Staupeiendommen.

Presentasjon om: "Staupeiendommen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Staupeiendommen

2 Fylkestingsvedtak sak 21/2006 (utdrag)
All virksomhet på avdeling Staup ved Levanger videregående skole skal nedlegges fra og med skoleåret 2007/2008. Samtlige bygg og tomtearealet skal avhendes. Salg som betinger omregulering av områdene eller deler av områdene må avklares med reguleringsmyndigheten/kommunen. Før avhending skal det utarbeides en utviklingsplan. Det skal sikres at bruk av bygg og anlegg på eiendommene på en formålstjenlig måte ivaretar samfunnsmessige interesser i området. Planene skal utarbeides i samarbeid med Levanger kommune.

3 Arealer som skal avhendes
Staupeiendommen gnr 1, bnr 1 er på ca. 240 da 202,5 da 37,2 da S N

4 Bygninger som skal avhendes
Nr Navn År Brutto m2 Bruks m2 Nettom2 Nr Navn År Brutto m2 Bruks m2 Nettom2 A Stall B Øvingshall C Traktorgarasje D Verksted E Undervisning, kantine og adm F Fjøs G Rektorbolig H Varieteten I Karasjokk L Steinbu M Traktorgarasje N Driftsbygget O Veksthus P Arbeidslokaler R Frittliggende veksthus S Veksthus T Pottebu U Carport Stabbur Sum

5 Organisering av prosessen
Styringsgruppe Einar Strøm, Susanne Bratli, (for Nord-Trøndelag fylkeskommune) Jostein Troite, Hans Heieraas (for Levanger kommune/Innherred samkommune) Arbeidsgruppe/sekretariat Kirsten Haugum (leder), Rune Venås, Lucie Kjelvik (for fylkeskommunen) Alf Birge Haugnes, Øivind Holand, Øystein Sende (for Levanger kommune/Innherred samkommune) Karl-Heinz Cegla (sekretær) Temagruppe for en stedsanalyse Øivind Holand (leder), Innherred samkommune Gunnar Jarle Sorte, Staups venner Einar Weiseth, Estetikkutvalget, Arboretet Grete Sildnes, Nord-Trøndelag fylkeskommune Karl-Heinz Cegla (sekretær) Nord-Trøndelag fylkeskommune

6 Mandat Arbeidsgruppen skal innenfor rammen av fylkestingsvedtak 21/2006 utarbeide et forslag til utviklingsplan for Staup. Arbeidsgruppen gis følgende mandat for sitt arbeid: Utarbeide en oversikt over status i området Utrede områdets kvaliteter Registrere ulike interessenter/interessentgrupper Forslå formålstjenlige alternative bruksmåter/bruksmodeller/eierstrukturer Ferdigstille utviklingsplanen innen

7 Hva er bestemmende for prosessen?
Fylkestingets oppdrag Stedets kvaliteter

8 Hva er gjort hittil? Vi har gjennomført en stedsanalyse av Staup
Analysen finner du på fylkeskommunens hjemmeside under Regional utvikling/Staup/Stedsanalyse Vi har skaffet oss en oversikt over interessenter Vi har laget en skisse med forslag til bruksmåter

9 Stedsanalyse for Staup
Formål med stedsanalysen Sammendrag Staupeiendommen Kulturhistorisk perspektiv Topografi/Geologi Bonitetskart- Jordbruk Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter Lokale navn Infrastruktur Bebyggelsesstruktur Bygninger Status: Mai 2007

10 Staup er en del av Levangers identitet
Siden begynnelsen av tallet har Staup utviklet en identitet som hagebrukets mekka for hele Midt- og Nord Norge. Staup har også siden da vært et meget populært utfartssted for turister og for Levangers befolkning. Foto: May-Lis Sjåstad

11 Staup er en viktig del av Levangers grønnstruktur
Staup er en del av en større og sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen i nordvest til Julsborg i sydvest Julsborg Staup Staupshaugen S N Bilde: Hjemmeside - Levanger kommune

