Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs i bruk og oppfølging av kartleggingsprøver vgs Helsfyr 21.03.2012 Ved Sture Nome, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs i bruk og oppfølging av kartleggingsprøver vgs Helsfyr 21.03.2012 Ved Sture Nome, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i bruk og oppfølging av kartleggingsprøver vgs Helsfyr Ved Sture Nome, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

2 Hva er kartleggingsprøver for VG1? Prøven er laget av Lesesenteret ved UiS Det er en kartleggingsprøve som blir brukt i fem år Det betyr at prøven ikke kan brukes til å øve på. Øving på kartleggingsprøven ødelegger for bruken av prøven. Kartleggingsprøven er en leseprøve med takfunksjon som måler elevenes leseforståelse og avkodingsferdigheter. Kartleggingsprøvene er obligatoriske. NB! Elevene har ikke hatt en obligatorisk kartleggingsprøve siden barnetrinnet. Det gjør prøven viktig!

3 Hva og hvordan måler kartleggingsprøven? Takfunksjon er valgt for at prøven skal kunne identifisere de svakeste leserne. Det betyr at det er mange lette oppgaver, og prøven sier ikke noe om middels eller sterke elevers leseferdighet. Når noen får mindre enn poengscoren under en bekymringsgrense må videre tiltak vurderes. To tiltak er mulige: -Gjennomføring av ytterligere testing -Gjennomføring av tilpasset opplæring med særegne tiltak og oppfølging. Tiltak er viktige å iverksette når man oppdager mangelfulle leseferdigheter hos eleven, og dette er alle lærernes ansvar som har eleven i alle fag der det brukes og leses tekster. Vi skal vite hvem de svakeste leserne er, og vi skal gjøre noe med det!!

4 Hvilken leseferdighet måler kartleggingsprøven? Prøven måler både leseforståelsen og avkodingsferdighetene til elevene. Det betyr at delprøvene måler helt ulike aspekter ved lesing. Avkodingsprøven er svært viktig for å identifisere lesere som har problemer med tekniske aspekter ved lesingen. Skjønnlitterær lesing er mer krevende her, særlig for minoritetsspråklige elever. Sakprosatekster er noe enklere, men desto viktigere i opplæringssituasjonen til elevene.

5 Leseforståelse er Leseforståelse operasjonaliseres til tre ulike delaspekter: Å finne informasjon Å tolke, å foreta logiske slutninger eller etablere inferenser Å reflektere selvstendig og kritisk over form og innhold La oss se på de ulike delprøvene i kartleggingsprøven Hva sier avkodingsdelen av prøven om elevenes leseferdighet? Dette er en ordkjedeprøve. Hvordan måler en ordkjedeprøve avkodingsferdighetene til elevene?

6 Ordkjedeprøven Denne kan brukes uavhengig av de andre delene av prøven. Denne måler avkodingsferdighetene til elevene på en indirekte måte, men den måler avkodingsferdighetene til elevene på en svært god måte. Andre verktøy som også måler avkodingsferdighetene til elevene er deler av Arbeidsprøven: dsproven-kartleggingsmateriell/ Carlsten-testen, utenom lesehastighetsprøven, som ikke kan brukes…

7 Hva er avkodingsferdigheter? Elevens evne til å identifisere og gjenkjenne en lyd med utgangspunkt i et grafem. Elevens evne til å trekke sammen sekvenser av bokstaver og lyder til sammenhengende stavelser og ord Elevens evne til å oppfatte sekvenser av ord som meningsfulle og sammenhengende lydlige enheter med begynnelse og slutt. Elevens evne til å gjenkjenne høyfrekvente småord i tekst Alt dette er avkodingsferdigheter som elevene har, i større eller mindre grad, og dette måler ordkjedeprøven på en god måte når den ber elever om å dele inn sekvenser av bokstaver i tre ord slik prøven gjør.

