Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© AASBØ 1 Noen utsagn for diskusjon (Riktig/feil?) Loven sier at alle bedrifter skal budsjettere! Det er så vanskelig å spå (særlig om fremtiden), så budsjettene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© AASBØ 1 Noen utsagn for diskusjon (Riktig/feil?) Loven sier at alle bedrifter skal budsjettere! Det er så vanskelig å spå (særlig om fremtiden), så budsjettene."— Utskrift av presentasjonen:

1 © AASBØ 1 Noen utsagn for diskusjon (Riktig/feil?) Loven sier at alle bedrifter skal budsjettere! Det er så vanskelig å spå (særlig om fremtiden), så budsjettene blir aldri riktige! Budsjettering er en ledelsesoppgave! Det viktigste er å ha god oversikt over likviditeten! Eierne setter lønnsomhetsmål, derfor er resultatbudsjettet det viktigste! Det er liten vits i å skille på inntekter og innbetalinger! Salgsbudsjettet blir bestemt tilslutt! Rullerende budsjett kan innebærer at man for hver ny periode (måned, kvartal) legger til en nye periode slik at virksomheten alltid har et budsjett for et år fremover! Oppbyggingsmetoden er den mest demokratiske måten å budsjettere på!

2 © AASBØ 2 Fra aksjeloven § Forvaltningen av selskapet (1) Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. (2) Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. (3) Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. (4) Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene. (5) Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf § 6-35 annet ledd, gjelder lov om allmennaksjeselskaper § 6-37 fjerde ledd tilsvarende.

3 © AASBØ 3 Budsjettering ”Plans are nothing. Planning is everything.” Dwight D. Eisenhower

4 © AASBØ 4 Er budsjetter nødvendig? Budsjettering har den seneste tiden vært under kritisk press: Budsjettering tenderer til kun å være en trendfremskrivning Fremskrivning av trender vil i liten grad oppfatte brudd i trender Budsjettering er tidkrevende og internfokusert Budsjettene lever sitt eget liv Bedrifter søker å benytte mer sofistikerte planleggingsmetoder; balansert målstyring (Balanced Scorcard), rullerende prognoser, etc… Men hva med planleggingsprosessen? Få bedrifter klarer seg uten å drive planlegging Budsjettering er en del av den taktiske planleggingsprosessen på vei mot virksomhetens strategiske mål og visjoner

5 © AASBØ 5 Budsjettprosessen er viktig Budsjettet er resultatet av denne prosessen Budsjettet skal knytte kortsiktige mål og planer (og dermed kortsiktige aktiviteter) opp mot langsiktige mål En god budsjettprosess bidrar med: Bedrifts- og markedsanalyser av nåtid og fremtid Fastsettelse av hovedmål og delmål Handlingsplaner for å nå målene

6 © AASBØ 6 Budsjettering Utsagn: ”Alle seriøse bedrifter budsjetterer!” Budsjett: Tallmessig uttrykk for en bedrifts handlingsplaner for en gitt fremtidig periode Økonomisk styring: MÅL PLANLEGGING REGISTRERING ANALYSE/KONTROLL BUDSJETT

7 © AASBØ 7

8 8

9 9 Rentabilitetsberegninger Totalkapitalens rentabilitet:  2003:  2004: Kapitalens omløpshastighet:  2003:  2004: Resultatgraden:  2003:  2004: Egenkapitalens rentabilitet:  2003:  2004:

10 © AASBØ 10 Finnes det noen operasjonelle mål her?

11 © AASBØ 11 Har Veidekke nådd sine avkastningsmål?

12 © AASBØ 12 Hensikten med budsjettering Klargjøre mål (kortsiktige – langsiktige) ”Tvinge” ledere for ulike funksjoner til å planlegge systematisk Delegering av ansvar/myndighet øker behovet for å formalisere ”Tvinge” ledere til koordinering - forhindre suboptimalisering Gi oversikt over ressurssituasjonen (hva man har til disposisjon) Motivere til innsats for å nå mål Budsjettansvarlig på ulike nivåer får mulighet til å vurdere sin prestasjon, og komme med tiltak for å korrigere uheldig utvikling, ev. forsterke gunstig utvikling mm

13 © AASBØ 13 Viktige begreper Utgift Kostnad Utbetaling Inntekt Innbetaling Eiendeler Gjeld Egenkapital

14 © AASBØ 14 Hvilken virkning har de ulike bilag på likviditet og/eller resultat? Kryss av! LikviditetsvirkningResultatvirkning BILAGForverringUendretForbedringForverringUendretForbedring Kontant varesalg med positiv bruttofortjeneste Varesalg på kreditt med positiv bruttofortjeneste Innbetaling fra kreditkunde Forskuddsbetaling fra kunde Kontant varekjøp Varekjøp på kreditt Utbetaling til leverandør med betaling fra kassa Utbetaling til leverandør med trekk på kassekreditten Opptak av pantelån Emisjon, med innbetaling av kontanter Utbetaling av utbytte Utbetaling av forskuddsbetalt lønn Betaling av avdrag på lån Økning av kassekreddgrensen (limit) Avskrivning av driftsmidler Anskaffelse av nytt produksjonsutstyr, kontant betalt