12 Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker
Bærhagen har 25 sorter bærbusker. Solbær, bringebær, rips, stikkelsbær og aronia (surbær) inngår i sortimentet Veksthusanlegg Prøve- og demonstrasjonssortiment av prydbusker (Arboretet) S N Frukthagen har 400 frukttrær med et sortiment av epler, pærer, plommer og kirsebær Rosariet – samling av eldre buskroser (Arboretet)

13 Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter
Våren 1945 ble det plantet en freds-eik Mot Eidsbotn avgrenses Staup av et bratt bergparti med frodig steinursvegetasjon. Her finner vi varmekjære vekster. S S Skogpartiene (S) med eksotiske tre og busker så som Fandens spaserstokk, Sølvpoppel, Rødeik, Douglasgran, Magnolia og sypresser, er viktige for opplevelsen av den romlige strukturen. S S S S N

14 Landskapsrom som skaper opplevelser
De mange interne landskapsrommene bidrar til å skape gode opplevelser

15 Fylkeskommunen ønsker å bidra til en videre positiv utvikling for Staup
Det store parkrommet Foto: Øyvind Lyngstad

16 Hvilke interessenter har meldt seg?
Sportsklubben Nessegutten Levanger Røde Kors Ole Kristian Barkhald Jon Magne Wesche Nils Edvard Støp Levanger kommune Ole Martin Veske Levanger Arboret Jan Sturla Gresli Natur og aktivitetsbarnehage AS Interessefelleskap v/Asle Sundal Interessefelleskap v/ Hans Fredrik Donjem Innherred Produkter AS, Leva-Fro AS, Staups Venner, Levanger Arboret, Einar Skjetnemark, Eldrehøgskolen i Levanger, Innherred Seniorbedrift BA

17 Skisse til utviklingsplan for Staup

18 Skisse til utviklingsplan
Vi ønsker å ivareta samfunnsmessige interesser i området Vi ønsker å ivareta allmennhetens tilgang til parkområdet 3. Avhendelse av bygninger og eiendom skal bidra til finansiering av planlagte skoleinvesteringer 4. Vi ønsker virksomhet på Staup som kan ivareta områdets kvaliteter på kort og lang sikt

19 Skisse til arealbruk Jordbruk/hagebruk Hage/helse/kultur Utbygging

20 Jordbruk/hagebruk i nordvest
Landskapet i nord kjennetegnes av gårdstun med dyrkajord mellom gårdene. Dyrkajorda bidrar til å opprettholde opplevelsen av store, grønne landskapsrom og den styrker den større grønnstrukturen som strekker seg fra Staupshaugen i nordvest til Julsborg i sydvest.

21 Staup har tre større arealer med dyrkajord på henholdsvis ca
Staup har tre større arealer med dyrkajord på henholdsvis ca. 37da, 42da og 28 da. Til sammen utgjør dette 107 da. Disse arealene bør også i fremtiden brukes til jord- og hagebruk. I tillegg kan et mindre areal vurderes. ca. 28da ca. 42da ca. 37da

22 Hage-, helse- og kulturformål
Det store parkrommet samt hele ”nedre området” foreslåes brukt til hage-, helse- og kulturformål.

23 Det er videre viktig at forbindelsen mot arboretet ivaretas.
Innenfor området er det også et potensialet for skånsom innfyll av ny bebyggelse for allmennyttig formål.

24 Utbyggingsformål Arealene i nord er egnet som utbyggingsareal som kan betjenes med en atkomst nordfra. Eventuell ny bebyggelse på området bør ikke plasseres for langt sør mot overgangen til parkområdet for å unngå en dominerende virkning sett nedenfra.

25 Utbyggingsformål Arealene som foreslåes til utbyggingsformål ligger terrengmessig atskilt fra det nedre parkområdet. Det er egen atkomst til området.

26 Områder egnet til flere formål
Enkelte områder bør vurderes alternativt til utbygging, til hage/helse/kultur eller til dyrkajord. Her kan den videre planprosessen gi en nærmere avklaring. Det gjelder vannkumåkeren, idrettsplassen og området med bygning C (traktorgarasje og bygning D (verksted).

27 Framdriftsplan Vår 2007 Juni 2007 Vår 2008
Utarbeidelse av stedsanalyse Kartlegging av interessenter Vurdering av bruksområder Fylkestingsvedtak Oppstart av salgsprosess