Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

2 Forskningsprosjekter Studie av «eksklusiv enklave» i USA – Et tema som ble diskutert: Hvordan et oppdelt bylandskap (re)produseres Feltarbeid i bydeler i Oslo øst – Tema: Hvordan er det å bo og leve i de «segregerte» områdene i Oslo? Forskning på «ungdomskriminelle» i Oslo indre øst Forskning på grunner til flytting i Osloregionen. – Et samarbeidsprosjekt mellom Storbyprogrammet, HiOA og Institutt for Sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

3 Begreper vi tenker med Segregasjon, Ghetto «Hvit flukt» Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

4 Segregasjon I betydningen «tvungen atskillelse av rasene», kjenner en fra 1883 (i USA) High levels of black and white segregation had become universal in American cities by 1970 Massey & Denton, 1993 Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

5 «Rasepreferanser» medvirker til dannelsen av segregerte byer «Hvit unngåelse» og «hvit flukt» har vært viktig for utviklingen av rasedelte byer i USA – Hvit unngåelse og flukt antyder noe om flytternes motiver: De «hvite» vil ikke bo med «sorte» Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

6 Ghetto – her fra Baltimore Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

7 Noen grunner til at Groruddalen ikke har ghettoer Det offentlige er til stede (NAV, biblioteker med mer) Ikke dokumentert at skolene er av «dårligere kvalitet» Ikke omfattende nød og fattigdom Lite kriminalitet Det store flertallet eier sin bolig God materiell standard på boligene/bygningene Beboerne tar/har ambisjoner om utdannelse og arbeid Få spor av opposisjonelle verdier Beboere er ikke isolerte Lokal trivsel og nabolags-/bypatriotisme Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

8 Store byer, liten velferd? Om segregasjon og ulikhet i norske byer SSB-rapport (Barstad, 1997) «Hvit flukt» blant norske barnefamilier i Oslo? Sundell, 2008 (masteroppg. UiO) Does welfare matter? Ghettoisation in the welfare state Andersen & Clark, 2003 Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

9

10 Ghettoen flytter Blir det for mange innvandrere på ett sted, er jeg redd vi vil få store problemer. Ingen - selv ikke innvandrerne - er tjent med å bo i en ghetto Bydelsutvalg-leder, Furuset til Aftenposten, 1995 Ammerud, hvor jeg bor, er blitt en pakistaner-ghetto Politiker og «listetopp på Grorud», til Aftenposten, 1995 Situasjonen kan bli eksplosiv. Mange snakker allerede om Groruddalen som et ghetto-område Bydelspolitiker, Grorud til Aftenposten 1997 For oslofolk flest fremstår kanskje Furuset bare som en ghetto. Men det er her slaget om norsk integrering faktisk står Aftenposten, 2008 Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

11 Befolkningsendringer 1997 – 2007 i Groruddalen «Ikke-vestlige»: Fra ca til noe over «Etnisk norske»: Fra ca til under Totalt lå antallet innbyggere gjennom perioden rundt – Kilde: Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

12

13 Når leilighetene i Oslo vest er dobbelt så dyr som i Oslo øst og syd, fører det til at rike hvite kan kjøpe seg fine villaer i Holmenkollen, mens mange innvandrere bare har råd til å kjøpe leiligheter på østkanten. [Dette] fører det til gettofisering Ingvild Reymert, SV-politiker (Utrop, 2012) Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

14 Tiltak Maksgrenser/kvoter for antall innvandrere i bydelene Bussing Endring av skolekretser Områdesatsinger (med mange ulike tiltak) Barnehageplikt for femåringer Integreringskurs for innvandrerforeldre (som skal omhandle blant annet likestilling og demokrati) Variert bebyggelse/boligtyper (inkl. rive blokker) Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

15 Områdestigmaer og grensemarkører Klasse Innvandrere Høyblokker Ikke-urbant/Groruddalen som Oslos bakgård Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

16 En forskjell som gjør en forskjell: Lukt Grete Horntvedt (h) og Knut Roger Andersen (a) lever i områder hvor fremmede krydderlukter siver inn gjennom stuevinduet og naboen ikke snakker norsk. Begge satte de innvandrer-debatten på det politiske kartet i sommer. Ikke fordi de misliker fremmedspråklige, men fordi de ønsker en bedre integrering i det norske samfunn. De vil forhindre ghetto-tilstander i østlige bydeler, og ønsker å diskutere hvilke virkemidler partiene kan benytte for å spre innvandrere og flyktninger. Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

17 Vi trivdes veldig godt der. Det gjorde vi, litt sånn merkelig 17. mai: Å være kledd i bunad. Og så kommer du på t-banen og så er det masse lukter. Det var en spesiell opplevelse, og det er jo litt sånn området du bodde i. Det har vi snakka om flere ganger at var kanskje den sterkeste opplevelsen ved å bo i Groruddalen og t-banen, at akkurat den 17. mai... Krydderlukter (…) så det var litt sånn spesiell opplevelse egentlig Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

