Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eliteutdanninger i Norge? Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eliteutdanninger i Norge? Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eliteutdanninger i Norge? Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi

2 Problemstilling I hvilken grad har betydningen av sosial bakgrunn for rekrutteringen til utdanningene juss, medisin og siviløkonomi endret seg over tid? Sosial bakgrunn: foreldres inntekt, foreldres utdanningslengde, foreldres utdanningstype (eliteutdanning)

3 Teoretiske utgangspunkt Moderniseringsteori – utjevning, mot meritokratiske tilstander (Bell, Parsons, Blau&Duncan) Sosial posisjonsteori/rasjonell aktørteori – økonomi og prinsippet om relativ risikoaversjon (Boudon, Breen&Goldthorpe) Kulturteori – økonomi og kulturelle egenskaper ujevnt fordelt, horisontal deling, felt (Bourdieu, Collins) Webers stender og sosial lukning

4 Data Registerdata Fullført utdanning for hele Norges befolkning ved 29 års alder fra 1985 til 2011 Avhengig variabel: fullført juss, medisin, siviløkonomi, andre utdanninger på masternivå eller høyere, alle lavere Uavhengige variabler: foreldres inntekt, foreldres utdanningslengde, foreldre med samme utdanning (egenrekruttering), kjønn Metode: multinomisk logistisk regresjonsanalyse

5 Endring andel plasser masternivå Prosentandel 29-åringer som har fullført en utdanning i siviløkonomi, juss, medisin eller andre utdanninger på samme nivå.

6 Andel i eliteutdanninger Prosentandel 29-åringer som har fullført en utdanning i juss, medisin eller siviløkonomi.

7 kvinner Prosentandel kvinner i utdanningene fullført ved 29 års alder 1985-2011

8 Multinomisk logistisk regresjon fullført eliteutdanning ved 29 års alder, etter Foreldreinntekt og kjønn (modell 1) og foreldres utdanningslengde (modell 2). Referansekategori: ikke fullført utdanning på masternivå.

9 Multinomisk logistisk regresjon fullført eliteutdanning ved 29 års alder, etter foreldreinntekt og kjønn (modell 1) og foreldres utdanningslengde (modell 2). Referansekategori: Fullført annen utdanning på masternivå.

10 BETYDNINGEN AV FORELDRES INNTEKT

11 Trender i betydningen av foreldres inntekt Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av foreldres inntekt. Kontrollert for kjønn og foreldres utdanningslengde. 1985-2011.

12 Inntektsdesiler Foreldres inntekt brutt ned I desiler.

13 Desiler endring juss Desiler endring siviløkonomi

14 Desiler endring andre høyere Desiler endring medisin

15 BETYDNINGEN AV FORELDRES UTDANNING

16 Trender i betydningen av foreldres utdanningslengde Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av foreldres utdanningslengde. Kontrollert for kjønn og foreldres inntekt. 1985-2011.

17 Trender egenrekruttering Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av at foreldre har samme Utdanning. Kontrollert for kjønn og foreldres inntekt. 1985-2011.

18 Kryssende egenrekruttering? Multinomisk logistisk regresjon, betydningen av at foreldre har samme utdanning. Kontrollert for kjønn (modell 1) og foreldreinntekt (modell 2). Referansekategori: fullført annen utdanning på masternivå.

19 86 40

20 Oppsummering -Eliteutdanningene skiller seg ut ved betydningen av foreldres inntekt hele perioden, medisin i mindre grad enn de to andre. Noe nedgang, men ganske stabilt. -Foreldres utdanningslengde har ulik betydning for rekrutteringen til de tre utdanningene, størst betydning på medisin -Egenrekrutteringen er sterk og stabil, særlig på juss og medisin -Lite “kryssende” egenrekruttering -I liten grad bevegelse mot meritokratiske idealer

21 Oversikt foreldres utdanningslengde


Laste ned ppt "Eliteutdanninger i Norge? Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google