8 Hva er leseforståelse? Leseforståelse er altså å kunne finne informasjon i tekst Å kunne tolke tekst, i den forstand at man kan knytte sammen informasjon fra ulike deler av teksten og se det i sammenheng med tekstens overordnede tema. Dette tolkningsbegrepet er ikke subjektivt fundert, men handler også om tolkning av sakprosa. Hvis tekstens tema er øret, og det er et bilde av øret som illustrasjon måler spørsmål om tolkning av illustrasjonen om de oppfatter at bildet av ørets indre deler, har med tekstens tema som er eksplisitt gjengitt i overskriften Å reflektere er viktig også for å kunne bruke tekster, men det er ikke mange spørsmål i denne kategorien i en kartleggingsprøve med takeffekt.

9 Gjennomføringen av prøven Læreren bør orientere elevene om formålet med prøven Prøven skal gjennomføres individuelt Prøven skal gjennomføres på oppgitt tid, noe som særlig er viktig for ordkjedeprøven. Ordkjedeprøven er det ikke meningen at noen av elevene skal bli ferdig med. Det kan man godt si til elevene i forkant. Det er ikke slik at alle vil bli ferdig med alle delprøvene: En delprøve vil ingen av dere bli ferdig med, og det er heller ikke meningen at dere skal bli ferdig med den andre av de tre prøvene. Når prøven er ferdig setter elevene kryss ved siste leste ord. Spørsmål fra elevene skal besvares med: «Gjør det som du tror er riktig»

10 Delprøve 1 - Sakprosa Denne teksten måler elevens evne til å lese sakprosatekst med forståelse. Det er den enkleste av de to tekstene i testen. Lesesvake elever med norsk som andrespråk har lettere for å lese sakprosatekster. Det må vi utnytte også i opplæringen også fordi denne typen tekster er det som er avgjørende for elevene i de sosiale livene deres, og i arbeidslivet deres. Det er sakprosaen som er den dominerende tekstformen i vår kultur. Dette har de også best forutsetninger for å lese. Det må vi også utnytte når vi driver leseopplæring med dem

11 Hvorfor bruke sakprosa? Fordi dette er tekstene vi bygger livene våre på. Fordi sakprosatekster er lettere å lese ved å ta i bruk kompensatoriske strategier. Vi kan forstå mer hvis vi lærer oss å bruke tekstens ulike deler: Bilder, overskrifter, mellomtitler, punkter og ingresser, eller andre elementer i teksten som punkter eller grafer. Alt dette kan hjelpe oss når vi skal forstå teksten. Dette er den teksten som fremstår som mest relevant i forhold til leseforståelsen til elevene som er lesesvake. Dere kan derfor legge mest vekt på scoringen av denne og avkodingsprøven når dere vurderer tiltak med oppfølging.

12 Norge og Antarktis Teksten er relativt lang for svake lesere. Oppgavene er enkle. Tekstutvalget er ikke spesielt tilpasset yrkesfaglige elever, men vil fungere bedre for elever for studieforberedende program. I pilotering er likevel prøven egnet til å skille ut de svakeste leserne Teks ten har en åpen overskrift som direkte peker på sammenhengen mellom Norge og Antarktis. Den har to tabeller, en for temperatur og en annen for planlagte og gjennomførte cruiseanløp. Begge tabellene er enkle og viser variasjon og endring over tid, den ene med variasjon gjennom året og den andre med variasjon gjennom en tiårsperiode. Teksten har seks mellomtitler som gir ulike tematiske tilnærminger til forhold knyttet til Antarktis og Norge. Det er også en kildeliste til teksten.

13 Mitt navn er Coriander Valg av skjønnlitteratur i kartleggingsprøven er problematisk. Å bruke et utvalg av en roman i forhold til en avsluttet tekst, er lite hensiktsmessig i dette tilfellet. Skjønnlitterære tekster er normalt vanskeligere å lese, særlig for minoritetsspråklige elever. Grunnene til dette er at kontekstuell forankring oftere er uklar. Det poetiske og utprøvende språket er også mer krevende enn et konkret språk om et saklig anliggende. Bildebruk er mer vanlig i skjønnlitteratur og det er også kompliserende. Dette viser Lise Iversen Kulbrandstad. Dere skal ikke legge avgjørende vekt på denne delen av prøven. Jeg synes ikke den framstår som særlig relevant. Legg heller større vekt på de to andre delene av kartleggingsprøven.

