Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Dencik 1: Fremtidens børn Dencik: Generelt om samfunnsendring og sosialisering - aktuelt under syn på barn, forståelse + sosialisering Begrepene: Det.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Dencik 1: Fremtidens børn Dencik: Generelt om samfunnsendring og sosialisering - aktuelt under syn på barn, forståelse + sosialisering Begrepene: Det."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1 Dencik 1: Fremtidens børn Dencik: Generelt om samfunnsendring og sosialisering - aktuelt under syn på barn, forståelse + sosialisering Begrepene: Det moderne - postmoderne, Gm. + Gs., sosialisering, sosial integrasjon, generasjon, Denciks syn: vekt på barnets ”aktive autososialisering” og jevnaldrende: Dencik er dermed skeptisk til klassisk utvikling + sosialiseringsteori med vekt på voksne institusjoner, roller og syn på barn

3 2 I stedet: Kultur og generasjon, kompetanseutvikling og jevnaldrendes betydning som normsendere

4 3 s t Barnets livsrom Barnet i skjæringspunktet mellom tid og rom (Dencik, 1999 s. 35) T = tid S = sosial (+ kulturell dimensjon) Generasjonstenkning / livsløp - noe av det sentrale hos Dencik - vi bringer med oss gjeldende normer og verdier gjennom vårt livsløp - kan bryte med barnas / neste generasjon

5 4 Fremtidens barn - prøv å les figuren som setninger - lettere å forstå Samfunnsmessige endringer Mødres lønnsarbeid Barn i utenomfamiliære omsorgsinstusjoner (UFOer) Nye foreldreskaps -modeller Annet Sosiokulturell analyse Sosialpsykologisk analyse skaper krever Inne- bærer “frem- elsker” Moderne barndoms- forhold Nye sosiale utfordringer for barn Å bli håndtert av barna i deres hverdagsliv Nye kompetanser og sosiale og følelses- messige atferds- mønstre (Dencik, 1999 i Dencik & Jørgensen, 1999 s. 29)

6 5 Jens Qvorterup Qvortrup: Barndomshistorikk - aktuelt under syn på barn + sosialisering Utgangspunkt: Aries, sosiale forhold omkring barn, historikk - vekt på skole og fattigdom som to sentrale temaer. Peker på sentrale faktorer i barndommens historie - spesiell tyngde mellom

7 6 Statlig Familiær Ansvarsinstans Utviklingen av forholdet mellom staten og familien som omsorgsinstanser i vesten - velferdsstats- og familieutvikling henger sammen!! Opplysningstid“Modernitet”/Industri- samfunn Føydal / jordruks samfunn Informasjons- samf. (Etter eget hode…!)

8 7 Christoffersen: Familiens utvikling - den danske modell Diskusjonen om storfamilien (tre genrasjoner ?) og kjernefamilien i forhold til industrialisering og modernitet Familiedannelse i dagens samfunn og fremveksten av den symmetriske familie

9 8 Schultz Jørgensen: Familieliv - i børnefamilien Fokus: Kjernefamiliens utvikling De tre revolusjonene: 1. Fr.veksten av en privat kjernefamilie, 2. Lønnsarbeiderfamilien; 3 Den postmoderne familien.

10 9 M F s d M F sd Den komplementære (asymmetriske) familien og den symmetriske familien (fig.) (Schultz Jørgensen, 1999 s. 114)

11 10 Hovedforskjeller mellom “trad.” og postmoderne familie: TradP.m. F: økonomisk underhold (=asymmetri) M: hjemmet B: avh av hjemmets omsorg Fam.: Basert på ekteskap Ideer om sund og riktig familie Begge bidrar økonomisk (=symmetri) Oppgaver fordeles og avtales Samspill med offentlig service baseres på parforhold (sambo/ektesk/1/2kj.fam. Fars rolle Mors rolle Barnet Familien Familieideologi Etter Schultz Jørgensen (1999 s. 114)

12 11 Familiens ulike plan (Schultz Jørgensen, 1999 s. 123) Offentlig plan Privat plan Personlig plan

13 12 Kristjansson: Hverdagslivet og tidens problematik Omkring 190 timer eller en full arbeidsmåned ekstra brukes til kjøring henting av barn Hverdagslivet som arena for sosialisering (Basun-prosjektet) Tidsstrategier, hvordan ordner foreldre seg i hverdagen? Reell og opplevd mangel på tid: Tegn i tiden at foreldre opplever at de har dårlig tid på tross av at ingen foreldre generasjon har brukt så mye tid på barna som i foreldre i dag.

