Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norskkompetanse og pasientsikkerhet Bernadette N. Kumar Ragnhild Spilker Christopher Le Maria Indiana Alte 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norskkompetanse og pasientsikkerhet Bernadette N. Kumar Ragnhild Spilker Christopher Le Maria Indiana Alte 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norskkompetanse og pasientsikkerhet Bernadette N. Kumar Ragnhild Spilker Christopher Le Maria Indiana Alte 1

2 OVERSIKT OVER PRESENTASJON 1.Innvandrer til Norge/levekår 2.Pasientsikkerhet 3.Kommunikasjon 4.Utfordringer og muligheter

3 MIGRASJON Globalt: 214 mil. bor utenfor fødelandet Menneske natur/ ?Nysgjerrighet Europa kommet med migrasjon ”Innvandring og migrasjon er grunnleggende positiv fordi det gir ny muligheter og større frihet”. Marius Doksheim og Kristin Clement: De nye sierherrene

4 BEGREPER 4 Migrasjon: Geografisk forflytning av permanent eller semi- permanent art –Tvungen migrasjon: Betegner flyktninger + menneskehandel –Frivillig migrasjon: Betegner gjerne arbeidsinnvandrere, studenter, familieetablerere etc. Immigrasjon/innvandring: Migrasjon over landegrenser sett fra mottakerlandet Innvandrere – personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge Norskfødte med innvandrerforeldre - født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Innvandrerbefolkningen: Samlebetegnelse på alle innvandrere + alle med to foreldre født utenfor Norge Fødeland - hovedsaklig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn - for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland. Kilde: Brochmann 2006, Kjeldstadli 2001, og SSB/innvandring

5 INNVANDRING FØR 1945 Maskinister Spanske fiskere Engelske fagarbeidere Russiske krigsfanger Prester Tjenestepiker Statsløse Politiske flyktninger Ro m Romani Kilde: Kjeldstadli

6 INNVANDRING ETTER 1945 Amerikanske oljeingenører Tyrkiske arbeidere Pakistanske arbeidere Chilenske flyktninger Vietnamesiske flyktninger Bosniske flyktninger Ungarske flyktninger Iranske flyktninger Flyktninger: - Somalia - Irak - Afghanistan Arb.innv.: - Polen - Latvia Studenter, ektefeller, spesialister Norden 55% Svensker, dansker, tyskere og amerikanere Kilde: Kjeldstadli 2001, SSB/innvandring.no

7 HVOR KOMMER INNVANDRER FRA? 215 ulike land Kilde: SSB, wikicommons

8 INNVANDRING TIL NORGE 8 Kilde:

9 HVEM ER INNVANDRER I NORGE 9 Kilde:

10 HVORFOR KOMMER INVANDRER 10

11 LEVEKÅR Landbakgrunn Arbeid Migrasjonsårsak Utdanning fra hjemlandet Botid Språkferdigheter 11

12 LEVEKÅR: UTDANNING Men: Statistikken skjuler svært store variasjoner mellom ulike grupper, eks Innvandrere fra Somalia: uten utdannelse 6%, Høyere utdannelse 1,2% Befolkningen genereltInnvandrere Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2011 OBS: Antallet ubesvart er ikke tatt med her. Tallet er høyt for innvandrere

13 LEVEKÅR: UTDANNING Iranere, nordmenn og srilankere har gjennomgående høyere utdanning enn vietnamesere, pakistanere og tyrkere. Age adjusted proportions (%) with higher education (>12 years) Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 13

14 LEVEKÅR: ARBEID OG ARBEIDSMILJØ Høy sysselsetning: 62.8% vs 68.7% for hele befolkningen Arbeidsledighet 6,1% – Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert – Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse Flere mener de står i fare for å miste jobben – Befolkningen generelt: 20% – Innvandrerbefolkningen: 27% Styrt av maskiner/ samlebånd Bestemmer sjelden pauser selv Gjentatte arbeids- oppgaver Daglige løft over 20 kilo Referanse: Blom (red.) 2008

15 Mangfold i den norsk helse- og omsorgstjenesten I den norske helse- og omsorgstjenesten er det mange ansatte med innvandrerbakgrunn fra forskjellige land og er en av sektorene med størst andelen ansatte med innvandrerbakgrunn Omtrent 20 prosent av alle fastleger, og en av seks ansatte ved Oslo universitetssykehus har innvandrerbakgrunn. Dette gjelder særlig sykehjemssektoren Sykehjemsetaten Oslo 2012: Over 40 % av de ansatte har en annen etnisk opprinnelse enn norsk

16 Is being treated the same fair?

17 Likeverdige helsetjenester Equity in Health: Creating equal opportunities for health and bringing health differentials down to the lowest possible. (M. Whitehead, 2000) Equity in Health Care: is defined as equal access to available care for equal need; equal utilization for equal need; equal quality of care for all. (M. Whitehead, 2000) Likeverdige helsetjenester betyr også høyere krav til helseinstitusjoner og utdanningsinstitusjonene