15 © AASBØ 15 Mål og budsjetter Mål for:  lønnsomhet  likviditet  finansiering  soliditet Budsjetter  Resultatbudsjett (Lønnsomhet) Inntekt/Kostnad  Likviditetsbudsjett (Likviditet) Innbetalinger/utbetalinger  Balansebudsjett (Finansiering, soliditet) Aktivum/Passivum

16 © AASBØ 16 Konsekvensanalyse, registrering og avviksanalyse Konsekvensanalyse  se de økonomiske konsekvenser av (alternative) planer  skjer før budsjettperioden starter Registrering  regnskap  kontoplan som ramme Analyse/kontroll/avviksoppfølging  registrere avvik mellom regnskap/budsjett  analysere avvik/identifisere årsaker  treffe tiltak  skjer i løpet av budsjettperioden Som fører til at man i tide får beskjed om kursavvik, slik at man i tide kan innrette seg etter de nye forhold Ola: Jeg har nå budsjettert med å bruke 35% av inntektene mine til mat og drikke, 30% til bolig, 25% til bil, 15% til klær og 20% til ferie. Kari: Det blir jo langt over 100%. Ola: Ja, og dette blir verre og verre for vært år.

17 © AASBØ 17 Integrert budsjettering (noe forenklet!) 13 1 Salgs- budsjett 2 Innkjøps- budsjett 5 Invest. budsjett 4 Lønns- budsjett 3 Budsjett driftskostn. 6 Innbet. kunder 7 Utbet.- leverand. 11 RESULTAT- BUDSJETT 13 BALANSE- BUDSJETT 12 LIKVIDITETSBUDSJETT 8 Fin.- inn/utbet. 9 Utbet.- driftskostn. 10 Andre inn/utbet

18 © AASBØ 18 Eksempel Resultatbudsjett og Likviditetsbudsjett (Alle tall i kroner) Bedriften Ekspansjon AS lager månedlige budsjetter. Følgende opplysninger gjelder: Av de faste kostnader første kvartal er 500 per måned avskrivninger. I desember var avskrivningene 460. Alt salg er på kreditt, gjennomsnittlig kredittid er 45 dager. Salget skjer jevnt over perioden. Variable kostnader betales med 50% i samme måned som de oppstår, resten måneden etter. Faste kostnader betales med 80% i samme måned og 20% måneden etter. På alt salg og på investeringer, faste- og variable kostnader påløper 24% mva. Varelageret skal øke med 500 i januar. I mars betales avdrag på pantelån med 100 og renter med 75. Renter for hele året er beregnet til 360. En stor investering er planlagt foretatt i begynnelsen av januar. Den avskrives lineært på 5 år. Betaling skjer kontant. Likviditetsreserven (i kroner) inklusive ubenyttet kassekreditt per 1.1 er beregnet til Dekningsgraden er 40% (DB i % av salgsinntekt – variable kostnader er da 60 %). Fra budsjettet:

19 © AASBØ 19 Løsningsforslag Økende resultat. Bra. Ingen mørke skyer?

20 © AASBØ 20 Løsningsforslag, forts. Hva ser vi? Hva bør vi gjøre?

21 © AASBØ 21 Likviditetsbudsjettet Ikke nødvendigvis sammenheng mellom god lønnsomhet og god likviditet Registrerer betalingsstrømmene knyttet til driftsinntekter (salgsinntekter) og kostnadsforbruk Likviditetsbudsjettet er et resultat av aktiviteter resultatbudsjettet legger opp til Avdekker kapitalbehov Relevante måltall Nedre grense for likviditetsreserve Betalingsmidler (kasse, bank med mer) + ubenyttet KK budsjetterte salgsinntekter Antall dager gjennomsnittlig kredittid til kundene Antall dager gjennomsnittlig kredittid til leverandører

22 © AASBØ 22 Tidslinje Tid VarekjøpVaresalg Innbetaling fra kunder Utbetaling til leverandører Kredittid fra leverandører Lagringstid for varene Kredittid til kunder

23 © AASBØ 23 Oppsummering likviditet Cash is king ABCDEF-regelen: Att Besitte Contanter Det Er Finessen

24 © AASBØ 24 Budsjettprosessen Oppbyggingsmetoden (Selvpålagt budsjettering) Budsjettet utvikles ved innspill nedenifra organisasjonen (Stor involveringsgrad) Hovedmål Budsjettuvikling Delmål KontrollDelbudsjett Hovedbudsjett

25 © AASBØ 25 Nedbryningsmetoden (topp-ned budsjettering) Detaljerte instrukser fra toppledelsen (salgsestimater, kostnadsstruktur, lønnsomhetskrav etc.) Hovedmål Delmål Arbeidsmål Hovedbudsjett Delbudsjett Handlingsplaner Kontroll Budsjettprosessen

26 © AASBØ 26 Forhandlingsmodellen En blanding av de to ovennevnte prinsippene Forholdsvis statiske lønnsomhetskrav Delbudsjettene desentraliseres Budsjettprosessen

27 © AASBØ 27 Inkrementell/voksende budsjettering Utgangspunktet er kjente tall fra tidligere år/perioder Tallene justeres opp- eller nedjusteres for neste periode Nullbasebudsjettering Enhver budsjettpost må begrunnes ut i fra behov, utgangspunktet er null og ikke tidligere perioders forbruk. Behovene rangeres og innvilges i forhold til prioritet Budsjettprosessen forts.