14 13 Forts. Overganger og ”like strekninger” (sammenhengende perioder) Den frie tiden foreldre har med barna anvendes ulike offentlige arenaer - betyr flere overganger og dermed økt tidspress

15 14 Kristjansson: Hverdagslivet og tidens problematik forts. Tidsstrategiene: –1. Praktisk forberedelse (sekken ordnet dagen før) Arbeidsdeling (mor gjør en ting, far gjør en annen) Stafettløpet (far vekker og lager frokost, mor overtar - go, go, go!) –2. Annen hver gang (”i dag er det din tur…”)

16 15 –3. Selvhjulpne barn (2-åringen som kommer i bhg. H.-foten i venstre sko og omvendt) –4. Rutinisering / ritualisering av hverdagslivet (tingene glir av seg selv, slipper å buke tid på planlegging)

17 16 Kristjansson snakker også om … Å utvide tidsgrensene (gjøre overgangssituasjonene mest mulig naturlige, for å unngå konflikter og dermed bruke mer tid) Mentale forberedelser (i dag skal mor kjøre deg, så kommer far og henter deg...)

18 17 Hestbæk Livsformer - (selvstendig, lønnsarbeider- og karrierebundet) klassifisert etter aksen modernitet - tradisjon Livsform Selvstendig Lønnsarbeider- Karrierebundet- tm (Hestbæk, 1999 s. 174)

19 18 Forts. - forklaring av figuren Behandler m.+t. ikke som tidsepoker, men som paralelle former i det senmoderne samfunnet, eller livsstiler Familier med ”selvstendige” livsformer deler seg i to - både moderne og tradisjonell (kjønnsrollestruktur / arbeidsdeling hjemme etc.) Lønnsarbeidere har hovedtyngden i den tradisjonelle Karrierebundet livsform - hovedtyngde i moderniteten.

20 19 Bäck-Wiklund Undersøkelse av opplevelse av sammenheng i tilværelsen for moderne småbarnsmødre Finner tre hovedkategorier for materialet (basert på intervjuundersøkelse av mødre): –Sikkerhet, ambivalens og resignasjon

21 20 (Dencik, 1999 s. 246) B2..n P1...n B1 F UFO feks bhg Sommerfuglmodell av dobbeltsosialiseringen

22 21 Poenget med sommerfuglen Må prøve å få øye på barnets hele livssituasjon - som henger sammen med foreldrenes livssituasjon - sosialisering må forstås innenfor rammene både av familiære og utenomfamiliære relasjoner. Å forstå barnet ut fra de spesielle sammenhenger det inngår i (f. eks. med foreldrene). Få øye på dem –ikke fokusere utelukkende på det enkelte barnet i forsøket på å forstå det

23 22 Statsmakten BarnetForeldrene Denciks måte å vise sammenhengen mellom stat og familie, men for ham: et bilde av hvordan “staten intervenerer i familien” (Dencik, 1999 s. 252)

24 23 Noen grunnleggende forskjeller mellom utenomfamiliær omsorgsinstans (UFOen) og familien posisjon sosiale relasjoner tidsperspektiv forhold til de andre barna I familien I UFOen Unik uerstattelig private båret av emosjonalitet langsiktighet få, stabile forskjellige aldre Likestillt de andre utskiftelig offentlige (båret av rasjonalitet) som objekt for arbeid kortsiktighet mange, skiftende samme alder (Dencik, 1999 s. 248)

25 24 Noen av Denciks observasjoner Mer likheter enn forskjeller nasjonalt (iNorden) Klasse (og kjønn!) viktigere enn nasjonalitet De aller fleste mødre og fedre deltar aktivt i omsorgen for sine barn Familielivet - meget barneorientert Erstatning av tradisjonell håndhevelse av foreldreautoritet med forhandlingsrelasjoner Forløpet i UFOen og familien fortoner seg svært forskjellig fra barnets synspunkt Velferdspolitikk og barns hverdagsliv henger sammen

