Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nyrer og Urinveier Sykepleierutdanningen, Høyskolen i Oslo, høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Litteratur: Utgangspkt. i kap. 12 i ”Menneskekroppen”.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nyrer og Urinveier Sykepleierutdanningen, Høyskolen i Oslo, høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Litteratur: Utgangspkt. i kap. 12 i ”Menneskekroppen”."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyrer og Urinveier Sykepleierutdanningen, Høyskolen i Oslo, høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Litteratur: Utgangspkt. i kap. 12 i ”Menneskekroppen”.

2 Nyrer og urinveier zLokalisasjon, anatomisk zFunksjon, fysiologi zRegulering av funksjonen zSyre - base regulering zOppbevaring og utskillelse av urin zEksempler og sykdom zOppsummering

3 Innledning zNyrenes hovedfunksjon: +Fjerne avfallsstoffer fra blodet +Fjerne tilførte fremmede stoffer fra blodet +Stabilisere ekstracellulærvæskens (ECF) osmotiske trykk og volum +Regulere de fleste ionekonsentrasjoner i ECF +Regulere syre - base balansen

4 Innledning zNyrenes delfunksjon +Glukoneogenese +Danne erytropoietin +Aktivere vitamin D +Danne renin

5 Anatomi 1 Høyre nyre / ren dexter Arteria renalis Vena renalis Ureter Nyrebekken / Pelvis renalis 12. Ribbe / costa XII Høyre binyre / glandula suprarenalis dexter Bønneformet, 3 x 6 x12 cm. Retroperitonealt / bak bukhinnen

6 Anatomi 2 Nyre barken / cortex renalis Nyre margen / medulla renalis Nyrepyramide Papille Nyrekapsel Rundt pyramider i hver nyre, drenerer til nyrebekkenet.

7

8 Anatomi 4 - Glomerulus Proksimale tubulus Tilførende arteriole Fraførende arteriole Glomerulus kapilærer Hulrom i Bowmans kapsel Bowmans kapsel

9 Anatomi - urinveier zØvre urinveier: yNyrebekken (Pelvis) yUreter (urinleder) (ca 25 cm) zNedre urinveier: yUrinblære (Vesica urinaria) xI det lille bekken, bak symfysen xKraftig musklatur i veggen xRommer ca. 500 mL urin yUrinrør (urethra) (k: 3-4 cm, m: ca 20 cm)

10 Anatomi - urinveier

11 Fysiologi - filtrasjon zNefronet - nyrens funksjonelle enhet zOppgave: Holde det ekstracellulære volum konstant ved regulering av vann- og elektrolyttutskillelse zNyren virker ved (ulike deler av nefronet):. I Trykkfiltrasjon (glomerulus). II Reabsorpsjon (Tubulus). IIISekresjon (Tubulus)

12 Fysiologi - I trykkfiltrasjon zΣ[Osmotiske trykk i blod] (25 mm Hg) > Σ[trykket i Bowmans kapsel] (15 mm Hg) => Væske over i tubulus. zStørre partikler holdes tilbake av membranen (blodlegemer, blodplater, mesteparten av proteiner) zSkilles ut totalt i begge nyrer 180 L væske (preurin) over i til hulrommet i Bowmans kapsel pr. dag. Det meste blir reabsorbert.

13 Fysiologi - I trykkfiltrasjon zUrinproduksjonen er avhengig av blodtrykk zAutoregulering sørger for jevn produksjon av urin ved varierende blodtrykk BT, mmHg Væskestrøm Blodstrøm gjennom nyrene GFR Urinvolum

14 Fysiologi - II Reabsorpsjon zPreurin - omtrent som plasmasammensetningen, minus proteiner zPreurin -> Urin ved reabsorpsjon og sekresjon zSelektiv reabsorpsjonen foregår i tubulussystemet. zBlodet gjenvinner mesteparten av det tapte i glomerulusfiltrasjonen zReabsorberer mer enn det som skilles ut. zReabsorpsjonen er aktiv og passiv:Fra tubuluslumen til blodet og drives av Na + /K + pumpen

15 Fysiologi - II Reabsorpsjon ATP Na + K+K+ TubuluslumenVevsvæskeKapillærlumen H2OH2O K+K+ DiffusjonAktiv transport Na + Glukose