14 Hvordan kan vi bruke leseforståelsesprøvene? Vi kan forstå at leseforståelse er målet for leseopplæringen. Vi kan se at elever som ikke klarer å lese med forståelse må få styrket både avkodingsferdigheter og kompensatoriske strategier for å lese tekster med større utbytte. Dette kan vi fremme gjennom to ulike grep knyttet til leseopplæringen spesielt, i tillegg til at vi driver en eksplisitt leseundervisning i alle fag, slik Helland også fremmer. Å gi mer direkte instruksjon i lesing, gjennom å høre hvordan elever leser høyt, og gjennom å snakke med dem om hvordan de kan forstå det som de leser. Dette kan vi gjøre gjennom veiledet lesing og gjennom arbeid med lesestrategier Vi kan også forstå hva leseforståelse er og rette oppmerksomheten mot dette på en direkte måte.

15 Hva gjør vi? Læreren kan spørre: Hvordan skal jeg forholde meg til lesere som ikke kan lese når de kommer på ungdomsskolen? Hvordan kan jeg utvikle elevens leseferdighet? Læreren må ta tak om opplæringen, være forsiktig med bruk av læreboka og gi eksplisitt leseopplæring. Vi vet at læreren må drive en eksplisitt lese- og skriveopplæring med modellering av leseforståelse, og bruk av lesestrategier i ordinær undervisning. Vi når elevene bedre ved å gi direkte instruksjon i form av veiledet lesing i grupper.

16 Lesing er.. Leseforståelse, ifølge leseforskerne bak nasjonale prøver og i testformatene PISA og PIRLS, er ferdigheten å kunne finne informasjon, tolke og reflektere. Da er lesing: Å avkode Å reflektere Å finne informasjon Å tolke Leseforståelse er altså definert som å kunne finne informasjon, tolke og reflektere over tekster. Avkoding er ikke en del av leseforståelse, men det må være med som et nødvendig aspekt ved lesing når vi snakker om hva lesing er… Se for eksempel boksen med opplegg for ulike trinn: Lesing er…

17 Hva gjør vi Vi gir eksplisitt leseforståelsesopplæring Vi driver fram et arbeid med å styrke fonologisk bevissthet hos elevene for å fremme avkodingsferdigheter Vi gir dem direkte instruksjon gjennom en form for veiledet lesing Vi fremmer elevenes aktive bruk av lesestrategier for å bedre leseforståelsen Samt at vi styrker språklige ferdigheter for minoritetsspråklige elever

18 Hva er eksplisitt leseforståelsesundervisning? Lær elevene hvordan de finner informasjon i tekster. Lær elevene hvordan de ulike delene av tekster er knyttet til et overordnet tema. Dette kan være lett, eller det kan være vanskelig. Det er viktig å lære svake lesere å lese overskrifter, å se på bilder, lese mellomtitler, se på grafiske framstillinger, lese ingresser og nøkkelord, slik at de kan etablere en forståelse av hva teksten handler om, i forkant av arbeidet med å avkode teksten. Det kan vi få til gjennom å modellere oversiktslesing. Til dette er BISON-blikk en grei tilnærming i mange tilfeller.

19 BISON-blikk for å få overblikk over teksten og tilgang til temaet Vi må få elevene til å se over teksten i forkant av lesingen og få dem til å spørre seg: «Hva tror jeg denne teksten handler om når jeg ser på følgende elementer:» Bilder, illustrasjoner, grafer og bildetekster Innledningsavsnitt eller ingress Siste avsnitt kan gi viktig innramming av innholdet i tekster, noen ganger.. Overskrifter og mellomtitler er viktige informasjonsbærere og struktureringsmekanismer i tekster. Dette må vi lære dem.. De lærer det ikke noen andre steder. NB-ord. Noen tekster består at noen nøkkelord som vi må lære dem å merke seg og finne ut betydningen av. Nøkkelord er ord som er sentrale for å forstå framstillingen av en sak. Det kan også være sentrale definisjoner i teksten, men der andre nøkkelord ikke blir forklart.