26 25 Denciks viktige konklusjoner Familien som sosial instans –intimitetsreservat –stabilitetssone –avkodingssentral –bekreftelsesinstans Moderniseringsprosessen - medfører ikke i flg Dencik tapping av funksjoner men overbelasting av sosiale og emosjonelle krav Mye tid i UFOen betyr ikke at familien elimineres men at den transformeres - + ofte intensiveres

27 26 Frønes Jevnaldrendes betydning i sosialiseringsprosessen i det senmoderne samfunnet Basiskompetansebegrepet (obs også sentralt i Rammeplanen Relasjoner mellom jevnaldrende Relasjoner mellom barn og foreldre Komplekse like Foranderlige (Ervervet -) rollene / kontakten skal oppnås Enkle ulike Stabile Tilskrevne roller / relasjoner (- foreldre kan ikke velge å ikke være det) (Basis: Frønes, 1999 s )

28 27 Strandell Barnehagen som sosial handlingsarena for barna - om ”hverdagslivets organisering av barnehagen” Må undersøke hva som karakteriserer barnas aktiviteter på et generellt plan Ofte flytende (vanskelig å si når de starter - dermed å avgrense dem) Selvgenererende (starter ofte som en ”situasjonell tilfeldighet” - ”genererer sin egen fortsettelse”)

29 28 forts. Lekekonteksten - for snever for å forstå barnas ”interaktive kontekst” Barnehagen blitt et sted sted for individfokus - utviklingsbehov, betoning av individuell innlæring, sterk betoning av de voksnes betydning for barnas trivsel -Leder Strandell til en ktitikk av det hun kaller en individ- og voksensentrert pedagogikk!! Viktigere å fokusere på hvordan bhg. ”er sosialt strukturert, hvordan sosial orden skapes og opprettholdes og hvordan spørsmål om sosial integrering håndteres.

30 29 Moxnes Regionsundersøkelse der hun finner følgende Vanlig å flytte ved skilsmisser 2 av 3 får sin økonomi svekket Alle barna hadde mistet kontakten med en eller fler av sine foreldre 3 av 4 fikk familiesystemet sitt utvidet Delt foreldremyndighet - mange og store forandringer

31 30 Forts. Det går bra for de aller fleste barn som opplever skilsmisse mellom foreldrene En eller fler negative endringer for 1 av 3 av barna Flytting øker risikoen for negative virkninger på barna Det samme gjelder forringelse av økonomien ved en skilsmisse Dårlig samarbeid mellom foreldrene virker negativt - fører ofte til at barnet mister kontakten med en av foreldrene + risiko for negativ utvikling hos barnet

32 31 Steforeldre ser ikke ut til å virke negativt for barna, men bedre å bo fast sammen med en av steforeldrene Vi vet lite om barn i nye kjernefamilier / 2- kjernefamilier

33 32 Jensen Samboerfamilien - fortsatt mindre beskyttelse for barnet med tanke på rettigheter, men også i et feministisk perspektiv Hyppigere foreldrebrudd i samboerfamiliene - flere ”sambo-barn” enn barn av gifte opplever brudd mellom foreldrene. Fedre står svakere juridisk enn i gifte forhold - dermed styrkes et trad. Kjønnsrollemønster - på den annen side - mindre grad av formell forpliktelse overfor faren som omsorgsperson - i gifte forhold har fedre og mødre i utgangspunktet felles foreldremyndighet

34 33 forts. Bruddene i samboerforhold skjer tidligere i barnets liv enn i gifte forhold Det store flertall bor sammen med begge foreldre!!