28 © AASBØ 28 Budsjettutvalg Består normalt av; toppledelsen, gruppeledere og en kontroller/økonomiansvarlig Kamp om ressurser har lett for å ende i målkonflikter Utvalgets viktigste oppgave er å ivareta budsjetteringsprosessen og ikke å kvalitetsikre tallene Budsjettprosessen forts.

29 © AASBØ 29 Budsjettoppfølging Samsvar mellom rapport og ansvarsområde Rapporten må fokusere på forhold den ansvarlige kan påvirke Rapportene bør forligge så raskt som mulig etter utløpet av en regnskapsperiode Det rapporterte tallmaterialet skal alltid inkludere kommentarer fra den budsjettansvarlige - forplikter Rapportene må gi nødvendig oversikt uten at de forvirrer – fokus på det vesentlige

30 © AASBØ 30 Liten test 1.Det er lovbefalt å budsjettere! 2.Likviditetsbudsjettet viser innbetalinger og utgifter i tillegg til likviditetsreserver i begynnelse og slutten av perioden! 3.Inntekten oppstår ved salgstidspunktet! 4.Soliditeten til bedriften forbedres alltid ved innbetalinger! 5.Totalkapitalrentabilitet på 15 % er et eksempel på et operasjonelt mål! 6.Investeringsbudsjettet påvirker ikke balansebudsjettet! 7.Resultatbudsjettet påvirker balansebudsjettet! 8.Når resultatet forbedres vil alltid likviditeten forbedres! 9.Alle børsnoterte selskaper skal vise en kontantstrømanalyse i sitt årsregnskap! 10.Årsbudsjettet skal sendes inn til Brønnøysundregistrene! 11.En budsjettert varebeholdningsøkning for en varehandelsbedrift påvirker resultatbudsjettet! 12.Det er vanlig å splitte opp likviditetsendringer på drift, investering og finansiering! 13.Når kundefordringene reduseres påvirkes likviditeten positivt i forhold til resultatet! 14.Dersom man ikke holder orden på likviditeten kan bedriften gå konkurs! 15.Når vi ser bort fra skatt vil avskrivninger ikke påvirke likviditetsbudsjettet! 16.Gjennom balansebudsjettet og resultatbudsjettet kan vi kontrollere rentabilitetsmålene!

31 © AASBØ 31 Fleksibelt budsjett - Oppfølging og kontroll Det vil alltid oppstå avvik mellom plan (budsjett) og resultat Økonomisk styring skjer gjennom analyse av avvikene og igangsettelse av korrektive tiltak Oppfølging og kontroll med utviklingen skjer gjennom kortperiodiske resultatrapporter (normalt månedlig) personlig evaluering spesialrapporter

32 © AASBØ 32 Fleksibelt budsjett Fleksibelt budsjett er svært egnet for virksomheter som nytter kostnadsstandarder i sin virksomhet Å sammenlikne statisk budsjett og regnskapet vil ikke frembringe gode styringsdata, årsak: Regnskapstallene er basert på et helt annet produksjonsvolum – eller aktivitet – enn budsjettet Et fleksibelt budsjett er et budsjett som viser periodens budsjetterte inntekter, kostnader og resultat ved de virkelige salgs- og tilvirkningsvolum

33 © AASBØ 33 Fleksibelt budsjett  Kostnadene kan deles opp i faste og variable Forutsetninger for bruk av fleksibelt budsjett:  De variable kostnadene er lineære  Det er kun kostnader som varierer med de valgte aktivitetene som skal aktivitetsjusteres

34 © AASBØ 34 Fleksibelt budsjett Et resultatregnskap og et budsjett for en bedrift ser slik ut: Her ser vi store avvik på produksjonskostnadene, bør det få konsekvenser for produksjonssjefen?

35 © AASBØ 35 Vi bør aktivitetskorrigere budsjettet først før vi kan dra sikre konklusjoner. Inntekts- og kostnadstallene bør baseres på enheter. Vi ser av den aktivitetskorrigerte rapporten at produksjonssjefen har holdt seg til budsjettet. Det ufordelaktige kostnadsavviket i de variable kostnadene utgjør kun 0,5%. Vi ser at det negative avviket i første rekke skyldes at bedriften ikke har oppnådd den budsjetterte pris på kr 250 per enhet. Fleksibelt budsjett


Laste ned ppt "© AASBØ 1 Noen utsagn for diskusjon (Riktig/feil?) Loven sier at alle bedrifter skal budsjettere! Det er så vanskelig å spå (særlig om fremtiden), så budsjettene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google