Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Finansrådgiver Jostein Aksdal Høgskolen i Oslo 24. januar 2006 Kommunal finansforvaltning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Finansrådgiver Jostein Aksdal Høgskolen i Oslo 24. januar 2006 Kommunal finansforvaltning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansrådgiver Jostein Aksdal Høgskolen i Oslo 24. januar 2006 Kommunal finansforvaltning

2 Kommunalbanken AS Finansinstitusjon for kommunal sektor Forvaltningskapital110 mrd. Samlet utlån75 mrd. Antall ansatte35 årsverk En av Norges 100 største bedrifter Markedsleder på sitt område

3 Lånemarkedet for kommuner

4 Grunnleggende betraktninger om låneopptak Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste også bør ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten. Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter. Ved anskaffelser av varig verdi, som for eksempel skoler og sykehjem – bør betalingen for anskaffelsen fordele seg over eiendelens levetid. Lånefinansiering er det instrument kommunene har for å fordele betaling for en vare over tid – ved årlige låneavdrag.

5 Regler for låneopptak Hva kan kommunene ta opp lån til? –Kml. § 50 nr. 1 Avdrag på lån/nedbetaling –Kml. § 50 nr. 7 Finansforvaltning –Kml. § 52 –Forskrift om kommuners/fylkeskommuners finansforvaltning Garantier –Kml. § 51 nr. 3 –Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Fylkesmannens godkjenning av låneopptak (ROBEK) –Kml. § 60

6 Lånemarkedet for kommuner Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et eget adskilt marked. Bortsett fra staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene –kommune kan ifølge norsk lov ikke gå konkurs –Statlig tilsyn (ROBEK) Kommuner og fylkeskommuner har derfor bedre kredittverdighet enn selv de største bankene og oppnår bedre betingelser enn disse noe som gjør at kommunene ofte betaler for mye for sine lån i vanlige banker i forhold til sin kredittverdighet.

7 Høy opplåning i kommunal sektor Store kommunale utfordringer har gitt voksende utgifter –Helsereformer –Skolereformer/barnehagereformer –Vedlikeholdsetterslep Den høye opplåningen gjør kommunesektorens økonomi mer avhengig av renteutviklingen og valg av finansieringsløsning

8 Kommunenes investeringer

9 Finansieringskilde for investeringer Kilde: KOSTRA 04

10 Kommunenes finansieringskilder

11 Lånebegreper Swapavtale Annuitet Serie Call Opsjoner Put Sertifikater Obligasjoner Durasjon NIBOR Derivat Floor Cap Rentekonvensjoner Rating Over/underkurs Bulletlån Effektiv rente Nominell rente Rentekurve FRA

12 Kompetansebehov Risikorapportering krever annen kompetanse enn vanlig økonomisk rapportering Kurs, lærebøker, skole? Nettverk er viktig Jfr. spørreundersøkelse (AF kommunepartner): 44 % bruker inntil 1 arbeidstime i uken på finans 20 % har ikke kvalitetssikret sitt finansreglement 64 % får ikke kvalitetssikret den finansielle rapporteringen 65 % bruker eller har brukt finansiell rådgiver

13 Trender i lånemarkedet Om lag 90 % velger flytende rente ved nye låneopptak –Tyder på at kommunene henter ut kortsiktige rentegevinster Balanse mellom fastrente og flytende rente –Om lag 80 % på flytende rente og 20 % på fastrente over 1 år Kommunene anbudsutsetter i stor grad låneopptak Kommunene øker avdragstiden –Tidligere vanlig med avdragstid på rundt 20 år –Stadig flere velger avdragstid på år –Begrunnes i stor grad med svak økonomi og tilpasning til eiendelene Varierende kompetanse –Økonomisjefer har en hektisk hverdag, og låneforvaltning er gjerne ikke det som får størst fokus –Større kommuner mer spesialisert med egne finanskonsulenter –Flere kommuner lar kapitalforvaltere ta seg av låneforvaltningen

