Prosjekt ”Mestring av hverdagen”

Presentasjon om: "Prosjekt ”Mestring av hverdagen”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt ”Mestring av hverdagen”
Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer

2 Mestring av hverdagen Bakgrunn for prosjektet
Fagrapport Fleksible tjenester –for et aktivt liv Yngre brukere, sterkeste veksten i bruk av omsorgstjenester de siste 10 år. Tilbudet ”treffer” ikke alltid disse yngre brukeres behov. Bakgrunnen er at personer med nevrologiske skader og sykdommer ofte har behov for et langvarig og omfattende tjenestetilbud. Yngre brukere, personer mellom år, har hatt den sterkeste veksten i bruk av omsorgstjenester de siste 10 år, samtidig som tilbudet ikke alltid ”treffer” disse yngre brukeres behov. Undersøkelser blant mennesker med nedsatt funksjonsevne viser at helseproblemene i disse gruppene delvis skyldes funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, men i stor grad også har sammenheng med miljø- og livsstilforhold som kan påvirkes.  Nevroplan 2015 er en av delplanene innenfor omsorgsplan 2015 og er utarbeidet på bakgrunn av Fagrapporten ”Fleksible tjenester –for et aktivt liv” . Denne har fokus på hvordan en kan forhindre at sykdom forverrer levekårssituasjonen ved å gi redusert sosial inkludering, reduserte muligheter for en sunn livsstil og derav ytterligere forverret helsesituasjon. Helse og omsorgsdepartementet ønsket på bakgrunn av rapporten en vurdering om dagens helse- og omsorgstjenester er riktig tilrettelagt og utformet for personer med nevrologiske tilstander. Helsedirektoratet utlyste muligheten om å søke om tilskudd, noe Drammen kommune fikk. Prosjektets varighet er i utgangspunktet til utgangen av 2012.

3 Mestring av hverdagen mål med prosjektet
Mål Kommunen skal tilegne seg kunnskap om: nytten av en tverrfaglig og helhetlig mestringsmodell for deltaker/brukere med nevrologiske sykdommer og skader tilpasset deres behov. brukernes erfaringskunnskap til utvikling av modellen underveis i mestringsopplegget effekten av mestringsmodellen gjennom måling etter at brukere har benyttet tilbudet, og etter 3 mnd.

4 Mestring av hverdagen filosofien/grunntanken bak modellen
Lærings- og mestringsforankret Likemannsutveksling Lavterskeltilbud Modellen har sin forankring i at tilbudet skal være lærings- og mestringsforankret hvor den enkelte deltaker/bruker selv ”sitter bak rattet”. Metodene i modellutviklingstilbudet bygger likemannsutveksling, personlig utforskning, erfaring og dokumentert kunnskap. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud dvs. at deltaker/bruker ikke trenger henvisning fra lege for å delta i tilbudet. Hvem som helst kan henvende seg på telefon til Hamborgstrøm boss eller vår felles e-post: Informasjon finnes i brosjyre eller på

5 Mestring av hverdagen Hvem er tilbudet beregnet for?
Aldersgruppen 20 – 67 år Ervervet nevrologisk skade eller sykdom Deltaker bør ha hatt sykdommen/skaden ca ett år. Motivasjon og evne til å bidra i gruppen. Omfattende språkvansker, alvorlig kognitiv svikt , rus/alkoholmisbruk eller alvorlig psykisk lidelse er tilbudet mindre aktuelt for.

6 Beskrivelse av modellen
Gruppene holdes på Hamborgstrøm bo - og servicesenter Hver onsdag over 10 uker Hver gruppe varer i 2 timer med en pause på 15 minutter Antall deltakere i gruppen er 6-8 personer Gruppesamlingen har fast struktur for å skape forutsigbarhet - lettere å holde oversikten for brukere med nedsatt utholdenhet og oppmerksomhet . Ant. Deltakere: blir trygg i gruppa til å kunne dele personlig erfaringer, bør ikke være for mange for å få best utbytte.

7 Metode God opplæring av personer med kronisk eller langvarig sykdom og deres familie forutsetter at det utvikles ny helsepedagogisk forståelse hos tverrfaglig helsepersonell’ uttalelsen er hentet fra Nasjonal helseplan (St.prp.nr.1, ) Samspill mellom fagfolk og erfarne brukere. Vi må satse på læringssituasjoner som framhever likeverdig kommunikasjon og dialog som arbeidsform. Det handler om å komme fram til løsninger som pasientene får et eierforhold til og som utløser pasientenes egen innsats. Viktige kunnskaper om hvordan det er å leve med og mestre tilværelsen med sykdom finnes hos erfarne brukere (pasienter og pårørende som har levd med sykdommen en stund), mens helsepersonell innehar fagkunnskapene. Skal vi lykkes, må som nevnt opplæringen skje i et nært samspill mellom fagfolk og erfarne brukere. Brukerfortellingenes styrke ligger i å vise hvordan livet arter seg, i stedet for å snakke om hvordan det burde være. Den særegne formen på en fortelling gjør at det er lettere for pasient og pårørende å kjenne seg igjen og relatere andres lærdom til egen virkelighet.