35 34 Barn etter hvem de bor sammen med. Basis: SSB,

36 35 Björnberg Tre velferdsstatsmodeller –Den liberale –Den sosialkonservative –Den sosialdemoklratiske

37 36 Den liberale (USA, Storbritannia og Australia) Staten blander seg inn i nødstilfeller - lindre ekstrem fattigdom og nød Basert på tradisjonel familie ideologi - mannen forsørger Individets rolle - sentral Individenes eget arbeid sikrer velferden (pensjon, arb.løshetstrygd, sykepenger, foreldreskap, ulykker etc.) gjennom forsikringsordninger tegnet av dem selv eller arb.giveren Støtteordninger - beregnet på meget fattige og enslige (mange står utenfor systemet)

38 37 Forts. Lavt nivå på den økonomiske støtten (krisehjelp, signaliserer individets autonomi og at det lskal lønne seg å arbeide Staten ingen spesielle meninger om kvinners sosiale rettigheter/deltakelse i arbeidslivet Barnepass, foreldrepermisjoner, arbeidsvilkår knyttet til omsorg - privat familieanliggende eller arbeidsgivers Familiepolitikk er bedriftenes / arbeidsgivernes ansvar. Skal matche deres profil.

39 38 Den sosialkonservative (Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike) Staten verner om lojalitet overfor spesielle autoritetsinstitusjoner: Arbeidsgivere,kirken, familien Kirken - særstilling –Vern om ekteskap + familie i tradisjonell form Opprettholder statusforskjeller og dermed sosiale klasseforskjeller Subsidiaritetsprinsippet “Staten kun griper inn når familiens muligheter uttømt” (Bjørnberg)

40 39 Ulike retninger for familiepolitikken –Stimulering til barnefødsler (basert på lave fødselstall) gj. Direkte økonomisk støtte, oppmuntring til å få fler barn Barnepassordninger støttes av staten Forts.

41 40 –Bevaring av trad. Familiemønster og ekteskapet, med mannen som forsørger Kvinnen gjøres avhengig av mannen (gj forsikringsordninger knyttet til hans arbeid) og familieinstitusjonen Favoriseres gj. Skatteordninger Familien hele ansvaret for barnepass Universelle pensjonssystemer mangler som regel Sterk tro på familien, lokalsamfunnet og veldedighet - deler av familiepolitikken forts.

42 41 Den sosialdemokratiske (de skandinaviske land) Staten skal ha et betydelig ansvar for å sikre indivets velferd Mao. Minske avhengighet til markedet Universelle sosiale rettigheter Forutsetter høy sysselsetting !! Prinsippet om omfordeling og utjevning av klasseforskjeller Likhetsidealet Foreldrepermisjon lenge et mål

43 42 Forskjeller mellom Skandinavia og andre europeiske land - høy levestandard og relativt god fordeling av godene i Skandinavia Skandinavia “Gavmild” Omfordelende Radikal i synet på kvinnens rettigheter Staten betydelig ansvar for individenes velferd Først ute med støtte til toinntektsfamiliene Andre europeiske land Restriktive Individualiserende Mer konservative i synet på kvinners rettigheter Familien betydelig ansvar for individenes velferd Favoriserer i større grad den klassiske eninntektsfamilien

44 43 Industrialisering - sentral faktor Familien og arbeidskraften mer mobil - dermed overlatt mange funksjoner til staten

45 44 Noen generelle trekk / tendenser - endringer 1. Ekteskapet nedtonet som anliggende for familiepolitikken, foreldreskap anses som viktigere fokus =Forholdet mellom gifte individualiseres i større grad 2. Forsørgelsesplikten forlenges for foreldre Medfører trolig økt avhengighet til foreldrene Vanskelig arbeidsmarked (ellers i Euro.) + lengre utdanning

46 45 Forts. 3. Barnefamilienes situasjon - blitt dårligere i mange land i løpet av 90-åra (i flg. Bjørnberg) Medfører sterkere avhengighet av lønnsarbeid for begge foreldre. Tvinger kvinnene ut i lønnsarbeid pga omsorgansvaret (ikke autonomi-idealet) 4. Betsrebelse på likestilling av samboerskap som stiger På tross av manglende vilje til fullt ut å likestille samboerskapet med ekteskapet 5. Desentralisering og utvidet lokal selvbestemmelsesrett


Laste ned ppt "1 Dencik 1: Fremtidens børn Dencik: Generelt om samfunnsendring og sosialisering - aktuelt under syn på barn, forståelse + sosialisering Begrepene: Det."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google