18 Vi leide jo først da vi flyttet hit. Så kikka vi på en del leiligheter rundt i nærområdet i Groruddalen - det er jo veldig nært marka. For oss så ble det bare for dyrt. Så da rettet vi blikket utenfor bygrensen. Her lå de jo betydelig lavere i pris og så hadde jo min mann fått jobb her, og det ble da litt sånn naturlig. Altså da ble det heller ut her, ikke mot vest. For det var naturlig med tanke på prisnivå. Dessuten var det nærme Gardermoen - som vi bruker for å besøke familie. Det vill vært klønete å bo på andre sida av Oslo. Så egentlig litt tilfeldig at vi endte opp akkurat i det området vi bor i dag. Men det var prisnivået, leilighetstypen, det var litt sånt som tiltalte oss i det vi dreiv og kikka.

19 En forskjell som gjør en forskjell: språk Jeg har venninner som er lærere, som har vært på de skolene hvor flertallet ikke snakker norsk, og de opplever det som et problem. Så det ville jeg absolutt tenkt på Etnisk norsk mor, forstadsflytter Det er som veldig mange sier, men som er litt skummelt å si, at de er bekymret for kvaliteten på utdannelsen når de ser at det er store språklige utfordringer i klassen. Hva gjør det for læringsmiljøet? Hvis det er 25 elever og kanskje 20 nasjonaliteter. Og veldig mange av dem ikke snakker tilfredsstillende norsk… Det er et betent tema … Jeg er glad for at vi valgte annerledes Etnisk norsk far, forstadsflytter Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

20 En forskjell som gjør en forskjell: Islam Foresatt om hvorfor barnet ikke fikk venner på skolen: Hun fikk svar fra klassen sin: «Du spiser gris! Du har en annen religion! Vi får ikke lov av foreldrene våre å leke med deg Sitat fra: Roostami, «Skolebytte – til skole med lavere minoritetsandel» (masteroppg. UiO) Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

21 En forskjell som gjør en forskjell: Hudfarge Vi ser jo på klassebildene hvem som ser norske ut og ikke, og da er de lyshårete definitivt i mindretall. En ”etnisk norsk” mor fra Groruddalen da hun ble spurt om elevssammensetningen på skolen Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

22 Skole som en viktig «flyttegrunn» Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012 Monja Andreassen har flyttet. De andre blir – foreløpig. «Furuset- gjengen» elsker boområdet sitt, men frykter for sine barns skolegang. En av foreldrene forklarer: «Jeg liker det flerkulturelle. Men jeg fikk litt klump i halsen da jeg så sønnen min stå som den eneste hvite.» Han er der fortsatt, mens Andreassen som flyttet, forklarer; «Valget var tungt, for jeg hadde jo noen av mine beste venner her. Men hensynet til barnas skolegang ble avgjørende.

23 Ja, jeg tenke at det er litt det, fra Groruddalen og ut mot Nittedal. Eller, det er der jeg har hørt flere velger å flytte. Man har kanskje ikke råd til å flytte til [vestkanten], så da velger man heller å flytte ut av Oslo. [De flykter fra problemene her, men] det tar ikke så veldig lang tid så flytter de som ikke er etnisk norske etter. De flytter utover til Nittedal de også. Så de [norske] biter seg selv i halen ved å flykte utover. Jeg tror du må langt, hvis du absolutt ikke tåler [de som ikke er etnisk norske] ”Etnisk norsk” kvinne, bosatt i Groruddalen Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

24 Hva er det Vestkanten har som ikke Østkanten har? Slottet Ambassader Teater Ullevål stadion Museer Vigelandsparken Holmenkollen Høyskoler og UiO Sykehus Nærhet til sjøen Bilde: Chell Hill, Wikimedia Commons Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

25 Hva er det østkanten, her Groruddalen, har? De utskjelte drabantbyene Pukkverk Et ridesenter som egentlig er et pukkverk Forbrenningsanlegg Jernbaneterminal Snart politiets helikopterbase Hells Angels Store motorveier Kvinnefengsel Moské Relativt mange kommunale boliger Bilde: Torstein Frogner, Wikimedia Commons Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012

26 Det er få tegn til en «amerikansklignende» segregasjon – Men også Oslo kan sies å være «rasedelt» Ingen ghettoer – Er begrepene vi anvender fruktbare? Det er tendenser til hvit flukt Påstand: Om den «hvite flukten» forsterkes, og om vi får økonomiske nedgangstider (der flere «innvandrere» faller ut av arbeidslivet), så kan det positive bildet snu Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012


Laste ned ppt "Teorier og fortellinger om Oslo Ghettoisering, segregasjon og hvit flukt Bengt Andersen, Storbyprogrammet, HiOA. OXLO-konferansen 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google