20 Lesestrategier: Et konkret og empirisk basert verktøy for å holde fokus på tekstens innhold før, underveis og etter lesing Vi hermer praksisene til gode lesere gjennom arbeidet med lesestrategier Vi leser formålsrettet Vi motiverer og henter fram hva elevene kan om emnet fra før. Vi tar et overblikk over teksten og spør: Hva er tekstens tema? Hva betyr de sentrale avsnittene i tekstene? Få elevene til å bli aktive underveis i lesingen, ikke passive lesere som ikke ansvarliggjøres i forhold til hva de har lest.

21 Hva gjør elevene når de leser med utbytte? De leser strategisk hensiktsmessig og de er aktive underveis mens de leser: De oppsummerer for seg selv, noterer og stiller spørsmål. Med et formål; Med en bevissthet om hvorfor de leser teksten. Med interesse for hva teksten handler om. Med en bevisstgjøring om hva de kan om emnet fra før. De skaffer seg en oversikt over tekstens ulike bestanddeler. De stiller seg spørsmålet: Hva handler denne teksten om? Hvorfor er denne delen av teksten utformet slik? De forholder seg analytisk og reflekterende til teksten mens de leser. Elevene pendler mellom å oppsummere hva teksten handler om og forvente noe om hva den nye delen av teksten handler, og de leser ny tekst. Den nye delen av teksten blir hele tiden inkorporert i elevenes forståelse av hva som er tekstens tema.

22 Arbeid med lesestrategier Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å presentere og drøfte sine lesninger. Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på en eksplisitt måte. Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive strateger. Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på og lære elevene å bruke hensiktsmessige strategier selv. Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å forstå tekstene. Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen. Vi skal ikke primært jobbe med tekstene individuelt og i etterkant av lesingen. Vi skal jobbe med tekstene i forkant av lesingen og underveis i lesingen. Dette må gjøres for å styrke leseopplæringen i alle fag i alle timer.

23 Hovedtrekk ved førleseaktiviteter Førlesestrategier tar vi i bruk som aktiviteter i forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen fokusert på forståelsen av teksten Førlesestrategier klargjør målet for lesingen Førlesestrategier henter fram hva elevene kan om emnet fra tidligere Førlesestrategier skal gjøre elevene mer motivert og interessert i tema og selve leseaktiviteten

24 Å klargjøre formålet som førlesingsaktivitet Dette er ekstremt viktig for svake lesere Tving dem til å diskutere hva som er formålet med lesingen. Hva skal vi lære av å lese teksten? Hva er læreplanmålet vi skal jobbe med? Hva er det konkrete temaet i teksten? Her kan vi ikke være overtydelig nok, og vi må kalle en spade for en spade.

25 Målsettingen med bruk av underveislesestrategier Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter. Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan den er bygget opp. Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige informasjonssøkingsstrategier, tolkningskompetanse og at de skal reflektere over innhold, struktur og form underveis i lesingen, med andre ord at de leser med forståelse, som er målsettingen med leseopplæringen.

26 Underveislesestrategier Å oppsummere for seg selv hva de har lest gjennom å sette elevene til å lage nye mellomtitler. Å fokusere på det som er viktig i forhold til formålet med lesingen også underveis i leseprosessen Å bruke de ulike semiotiske ressursene som tekstoppslaget tilbyr Å forstå hva overskrift og mellomtitler kan brukes til. Å forstå hvorfor teksten tilbyr ulike semiotiske ressurser Å instruere om hvordan de skaffer seg et overblikk over tekstens ulike ressurser Å få elevene til å oppsummere etter hvert avsnitt hva teksten handler om Å få elevene til å forstå hva som er viktig og mindre viktig informasjon i teksten som de leser. Å tilby forklaringer på sentrale ord i teksten som de ikke forstår

27 Fra passiv til aktiv underveis i leseprosessen Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i forståelsesprosessen: - Hvilken informasjon finner vi i teksten? - Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er temaet i teksten? - Hvilken form og struktur har teksten? - På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og min verden? Målet er å få elevene til å oppsummere for seg selv underveis i leseprosessen og bygge forventninger om det som skal komme seinere i leseprosessen. Vi vil også at elevene skal stille spørsmål underveis i lesingen. I sum er dette de strategiene gode lesere bruker mens de leser. Hvis vi skal lykkes må vi bli eksplisitte leselærere i alle fag. Lykkes dere med dette? Ja, gode lærere er allerede gode leselærere, men dette må bli alles praksis, og det må gjøres enda mer systematisk for at elevene skal bli bedre lesere

