wise is the art of knowing what to overlook." William James: The Principles of Psychology "A man ought to read just as inclination leads him; for what he reads as a task will do him little good." Boswell’s Life of Johnson

18 Hypertekstualitet (i) (fra ”tekst.no” Schwebs-Otnes) Hypertekstbaserte sjangrer –Nettportaler –Nettaviser –CD-rom-produkter Nøkkelbegreper –Link - relasjon –Node –Peker – hot spot ”words that yield” - referansested –Anker Konvensjonell tekst –Tekst organisert i en på forhånd fastsatt rekkefølge –Lineært ordnet, sekvensielt, kjedet

19 Hypertekstualitet (ii) Ofte flere forbindelser til en node – en node kan nås ad flere veier Leseren kan bevege seg ad forskjellige veier – ikke- sekvensielt, multisekvensielt Leseren har flere lesemuligheter Sendertekst – mottakertekst: Senderteksten: et meningspotensial – et sett av mulige lesninger Mottakerteksten: ”realisert mening” – resultat av faktisk leseforløp Det som gjør mottakerteksten til hypertekst, er valg, ikke fravær av linearitet Skille mellom tekstens struktur og lesningen av den

20 Hypertekstualitet (iii) Hypermedium – en multimedievariant av hypertekst – eller synonyme begreper Tjenlig å skille mellom tekst og medium – medium: teknologi som formidler tekst Node –Skrift, bilde, film, lyd –Et avgrenset hele – en helthetlig sekvens –Samme krav til en node som til en tekst – tematisk, språklig koherens – meningsfylt og sammenhengende hele –Kort opplysning –Lengre resonnement –Fortelling, verk –Dokument – nettside En node kan være flere skjermsider

21 Struktureringsparadigmer (i) Når betydningsinnhold skal formidles må det struktureres –Linearitet Sekvensiell oppstilling Synliggjøre kausalitet og temporalitet (årsaksforløp/kronologi) Viktigste fremstillingsform: skrift Viktigste medium: boken (skuespill, film, musikkstykker) –Spatialitet - romlighet Påpekning av det ikke-lineære Bilder, figurer, illustrasjoner Leseren velger rekkefølge Spatialitet fremhever relasjoner, romdimensjonen, topologien (stedslære)

22 Struktureringsparadigmer (ii) Verktøy for å synliggjøre det lineære: –Enkel tekstbehandling –Presentasjonsprogramvare (Power Point) Verktøy for å synliggjøre det romlige –Tekstbehandling med linker –Bilde- og multimedieverktøy –Programvare for å fremstille hypertekst Storyspace, hypercard, front page, netscape composerStoryspacehypercardfront pagenetscape composer ”surfe” gir følelse av stedsforflytning, ikke tidsforflytning

23 Struktureringsparadigmer (iii) Tre og stjerne –Hypotaktiske/ Underordnede Vev –Parataktisk Sideordnet Tre –Hierarkisk –Rotkatalog, grener, underkataloger Stjerne –Spesialtilfelle av tre Vev –Flat struktur –Intet sentrum, intet hierarki –Alle noder på samme nivå –Stjerne – vev:edderkoppnett Internett speiler den postmoderne, fragmenterte bevissthet – i stadig endring – intet begynner og intet slutter, alt bare fortsetter å utvide seg

24 Informasjonsdesign Enhver tekst større enn en umiddelbart kan se skaper utfordringer i å skaffe og beholde oversikt Med boktrykkerkunsten standardiserte tekstgjenfinningssystemer og navigasjonsdesign Innholdsfortegnelsen Fotnoter Referanser Sakregister Paginering

25 Å reise i hypertekst (i) Rullesjakt Navigasjonsproblemer Metaforer for å møte utfordringene –Hoppe/forflytte seg –Gå til ny side –Reise som hovedmetafor –Maritim terminologi (surfe, navigere) –Problemer knyttet til å beskrive hva en kan vente seg ved ankomst –Bildekart –Navigasjonsmeny –Tilbakeknapp –Pekerkonvensjoner

26 Å reise i hypertekst (ii) Off-site/eksterne linker On-site/lokale linker Intralinker Kontekst: den større tanke og meningssammenheng Kotekst: de umiddelbare sprsåklige omgivelsene Intralinker bidrar til kotekst Eksterne linker bidrar til kontekst Bruk av rammer –For orientering og navigering –Rammer utfordrer enheten

27 Å reise i hypertekst (iii) Hypertekst i fiksjon (hypertekstsjanger) –Litterært virkemiddel –Når episk forløp blir hypertekst: betyr fortellinger uten slutt slutt på fortellingen? –Er prisen en fortelling som faller fra hverandre? –Angripe narrativiteten –Skillet mellom forfatter og leser brytes ned Hypertekst i sakprosa –”Tekstens effektivitet trues av navigasjonsproblemer” –Rasjonaliserende effekt –Logiske sammenhenger kan gå tapt