8 Gruppe En fordel ved å delta i en gruppe er opplevelsen av at andre er i samme situasjon. Det bidrar til fellesskapsfølelse og samhørighet og alminneliggjør eventuelle tanker, følelser og utfordringer. Bruk av grupper gir direkte erfaringsoverføring pasientene imellom. Når andre i liknende situasjon snakker om hvordan de har det, så blir det lettere å sette egne ord på det!

9 MI / endringsfokusert rådgivning.
Lukkede spørsmål: Åpne spørsmål: Det finnes mye teori på gruppeveiledning og metoder. Vi har valgt å bruke noe av MI-metodikken (motiverende intervju, endringsfokusert rådgivning) Prøver å være veiledere, ikke rådgivere. I motsetning til lukkede spørsmål, som vil gi ja/nei eller vet ikke til svar, jobber vi med å formulere spørsmålene som åpne: Dette er en krevende prosess, lærer stadig noe nytt. Øvelse:

10 Aktiv lytting/speiling og sammenfatning
”Å høre seg selv si noe om hvorfor, når eller hvordan man skal forandre på noe har i seg selv en atferdsendrende effekt (Bem 1972)” Sammenfatning av det pasienten sier skaper oversikt for pasienten selv,

11 Kanskje jeg bare skulle kutte de ut?”
” Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg driver med det syklubb greiene, jeg blir bare irritert.. Sist hadde de utelatt å sende meg en sms. Da liker de sikker ikke meg tenker jeg da. Kanskje jeg bare skulle kutte de ut?” Et eksempel på et utspill fra en bruker på temaet nettverk. Her kunne det ha vært lett å komme med gode råd,

12 Endringshjulet Føroverveielse Vedlikehold
Tilbakefall Overveielse Handling Forberedelse Hvordan få frem refleksjon hos brukerne?? Det kunne vært fristende å hoppe til handling , mens brukern befinner seg i en annen fase i hjulet… Forsøker benytte mi verktøyet til å sende spørsmålet tilbake for at bruker skal oppnå egenrefleksjon. Jeg kunne da her ha spurt hva er fordelene og hva er bakdelene ved å…. Det kunne også gått ann å hørt hva de andre i gruppen tenkte om situasjonen, har dere noen tanker rundt dette?

13 Tema vi tar opp.. Mestring Utfordringer i hverdagen
Energiøkonomisering Aktivitetstilbud for eksempel besøk fra DOT Sosiale nettverk Livsstil Reaksjonsfaser Selvvalgt aktivitet Oppsummering og tilbakemeldinger Vi leser opp referat fra sist samling før vi starter på nytt tema – endringsinnspill Eksempel på sitat: (bedt venner på kaffe som hadde tenkt lenge på – sosialt nettverk)+ en som hadde meldt seg på aktiv med kart i regi av DOT. - Ulike tema tas opp, deltagerne deler sine erfaringer med hverandre. Etter pause: en aktivitet som knyttes opp til tema der hver og en ser nærmere på egne utfordringer (eks nettverkskart, akt.analyse, MI, kake (ENØK)

14 Ett eksempel fra tema utfordring i hverdagen
komme seg ut døra og ned til bilen Overvinne Angst og uro Gå til frisøren engstelse for å falle Utfordring Tema utfordring: her kom deltakeren med egne eksempler på sine utfordringer. Så velges det å se nærmere på ett av dem: Gå til frisøren.

15 Aktivitetsanalyse langs en tidslinje
 Gå til Fra drosje Spørre! Frisøren og inn forberede ?? Sittepauser? Reise fra jobben direkte? Bestille drosje Drosjesjåføren ? Gangdistanse, ha med rullestol? Frisøren Ringe å avtale å bli møtt? Aktivitetsanalysen er en metode for å finne ut hvor utfordringen ligger i en handling. (Dele ut akt.analysen). Spør brukeren hva som skal til for at hun skal komme seg til frisøren. Dele opp i delhandlinger ved å bruke aktivitetsanalysen. Hensikten er å finne ut hva som gjør at det er vanskelig.