18 Pasientsikkerhet 18 Reduksjon av risiko for unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Ikke: skade som følge av sykdom konsekvens av at behandling ikke virker forutsigbar komplikasjon Omfatter tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret 2010)

19 KOMMUNIKASJON Prosessen som involverer overføring av signaler fra en person til en annen for å skape forståelse, en viss mening eller ønsket respons fra den andre

20 Kommunikasjon – et nødvendig verktøy 20 God kommunikasjon mellom pasient og helsetjenesteyter er det viktigste verktøyet i helsetjenesten, viktigere enn kirurgi og medisiner. Kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit, for å stille diagnose og for behandlingen. Kommunikasjon kan være vanskelig og altfor ofte er betydningen av god kommunikasjon ikke verdsatt høyt nok. Kommunikasjonsutfordringene er ikke bare språklige, men vel så mye kulturelle God kommunikasjon er selvsagt ekstremt viktig når det er tale om psykisk helse, forbygging av sykdom og helsefremmende arbeid.

21 Språk – et informasjonsverktøy Pasientgrupper som er avhengige av godt og tydelig språk (muntlig) -Blinde pasienter -Eldre -Barn -Innvandrere Ansattes norskkunnskaper er essensielt for å -Brukerorientert tjeneste -Skape trygghet -Utforske pasientens perspektiv og forstå pasientens behov -Vurdere situasjonen -Gi ærlig informasjon og sjekke at den er forstått 21

22 Lovverk I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven § 1) Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(Pasientrettighetsloven 1-1) Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven § 3-1) Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven § 3-2) Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven § 3-2) Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven § 3-5) Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven § 3-5) Landets kommuner […] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven §1)

23 Kommunikasjon og pasientsikkerhet Lovverk 23 Dersom språklige barrierer ikke blir håndtert på en god måte, kan det føre til redusert kvalitet på og tilgang til helsetjenester. Dette er i strid med Pasientrettighetsloven § 1-1 Pasl. § 1-1: Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. For å ivareta behandlingskvalitet og pasientsikkerhet, som er i tråd med Helsepersonelloven § 4. Hpl. § 4: Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell Sjansen for reinnleggelse etter 30 dager er betraktelig mindre for pasienter som benytter tolk. Dette vil forebygge unødvendig tidstap eller utgift for pasienten, og er i tråd med Helsepersonelloven § 6. Hpl. § 6: Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. (Bischoff et al., 2003; Diamond, et al., 2009; Essen, 2001; Flores et al & 2012; Gerrish, 2001; Green et al., 2005; Jacobs, Shepard, Suaya & Stones, 2004; Kazzi & Cooper, 2003; Rhodes & Nocon, 2003) Flores, Abreu, Barone, Bachur & Lin, 2012; Karliner, Jacobs, Chen & Mutha, 2007, Le et al., 2013) (Lindholm, Hargraves, Ferguson & Reed, 2012)

24 Hvorfor er kommunikasjon viktig? Uønskede hendelser kan være: - Unødvendig reinnleggelse - Feildiagnostisering - Unødvendige tester, blodprøver og andre inngrep - Redusert kvalitet på tjenestene – dårligere outcomes for pasienten Med andre ord Tilpasset kommunikasjon styrker likeverdig helsetjeneste, og vil kontinuerlig bidra til å redusere kostnader og øke produktivitet ved å forbedre pasientsikkerheten. 24

25 Sykehjemsetaten2012 Høy bevissthet om hvor viktig språk og kulturforståelse er. Språket er en helt avgjørende nøkkel til god kommunikasjon Lommeordbok til bruk i pleie- og omsorgstjenesten Kompetanseheving norsk – prosjekt over i ordinær drift i kommunale sykehjem 336 ansatte gjennomført kompetanseløftet i norsk Fra 2010 strengere krav til norskopplæring – ansatte må bestå språkprøve nivå 3 Flere sykehjemsansatte har tatt kulturveilederstudiet Vektlegger individuell tilrettelegging, fleksible ordninger, bruk av kulturkompetansen hos ansatte og samarbeid med pårørende. 25

26 Nasjonal strategi om innvandreres helse Fra Nasjonal strategi om innvandreres helse (s.37-38): Regjeringen har satt i gang en egen satsing i 2013 for å kvalifisere flere med innvandrerbakgrunn til helsearbeiderfaget. Satsingen vil stimulere til opprettelse av yrkesrettet språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Satsingen vil bidra til å øke tilgangen på helsefagarbeidere til omsorgssektoren, spesielt i storbyene. En rapport fra Rokkansenteret (08/2008) viser at innvandrere utgjør tyngden av søkere til hjelpepleier- og helsefagarbeiderutdanning i Oslo, men at svært mange avvises fordi de ikke tilfredsstiller språkkrav. Oslo kommune har på bakgrunn av dette utviklet et prøveprosjekt med helsefagarbeiderutdanning for voksne minoritetsspråklige. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men en gjennomgang antyder at modellen har stor overføringsverdi til andre kommuner. Fra Nasjonal Helse- og omsorgsplan (kap. 9 Personell): Større oppmerksomhet skal rettes mot at helsepersonell i økende grad er flerkulturelt og at mange pasienter har innvandrerbakgrunn. Språk og kulturkompetanse skal vektlegges. 26