28 Eksempler Project Gutenberg –Litteratur gratis tilgjengelig for almenheten Literature Online –Fulltekstdatabase, abonnementstjenester, britisk og amerikansk poesi fra 600-tallet til vår tid – titler Goethes Werke The On-Line Books Page Litteraturnettet Dokumentasjonsprosjektet

29 Eksempler Bayeux-teppet – fra 1070 – med hypertekst (i)Bayeux-teppet –Enkeltscener/tablåer, tegneseriestripeEnkeltscener –Brutt kronologi, border med kommentarer til handlingen i hovedfeltet

30 Undervisning og læring med hypertekst Hva kan hypertekst bety for undervisning og læring? –Får begrepet pensum ny betydning? –Bredde og overflatekunnskap i forhold til dybdekunnskap –Får det betydning for hvordan elevene skriver? –Har forståelsen av hypertekst betydning i skolen?

31 Oppfølgingsoppgave Innlevering Frist 1 uke Innhold –Hva er hypermedia (ca 1/3 s) –3-5 nettreferanser til hypermedia ( ca 1/3 s) –Refleksjon om hypermedia (ca 1/3 s) (totalt maks 2 s) Sendes: med kopi til

32 Oppgaver til videre refleksjon 1.Ta ut utskrift av “As we may think”. Les den. 2.Tenk over noe av det du nå har lært/hørt om hypertekst. Hva er dine refleksjoner. (Fem punkter) 3.Se nærmere på Qvortrup-poengene. Hva er din oppfatning av “det hyperkomplekse samfunn”?

33 Interessante referanser pe/hypermedia%20for%20kurset%20h htm (Staupe-forelesning)http://stud.hsh.no/lu/inf/piol1/materiell/Stau pe/hypermedia%20for%20kurset%20h htm

34 Tilleggsmateriale

35 Lars Qvortrup: Det hyperkomplekse samfunn Midt i en samfunnsforandring av uhyre omfang Hvordan forstå denne samfunnsforandringen? På den ene side overvurderes et nye – på den annen side banaliseres og undervurderes det nye Hva består egentlig det nye samfunn ”den globale landsby”, hvor alle er naboer med alle av? Nettverkssamfunnet? Eller Det hyperkomplekse samfunn Vi er en del av et verdenssamfunn – som er integrert, hvor vi ikke kan skjelne mellom lokalområdet i forhold til resten

36 Qvortrup (i) Hva er det grunnleggende spørsmål i et slikt samfunn? Overkompleksitet – kompleksitet som ikke kan avskaffes Vi kan ikke stenge oss ute fra verdenssamfunnet Kompleksiteten er blitt verdenssamfunnets omdreiningspunkt

37 Qvortrup (ii) Overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunn, fra 1400-tallets renessanse som for alvor skjøt fart på tallet med industrisamfunnet Troen på Gud ble erstattet med troen på mennesket, troen på den menneskelige fornuft og troen på den menneskelige skjønnhet Den avgjørende kategori er ikke lenger troen på Gud som skaper men mennesket som skaper av en altomfattende artificiell kultur Et deosentrisk samfunn ble erstattet av et antroposentrisk samfunn Kunsten sluttet å tale på Guds vegne, nå på menneskets vegne

38 Qvortrup (iii) Blaise Pascal ( ) gikk til kamp mot perspektivet i maleriet – perspektivet som menneskets blikk i motsetning til det guddommelige blikk Kritikk mot det menneskeskapte (eks. Kierkegaard) Kampen mot demokratiet som satte mennesket i sentrum og satte Gud til side

39 Qvortrup (iv) Om å hylde den menneskelige rasjonalitet, fremskrittet, seieren over irrasjonalisme og overtro – mot styrkelsen av den samme menneskelige skjønnhet Mennesket som den grunnleggende målestokk for den rene vitenskapelige erkjennelse Mennesket satte standarden Marx: Religion som opium for folket Laplace – på spørsmål fra Napoleon om hvor Gud var i hans system: ”Jeg har ikke bruk for denne hypotese”

40 Qvortrup (v) Slik det guddommelige, som det høyeste prinsipp, ble angrepet ved overgangen til industrisamfunnet, angripes de moderne guder – den menneskelige skjønnhet og rasjonalitet – ved overgangen til informajsonssamfunnet – eller det hyperkomplekse samfunn Økt innsikt i rasjonalitetens begrensning Mennesket tilhører samfunnets omverden, det er ikke dets sentrum Samfunnets byggesten er ikke mennesker, og et sosialt system kan ikke forklares som summen av alle kommunikasjoner Ikke lenger ett universelt prinsipp som verden kan betraktes ut fra Vi får et verdenssamfunn hvor en målestokk, ett prinsipp ikke er tilstrekkelig Eks: antropologene som gikk ut fra et europeisk prinsipp – oss og de andre Grunnlaget: veksten i kommunikasjoner – kompleksiteten Virilio: Ida har vi iverksatt guddommelighetens tre attributter: allestedsnærværelse, øyeblikkelighet, umiddelbarhet Om uhell som kan skje overalt, samtidig Motsetning: Negroponte, Gates, Dertouzos – som hylder det globale, digitaliserte samfunn fordi det muliggjør kompleksitetens grenseløse vekst – Gates: frictionless capitalism – gjennom bredbånd Kampen står i dag mellom kompleksitetsoptimister og kompleksitetspessimister