16 Øvelse: NETTVERKSKART Her-og-nå kart:
 Her-og-nå kart: Gir et bilde av nettverket den dagen det tegnes Målet er for eksempel å forstå egen situasjon, synliggjøre problemer, finne ressurser. Instruksjon: Tegne inn de personene som er viktige og som betyr noe for deg. En viktig person kan også være en person som du er i konflikt med. Jo viktigere den personen som tegnes inn er for deg, jo nærmere midten av kartet plasseres vedkommende. Det er du som bestemmer avstanden fra midten. Bruk symboler: Rund ring – jente eller kvinne : Triangel – gutt eller mann Sosialt nettverk ”består av uformelle relasjoner som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre”

17 NETTVERKSKART Fremtidskart Gir et bilde av nettverket på et tidspunkt i framtiden som du selv bestemmer. Målet kan være å skape drømmer og fremtidstro, sette seg mål for hvordan du ønsker å ha det, for så å bryte dette ned i oversiktelige delmål. Aktuelt å reflektere over: Fokus på å ta vare på det positive i eksisterende nettverk Fokus på å skaffe seg større nettverk, bli kjent med nye personer, få flere støttepersoner m.m. Fokus på innholdet i hver relasjon. Kan relasjonen utvikles til å bli bedre og mer betydningsfull? Også med fokus på relasjonene. Kan relasjonen få et annet innhold enn det den har i dag? Fokus på hvilke personer du ikke bør ha kontakt med, som har negativ påvirkning. Instruksjon: Tegne inn de personene som er viktige og som betyr noe for deg. En viktig person kan også være en person som du er i konflikt med. Jo viktigere den personen som tegnes inn er for deg, jo nærmere midten av kartet plasseres vedkommende. Det er du som bestemmer avstanden fra midten.  Instruksjon: Bruk symboler: : Rund ring – jente eller kvinne : Triangel – gutt eller mann : En pil mot deg beskriver en opplevelse av at personen holder på å bli viktigere for deg. : En pil bort fra deg beskriver en opplevelse av at personen holder på å bli mindre viktig for deg. Pilene kan også brukes for å markere et ønske du har om at vedkommende skal bli mer eller mindre viktig.

18 Erfaringer så langt… Hvordan måle effekt? helsesamtale før/etter
konkretisering av mål og evaluering av disse objektive måleverktøy (livskvalitet) samtale etter 3 mnd. Helsesamtale: kartleggingsamtale før/etter tilbudet. Her konkretiseres mål som evalueres ved sluttfasen. Brukernes mål før og etter: Erfaringen så langt er at det er vanskelig å lage mål som er konkrete og direkte målbare. Også en metodisk øvelse for de som intervjuer. Eks på innholdet i målene har vært bevissthet rundt energibruk: finne balanse mellom hvile/aktivitet. ”Kunne ønske energien min var på et timeglass, så kunne jeg se når det var iferd med å bli tomt.” Det har også vært nettverksbygging, klare og opprettholde aktiviteter, utfordre seg selv på nye oppgaver, forberede seg på en tilværelse uten jobb, og noen ønsker å komme tilbake i jobb. En av deltakerne skal nå prøve seg i 50% stilling og gir uttrykk for at han ikke hadde klart dette før gruppa. Måle objektivt: bruker objektive måleverktøy, for å prøve å dokumenter effekt av tilbudet. Men vi er halvveis i prosjektperioden, og kan derfor ikke konkludere enda, men dette vil komme i den endelige prosjektrapporten. (foreløpig for få personer til å kunne konkludere.) Har brukt ORS, SF – 12 , kortversjon av SF-36. Resultatene fra de 2 første gruppene er i ferd med å samles inn. Tilbakemeldingene tyder på at inntrykket av nytte holder seg også over tid. Temaene, felleskapet og delingen av kunnskap og erfaringer sitter igjen.

19 Erfaringer så langt… Hva sier brukerne?
økt kunnskap om muligheter til å løse utfordringer i hverdagen. det er lærerikt med ulike diagnoser samlet – lærer av hverandre. bra med fokus på mestring. opplevelse av fellesskap bra med ulike fagpersoner som ledere. Ønsker ikke ”sytegruppe”, og ønsker ikke ”dagsenter” med kaffe og vafler. Trygg setting, opplevelse av felleskap., passe stor gruppe til å kunne dele erfaringer og være åpne.

20 Erfaringer så langt… Sitater fra deltagerne:
”Gruppa har vært med å tydeliggjøre hva jeg bruker tiden min på. Jeg har fått bekreftelse på meg selv og min egen situasjon.” ”Jeg likte temaet med nettverk veldig godt. Jeg synes det løste litt av mine problemer.” ”Jeg har blitt mer motivert til å trene. Har lyst til å melde meg inn i Turistforeningen”. ”Jeg var litt skeptisk til om dette med gruppe var noe for meg, men nå må jeg bare komme hit. Har dratt nytte av å høre på de andre, fått en god kjemi i gruppa, og vi har avtalt å møtes mer.” ”Jeg har funnet en ”knapp”. Lager systemer for meg selv som reduserer negative tanker. Dette er stressreduserende”. Oppsummering fra deltakerne etter endt gruppe.

21 Tanker videre… Ny gruppe starter opp i slutten av året. Ta gjerne kontakt med oss i forhold til nye brukere. Tilbudet fortsetter 2013 Ønsket er å fortsette med tilbudet og at det kan inkluderes i et kommunalt lærings- og mestringstilbud på sikt. e-post adresse: Facebook: Mestring av hverdagen

22

23 Flyttes til annet sted??