14 Rentekurver

15 Historisk lave renter? 10 år statsrente

16 Realrente

17 Likevektsrenten (nøytral rente) Inflasjon 2,5 % + Real rente 2,5 - 3,5 % = Likevektsrenten 5 – 6 % (nominell)

18 Inflasjonen er lav Importerte konsumvarer Kjerneinflasjon Norskproduserte varer og tjenester

19 Men…. Sterk vekst i produksjonen og høy kapasitetsutnyttelse Svakere krone Lønnsoppgjøret Høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet Sterk gjeldsvekst Økte boligpriser Økte renter i utlandet

20 Fremtidig renteutvikling? Inflasjonen Kronekursen Statsbudsjettet/Finanspolitikken Boligmarkedet Kredittveksten Oljeprisen Katrina og Narve Verdensøkonomien Arbeidsmarkedet og lønnsveksten

21 Forventninger til fremtidig rente Nøytral rente

22 Dagens renteprognoser Neste renteendring Rente ved utgangen av juni 2006 Rente ved utgangen av 2006 Terra Securitiesmar.062,75 DnB Nor Markets mar.06 2,753,50 Enskilda Securities mar.06 2,753,50 First Securities mar.06 2,753,50 Fokus Bank mar.06 2,753,75 Handelsbanken mar.06 2,753,25 Nordea Markets mar.06 2,753,25 Sparebanken Møre mar.06 2,753,50 Pareto Securities mar.06 2,753,25 Sparebank 1 mar.06 2,753,25 SEBmar.062,753,00

23 Kommunal finansforvaltning

24 Lov/forskrift Kommunelovens § 52 sier klart at kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen og at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Dette gir oss tre sentrale forhold: Kommunestyret skal selv gi reglerdvs. vedta handlingsregler Midlene skal forvaltes tilfredsstillendedvs. med en viss kvalitet Unngå vesentlig finansiell risikodvs. rammer for å avgrense risikotagning

25 Reglementet skal omfatte følgende tre forvaltningstyper: 1. Kortsiktig likviditet 2. Gjeld 3. Langsiktig likviditet

26 For de tre forvaltningstypene skal kommunestyret ta stilling til: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle begrensninger med forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning 5. Rutiner for rapportering

27 I tillegg bør finansreglementet inneholde: Målsettinger Interne fullmakter Rammer for tillatt risikonivå Krav til avkastning Retningslinjer for rapportering, kontroll og evaluering

28 Forvaltning av gjeldsporteføljen Vanskelighetsgrad? Renteposisjon – lang/kort Aktiv eller passiv tilpasning Kostnadsbasert eller markedsverdibasert tilnærming Benchmarking Referanseportefølje og risikorammer

29 ”Vesentlig finansiell risiko”

30 Forvaltning av gjeldsporteføljen PorteføljeelementerStrategiFrihetsgrader / kommentar Lån i NOK100%Lån i annen valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente eller NIBOR inntil 6 mnd 0% - 50% Andel fastrente fra 0,5 år inntil 5 år50% - 100% Andel fastrente ut over 5 år0% - 25%* RentereguleringsfondHålvårligJmf pkt Justering av økonomiplan med fremtidig finansieringskostnad Utstedelse av egne sertifikatlånTillatt Utstedelse av egne obligasjonslånIkke tillatt Nedbetalingsprofil på låneportefølje20 år+/- 5 år Bruk av renteinstrumenterTillatt (sikringsformål)F.R.A, renteswap, renteopsjon Tidspunkt for rebalansering og kontroll av portefølje TertialEvt med uavhengig rådgiver BenchmarkStat + 25 bpPorteføljebetraktning


Laste ned ppt "Finansrådgiver Jostein Aksdal Høgskolen i Oslo 24. januar 2006 Kommunal finansforvaltning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google