41 Qvortrup (vi) Kompleksitet som analytisk grunnkategori Den antroposentriske reduksjon er ikke tilstrekkelig Polysentrisme Herbert Simon: Bounded rationalilty – rasjonalitetens begrensning Industrisamfunnet: arbeidsverdibegrepet som grunnenhet i industrisamfunnet – mennesket som subjekt, i kampen mot den naturlige og sosiale omverden Om fast og løst koblede elementer – systemet og systemets omverden Kommunikasjon er ikke transport av mening, heller ikke (som Habermas – handling hvor det ene subjekt gjør noe i forhold til det andre subjektet) Ikke lenger mulig å beskrive verden ”utenfra” – verken deosentrisk eller antroposentrisk

42 Qvortrup (vii) Politiske konsekvenser: –Utrygghet som konsekvens av stadige forandringer –Grenser for forandringsdyktighet –Slitasje –Temporeduserende strategier –Ikke lenger høyre – venstreakse, men en akse intellektuelle/teknokrater med fremskritt og hastighetsøkning, mot folkelige krefter med ansvarlighet, selvforglemmelse og det gode liv –Ondets rot: det moderne samfunns frigjørelse fra fellesskapets og religionens nødvendighet Teknologiske konsekvenser –IKT som svar på kompleksiteten (Daniel Bell) –Den digitale revolusjon som svar på voksende kompleksitet Moderne organisasjoner –Herbert Simon – Bounded rationality – organisasjonsteorien inn i det hyperkomplekse –Desentralisering, fleksibilitet som svar, isteden for regelstyring, sentralstyring og byråkrati –I tillegg til økonomisk regnskap: etisk regnskap, grønt regnskap, desentraliserte beslutningsstrukturer, lærende organisasjoner – felles læring som forutsetning for å klare seg –Nye former for kompleksitetsdugelighet –Oppgavene er å håndtere kompleksitet Ny dannelse –På tvers av koder og ”frames” –Refleksjon og egne iakttakelser

43 Fra Tekst.no Perspektiver –Fra epos til epost –Det digital-litterære Tekstmønstre –Hypertekstualitet –Interaktivitet –Multimedialitet Sjangre –Skjermtekst-sjangrer –Informasjonssjangrer –Nettsteder –Fiksjonstekster –Nettkommunikasjon Didaktikk –Skjermtekster i skolen Om arbeidet med å etablere forståelse og finne begreper i en ny verden. IT-verdenen sett fra norsklærerens side

44 Perspektiver Datamaskinene har gått over fra å være kontormaskiner til å bli kulturmaskiner Fra det analoge til det digitale Mediekonvergensen –En samlet kunnskaps- og medieindustri Digitale tekster = skjermtekster Nye begreper og termer Internett som motorvei eller verdensvev Teknofober og teknofiler Nye brukergrupper – sosiale skiller? The information superhighway – Al Gore 1992 Nomadelivet Nettjegeren Om ny tilgang til medier Om muligheten til å publisere utenom forlagenepublisere Behovet for mediekompetanse ”The Future of Hypertext” – Jakob NielsenThe Future of Hypertext

45 Interaktivitet Mottakerens tilbakemeldingsmulighet eller styringsmulighet i forhold til avsender –Interaktiv TV –Video on demand –Innringing etc Følelsen av reell samhandling eLæring Eliza-eksemplet

46 Multimedialitet Nytt begrep – fantes ikke i Bokmålsordboken fra 1993 Knyttet til digitale medier CD-rom, DVD, bredbånd Kombinert bruk av flere media samtidig – fjernsyn, musikk, film, trykt materiale, internett, telefoni Kravene til overføringshastigheter Om konvergens

47 Sjangrer m.m. Hovedsjangre –Sakprosa, fiksjon Digitale sjangrer –Nettstedet/nettportaler –Generelle: horisontale – brede målgrupper (startsiden.no, kvasir.sol.no, online.no, msn.com, dinside.no, sol.no) –Spesielle : vertikale – veivisere innenfor avgrensede felt (norge.no, odin.no, skoleporten.no, utdanning.no) –AktualitetssiderAktualitetsside –NettaviserNettaviser –Leksika, ordbøkerLeksikaordbøker –Om å forstå nye mediers muligheter, jf ITU-konferansen 2003, Deep ConstructivismDeep Constructivism Om innhold og forretningsmodeller Om nettkritikk – ”speaking digital” Om Weblogs - blogsWeblogs


Laste ned ppt "Hypermedia HiO FAØ 17.9.05. Plan for dagen Uformell tilnærming – hva er hypermedia Teoretisk grunnlag/forelesning Oppfølgings- og oppsummeringsoppgave."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google