16 Fysiologi - II Reabsorpsjon zReabsorpsjon for vann xProximale tubulus + nedadstigende Henles sløyfe. xOPPADSTIGENDE Henles er IMPERMEABEL FOR VANN! xSamlerørene - regulering av absorpsjon vha ADH. (ADH => red. utskillelse av H 2 O )

17 Fysiologi - Konsentrering Medulla, 1200 mosm/L Cortex, 300 mosm/L H2OH2O Na + Stikkord: Motstrømsprinsippet - liten konsentrasjonsgradient på samme nivå mellom nedadgående og oppadstigende del av Henles sløyfe. Vann og Na+ kan trekkes ut uten stort energibehov. Dette gir totalt en stor konsentrasjonsforskjell mellom cortex og medulla som muliggjør konsentrering av urinen.

18 Fysiologi - III Sekresjon zAll sekresjon er selektiv og aktiv zViktigste sekresjon er av H + og K + zDet er mange ulike transporterproteiner

19 Fysiologi - Hormoner og nyren zADH - Hypofyse xHypofysen registrerer endringer i vannbalansen xAntidiuretisk hormon => Reduserer H 2 O utskillelsen xDrikker man lite, øker ADH utskillelsen xDrikker man mye, reduseres ADH utskillelsen

20 Fysiologi - Hormoner og nyren zAldosteron - binyrebark xVirker på distale tubulus og samlerør xØker reabsorpsjonen av Na + => økt vannreopptak

21 Fysiologi - Hormoner og nyren zRenin-Angiotensin-systemet - Nyrene xBidrar til økt blodtrykk (BT), og frisettes ved fallende BT xProduseres av celler i nyrenes afferente (tilførende) arterioler Angiotensinogen (lever) Renin (nyrer) Angiotensin II Angiotensin I ACE (lunger og andre steder)

22 Fysiologi - Syre & Base zNormal pH i blod: ACIDOSE (7,35 til 7,45) ALKALOSE zDød når pH 7,8 zForbrenning av energi => dannelse av H + zBuffersystemer tar seg av H + : xIntracellulært: Proteinbufferen Fosfatbufferen xI blodet:HCO 3 - bufferen (viktigst) Hemoglobinbufferen Plasmaproteinbuffer PO 4 2- bufferen

23 Fysiologi - Syre & Base zBufferlikningen: H + + HCO 3 - H 2 CO 3 CO 2 + H 2 O zForstyrrelser kan være yMetabolske yRespiratoriske

24 Fysiologi - Syre & Base zKompensasjon av syre - base forstyrrelser ¶ Buffersystemene (sekunder) · Respiratorisk (minutter) 2 Økt ventilasjon => Økt utskillelse av H + 2 Redusert vent. => Redusert utskillelse av H + ¸ Renal kompensasjon (timer / dager) 2 Acidose => økt H + utskillelse 2 Alkalose => Økt HCO 3 - utskillelse

25 Fysiologi - Urinveiene zUrinveienes oppgave xLede urinen med avfallsstoffer ut av organismen xBlæren, et reservoar for urin - organismen kan planlegge vannlatingen til passende tidspunkt xDetrusor muskel - i blæreveggen, presse ut urinen xLukkemuskler i urethra: indre ytre

26 Litt Symptomer & patologi (sykdomslære) zSkader i nyrer og samlerør xGlomerulus Nedsatt urinproduksjon (ødemer, økende kreatinin, urea) Haematuri (blod i urinen, kan påvises vha stix) Proteinuri (proteiner i urinen, kan påvises med stix) xSkade i nyrevevet, andre steder enn glomerulus Problemer med å konsentrere urinen Leukocyturi (hvite blodlegemer i urinen) Proteinuri / Haematuri (mindre grad enn ved glomerulusskade) xSkade i samlerør og nedre urinveier Blod Smerter Infeksjon

27 Litt Symptomer & patologi zEtioloi (årsaker) til skade xMedfødt misdannelse cystenyre, ekstra nyre, hesteskonyre, ekstra ureter, urinreflux xAutoimmune sykdommer Antistoffer mot nyrevev (etter streptokokkinfeksjon) xInfeksjoner bakterier, virus, parasitter xBlodforskyning Infarkter Blodåreskade xNyrestener xTumores (kreft i nyre og urinveier)


Laste ned ppt "Nyrer og Urinveier Sykepleierutdanningen, Høyskolen i Oslo, høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Litteratur: Utgangspkt. i kap. 12 i ”Menneskekroppen”."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google