28 Aktive lesere forutsetter mer hensiktsmessig instruksjon Denne instruksjonen må ligge i forkant og underveis i leseprosessen til elevene Dette fungerer som en stillasbygging rundt elevenes leseaktivitet Utgangspunktet er alltid: Hvilke stillas må bygges for å fremme elevenes aktive deltakelse i leseprosessen? Hvilken instruksjon skal jeg gi elevene når de skal lese en viktig og vanskelig tekst. Husk: Torvatn sier: Lærebøkene blir ikke forstått og de sier for mye og forklarer for lite. Læreren må gjenerobre klasserommet som en arena som veileder og instruktør i lese og skriveaktiviteter.

29 Veiledet lesing Veiledet lesing er ikke en metode, men en måte å gi muligheter for direkte modellering og støtte til den enkelte eleven i samtalegrupper om lesingen av teksten, samtidig som elevene leser. Veiledet lesing er å en organisere lesingen med en sentral lærerstyrt lesestasjon. Mulighet til å instruere grupper med fire elever mens resten av klassen gjør andre oppgaver. Elevene arbeider selvstendig utenom en lærerstyrt stasjon der elevene leser for læreren og de gjennomfører en hensiktsmessig samtale om en felles tekst. Læreren fokuserer både på avkodingsferdigheter, lesestrategier og leseforståelse. Dette kan vi gjennomføre med elever på videregående skole. Det er mulig å gjøre dette med med fagbøker, eller skjønnlitteratur. Ett viktig prinsippet er at vi repeterer lesingen og at teksten har en kompleksitet som elevene mestrer. Å lese deler av tekster som er viktige i fagene, er en måte å gjøre dette på.

30 Modellering i veiledet lesing Elevene leser høyt, eller de snakker om bøker som læreren leser høyt, viser dem og snakker om innholdet i tekstene. Det er viktig at lesestrategiene og forståelsesstrategiene blir modellert. Hva betyr modellering? At dere som lesere viser elevene hvordan dere selv går til en tekst som dere ikke forstår: Dere må bruke lesestrategiene: Hva kan denne teksten handle om? (Viser teksten i læreboken til elevene) Hva er tittel på teksten? (Overskriftslesing) Hvorfor skal vi lære om dette? (Formålsretting) Hva tror dere denne teksten handler om? (Initierer oversiktsblikk på teksten)

31 Modellering av lesing Hva kan dere om emnet fra før? (Aktiverer forkunnskaper) Husker dere hva vi leste om sist time i samfunnsfag? (Repetisjon og tilknytning til kjent stoff) Hvis vi ser på de ulike delene av teksten, er det noe som er viktig å merke seg? (Initierer Bison-blikk) Kan du se på bildet? Hvorfor er det et slikt bilde i teksten? Skal vi se på mellomtitlene? Hvorfor er disse mellomtitlene brukt? Se på innledningsavsnittet: Ber en av elevene lese dette og det gjør eleven. Kan vi oppsummere det viktigste i avsnittet? (Oppsummering som dybdeforståelsesstrategi) Osv. osv. Forstår dere hva modellering av lesing er?

32 Litteraturliste Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse – Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis, Oslo: Cappelen Kulbranstad, Lise I. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2005): ”Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet” i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. Nicolaysen, Bjørn K. (2005): ”Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking”, i Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. Roe, Astrid (2006): ”Leseopplæring og lesestrategier”, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, Atle (2006): Å kunne lese – Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU Torvatn, Anne Charlotte (2002): Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen: en studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem. Avhandling (dr.art.). NTNU. Lesing er… En boks med hefter fra Lesesenteret om lesing i skolen.


Laste ned ppt "Kurs i bruk og oppfølging av kartleggingsprøver vgs Helsfyr 21.03.2012 Ved Sture Nome, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google