27 Hvor går grensen? «lite norsk», «litt norsk» og «en del norsk» – når er det tilstrekkelig?  « Forstår de ikke i det hele tatt så er det bare å bruke tolk. […]Men det er i gråsonene at problemene ligger.»  «Helsepersonells skjønnsmessige vurdering av språklige ferdigheter i slike situasjoner kan tilsløre behov for tolk og kan være et hinder for at tolk benyttes.» 27

28 Utfordringer Organiseringen av tjenestene Ulikhet i helseproblemene som møtes Ulike forventninger til tjenesteyterne Oppstå konflikt pga dårlig kommunikasjon Behov for tolking, både språklig og kulturelt Personell: Sommervikarer, Helge- og nattvikarer, Midlertidige ansatte 28

29 Hva kan gjøres? Kartlegging av behovet blant ansatte, spesielt midlertidige ansatte -Systematisk kartlegging/registrering av ansatte som har behov for og fått norskopplæring -Arbeidet koordineres og følges opp av kvalitetsenheten Differensiert norskopplæring etter behov -Den som trenger mest, får mest støtte og oppfølging -Ufaglærte, vikarer, midlertidige ansatte (viktig at disse forstår arbeidsredskapen, rutiner og prosedyrer) Gerica – kan brukes systematisk til oppfølging og forbedringsarbeid -Observasjon av ansattes rapporteringsrutiner og kvalitet -Gjennomføre samtaler, f.x. «bedside-teaching» Kvalitetssikring – brukerundersøkelse Ris og Ros Effektiv mangfoldsledelse Til tross for at det er en stor andel personer med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene, er det en underrepresentasjon på mellomleder- og ledernivå. Det er derfor viktig med målrettede ledelsesstrategier som innebærer både opplærings- og veiledningstiltak, god kommunikasjon og systematisk utnyttelse av tilleggskompetanse som helse- og omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn har. 29

30 NAKMIS VISJON NAKMI skal være en nasjonalt ledende premissleverandør og pådriver innen fagfeltet migrasjons- og innvandrerhelse 30

31 Litteratur Bischoff, A., Bovier, P., Isah, R., Fran, G., Ariel, E. & Louis, L. (2003). Language barriers between nurses and asylum seekers: Their impact on symptom reporting and referral. Social Science & Medicine, 57(3), Flores, G., Abreu, M., Barone, C. P., Bachur, R. & Lin, H. (2012). Errors of Medical Interpretation and Their Potential Clinical Consequences: A Comparison of Professional Versus Ad Hoc Versus No Interpreters. Ann Emerg Med., 2012 Mar 14. Gentile, A., Ozolins, U. & Vasilakakos, M. (2001). Liaison interpreting: A handbook (2.utg.). Melbourne: Melbourne University Press. Gerrish, K. (2001). The nature and effect of communication difficulties arising from interactions between district nurses and South Asian patients and their carers. Journal of Advanced Nursing, 33(5), Green, A. R., Ngo Metzger, Q., Legedza, A. T. R., Massagli, M. P., Phillips, R. S. & Iezzoni, L. I. (2005). Interpreter services, language concordance, and health care quality. Journal of general internal medicine, 20(11), Jacobs, E., Shepard, D., Suaya, J. & Stones, E. (2004). Overcoming language barriers in health care; Costs and benefits of interpreter services. American Journal of Public Health, 94(5), Karliner, L. S., Jacobs, E. A., Chen, A. H. & Mutha, S. (2007). Do Professional Interpreters Improve Clinical Care for Patients with Limited English Proficiency? A Systematic Review of the Literature. Health Services Research, 42(2), Kazzi, B. & Cooper, C. (2003). Barriers to the use of interpreters in emergency room pediatric consultations. J Pediatr Child Health, 39(4), Le, C., Kale, E., Jareg, K. og Kumar, B.N. (2013). Når pasienten snakker litt norsk: En dypere forståelse av underforbruk av tolk i helsetjenester. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Lindholm, M., Hargraves, J. L., Ferguson, W. J. & Reed, G. (2012). Professional Language Interpretation and Inpatient Length of Stay and Readmission Rates. J Gen Intern Med, 2012 Apr 18. Rhodes, P. & Nocon, A. (2003). A problem of communication? Diabetes care among Bangladeshi people in Bradford. Health & Social care in the community, 1(1),

32 TUSEN TAKK


Laste ned ppt "Norskkompetanse og pasientsikkerhet Bernadette N. Kumar Ragnhild Spilker Christopher Le Maria Indiana Alte 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google